Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringer
i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova).
Stortinget vedtok i 2009 nytt system for å fastsette
likningsverdien av nærings- og boligeiendom, hvor det heter at eier
i den forbindelse skal rapportere opplysninger om bygningstype, byggeår
og areal til skattemyndigheten, jf. Prop. 1 L (2009–2010). For at
skattemyndigheten skal kunne tilbakerapportere disse opplysningene
til matrikkelen, mener departementet det er nødvendig med særskilt
lovhjemmel.
Departementet viser til at skattemyndigheten
i utgangspunktet – pga. taushetsplikt – er forhindret fra å rapportere
tilbake til matrikkelen opplysninger som myndigheten har fått i forbindelse
med selvangivelsen, selv om dette er opplysninger som hører inn
under matrikkelen. Det vil være en fordel for skattyter og for samfunnet
om skattemyndigheten kan rapportere slike opplysninger tilbake til
matrikkelen, og ifølge ligningsloven er taushetsplikten ikke til
hinder for å gi ut opplysninger når dette går fram av lov.
Departementet viser til at matrikkelen i dag
bare har ett datafelt for hver av de fleste bygningsopplysningene.
Det innebærer at det ikke alltid er klart om en opplysning i et
datafelt beskriver hvordan bygningen faktisk er, eller om den beskriver
hva som er godkjent av kommunen. Det foreslås at matrikkelen må
inneholde to datafelt for opplysninger som det er aktuelt å komplettere
via skattemyndigheten: Ett felt basert på innrapportering fra eier
og rettighetshaver, og ett felt basert på formell saksbehandling
i kommunen.
Departementet foreslår i proposisjonen å åpne for
mer differensierte regler om utsatt oppmålingsforretning. I denne
sammenheng kan det være aktuelt – i forskrift – å innføre forskjellige tidsfrister,
avhengig av sakens natur.
For bedre tilpasning av tinglysingsloven til
matrikkellova foreslås det videre i proposisjonen å innføre begrepet
matrikkelenhet i stedet for eiendom i de bestemmelsene i tinglysingsloven
som henviser direkte til matrikkellova. Endringene er bl.a. nødvendig
for at eier av anleggseiendom som er anlagt i eierløs grunn, skal
kunne ordne sin grunnbokshjemmel på en praktisk måte. Matrikkellova
har gått bort fra å bruke «eiendom» som begrep på registreringsenheten
til fordel for «matrikkelenhet», som også favner rettigheter som
er særskilt matrikulerte etter tidligere regelverk og som har eget
grunnboksblad.
Departementet viser til at de foreslåtte endringene
i proposisjonen har ingen vesentlige administrative eller økonomiske
konsekvenser. – Tilpasningene i tinglysingsloven og rettingen knyttet
til geodataloven og avhendingslova bør settes i kraft så raskt som
mulig. De foreslåtte endringene i matrikkellova er avhengig av at
det blir utarbeidet utfyllende forskrifter.
Oppdatering av matrikkelen basert på rapportering
fra skattemyndigheten, krever at det blir utarbeidet rutiner for
dette hos skattemyndigheten og Statens kartverk. I praksis vil overføring
av opplysninger skje elektronisk. Det må også utarbeides et opplegg
for å informere skattyterne om ordningen. Departementet antar at
dette kan skje i tilknytning til innleveringen av selvangivelsene.
Departementet benytter i proposisjonen også
anledningen til å rette en feil tatt inn i geodataloven vedrørende
en redaksjonell endring i lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av
fast eigedom (avhendingslova).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra
Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, støtter de
foreslåtte endringene av matrikkellova og tinglysingsloven mv.
Komiteen har merket seg at Olje-
og energidepartementet i høringsrunden tok opp behovet for bedre
ordninger for registrering av fallrettigheter i vassdrag. Statens
vegvesen tok opp spørsmål knyttet til klargjøring av grenser som
involverer landbrukseiendommer som består av flere bruksnummer.
Komiteen viser til at departementet
vil arbeide videre med disse spørsmålene etter at Stortinget har
tatt stilling til lovforslaget.
Komiteen viser til høringsuttalelse
fra Datatilsynet der det understrekes betydningen av at utleveringen
av dataene og det endrede behandlingsformålet er forutberegnelig
for skattyter når man gir fra seg opplysningene. Datatilsynet viser
til personopplysningsloven § 19 der den registrerte gis rett til
slik informasjon. Dette er nødvendig for at vedkommende skal kunne ivareta
sine rettigheter som registrert, herunder ha informasjon om hva
som er formålet med behandlingen av personopplysningene og om opplysningene
vil bli utlevert.
Komiteen forutsetter at disse
hensynene blir ivaretatt på en god måte.
Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet
skriver at det vil avvente iverksettingen av ordningen til det i
samarbeid med skattemyndighetene er funnet en egnet måte å informere om
ordningen på, og hvilke opplysninger som omfattes.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener ideelt
sett at informasjon som til nå har vært taushetsbelagt i skatteetaten
ikke bør overføres automatisk til matrikkelen, men være basert på Kartverkets
behov og skattyters samtykke til overføringen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv.
I
I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering
gjøres følgende endringer:
§ 27 første ledd skal lyde:
Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje
eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel
å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar,
bustader og adresser, når det går fram av lov eller forskrift at
matrikkelen skal innehalde slike opplysningar. Dersom eigar
eller rettshavar til fast eigedom har plikt til å gi slike opplysningar
til skattestyresmakta, kan skattestyresmakta rapportere opplysningane
vidare til sentral matrikkelstyresmakt etter reg-lar fastsett av
departementet i forskrift. Skattestyresmakta kan utføre slik rapportering
utan hinder av teieplikta etter ligningsloven.
§ 35 første ledd tredje punktum skal lyde:
Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist etter
reglar fastsett av departementet i forskrift.
II
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende
endringer:
§ 12 a nytt første ledd skal lyde:
Når det etter matrikkellova skal utføres oppmålingsforretning,
kan dokument som gir grunnbokshjemmel til eiendoms- eller festerett,
ikke tinglyses uten at melding til tinglysing om opprettelse av
matrikkelenheten senest samtidig blir registrert i grunnboken.
§ 12 a nåværende første og andre ledd blir nytt andre og
tredje ledd.
§ 38 a skal lyde:
§ 38 a Når en matrikkelenhet som er registrert
i grunnboken, tilhører noen som ikke har grunnbokshjemmel,
kan den som utøver eierrådigheten og som skriftlig erklærer å være
eier, få grunnbokshjemmel dersom han sannsynliggjør
at han, alene eller sammen med sin hjemmelsmann har vært eier i
minst 20 år. Finner registerføreren at disse vilkår er til stede,
kunngjør han en oppfordring til mulige eiere om å melde seg innen
en frist som settes til minst en måned. Melder ingen seg, utsteder
registerføreren en hjemmelserklæring som tinglyses som et hjemmelsdokument.
§ 38 b skal lyde:
§ 38 b. Matrikkelenhet ervervet til
veg- eller jernbaneformål som eies av stat, fylkeskommune eller kommune,
kan vedkommende myndighet få grunnbokshjemmel til som eier,
når vedkommende myndighet erklærer å være eier.
Dette gjelder tilsvarende når slik grunn er ervervet ved arealoverføring.
Finner registerføreren at vilkårene er oppfylt, oppretter
han grunnbokblad og tinglyser erklæringen etter første
ledd som hjemmelsdokument.
Departementet kan gi nærmere regler om erklæringen etter
første ledd.
Ny § 38 c skal lyde:
§ 38 c. For å få grunnbokshjemmel til matrikkelenhet
som er opprettet i medhold av matrikkellova § 9 første ledd bokstav
d, må den som hevder å være eier, sannsynliggjøre dette, samt skriftlig
erklære å være eier. Finner registerføreren at disse vilkår er til stede,
kunngjør han en oppfordring til mulige eiere om å melde seg innen
en frist som settes til minst en måned. Melder ingen seg, utsteder
registerføreren en hjemmelserklæring som tinglyses som et hjemmelsdokument.
III
I lov 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for
geografisk informasjon skal § 11 nr. 2 oppheves.
IV
I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom
skal § 2-6 første ledd andre punktum lyde:
Det gjeld òg kostnadene til oppmålingsforretning og
matrikkelføring, og sakkunnig hjelp til dette.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 1. desember 2011
Erling Sande |
Snorre Serigstad Valen |
leder |
ordfører |