Forutsetninger

I St.meld. nr. 22 (2007–2008) la regjeringen frem sitt syn på behovet for omorganisering av Sivilforsvaret. Omstillingene skulle blant annet tilfredsstille behovet for:

«å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og fremtidens utfordringer for å sikre at etaten skal kunne være en relevant forsterkningsressurs ved større og komplekse hendelser»

St. meld. nr. 22 (2007-2008) s 65, første spalte kap 6.3.1, første avsnitt

Regjeringen tok til orde for å samle skolevirksomheten i Sivilforsvaret, samt å redusere den operative styrken fra 10 000 til 8 000 tjenestepliktige i tillegg til en rekke andre omstillingstiltak. Hensikten var også å frigi resurser til andre formål, herunder økt øvingsaktivitet og forsvarlig nivå på løpende investeringer i nødvendig utstyr.

Komiteen viser til at det i forbindelse med Sivilforsvarsstudien og St.meld. nr. 22 (2007–2008) ble kartlagt et investeringsbehov for å sikre at Sivilforsvaret kunne utføre de oppgaver som fremkommer av stortingsmeldingen. Det fremgår av meldingen hva dette går ut på:

«Det kartlagte behovet for investeringer i materiell og utstyr i Sivilforsvaret gjelder engangsinvesteringer. Samlede kostnader for modernisering av Sivilforsvaret beløper seg til 162 mill. kroner over to år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag i de årlige forslagene til statsbudsjett.»

St. meld. nr. 22 (2007-2008). Side 81, annen spalte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre vise til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) og at forsvarskomiteen uttalte følgende på side 38:

«2.8 Økonomiske og administrative konsekvenser.

Komiteen ber om at de administrative og økonomiske konsekvenser av tiltak omtalt i denne innstillingen blir vurdert nærmere, og håndtert i forbindelse med det årlige statsbudsjett.»

Komiteen viser til at Stortinget i hovedsak sluttet seg til regjeringens forslag til omstilling av Sivilforsvaret og at behovet for et handlekraftig Sivilforsvar ble presisert:

«Komiteen mener Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs har en sentral rolle i å bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Komiteen mener at all erfaring tilsier at det bør finnes en statlig forsterkningsressurs, og mener at denne må ha utstyr og kapasitet som gjør den i stand til å løse sine oppgaver, som utgjør et verdifullt supplement til nød- og redningsetatene.»

Innst. S. nr. 85 (2008-2009), side 36, første spalte, annet avsnitt

Komiteen understreker forsvarskomiteens klare presisering av at Sivilforsvaret må ha tilstrekkelig utstyr og kapasitet til å utføre det arbeid komiteen legger til grunn at Sivilforsvaret skal gjøre.

Komiteen viser videre til at forsvarskomiteen i samme innstilling utdyper dette noe:

«Komiteen understreker at det er et stort behov for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer.

Komiteen forutsetter at Regjeringen følger opp dette arbeidet og at Sivilforsvaret blir tilført midler som gjør det i stand til å anskaffe uniformer, kjøretøy og annet materiell som er nødvendig for dagens og fremtidens behov, slik at organisasjonen blir robust og i stand til å delta i langvarige og komplekse hendelser.»

Innst. S. nr. 85 (2008-2009), side 36, første spalte, femte og sjette avsnitt

Komiteen viser til at regjeringen i St.meld. nr. 22 (2007–2008) omtalte moderniserings- og omstillingsbehovet i Sivilforsvaret som følger:

«For å tilpasse kapasiteten til behovet, sørge for et robust Sivilforsvar og skape økt økonomisk handlefrihet, vil Justisdepartementet foreslå en tilpasning og omstilling innen egen organisasjon. Det er også kartlagt et investeringsbehov i Sivilforsvaret for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og framtidens beredskapsutfordringer.»

Komiteen understreker at selv om Sivilforsvaret fortsatt har utfordringer knyttet til utstyr og øvingsaktivitet, er en rekke viktige tiltak for å styrke og videreutvikle Sivilforsvaret fulgt opp de senere år. Dette har skjedd gjennom lovmessig forankring i sivilbeskyttelsesloven, igangsetting av de varslede omstillinger når det gjelder samlokalisering og restrukturering knyttet til skoler og anlegg, etableringen av nytt sentrallager og investeringer i innsatsbekledning og utstyr. Komiteen understreker at beslutningen om at Sivilforsvaret fikk overta Forsvarets sanitetsmagasin på Starum, jf. Innst. S. nr. 43 (2007–2008) og St.prp. nr. 18 (2007–2008), styrket Sivilforsvaret ved etablering av en sentral logistikkfunksjon som er kostnadseffektiv og med god kapasitet, og bidrar til en rasjonell håndtering av utstyret som Sivilforsvaret forvalter både internasjonalt og nasjonalt.

Komiteen vil også vise til de investeringer i innsatsbekledning og utstyr, senest inneværende høst med en økt bevilgning til investeringer i Sivilforsvaret gjennom Innst. 21 S (2011–2012), jf. Prop. 154 S (2010–2011). De grep som er tatt er knyttet til struktur og omstilling ved at fire av fem sivilforsvarsleirer er solgt, den operative styrken skal være redusert fra 10 000 til 8 000 tjenestepliktige, samtidig som krigsreserven er redusert vesentlig, fra om lag 35 000 til om lag 8 000 mannskaper, betyr et langt mer rasjonelt Sivilforsvar enn tidligere. Dette vil samlet sett gi rom for å fortsette innsatsen for å styrke kompetansen i Sivilforsvaret og innhold i utdanning og øvelser for mannskapene.

Komiteen vil understreke at regjeringen og Stortinget har fulgt opp arbeidet ved å få en lovmessig forankring av Sivilforsvaret gjennom sivilbeskyttelsesloven, jf. Innst. 311 L (2009–2010) og Prop. 91 L (2009–2010) Lov om kommunal beredskapspliktsivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). I tillegg til å sørge for oppdatert lovmessig grunnlag for Sivilforsvaret, sikrer man gjennom oppdatert lovgivning en viktig styrking av det totale beredskapsarbeidet ved å sørge for kommunal beredskapsplikt, økt fokus på risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner.

Status

Komiteen viser til at DSB er faglig overordnet og ansvarlig for Sivilforsvaret. De enkelte silvilforsvarsdistriktene rapporterer direkte til direktoratet. I DSBs årsrapport for 2010 fremgår bl.a. følgende:

«Dersom det ikke blir tildelt ekstra budsjettmidler, vil det være nødvendig å gjøre noe med distriktsstrukturen og bemanningen i Sivilforsvaret. Dette vil medføre at den innredning og det konsept for Sivilforsvaret som er presentert for Stortinget gjennom St. meld. nr. 22 ikke kan realiseres.»

DSB sak 2011/887, DSBs årsrapport for 2010, side 28, første avsnitt

Komiteen viser til at årsrapporten er oversendt Justisdepartementet. Videre har DSB i form av brev til departementet datert 8. desember 2010 beskrevet Sivilforsvarets budsjettmessige utfordringer knyttet til oppfølgingen av Innst. S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008).

Komiteen har mottatt brev fra to fagforeninger som bidrar i beskrivelsen av status sett fra fagforeningenes ståsted. STAFO skriver bl.a. følgende i sitt brev til komiteen:

«Regjeringens manglende oppfølging av St. meld. 22 gjør derimot at Sivilforsvaret risikerer å dø på rot.»

Brev fra STAFO, datert 21. oktober 2011, side 1, tredje avsnitt

I brev fra NTL beskrives situasjonen bl.a. slik:

«Etter NTLs oppfatning har ikke regjeringen gitt Sivilforsvaret mulighet til å realisere det St. m. 22 (2007-2008) legger opp til. Finansieringen har ikke vært til stede og viktige beslutninger har blitt skjøvet ned til laveste nivå i organisasjonen.»

Brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, datert 21. oktober 2011, side 1, problemstilling 1

Under kontrollhøringen 24. oktober 2011 møtte følgende fire av Sivilforsvarets distriktssjefer: Anne-Margrete Bollmann (Hordaland), Berit Reppesgård (Vestfold), Frode Enoksen (Vest-Finnmark) og Jørn Ove Myrvold (Nord-Trøndelag).

På oppfordring fra saksordfører om å si noe om status i Sivilforsvaret sett fra deres ståsted, svarte Myrvold slik:

«Situasjonen er ganske dramatisk. Vi har i min tid – i over 20 år – gradvis tært litt på den beredskapen som vi har bygd opp over tid. Jeg nevnte at vi har behov for forutsigbare rammebetingelser. Vi har behov for jevnlig å reprodusere oss selv. Jo lengre tid det går med å tære på oppspart kapital, jo fortere nærmer vi oss også skjæringspunktet være eller ikke være.»

Bollmann fulgte opp slik:

«Det andre er den ekstrainvesteringen som skulle komme i forbindelse med St. meld. nr. 22 for å løfte etaten. I løpet av de årene jeg har vært distriktssjef, har vi avhendet, vi har kassert, vi har avhendet, vi har kassert. Men vi ser ikke at det er kommet noen nye kapasiteter på plass som er i tråd med risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet, og som ligger inne i dette med å håndtere store, komplekse hendelser. Det er jo det Sivilforsvaret er til for, det er de store, komplekse hendelsene. Men det vi klarer å gjøre, er å ta de små hendelsene – altså stikk motsatt av det som er intensjonen.

Jeg tror at opplevelsen i Hordaland – i hvert fall hvis det ikke skjer noe nå når det gjelder St.meld. nr. 22, som det var store forventninger til – gjør at luften går ut av ballongen, i hvert fall motivasjonsmessig. Og det er også et tidsspørsmål før den reserven vi driver og tærer på, er borte.»

Komiteen viser til at distriktssjefene fremstod som fornøyd med innholdet i St.meld. nr. 22 (2007–2008).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at distriktssjefene mener oppfølgingen av meldingen har vært mangelfull.

Komiteen merket seg at Bollmann svarte slik på spørsmål om disse forholdene fra komiteens nestleder Martin Kolberg:

«Vi føler at vi har gjort jobben vår. Vi har omstilt distriktene, og omstilling koster alltid. Vi har kvittet oss med de gamle strukturene, de gamle – hva skal jeg si – avdelingstypene. Vi har avhendet materiell. Vi har flyttet og sjauet og stått på. Hele etaten har gjort den biten, den omstillingen som er beskrevet i St.meld. nr. 22, men vi ser ikke noe av det løftet som skulle komme, og som også var en forutsetning for hele omstillingen.»

Komiteen viser til at direktør for DSB, Jon A. Lea deltok under den åpne kontrollhøringen. Han ble innledningsvis spurt om det var noe de fire distriktssjefene sa som han var uenig i. Lea svarte: «Nei, det er det overhode ikke». Lea presiserte senere i utspørringen at situasjonen i dag er den samme som det ble beskrevet i årsrapporten, med ett unntak:

«Det som har skjedd i ettertid, er jo at det nå er forslag om 30 mill. kr for 2012, og at vi da har et salg gjennomført på 15 mill. kr. Vi håper faktisk å få til en tilsvarende investeringssum til neste år hvis alle gode krefter står oss bi – også markedet – i forhold til salg eller overskudd på salg av de eiendommene som vi faktisk eier. Det betyr at vi er kommet et stykke på vei. Det betyr at vi i forhold til innsatsbekledning regner med å få det ferdig i løpet av 2012, men da gjenstår også de andre delene.»

Saksordfører stilte følgende spørsmål til Lea:

«Det betyr at det da fortsatt vil se ut sånn som dere antyder, at hvis det ikke skjer noe her, må det reduseres, og så ryker på en måte forutsetningene til Stortinget i innstillingen til St.meld. nr. 22?»

Lea svarte: «Ja.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger etter dette til grunn at den faktiske situasjonen i Sivilforsvaret viser at det Stortinget la til grunn da det støttet opp om de endringer regjeringen ville foreta for å styrke Sivilforsvarets mulighet til å være en statlig forsterkningsresurs ved langvarige og komplekse hendelser, så langt ikke er oppfylt.

Flertallet mener videre at situasjonen for Sivilforsvaret er alvorlig og at det er nødvendig å sikre økt fokus på å gjøre Sivilforsvaret i stand til å løse de oppgaver Stortinget har lagt til grunn skal løses av den statlige forsterkningsressursen.

Oppgavestruktur og utstyrssituasjon

Komiteen viser til at det ble forsøkt belyst i kontrollhøringen i hvilken grad Stortingets forutsetninger hva gjelder selve sivilforsvarskonseptet er oppfylt, og i hvilken grad forutsetningene hva gjelder oppgavestruktur og utstyrssituasjon er oppfylt.

Komiteen merker seg at Sivilforsvaret og DSB legger til grunn at de deler av omstillingsarbeidet som de selv har hatt hånd om er gjennomført på en tilfredsstillende måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg videre at Sivilforsvaret og DSB mener det mangler oppfølging av det økonomiske bidraget fra staten. Flertallet mener det fremgår klart at en er fornøyd med omorganiseringen og omstruktureringen, men at en i dagens situasjon ikke kan løse de oppgavene en er forutsatt å skulle håndtere.

Flertallet registrerer at det fortsatt er et godt stykke frem før Stortingets forutsetninger hva gjelder konsept, oppgavestruktur og tilfredsstillende utstyrssituasjon er oppfylt og legger til grunn at regjeringen følger opp Stortingets forutsetninger gjennom informasjon og forslag til bevilgninger i tråd med det behovet regjering og Storting har samlet seg om.

Investeringsbehov

Komiteen viser til at det er enighet om at det skisserte investeringsetterslepet som ble anslått til 162 mill. kroner over to år, gjenspeiler behovet for en engangsinvestering. Ytterligere investeringer i form av løpende utskifting av utstyr mv. skal dekkes gjennom de årlige driftsbudsjetter til Sivilforsvaret.

Komiteen viser til at regjeringen har foreslått bevilget 30 mill. kroner til investeringer i uniformer til Sivilforsvaret gjennom en egen stortingsproposisjon over 2011-budsjettet etter at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpnet kontrollsak. Komiteen viser videre til at samtlige som deltok på høringen mente det var et skritt i riktig retning, men viser til at det fortsatt gjenstår i størrelsesorden 97 mill. 2007-kroner i investeringsetterslep.

Komiteen legger til grunn at regjeringen redegjør for situasjonen i Sivilforsvaret, herunder forventet investeringsfremdrift, i revidert nasjonalbudsjett.

Fremdriftsplan for investeringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortinget la til grunn et investeringsbehov på 162 mill. kroner over to år under sin behandling av Innst. S. nr. 85 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008). Investeringsetterslepet er ikke innhentet. Statsråd Storberget gjorde det klart under den åpne kontrollhøringen at han hadde levert i tråd med egen stortingsmelding og Stortingets forutsetninger. Flertallet viser i den sammenheng til statsrådens svar på spørsmål fra saksordfører: «Mener du at du har oppfylt din egen forutsetning i stortingsmeldingen?» Statsråden svarte: «Ja, det mener jeg.»

Statsråden viste videre til at en også i fremtiden må forholde seg til de årlige budsjettproposisjoner. Flertallet legger til grunn at det ikke foreligger ytterligere plan for innfasing av investeringsmidler. Flertallet vil presisere behovet for en forutsigbar situasjon for Sivilforsvaret og mener det er viktig at en raskt avklarer om det skisserte behovet for investeringer vil bli fulgt opp, eller om Sivilforsvaret må innstille sin drift basert på det utstyret de i dag har tilgjengelig. Flertallet legger videre til grunn at regjeringen informerer Stortinget grundig om de konsekvenser dette vil få.

Omstillingsprosesser og gjennomføring

Komiteen viser til at omstillingsprosessene i all hovedsak er gjennomført i tråd med Stortingets forutsetninger. Komiteen mener det er viktig at dette også resulterer i at antallet tjenestepliktige settes til det nivået Stortinget har lagt til grunn og at det er frigjort midler til øvelser i tråd med Stortingets forutsetninger.

Styrkekapasitet

Komiteen viser til at omstillingsprosessene i Sivilforsvaret skulle resultere i en reduksjon i styrkekapasitet slik at den operative styrken skulle reduseres fra 10 000 til 8 000 tjenestepliktige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det faktiske antall tjenestepliktige i dag ligger under 8 000 tjenestepliktige og presiserer behovet for at de hjemlene som er gitt distriktene fylles opp.

Øvelser

Komiteen viser til at det er lagt til grunn at alt personell skal øves i henhold til egen oppsatt plan. Utgangspunktet er at alle tjenestepliktige skal øves to dager og to kvelder årlig. Det gir til sammen 16 000 årlige øvingsdager og tilsvarende antall øvingskvelder. Reelt skal det ha blitt gjennomført 5 685 øvingsdager og 3 925 øvingskvelder i 2010.

Brev fra STAFO, datert 21. oktober 2011, side 2, sjette avsnittKomiteen viser til at øvingsaktivitet er viktig for å sette mannskapene i stand til å håndtere de komplekse situasjonene Sivilforsvaret kan bli involvert i. Komiteenmener det er viktig at øvingsaktiviteten kommer opp på planlagt nivå så snart som mulig, og imøteser departementets oppfølging.

Oppfølging av bekymringsmeldinger

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er forundret over at de bekymringsmeldingene som er kommet fra ansatte i Sivilforsvaret, fra Sivilforsvaret selv og fra DSB ikke synes å ha blitt tatt på tilstrekkelig alvor.

Komiteen understreker viktigheten av å følge opp de meldinger som er kommet fra de ansattes organisasjoner i styringsdialogen mellom departementet, direktoratet og Sivilforsvaret.

Komiteen viser til at NTL skriver i sitt brev at:

«Etter NTLs oppfatning har regjeringen skjøvet bekymringsmeldingene under teppet, og valgt å ikke ta tak i disse, for å løse andre høyere prioriterte oppgaver i departementet.»

Brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, datert 21. oktober 2011, side 2, problemstilling 5

Det samme synet bekreftes av STAFO samfunnssikkerhet:

«Som ansatte i Sivilforsvaret kan vi ikke se at det har vært noen oppfølging av bekymringsmeldingene fra etaten.»

Brev fra Stafo Samfunnssikkerhet, datert 21. oktober 2011, side 3, første avsnitt

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til at bekymringsmeldingene fra DSB til departementet ikke er besvart særskilt, men antas å være fulgt opp i styringsdialogen.

Flertallet mener signalene fra ansatte i Sivilforsvaret er alvorlige og legger til grunn at justisministeren gjennomgår rutinene for oppfølging av bekymringsmeldinger i og fra Sivilforsvaret.

Operativ støttefunksjon

Komiteen viser til at en av Sivilforsvarets hovedfunksjoner er å være forsterkningsressurs for nød- og redningsetatene. Gjennom den åpne kontrollhøringen er komiteen gjort kjent med at Sivilforsvaret er godt rustet til å håndtere små hendelser og bistå politiet i forbindelse med pågående aksjoner hvor det er krav til telt, lys og varme. Dette samsvarer godt med signalene fra Politidirektoratet.

Brev fra Politidirektoratet, datert 20. oktober 2011

Ved større hendelser øker utfordringene vesentlig.

Informasjon til Stortinget

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Stortinget er avhengig av å få alle relevante opplysninger fra regjeringen i saker som omhandler oppfølging av Stortingets forutsetninger. Dette er en del av statsrådenes opplysningsplikt overfor Stortinget, jf. Grunnloven § 82. Under kontrollhøringen med justisminister Knut Storberget fremkom det at statsråden ikke har informert Stortinget særskilt om tilstanden i Sivilforsvaret. Statsråden sa bl.a.:

«Jeg mener at når Stortinget ser at behovet i stortingsmeldingen er beskrevet til hundre og noen og seksti millioner kroner, og man bevilger penger, men ikke fullt ut, vil jo Stortinget absolutt være informert om at det er igjen noe av denne investeringen.»

Flertallet mener det er grunn til å presisere at informasjon til Stortinget om forhold av vesentlig betydning for den sivile beredskapen burde fått en mer utfyllende omtale enn det tilfellet er for Sivilforsvaret. Heller ikke i de årlige statsbudsjetter er situasjonen for Sivilforsvarets faktiske tilstand omtalt. I brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap fremkommer også følgende:

«… men ved å lese beskrivelsene av Sivilforsvaret i St. prop. 1 er det få av de utfordringene som Sivilforsvaret har som kommer tydelig frem.»

Brev fra NTL Samfunnssikkerhet og beredskap, datert 21. oktober 2011, side 2, problemstilling 5

Flertallet mener at i tilfeller hvor statsråden er kjent med at Stortingets klare forutsetninger ikke er oppfylt, burde han informert Stortinget særskilt om dette og om sammenhengen mellom Stortingets forutsetninger og den faktiske situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at statsråden har vært kjent med de alvorlige signalene som er kommet fra Sivilforsvaret og DSB uten å bringe dette videre til Stortinget. Statsråden har vært kjent med at et fortsatt bevilgningsnivå i tråd med det regjeringen har foreslått vil hindre gjennomføringen av Stortingets klare forutsetninger i Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Disse medlemmer mener statsråden burde gitt disse opplysningene til Stortinget.