Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen
frem forslag til endringer av vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr.
4 § 40 a. Forslaget innebærer en utvidelse av dagens adgang for
departementet til å pålegge fylkeskommunene og Oslo kommune å utarbeide
og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på vegtrafikkområdet, jf. § 40 a
annet ledd.
Samtidig foreslås en ny hjemmel for departementet
til å kunne pålegge kommunene å utarbeide og gjennomføre ulike trafikksikkerhetstiltak
på skoleskyssområdet (jf. § 40 nytt tredje ledd).
De foreslåtte endringer i § 40 a vil blant annet
gi departementet hjemmel til ved forskrift å pålegge fylkeskommunene
og kommunene å sørge for at skyssberettigede skoleelever får sitteplass med
bilbelte ved skoleskyss i buss.
Samferdselsdepartementet har lenge vært opptatt
av trafikksikkerhet knyttet til skoleskyss i buss, og spørsmålet
om bedre sikring av skoleelever i buss har vært til behandling i
Stortinget ved flere anledninger.
Ved behandling av Dokument nr. 8:84 (2006–2009),
jf. Innst S. nr. 16 (2006–2007), ba Stortinget høsten 2006 regjeringen
vurdere behovet for lov- og/eller forskriftsendringer for å sikre elever
forsvarlig skoleskyss. Som ledd i denne vurderingen ga Samferdselsdepartementet
høsten 2007 SINTEF i oppdrag å foreta en utredning av risikoeksponering
og sikkerhet knyttet til transport av skoleelever i buss.
Våren 2008 ba Stortinget, ved behandling av
Dokument nr. 8:28 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 149 (2007–2008),
regjeringen å vurdere muligheten for å innføre påbud om sitteplass
for skolebarn i skoleskyss med buss. Ettersom SINTEF på dette tidspunkt
ikke hadde avsluttet sitt utredningsarbeid, ble det i Stortingets
anmodningsvedtak uttrykkelig påpekt at regjeringen først skulle påbegynne
sitt arbeid når rapporten fra SINTEF var lagt fram for Samferdselsdepartementet.
SINTEFs rapport «Sikkerhet knyttet til skolebarntransport
i buss» ble fremlagt for Samferdselsdepartementet i mai 2008. SINTEF konkluderer
i rapporten med at skaderisikoen for stående passasjerer i buss
er 6–7 ganger høyere enn for sittende passasjerer.
Selv om mange fylkeskommuner de seneste år har
nedlagt et betydelig arbeid for å styrke trafikksikkerheten ved
skoleskyssen, mener departementet likevel at ovennevnte skadepotensial, kombinert
med hensynet til likebehandling av skyssberettigede skoleelever
uavhengig av bosted, tilsier at trafikksikkerheten ved skoleskyssen nå
nærmere bør reguleres i forskrifts form. Departementet mener gjeldende
lovverk ikke gir hjemmel for en forskrift med et slikt innhold,
og at lovendring derfor er nødvendig.
Det følger av det som er opplyst foran at det
er ønsket om å sikre skoleelever bedre i buss som danner den konkrete
foranledningen for lovforslaget. Når departementet i denne proposisjonen
likevel foreslår en forskriftshjemmel rettet mot fylkeskommunene
med et videre nedslagsfelt enn selve skoleskyssområdet, er det fylkeskommunens
sentrale rolle i dagens trafikksikkerhetsarbeid, regjeringens visjon
om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde
i vegtrafikken («nullvisjonen») og hensynet til senere liknende
saker som særlig har vært avgjørende.
Opplæringslova § 13-4 første ledd fordeler ansvaret
for skoleskyssordningen mellom kommunen og fylkeskommunen, og tillegger fylkeskommunen
hovedansvaret for ordningen. Vegtrafikkloven § 40 a regulerer fylkeskommunenes
ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet. Departementet er av den oppfatning
at gjeldende bestemmelse kun gir hjemmel for pålegg om trafikksikkerhetstiltak
på det vegnettet som ble overført fylkeskommunene og Oslo kommune
i forbindelse med forvaltningsreformen. Pålegg om sikring av skoleelever
i buss faller således til dels utenfor bestemmelsens anvendelsesområde.
Departementet har i høringsnotatet fremmet forslag
om utvidelse av anvendelsesområdet for forskriftshjemmelen i vegtrafikkloven
§ 40 a annet ledd. Forslaget innebærer at departementet gis en utvidet
adgang til å pålegge fylkeskommunene og Oslo kommune å utarbeide
og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak, også slike tiltak som mangler
den vegtilknytning som forutsatt i Ot.prp. nr. 68 (2008–2009) Lov
om overføring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifisering
av veg, etter veglov § 62 tredje ledd i forbindelse med forvaltningsreformen. «Departementet
kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om at fylkeskommunen,
i Oslo Oslo kommune, kan pålegges å utarbeide og gjennomføre ulike
tiltak knyttet til trafikksikkerhet, herunder tiltak på vegnettet.»
Høringsinstansenes syn går nærmere fram av pkt.
3.2.2 i proposisjonen.
I likhet med det klare flertall av høringsinstanser som
har uttalt seg, mener departementet at det er et behov for statlige
pålegg om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss. Departementet mener
at en praksis under dagens skoleskyssordning hvor en ikke ubetydelig
andel skoleelever står usikret i midtgangen på vei til og fra skolen, kombinert
med det ulykkespotensial denne praksisen innebærer, kan være uheldig.
Departementet mener samtidig at det i dagens lovverk ikke er hjemmel
for en forskrift med pålegg overfor fylkeskommunene om bedre sikring
av skoleelever i buss, og at en lovendring derfor er nødvendig.
Departementet har innarbeidet merknad fra Justis-
og politidepartementet om at anvendelsesområdet for vegtrafikkloven
§ 40 a annet ledd klarere bør angis. Dette er gjort ved en presisering
i bestemmelsen, ved å innta formuleringen «og tiltak i tilknytning
til skoleskyss».
Det er fylkeskommunen som i departementets høringsnotat
foreslås som pliktsubjekt i forhold til de nye foreslåtte reglene.
Kommunen har imidlertid også ansvar for enkelte skyssområder under
opplæringslova/privatskolelova. Skyssberettigede skoleelever som
faller innunder kommunens skyssansvarsområder vil i henhold til
høringsnotatets forslag følgelig ikke – i alle fall ikke direkte
– være omfattet av den foreslåtte regulering.
Departementets avgrensning i høringsnotatet mot
kommunens skyssansvarsområder skyldes dels karakteren av de skoleskyssområder
kommunen har ansvaret for under opplæringslova/privatskolelova,
og dels karakteren av de krav som den foreslåtte forskrift pålegger
fylkeskommunen. Departementet er av den oppfatning at forholdene
samlet sett innebærer at behovet for regulering av kommunens skyssansvarsområder –
ut fra et trafikksikkerhetsståsted – er betydelig mindre enn tilsvarende
regulering av fylkeskommunens skyssansvarsområder.
Til tross for ovennevnte, åpnet departementet
i høringsnotatet for at det kunne bli aktuelt med regulering også
av kommunens skyssansvarsområder.
Høringsinstansenes syn går nærmere fram av pkt.
3.3.2 i proposisjonen.
Ti høringsinstanser har merknader til departementets
problemstilling knyttet til mulig regulering også av kommunens skyssansvarsområder under
opplæringslova/privatskolelova. Av disse mener åtte instanser at
slik regulering bør/må gjennomføres. Det er bare Hordaland fylkeskommune
og NHO Transport som argumenterer imot slik regulering.
Departementet mener trafikksikkerhetshensynet alene
vanskelig kan forsvare en eventuell forskriftsregulering av kommunens
skyssansvarsområder. Dette skyldes for det første at de sikringskrav
som pålegges fylkeskommunene i medhold av den foreslåtte forskriften
i seg selv vil bidra til sikring av skoleelever som også kommunen
har ansvaret for. Videre vil viktige skoleskyssområder også kommunen
har ansvaret for («skyss i skoletiden») normalt måtte finne sted
med egne skolebusser og/eller på tidspunkter utenfor rushtrafikken.
Departementet foreslår i tråd med det klare flertall
av høringsinstansene, at også kommunene og deres skyssansvarsområder
underlegges nærmere forskriftsregulering. Hjemmelen for slik forskrift
foreslås innført som et nytt tredje ledd i vegtrafikk-loven § 40 a.
Departementet legger i proposisjonen også fram forslag
til endring av vegtrafikklovens formelle tittel. Dette fordi vegtrafikklovens
formelle tittel i dag bryter med den normale og langt på vei standardiserte
titteloppbygning som gjelder i lovverket for øvrig. Departementet
foreslår derfor å endre tittelen til å lyde «Lov 18. juni 1965 nr.
4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven)».
Departementet legger i tillegg frem forslag
til en lovteknisk korrigering av lov 17. desember 2010 nr. 91 om
endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk relatert til ruspåvirket
kjøring.
De foreslåtte endringer av vegtrafikkloven § 40 a
annet ledd vil i seg selv verken ha økonomiske eller administrative
konsekvenser.