Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop.
145 S om SAS AB – konvertible obligasjonslån.
Komiteen viser til at den norske
stat sammen med den svenske og den danske stat eier 50 pst. av aksjene
i SAS AB. De øvrige 50 pst. eies av private investorer. Norge har
i dag en aksjepost på 14,3 pst. Komiteen viser til
at SAS i flere år har vært i en utfordrende økonomisk situasjon, og
at selskapets resultater de siste årene har vært negative. Komiteen er
kjent med at SAS AB står overfor flere utfordringer også i årene
som kommer, blant annet med å sikre selskapets likviditet og kapital
til nødvendige investeringer. Komiteen har merket
seg at selskapet har store lån som kommer til forfall de neste årene,
og at selskapet i dagens situasjon antas å oppnå lavere rentekostnader
og lengre løpetider ved å utstede konvertible lån i stedet for ordinære
obligasjonslån. Det vises i denne forbindelse til at eierne av et
konvertibelt obligasjonslån har en rettighet, men ikke en plikt
til å konvertere lånet til egenkapital i selskapet. Regjeringen
har på denne bakgrunn foreslått at Stortinget gjør vedtak om at
statens eierandel i SAS AB kan reduseres i forbindelse med en eventuell
konvertering.
Komiteen viser til at det har
vært behov for en rekke omorganiseringstiltak og spareprogram samt
tilførsel av kapital fra eierne både i 2009 og 2010. Staten deltok
i egenkapitalutvidelser i selskapet i både 2009 og 2010, jf. St.prp.
nr. 41 (2008–2009), Innst. S. nr. 161 (2008–2009), og Prop. 79 S
(2009–2010), Innst. S 200 (2009–2010). I tillegg støttet staten
etableringen av et konvertibelt obligasjonslån på inntil 2 mrd. svenske
kroner, jf. Prop. 89 S (2009–2010). Komiteen viser
til at Core SAS-strategien for selskapet lå til grunn for egenkapitalutvidelsene. Core
SAS-strategien innebærer bl.a. at det skal gjennomføres kostnadsreduksjoner
på til sammen 7,8 mrd. svenske kroner innen 2012. Komiteen forutsetter
at tiltakene i Core SAS-strategien gjennomføres i tråd med det som tidligere
har vært forutsatt, og at Nærings- og handelsdepartementet i sin
oppfølging av selskapet sikrer at styret og administrasjonen i selskapet
fortsetter arbeidet med å tilpasse tilbudet og kostnadene slik at
konkurransekraften i SAS styrkes.
Komiteen er av den oppfatning
at de forretningsmessige utfordringer som SAS AB står overfor, best
kan møtes med en industriell partner på eiersiden. Komiteen mener
derfor at staten bør være åpen for å selge aksjene i SAS til en
industriell aktør som har et langsiktig perspektiv på sin investering,
og som kan videreutvikle selskapet på en bedre måte. For å legge
til rette for en fremtidig industriell løsning for SAS AB dersom
det skulle bli aktuelt, har Stortinget gitt fullmakt til salg av
statens aksjer i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning,
jf. Innst. 374 S (2010–2011).
Komiteen deler regjeringens syn
om at i påvente av en eventuell industriell løsning vil adgangen
til å ta opp konvertible lån øke fleksibiliteten når det gjelder
å dekke selskapets behov for finansiering gjennom fremmedkapital, og
støtter derfor forslaget.
Komiteen støtter at statens eierandel
kan reduseres ned til 10,0 pst. ved fremtidige konverteringer av
obligasjonslån til aksjekapital i selskapet.
Komiteen støtter at den norske,
svenske og danske stats samlede eierandel i denne forbindelse ikke
kommer under 35 pst. ved konverteringer av obligasjonslån til aksjekapital
i selskapet. Dette vil sikre de nordiske land fortsatt kontroll
med forslag som krever kvalifisert flertall på generalforsamlingene
i selskapet.
Komiteen forutsetter at selskapet
ved å utstede konvertible lån oppnår gunstigere vilkår hos investorene
enn ved ordinære obligasjonslån.
Komiteen forutsetter videre at
alle eierdisposisjoner i SAS fortsatt skjer i nær dialog med de statlige
eierne i Danmark og Sverige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at proposisjonen
om konvertible obligasjonslån fremtrer som nok et eksempel på svak eller
manglende kommunikasjon mellom SAS AB og den norske regjeringen.
Stortinget ga i juni regjeringen fullmakt til salg av aksjene i SAS
AB. tre uker senere fremmer regjeringen en ny proposisjon hvor man
ønsker nok en fullmakt, denne gang for å gjøre nye låneopptak i
obligasjonsmarkedet konvertible, en situasjon som det er all grunn
til å anta forelå også noen uker tidligere. Disse medlemmer mener
dette føyer seg inn i rekken av plutselige emisjoner og uforutsette
dårlige nyheter fra selskapet gjennom en årrekke. Disse medlemmer forutsetter
at den bebudede styrkingen av Nærings- og handelsdepartementets
eierskapsavdeling også vil bidra til en bedre kommunikasjon mellom
eier og selskapet og en bedre oversikt for staten som eier. Disse
medlemmer forutsetter videre at regjeringens arbeid med
salg av aksjene i SAS i en industriell løsning fortsetter i henhold
til den fullmakt som ble gitt av Stortinget i juni 2011. Disse
medlemmer viser til merknader fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti i Innst. 374 S (2010–2011) og tolker fortsatt
begrepet «industriell løsning» i den gitte fullmakten slik at også
et rent salg til nye eiere vil være en slik løsning.