Det finnes over 3 000 registrerte kor med et
samlet antall sangere på mer enn hundre tusen. Mens bevilgningene
til kulturformål er økt betydelig de senere år, har sang og kormusikk
ifølge forslagsstillerne blitt kulturløftets stebarn. Forslagsstillerne
understreker at det er på tide med et ambisiøst politisk løft for
hele korbevegelsen.
Som kunstnerisk uttrykksform tar korsangen opp i
seg internasjonale strømninger og uttrykk, samtidig som den kan
stå fast i sin nasjonale egenart. Dette gjør korsangen velegnet
for å fremme norsk kultur internasjonalt og samtidig hente hjem
impulser fra andre kulturer og det internasjonale samfunn.
Norsk musikkeksport til utlandet må, ifølge forslagsstillerne,
styrkes. Særlig viktig er det å få profilert toppsjiktet av norske
kor og ensembler i utlandet, i tillegg til eksport av noter og innspillinger
av norsk kormusikk. Regjeringen må sørge for tydeligere prioritering
av norsk kormusikk til utlandet. Dette må gjøres i samarbeid med
næringsliv, offentlig forvaltning og bransjens egne organisasjoner.
For å videreutvikle et profesjonelt korliv i
Norge må man, ifølge forslagsstillerne, se ut over egne grenser
og satse på internasjonal profilering av eliteensemblene. Parallelt
med dette må profesjonalisering av korfeltet her hjemme intensiveres.
Forslagsstillerne vil styrke kor og vokalensembler
på høyt nivå. Da må ensemblestøtten økes, og en større andel må
tilfalle kor på høyt nivå. Samtidig må det etableres et nytt nivå
i Norge; et nytt profesjonelt kor.
Forslagsstillerne mener at tiden nå er overmoden for
et nasjonalt løft for et profesjonelt kor. Et slikt nasjonalt løft
må komme som et tillegg til en styrking av eksisterende ensembler. Forslagsstillerne
fremhever at regjeringen bør ta initiativ til å utvikle et nytt
profesjonelt ensemble som har institusjonelle forutsetninger til
å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle
orkestrene. Et nytt profesjonelt institusjonskor vil bidra sterkt
til å bevare og videreutvikle den nasjonale verdien som ligger i korkunsten,
samtidig som det vil være en spydspiss inn i et meget stort internasjonalt
marked.
Etablering av et profesjonelt kor i tilknytning
til NRK er blant alternativene som bør vurderes.
Forslagsstillerne viser til Norsk kulturråds
ordning med aktivitetsmidler til kor. Dette er en ordning som bidrar
til å realisere konsertprosjekter der profesjonelle og amatører
samarbeider. Ordningen er brukernær og gir mye kultur for pengene.
Mange kor har store utgifter knyttet til innleide profesjonelle
aktører. Regjeringen må sikre en god forvaltning av denne ordningen,
og den må styrkes i årene som kommer for å sikre nødvendig økonomisk
støtte til bredden av norske kor.
Forslagsstillerne viser også til at mange kor
mottar voksenopplæringsmidler gjennom medlemskap i studieforbund.
Studievirksomhet og kompetanseoppbygging er svært viktig for den musikalske
og organisatoriske utviklingen i korene. Forslagsstillerne mener
en styrking av studiearbeidet i korene er et nødvendig bidrag for
videre utvikling.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«1. Stortinget ber
regjeringen bidra til at eksport av utøvende vokalmusikk får en
naturlig plass i den internasjonale kultursatsingen.
2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger
til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.
3. Stortinget ber regjeringen styrke og
videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler,
herunder Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.
4. Stortinget ber regjeringen etablere
en støtteordning for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.
5. Stortinget ber regjeringen bidra til
styrket kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen
på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til forslaget om profesjonalisering og utvikling av kor- og
vokalmusikken i Norge og statsrådens svarbrev. Komiteen mener
utviklingen av kor- og vokalmusikken er et viktig område innenfor kulturpolitikken.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
om at den utøvende kormusikken bør styrkes og ha en naturlig plass
i Norges internasjonale kultursatsing. Komiteen viser
til svarbrev fra statsråden (vedlegg) hvor det vises til at Music Export
Norway og og stiftelsen MIC musikkinformasjon er gitt i oppdrag
å utarbeide forslag til nye retningslinjer for en ny tilskuddsordning som
har som formål å styrke norsk musikkeksport og annen utenlandsprofilering
på musikkområdet. Fristen for dette arbeidet var 1. desember 2011. Komiteen ser
med interesse frem til hva slags forslag til endringer og tiltak disse
kommer med og statsrådens videre behandling av disse.
Komiteen er enig i at det er
viktig å styrke og videreutvikle ordninger som gir økt breddeaktivitet
i kor og vokalensembler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at den oppbyggingen av det profesjonelle korfeltet som er gjort
de siste årene er viktig, for å løfte frem de profesjonelle vokalensemblene
våre. Og støtter den innretningen som dette har fått. Flertallet støtter
regjeringens ønske om ikke å bygge opp nye institusjoner på vokalfeltet
jf. orkestermodellen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener forslagsstillerne tar
opp viktige momenter når de peker på hvilke gevinster et profesjonelt kor
i Norge kan bidra til. Disse medlemmer en kjent med
at det har vært ulike forsøk på å profesjonalisere kor tidligere
og at Norsk Kulturråd har foreslått opprettelsen av et profesjonelt
kor i Oslo.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter den regionaliseringen
av korfeltet som ble påbegynt i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at NRK kan være
en mulig samarbeidspart for et profesjonelt kor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener et profesjonelt kor bør springe ut av allerede
eksisterende miljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser Kulturløftet II, der det står:
«Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv
til tiltak og støtteordninger som f.eks. kan øke kompetansen og
kvaliteten på norske dirigenter. Dette flertallet vil
understreke at det her ikke er snakk om en dirigentlønnsordning,
men at vi må finne tiltak som blant annet kan sikre flere kvalifiserte
dirigenter. Dette kan være for eksempel stipendordninger for å ta
dirigentutdannelse, eller støtte til utdanningsinstitusjoner for
å tilrettelegge deltidsstudier for kommende dirigenter. Her kan
det finnes flere løsninger. Dette flertallet vil
også at det vurderes en ordning som kan sikre at studenter som tar
direksjon har øvingskor. Dette kan f.eks. gjøres gjennom at man
en lager en ordning der korene får betalt for slike oppdrag etter
gitte satser. Dette flertallet viser til at regjeringen
vil be Norsk Kulturråd utrede flere muligheter, og regner med at regjeringen
legger opp til nær dialog med alle korforbundene, Norges Korpsforbund
og Norsk Musikkråd, for å komme frem til best mulig tiltak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener i likhet med
forslagsstillerne at en støtteordning for kordirigenter kan være
et bidrag til å øke kompetansen og styrke utvikingen i korfeltet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er opptatt av at en eventuell ny støtteordning for kordirigenter
skal sees i sammenheng med dirigentutdannelsene ellers. Dette
flertallet vil at Norsk Kulturråd skal utrede hvordan en
slik støtteordning kan organiseres og ber statsråden om at eventuelle
forslag til endringer fremlegges Stortinget på ordinær måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å øke
satsingen på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund. Disse
medlemmer er kjent med at de omlag 20 studieforbundene tilbyr
voksenopplæring innen ulike fagområder og at deres arbeid kan bidra
til viktig kompetanseutvikling for de respektive områdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
tanken om å gi ett kor en spesiell rolle, og dette bør også følges
opp med en bevilgning som gjør det mulig å realisere de kunstnerrisker
ambisjonene. Disse medlemmer ser at satsning på de
fem korene Det Norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices,
Vokal Nord og Kor Vest representerer en interessant sjangermessig
og geografisk spredning.
Disse medlemmer ser at økte midler
til internasjonalisering kan være positivt. Men økningen gjør etter disse
medlemmers mening det nødvendig med en gjennomgang av Music
Export Norway og MIC sin virksomhet. Disse medlemmer ser
også at det hersker misnøye i store deler av musikkbransjen. Etter disse
medlemmers mening bør det derfor foretas en gjennomgang
for at de bevilgede midler skal komme hele bransjen til gode.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at kormusikken i Norge har vært en sentral
del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen er den største
folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener
det nå er det på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk
og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene
til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende
etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen
slik at kor får en satsing som gir feltet den statusen det fortjener.
Dette medlem viser til Norsk
Kulturråds rapport «Musikkliv og musikkpolitikk» fra 2002 der det
konkluderes med at den profesjonelle korkunsten har en svakere institusjonell
forankring i Norge enn i andre sammenlignbare land.
Dette medlem viser til at Norge
ligger langt etter på dette området, og minner om at Estland radio
har et profesjonelt mannskor på 55 sangere, Latvisk radio har profesjonelt
kor med sangere ansatt på heltid, Tyskland har flere profesjonelle
kor, Cuba, Kina, Korea og Japan har mange profesjonelle kor, Sverige,
Danmark og Nederland har hatt nasjonale profesjonelle radiokor i
mange år.
Dette medlem viser til at spørsmålet
om et profesjonelt kor har vært drøftet i lang tid, og at Kulturrådet
allerede ved begynnelsen av 1990-tallet nedsatte et utvalg som drøftet
saken, men at satsingen strandet på lokaliseringsdebatt. Dette
medlem mener det nå er på tide å skjære igjennom og etablere
et nytt profesjonelt kor, samtidig som eksisterende ensembler får
et betydelig løft. Dette medlem vil bidra til profesjonalisering
av korfeltet gjennom et styrket engasjement for de eksisterende
ensemblene, samtidig som Dette medlem går inn for
at det opprettes et nytt profesjonelt kor. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2012 der prioriteringen
synliggjøres gjennom de bevilgningsforslag som er fremmet.
Dette medlem viser til at korfeltet
har en sterk historisk forankring i det frivillige musikklivet. Korbevegelsen
er en av de eldste og sterkeste i norsk musikkliv. Samtidig synes
denne bakgrunnen å representere en terskel i profesjonaliseringen
av feltet. De fleste kor har sin opprinnelse i frivillig foreningsvirksomhet
og har utviklet tradisjoner og kunstneriske agendaer fra dette utgangspunktet.
Det har i mange tilfeller vært vanskelig å forsere terskelen over
til en profesjonell virksomhet uten å bryte tradisjonene og dermed kontinuiteten
i arbeidet. Dette medlem viser til at en full omlegging
av det enkelte kor i retning av en rent profesjonell virksomhet
vil innebære en helt ny start, med nye finanser og ny besetning. Dette
medlem vil la eksisterende kor utvikle seg på egne premisser
og ut fra sin egen kunstneriske identitet uten at det offentlige pålegger
definerte krav som forutsetning for økonomisk støtte. På denne bakgrunn
går dette medlem inn for å styrke eksisterende ensembler,
samtidig som det opprettes et nytt profesjonelt kor der definerte
rammer kan settes ut fra de høyeste kunstneriske og organisatoriske
mål og hvor sangerstillinger utlyses i hele EU/EØS-område slik tilfellet
er for andre profesjonelle institusjoner. I tillegg til å etablere
et nytt profesjonelt kor vil dette medlem styrke
korlivet blant annet gjennom økt støtte over kulturdepartementets
kap. 323 post 78, økt aktivitetsstøtte, økt støtte til voksenopplæring,
økning av ensemblestøtten til kor, og ved å etablere nye støtteordninger
som etableringstilskudd og støtteordning for kordirigenter. Dette
medlem mener et nyetablert kor som er fristilt i forhold
til tradisjon og kunstnerisk agenda kan utvikles som et nytt nasjonalt
korprosjekt på høyeste nivå. I tillegg til å representere et nasjonalt
spisskompetansemiljø for korfeltet som helhet kan et slikt kor tillegges
oppgaver knyttet til landsdekkende turnering, samarbeid om operaproduksjoner,
og bidra inn mot NRK slik Kringkastingsorkesteret gjør det i dag.
Et nyetablert kor kan bidra til å vekke oppmerksomheten om norsk
korkunst både innenlands og utenlands og vil dessuten representere
en betydelig inspirasjon i utviklingen av det norske korfeltet. Dette
medlem viser til at dette er en modell som støttes av korfeltet
selv, og viser i den forbindelse til Norges Korforbunds høringsuttalelse
til Dokument 8:2 S (2011–2012) hvor forbundet foreslår at det etableres
et profesjonelt kor i Norge knyttet til NRK, noe dette medlem er
enig i og som også er i tråd med følgende merknad fra Høyre og Kristelig
Folkeparti i Innst. 14 S (2009–2010) hvor det heter:
«Disse medlemmer mener regjeringen
bør ta initiativ til å utvikle et nytt profesjonelt ensemble som
har institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk
virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.
Disse
medlemmer mener etablering av et profesjonelt kor i tilknytning
til NRK er blant alternativene som bør vurderes.»
Dette medlem viser også til følgende
uttalelse fra Musikernes Fellesorganisasjon i brev til Norsk Kulturråd
datert 3. mai 2010:
«Et profesjonelt kor må etableres fra grunnen av.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport
av utøvende kormusikk får en naturlig plass i den internasjonale
kultursatsingen.»
«Stortinget ber regjeringen styrke og videreut-vikle
ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder
Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.»
«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning
for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger
til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til styrket
kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen
på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.»
«Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med
etableringsstøtte for kor.»
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport
av utøvende kormusikk får en naturlig plass i den internasjonale
kultursatsingen.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle
ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder
Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning
for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger
til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle
orkestrene.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen bidra til styrket
kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen
på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen opprette en ordning med
etableringsstøtte for kor.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet.
Komiteen viser til
dokumentet og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:2 S (2011–2012)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke,
Knut Arild Hareide, Dagrun Eriksen og Rigmor Andersen Eide om profesjonalisering og
utvikling av kor- og vokalmusikken i Norge – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen av
21. oktober i år med Dokument 8:2 S (2011-2012), med fem representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Knut Arild Hareide,
Dagrun Eriksen og Rigmor Andersen Eide.
"Stortinget ber regjeringen bidra til at eksport
av utøvende vokalmusikk får en naturlig plass i den internasjonale
kultursatsingen."
Jeg har gitt Music Export Norway AS og Stiftelsen
MIC Norsk musikkinformasjon i oppdrag å utarbeide et forslag til
retningslinjer for en ny tilskuddsordning som har til formål å styrke norsk
musikkeksport og annen utenlandsprofilering på musikkområdet. Ordningen
skal rette seg mot profesjonelle utøvere og skal omfatte alle musikkuttrykk
herunder kor- og vokalmusikk. De to virksomhetene har frist til
å besvare oppdraget innen 1. desember. Eventuelle forslag til endringer
eller tiltak vil bli forelagt Stortinget på ordinær måte.
"Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
å utvikle et nytt profesjonelt kor som har institusjonelle forutsetninger
til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene."
Jeg er oppmerksom på at det er delte meninger om
hvordan korfeltet skal styrkes og om etablering av nye virksomheter.
I perioden 2007-2009 ble det bevilget i alt
4 mill. kroner til en forsøksordning for profesjonalisering av kor
som ble tildelt til ni kor. En evaluering av forsøksordningen konkluderte
i at forsøksordningen ikke lyktes med å profesjonalisere korfeltet,
selv om den har styrket de ni korenes virksomhet midlertidig.
Som en videre oppfølging ble Norsk kulturråd
i tilsagnsbrevet for 2010 bedt om å utarbeide et forslag til videreføring
av korsatsingen. Kulturrådets anbefaling gikk bl.a. ut på at det
skulle bygges opp fem nye profesjonelle kor i regionene der man
har orkestrene og et nytt større profesjonelt kor i Oslo-regionen
med en kostnadsramme på 15 - 20 mill. kroner for staten alene.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
hadde flertallet i familie– og kulturkomiteen følgende merknad,
jf. Innst. 14 S (2010-2011):
"Flertallet er kjent med Norsk kulturråd sine tanker
rundt profesjonalisering av kor, men flertallet er skeptisk til
oppbygging av nye institusjoner på vokalfeltet. Flertallet viser
til at vokalfeltet selv ønsker andre organiseringer, noe flertallet
støtter."
For 2011 vedtok Stortinget en satsning på korfeltet
på 4 mill. kroner. Disse midlene ble fordelt til følgende utvalgte
eksisterende kor: Det Norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim
Voices, Kor Vest og Vocal Nord.
I Prop. 1 S for 2012 foreslås en styrking av
korfeltet med ytterligere 3 mill. kroner som foreslås fordelt til
ovennevnte kor. I proposisjonen står det videre:
"Departementet vil i budsjettproposisjonen for 2013
komme nærmere tilbake til spørsmålet om ett kor skal ha en spesiell
rolle og/eller oppgave. Det tas ikke sikte på å bygge opp nye institusjoner.
Jeg mener det er viktigere å styrke de gode
korene vi har og bygge videre på det mangfoldet som allerede eksisterer
enn å utvikle eller etablere ett eller flere nye profesjonelle kor.
Vi har allerede en betydelig satsning på korfeltet i Norge, og det vil
være bedre å gjennomføre en videre satsning innenfor de strukturene
som allerede er etablert. I tillegg til å styrke de utvalgte korene
på post 74, kan det også være aktuelt å styrke ensemblestøtten til
kor og vokalensembler på høyt nivå. Jeg vil imidlertid understreke
at dette ikke kan gjennomføres ved å øremerke en økt andel av dagens ensemblestøtte
til kor og vokalensembler. Dette vil gå på bekostning av andre typer
ensembler. En styrking av ensemblestøtten til kor og vokalensembler
må eventuelt vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.
Videre mener departementet at orkestrene har
en viktig rolle i utvikling av korfeltet, og vil ha en dialog videre
med orkestrene om dette.
"Stortinget ber regjeringen styrke og videreutvikle
ordninger som gir økt breddeaktivitet i kor og vokalensembler, herunder
Norsk kulturråds ordning med aktivitetsmidler for kor."
Jeg er opptatt av at vi har ordninger som sikrer
at midler til kor og vokalensembler treffer bredt. Under kap 315
Frivillighetsformål gis det støtte til kor og vokalmusikk over post
70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner og
post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge, herunder
blant annet Norges Barne- og Ungdomskorforbund, Norges korforbund,
Norsk sangerforum og Ung kirkesang. For 2010 ble det tildelt 3,2
mill. kroner til kor og vokalmusikk over post 70 og 6,1 mill. kroner over
post 72. I tillegg kan frittstående kor og vokalensembler med barn
og unge søke støtte fra tilskuddsordningen Frifond musikk i Norsk musikkråd.
Aktivitetsmidler til kor forvaltes av Norges korforbund og for
2012 er det foreslått 1,2 mill. kroner til tiltaket. Formålet med
aktivitetsmidlene er bl.a. å stimulere til musikalsk utvikling og
økt kvalitet i det lokale korlivet samt å øke samarbeidet mellom
kor og profesjonelle aktører.
Det har siden 2006 også vært gjennomført en budsjettmessig
opptrapping til region- og distriktsoperaene over kap. 324 Scenekunstformål. Region-
og distriktsoperaene trenger operakor i sine produksjoner og engasjerer
lokale og regionale kor og korsangere til dette. I 2011 bevilges
det 45,2 mill. kroner til åtte region- og distriktsoperaer mens
det for 2012 er foreslått et samlet tilskudd på 50,9 mill. kroner.
I 2006 ble det til sammenligning fordelt 23,2 mill. kroner til elleve
ulike tiltak.
"Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning
for kordirigenter med formål å bidra til økt kompetanseutvikling.
Jeg synes forslaget om en støtteordning for kordirigenter
er interessant, men jeg mener forslaget må vurderes/utredes nærmere, herunder
de økonomiske rammene for en slik støtteordning. Norsk kulturråd
kan gjennomføre en slik utredning. Etablering av en slik ordning må
vurderes gjennom de ordinære budsjettprosesser og forelegges for
Stortinget på vanlig måte.
"Stortinget ber regjeringen bidra til styrket
kompetanseutvikling i kor- og vokalensembler ved å øke satsingen
på voksenopplæringsmidler til kor kanalisert gjennom studieforbund."
De statlige tilskuddsordningene for studieforbundene
og kompetanseutviklingen i frivillige organisasjoner bevilges over
Kunnskapsdepartementets budsjett. Studieforbundenes hovedoppgave
er å tilby voksenopplæring innen ulike fagområder. Det er om lag
20 offentlig godkjente studieforbund i Norge med mer enn 400 medlemsorganisasjoner,
herunder ulike kultur-, livssyns- og interesseorganisasjoner. I
budsjettforslaget for 2012 er det lagt opp til en nominell videreføring
av bevilgningen til studieforbund.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 8. desember 2011
Gunn Karin Gjul |
Linda C. Hofstad Helleland |
leder |
ordfører |