(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Forsvarsdepartementet |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 355 836 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 330 821 000 |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 25 015 000 |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 4 638 384 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 2 860 870 000 |
| 46 | Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres | 61 564 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 1 715 950 000 |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | 168 872 000 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 168 872 000 |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | 559 067 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 232 746 000 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres
| 18 000 000 |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | 68 321 000 |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres
| 240 000 000 |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | 2 914 228 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 914 228 000 |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 129 617 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 129 617 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 2 010 670 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 985 053 000 |
| 50 | Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres | 19 393 000 |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | 6 224 000 |
1731 | | Hæren | 5 540 610 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 540 610 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | 3 417 958 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 417 958 000 |
1733 | | Luftforsvaret | 4 133 922 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 133 922 000 |
1734 | | Heimevernet | 1 109 252 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 109 252 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | 998 104 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 998 104 000 |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 317 090 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 317 090 000 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 9 230 522 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 | 922 061 000 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert
andel,
kan overføres | 40 137 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 8 092 324 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert
andel,
kan overføres | 81 000 000 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs
investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under
kap. 1760, post 44 | 95 000 000 |
1790 | | Kystvakten | 993 385 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 993 385 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | 524 137 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 524 137 000 |
1792 | | Norske styrker i utlandet | 1 234 320 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 234 320 000 |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | 250 086 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 246 271 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | 1 696 000 |
| 72 | Overføringer til andre | 2 119 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 40 526 060 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4700 | | Forsvarsdepartementet | 230 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 230 000 |
4710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | 3 824 026 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 3 667 457 000 |
| 47 | Salg av eiendom | 156 569 000 |
4720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | 71 465 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 71 465 000 |
4723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 2 682 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 682 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | 52 419 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 52 383 000 |
| 70 | Renter låneordning | 36 000 |
4731 | | Hæren | 49 651 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 49 651 000 |
4732 | | Sjøforsvaret | 38 031 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 38 031 000 |
4733 | | Luftforsvaret | 165 030 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 165 030 000 |
4734 | | Heimevernet | 5 497 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 5 497 000 |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 90 277 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 90 277 000 |
4760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 81 000 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter | 81 000 000 |
4790 | | Kystvakten | 409 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 409 000 |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten | 480 071 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 480 071 000 |
4792 | | Norske styrker i utlandet | 10 368 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 10 368 000 |
4795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | 2 465 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 465 000 |
4799 | | Militære bøter | 500 000 |
| 86 | Militære bøter | 500 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 4 874 121 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 8 | 35 651 939 000 |
Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2012
legger til rette for at alle sentrale mål i langtidsplanen for 2009–2012
vil nås. Regjeringen følger opp den bevilgningsmessige økningen
til forsvarssektoren slik det er blitt lovet, og slik langtidsplanen
forutsetter. I tillegg har forsvarssektoren selv fulgt opp langtidsplanen,
bl.a. med betydelig interneffektivisering og organisasjonsmessige
endringer. Begge «parter i avtalen» har dermed levd opp til de forsikringer som
ble gitt da planen ble vedtatt av Stortinget i 2008. Arbeidet med
forsvarssjefens fagmilitære råd for kommende planperiode er i gang. Regjeringen
vil i vårsesjonen 2012 legge frem for Stortinget forslag til en
ny helhetlig langtidsplan for forsvarssektoren. Planen vil bl.a.
dekke mål og tiltak med tilhørende økonomiske rammer i et fireårsperspektiv
frem til og med 2016. I tillegg vil planen inneholde strukturell
utvikling og økonomiske rammer for årene etter 2016 – herunder anskaffelse,
finansiering og innfasing av nye kampfly.
Regjeringen legger vekt på å bygge videre på den
brede oppslutningen om forsvarspolitikken. Gjennom en ansvarlig
økonomisk politikk – og en langsiktig forvaltning av oljeformuen
– har Norge etablert en unik handlefrihet. Der et stort antall NATO-land
og andre land Norge samarbeider med kutter i forsvarsbudsjettene
i kjølvannet av den globale økonomiske krisen, har Norge muligheten
til å øke de årlige forsvarsbudsjettene. Andre land må iverksette
tiltak for å si opp et stort antall ansatte. I kontrast til dette iverksetter
Forsvaret målrettete tiltak for å beholde personell og rekruttere
flere. Mens andre land må redusere takten på sine materiellinvesteringer,
holder regjeringen fast på moderniseringen av forsvarssektoren.
Forsvarsbudsjettene er styrket hvert år siden 2009,
i tråd med forutsetningene i langtidsplanen for 2009–2012. Dette
gir rom for å følge opp og realisere de sentrale målsettingene i
planen og legger et godt grunnlag for neste langtidsplan.
Regjeringen vil i 2012 særlig prioritere:
Fullføring av langtidsplanen
for Forsvaret med særlig vekt på militær tilstedeværelse i nord,
fremlegging våren 2012 av en ny og helhetlig langtidsplan
og iverksetting av den planen som Stortinget vedtar,
innretning av våre militære bidrag i Afghanistan mot
videre overføring av sikkerhetsansvaret til afghanske styresmakter
i tråd med planen til den afghanske regjering og NATO,
oppfølging av veteraner i samsvar med
regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» for ivaretakelse
av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner,
etikk og åpenhet i Forsvarets virksomhet.
Regjeringens forsvarspolitiske hovedmål er et forsvar
som er i stand til å møte utfordringer i raskt skiftende omgivelser,
og verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier med relevante, etterspurte
og kompetente kapasiteter. Stortinget behandlet 19. juni 2008 langtidsplanen
for Forsvaret for perioden 2009–2012, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008)
til St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier. Stortingets behandling av langtidsplanen
viste at det fortsatt er bred enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets-
og forsvarspolitikk, noe som er svært viktig i en tid hvor rammebetingelsene
endrer seg raskt. De grunnleggende elementene i langtidsplanen er økt
operativ evne og en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurser. Dette er avgjørende for å oppnå regjeringens forsvarspolitiske
hovedmål. Regjeringen understreket derfor i sin politiske plattform
for inneværende stortingsperiode viktigheten av at langtidsplanen
følges. Realiseringen av langtidsplanens sentrale mål har høyeste
prioritet innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken i 2012.
Dagens sikkerhetspolitiske utfordringer viser
en kompleks verden i stadig endring. Utfordringene har dels sitt
utspring internasjonalt, men kan også ha sitt opphav nasjonalt.
Når det gjelder å møte internasjonale utfordringer, ligger mye av svaret
for Norge i å underbygge NATO som en troverdig allianse og FN som
den overordnete rammen for internasjonal sikkerhet. Dette gjør vi gjennom
å følge opp vedtak fra NATOs toppmøter, følge opp FNs sikkerhetsrådsresolusjoner samt
delta i operasjoner innenfor rammen av NATO, FN eller EU. Regjeringen
vektlegger FN-mandat og solid folkerettslig forankring for alle
slike operasjoner. Samtidig står vi overfor oppgaver hjemme som
i utgangspunktet må løses nasjonalt. Dette er bl.a. oppgaver knyttet
til suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i nordområdene.
I proposisjonens del I, 2. Tryggingspolitikk,
er de sentrale sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står overfor,
beskrevet nærmere. Disse utfordringene krever at Forsvaret må være
i stand til å løse et bredt spekter av oppgaver både hjemme og ute.
Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre
nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske
målsettinger:
Alene og sammen
med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser
og verdier samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet
press,
gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner
forankret i et klart og utvetydig folkerettslig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid,
bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og
respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra
stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet,
sammen med allierte bidra til kollektivt
forsvar av Norge og andre allierte iht. våre allianseforpliktelser,
og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og
kollektiv sikkerhet,
bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde
liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og
angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.
Langtidsplanen beskriver den videre utviklingen av
Forsvaret som er nødvendig for å ivareta disse målsettingene. Forsvaret
skal være et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel.
Den operative strukturen skal utvikles og styrkes med vekt på å
kunne bidra til å håndtere utfordringer i nordområdene. Det skal videre
være en god balanse mellom reaksjonsevne og utholdenhet slik at
Forsvaret er best mulig i stand til å håndtere oppgavene hjemme, samtidig
som Forsvaret er engasjert i operasjoner i utlandet. Forsvaret vil
også videreføre et nært samarbeid med sivile myndigheter.
Forsvarets oppgaver er innrettet for å kunne håndtere
utfordringer i våre nærområder – norsk territorium og tilstøtende
områder, og da spesielt i nord – til sjøs, på land og i luften.
God evne til overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og
episode- og krisehåndtering er grunnleggende for utformingen av
forsvarsstrukturen. Nordområdene er det viktigste satsingsområdet,
og Forsvarets tilstedeværelse og evne til suverenitetshevdelse i
nord er derfor prioritert. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivt
forsvar hjemme og ute, og deltakelse i fredsstøttende operasjoner,
av vesentlig betydning for utformingen av forsvarsstrukturen. Regjeringen
legger fortsatt opp til et aktivt militært internasjonalt engasjement
i utlandet, folkerettslig forankret gjennom FN. Summen av de dimensjonerende oppgavene
forutsetter et forsvar med tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et
godt øvings- og treningsnivå, evne til samvirke med allierte, god reaksjonsevne,
utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk mobilitet og deployerbarhet
er avgjørende.
Angrepene 22. juli 2011 er en av de mest dramatiske
og alvorlige hendelser i Norge i fredstid. Handlingene rammet uten
forvarsel. Samfunnssikkerheten ble utfordret på en måte vi aldri
har sett tidligere i fredstid. Det sivile samfunnets evne til krisehåndtering
ble satt på en meget hard prøve.
En hovedoppgave for Forsvaret er å hevde Norges
suverenitet og bidra til å forsvare landet mot ytre angrep. Politiets
rolle er å ivareta den sivile orden samt forebygge og bekjempe kriminalitet og
terror i fredstid. Forsvaret er først og fremst et redskap for militær
beredskap og forsvar. Dersom den sivile samfunnssikkerheten er truet
på en slik måte at politiet alene ikke er i stand til å håndtere
situasjonen, kan politiet anmode Forsvaret om bistand. Dette er
i samsvar med gjeldende totalforsvarskonsept.
22. juli-kommisjonen skal gå grundig igjennom det
som skjedde og legge frem en rapport om ett år. Dessuten har Politidirektoratet
uttalt at det vil gå igjennom og evaluere politiets handlinger.
I arbeidet med neste langtidsplan vil Forsvarsdepartementet
og forsvarssjefen også gjennomgå forsvarssektorens støtte til sivile
etater ved alvorlige hendelser, ulykker og katastrofer. Det er viktig
å sikre at Forsvarets bistand til det sivile samfunn og eksisterende
samarbeidsordninger blir gjennomgått grundig. Vi trenger robuste ordninger
for støtte til det sivile samfunn. Bare slik kan vi få best mulig
samfunnssikkerhet ut av alle de tilgjengelige ressursene.
Verneplikten er et fundament for Forsvaret,
og skal videreutvikles iht. Forsvarets behov. Regjeringen vil opprettholde
et forsvar som er forankret i samfunnet, som et grunnlag for å bevare
forsvarsviljen og dermed den samlete forsvarsevnen.
Personell og kompetanse skal vies stor oppmerksomhet
de kommende år, spesielt innenfor ledelse og styring. Regjeringen
vil i 2012 legge stor vekt på tiltak som kan bidra til å ivareta
og videreutvikle personellet, også slik at andelen kvinner i Forsvaret
kan øke. Forsvaret skal utvikles som en fortsatt attraktiv arbeidsplass. Gjennom
personellpolitikken skal grunnlaget legges for å rekruttere, beholde
og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med høy motivasjon
og riktig kompetanse tilpasset Forsvarets behov og oppgaver. Videre
skal personellet og deres familier gis nødvendig oppfølging, i samsvar
med regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» for ivaretakelse
av personell før, under og etter utenlandsoperasjoner. Dessuten vil
handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse for perioden 2009–2012
aktivt følges opp i hele forsvarssektoren.
De økonomiske rammene som er beskrevet i langtidsplanen
for perioden 2009–2012, innebærer en bevilgningsmessig satsing på
forsvarssektoren. I langtidsplanen legges det for disse årene opp
til en gradvis opptrapping av forsvarsrammen fra 2008-nivået på
31,54 mrd. kroner til et nivå som ligger 800 mill. 2008-kroner høyere.
Budsjettforslaget for 2012 oppfyller denne planen.
En grunnleggende forutsetning i langtidsplanen er
også å omdisponere midler fra lavere til høyere prioritert virksomhet.
De interne ressursfrigjøringstiltakene er omfattende og dekker bl.a.
avvikling av baser og annen infrastruktur, effektivisering av interne
prosesser i forsvarssektoren og et lavere materiellinvesteringsnivå
sammenlignet med nivået i forrige planperiode. Forsvarssektoren
oppfyller kravene til omstilling i 2012.
Sammen med bevilgningsmessig økning vil ressursfrigjøringstiltakene
bidra til et budsjettnivå som planen forutsetter, herunder til å
legge grunnlaget for en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurser. Summen av bevilgningsøkningen og ressursfrigjøringstiltakene
skal gå til bemanning, økt trening og øving samt fornyelse av den
operative strukturen. I tillegg er det nødvendig å investere i infrastruktur
som understøtter den planlagte omleggingen av Forsvaret. Bemanningen
i Forsvaret er innenfor utvalgte områder planlagt økt noe for å
sikre en bedre personellmessig dekning og bidra til økt utholdenhet
ifm. deltakelse i operasjoner i utlandet.
Saldert budsjett 2009 ga en reell økning i bevilgningen
til forsvarssektoren sammenlignet med saldert budsjett 2008. Av
denne økningen var 400 mill. 2009-kroner direkte rettet mot satsinger
i langtidsplanen. Saldert budsjett for 2010 ga en ytterligere reell
økning i bevilgningsrammen til forsvarssektoren sammenlignet med
saldert budsjett for 2009. Her var 100 mill. 2010-kroner direkte
rettet mot satsinger i langtidsplanen. Saldert budsjett for 2011
øker bevilgningsrammen direkte rettet mot satsinger i langtidsplanen reelt
med ytterligere 75 mill. 2011-kroner. Dermed er forsvarssektoren
over de tre første årene til sammen tilført nær 70 pst. av bevilgningsøkningene
som ble lagt til grunn i langtidsplanen. Forsvaret har på sin side
fulgt opp og gjennomført de planlagte ressursfrigjøringstiltakene.
Det er lagt til grunn at Forsvaret ved utgangen av 2011 vil ha gjennomført
om lag 75 pst. av den planlagte interne ressursfrigjøringen.
Gjennom styrking av budsjettkapitler (faktiske endringer)
for først og fremst Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret har regjeringen
i tråd med langtidsplanen fortsatt prioriteringen av tilstedeværelse
og aktivitet i nord. Forsvarets operative hovedkvarter er blitt
flyttet til Bodø, hærledelsen og hovedbasen for de maritime helikoptrene
er lagt til Bardufoss og kystvaktledelsen til Sortland. Kystvakten
har prioritert seiling med ytre kystvaktfartøyer til nordområdene
og løser Kystvaktens primære oppgaver med økt kvalitet etter de
senere års omfattende modernisering. I tillegg er aktivitet med Kysteskadrens
nye Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse-fartøyer blitt høyt prioritert.
Afghanistan har i hele langtidsperioden vært
det mest omfattende satsingsområdet for Norges deltakelse i operasjoner
i utlandet. Regjeringen har videreført det høye nivået på den militære deltakelsen
i Afghanistan i 2011, og det norske oppdraget har i langtidsperioden
blitt mer krevende. Regjeringen har i perioden også prioritert deltakelse
i FN-ledete fredsoperasjoner, særlig gjennom deltakelsen med et
feltsykehus og et brønnborelag i FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad
og Den sentralafrikanske republikk i 2009–2010. Sykehusets medisinske
kapasitet gjorde det mulig for flere vestlige land å videreføre
sin deltakelse i operasjonen da FN overtok ansvaret fra EU våren
2009. Norge har i 2011 bidratt med seks, og etter hvert fire, F-16
kampfly med støttekapasiteter for håndhevelse av FNs sikkerhetsrådsresolusjon
1970 og 1973 (2011) om Libya. Det norske styrkebidraget inngikk innledningsvis
i operasjonen Odyssey Dawn og deretter i NATO-operasjonen Unified
Protector fra 30. mars og frem til 1. august 2011. Videre bidrar
Norge høsten 2011 til NATO-operasjonen Open Shield med et Orion-fly
og stabsoffiserer til piratbekjempelse utenfor kysten av Somalia.
Hæren har i 2011 lagt vekt på kompetanseutvikling,
styrkeproduksjon og oppbygging av operative kapasiteter, i tråd
med langtidsplanens mål. Samtidig har bidrag til pågående operasjoner
nasjonalt og i utlandet hatt høy prioritet.
Sjøforsvaret vil i 2011 motta resterende Fridtjof Nansen-
og fire av seks Skjold-klasse-fartøyer. Dette er sentrale kapasiteter
i moderniseringen av Forsvaret, og også viktige som ledd i regjeringens
nordområdesatsing.
Luftforsvaret vil i hele 2011 levere helikopterbidrag
til ISAF-operasjonen. I tillegg er det i 2011 gitt prioritet til
kampflysystemene og maritime overvåkingsfly, slik at evnen til å
håndtere evt. krenkelser på en troverdig måte, særlig i nordområdene,
vil opprettholdes. Testprogrammet for de nye NH-90 maritime helikoptrene
vil pågå gjennom 2011. Forsvaret vil iht. foreliggende planer motta
det første helikopteret med initiell operativ kapasitet høsten 2011.
Videre er planleggingen av ny kampflykapasitet blitt videreført.
Regjeringen tar sikte på å legge frem helheten i anskaffelsesprogrammet
– herunder antall fly, lokalisering av flyene, industriutviklingsprosjekter,
plan for inndekning av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger
– for Stortinget i vårsesjonen 2012.
Heimevernet har i 2011, sammenlignet med 2010,
og slik langtidsplanen legger opp til, vesentlig styrket øving av
forsterknings- og oppfølgingsstyrkene og videreført øvingsnivået
til innsatsstyrkene. I forbindelse med behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett for 2011 ble Heimevernet dessuten prioritert med
en ytterligere bevilgningsøkning til bl.a. mer øving av forsterknings-
og oppfølgingsstyrkene.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble betydelig
endret i 2010. Store deler av FLOs utførende virksomhet ble overført
til andre driftsenheter i Forsvaret. Dette gjelder drift av informasjons-
og kommunikasjonstjenester, bruker- og avdelingsvedlikehold samt
regionale støttefunksjoner. Den nye organisatoriske innretningen
av FLO har til hensikt å kraftsamle ressursene for anskaffelse og
styring av Forsvarets materiell og forsyninger. Styrkeprodusentene
har som følge av endringen av FLO fått et mer helhetlig ansvar for
styrkeproduksjon og basedrift, ved siden av operative leveranser.
Arbeidet med interne omstillingstiltak for å tilpasse og harmonisere
funksjoner i de nye organisasjonsstrukturene i øvrige deler av Forsvaret
og i FLO har fortsatt i 2011.
Slik regjeringen varslet i St.meld. nr. 34 (2008–2009)
Fra vernepliktig til veteran, ble det i første halvdel av 2011 utgitt
en handlingsplan, «I tjeneste for Norge», med et betydelig antall
konkrete tiltak. Handlingsplanen er bl.a. fulgt opp i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 med bevilgninger
til personelltiltak for å bedre hjemkomstfasen fra skarp operasjon
til familie, jobb og hverdag i Norge, også kalt «mellomlanding»,
for å bidra til å forebygge ev. senere problemer. Videre er det gitt
økte bevilgninger til å sikre finansieringen av den allerede etablerte
særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som
følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner i perioden 1978 t.o.m.
2009.
Gjennomføringen av handlingsplanen for holdninger,
etikk og ledelse er blitt aktivt fulgt opp i hele forsvarssektoren
i 2011.
Regjeringen legger opp til et ansvarlig statsbudsjett
som sikrer trygghet og bærekraft i offentlige velferdsordninger.
Budsjettet for 2012 legger grunnlaget for å nå alle sentrale målsettinger
i langtidsplanen.
Forsvaret moderniserer avdelinger og anskaffer nye
kapasiteter som medfører bedre reaksjonsevne, utholdenhet og kvalitet.
Dette bidrar til at evnen til å ivareta pålagte oppgaver styrkes
vesentlig. Strukturen, som skissert i langtidsplanen, vil i all
hovedsak være på plass og under opptrening. Leverandørforsinkelser
har ført til enkelte forskyvinger i tid av den samlete strukturutviklingen.
Langtidsplanen vektlegger samarbeid, både nasjonalt
og internasjonalt, som virkemiddel for måloppnåelse. På sentralt
nivå og i øvrige deler av forsvarssektoren skal det etableres samarbeid med
andre nasjoners forsvar, nasjonale og internasjonale organisasjoner
og resten av samfunnet.
Det er fortsatt behov for stram styring i forsvarssektoren.
Forsvaret skal effektivisere sin virksomhet betydelig i løpet av
perioden. Ressursfrigjøringen som et resultat av dette, sammen med
den forutsatte bevilgningsøkningen, danner det økonomiske fundamentet
for måloppnåelsen. Dette muliggjør innføring av nye fartøy, helikoptre
og transportfly samt bemannings- og kompetanseøkning, bl.a. gjennom
vesentlig økning av trenings- og øvingsnivået i forsvarsgrenene
og Heimevernet.
Ledelsen, styringen og kontrollen av Forsvaret er
styrket gjennom tydeliggjøring av ansvars- og styringslinjer og
med forsterket evne til kontinuerlig og helhetlig planlegging. Ved
å lokalisere deler av ledelsesstrukturen på mellomnivå sammen med
produksjonsapparatet legger regjeringen til rette for operative,
administrative og økonomiske synergier.
Personellstrukturen i Forsvaret rettes inn mot
å øke aktivitet og styrke produksjonsapparatet. Også rekruttering,
kompetanseutvikling og omskolering, samt målrettete tiltak for å
beholde kritisk kompetanse, skal rettes inn mot styrket operativ
evne.
Forsvarets innsats for fred og stabilisering
i Afghanistan videreføres på om lag samme nivå og med samme kvalitet
som i 2011. Det norske bidraget vil bli videre tilpasset og justert
etter hvert som sikkerhetsansvaret kan overføres til afghanske styresmakter.
Denne prosessen skal være sluttført innen utgangen av 2014.
Et overordnet mål i gjeldende langtidsplan er
å etablere en mer varig balanse mellom de ambisjoner som fastsettes
for anvendelse av de operative kapasitetene og den underliggende styrkeproduksjonen
og evnen til understøttelse. Balanse mellom ressurser som brukes
på personell, materiell, infrastruktur og aktivitetsmidler står
sentralt i denne utviklingen.
Regjeringen har i perioden også satset ytterligere på
ivaretakelse av veteraner, miljøopprydding og energiøkonomisering.
Dessuten er både Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet
blitt betydelig styrket i perioden. Disse prioriteringene har medført
at forsvarssektoren samlet sett har hatt et noe høyere driftsutgiftsnivå
i perioden enn lagt til grunn i langtidsplanen.
For å sikre en mer varig balanse i strukturen
er det viktig at forsvarssektoren henter ut gjenstående gevinster,
i tråd med forutsetningene i langtidsplanen. Budsjettet for 2012
legger til rette for at Forsvaret ved utgangen av 2012 har frigjort
om lag 275 mill. 2008-kroner gjennom avvikling av baser og annen
infrastruktur. I tillegg vil Forsvaret oppnå målsettingen om en samlet
årlig interneffektivisering på 600 mill. 2008-kroner fra og med
2012. I tillegg til de tiltakene som er beskrevet i langtidsplanen
for å frigjøre midler internt i sektoren, har Forsvaret satt i gang
et betydelig arbeid med å forsere utrangering av eiendom, bygg og
anlegg (EBA). Det er forventet at driftsmidler tilsvarende om lag
100 mill. 2011-kroner vil være frigjort ved utgangen av 2012. Regjeringen
og forsvarssektoren har med disse tiltakene samlet lagt til rette for
en varig frigjøring av midler tilsvarende i underkant av én mrd.
2008-kroner ved utgangen av 2012.
Fellesavdelinger og -kapasiteter består bl.a.
av Etterretningstjenesten, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets
spesialstyrker, felles logistikk og sanitet, og felles ledelsesstøtte
og operativ støtte. Alle de sentrale strukturelementene vil være
på plass ila. 2012. Utviklingen innenfor det flernasjonale samarbeidet
om felleskapasiteter viser positive resultater på viktige områder,
herunder når det gjelder samarbeidet om strategisk lufttransport
(C-17 initiativet), der hjemmebasen Papa Airbase i Ungarn er operativ
med bl.a. norsk personell.
Utviklingen av Hærens struktur og realisering
av hovedmålene for brigadens avdelinger ved utgangen av 2012 er
innenfor rekkevidde. Det gjenstår fortsatt noe oppbygging innenfor
enkelte underavdelinger og fagområder, men regjeringens forslag
til budsjett for 2012 legger til rette for å sikre dette. Den største
utfordringen for Hæren i perioden har vært belastningen ifm. operasjoner
i utlandet. Det har vært nødvendig å utvide den operasjonsspesifikke
samtreningen før deployering til utlandet og å ha noe større styrkebidrag
enn langtidsplanen la til grunn. Denne økte utdanningen og deployeringen
har imidlertid tilført Hæren økt kompetanse på alle nivå og fagområder.
Hærens bemanning har økt betydelig i hele perioden, spesielt i Brigade Nord.
Denne oppbyggingen fortsetter i 2012. Det vil bli arbeidet målrettet
for å få tilsatt tilstrekkelig kompetent personell i alle spesialiststillinger.
Aktivitetsnivået har økt gjennom hele perio-den og vil i 2012 være
på det ambisjonsnivået som er lagt til grunn i langtidsplanen. Hærens
økte engasjement i operasjoner i utlandet har ført til en noe senere
oppbygging av brigaden enn det langtidsplanen i utgangspunktet la opp
til. Med den planlagte fellesoperative øvelsen ColdResponse i 2012
vil brigadekommandoen være på god vei mot planlagt operativt nivå.
Sjøforsvaret har hatt en betydelig modernisering av
strukturen i hele perioden, der innfasing av Fridtjof Nansen- og
Skjold-klasse fartøyer har vært prioritert. Den nye fartøystrukturen
vil være på plass og tatt i bruk i 2012. Strukturen vil oppnå full
operativ kapasitet med en betydelig slagkraft når NH-90 maritime
helikoptre og nytt sjømålsmissil er innfaset. Anskaffelsen av et
nytt logistikkfartøy er under planlegging og kan være på plass i
neste langtidsperiode. Bemanningen totalt i Sjøforsvaret har økt
i perioden og seilingsnivået totalt og i nordområdene har vært økende etter
hvert som nye fartøyer har blitt tatt i bruk. Seilingsnivået i 2012
for alle fartøyklasser vil være i samsvar med ambisjonene for langtidsperioden.
Kystvakten har modernisert fartøystrukturen
i perioden og seiler nå med 14 fartøyer. Et ytterligere fartøy er
under planlegging for å nå målsettingen om en struktur på 15 fartøyer
i den vedtatte langtidsplanen for 2009–2012. NH-90 maritime helikoptre
til Kystvakten er under innfasing og vil øke kapasiteten til Kystvakten
betydelig når de er på plass og operative. For å sikre utnyttelse
av de nye fartøyene i ytre kystvakt, og ivareta regjeringens nordområdesatsing, prioriteres
seilingsaktivitet i nord.
Luftforsvaret er etablert med strukturelementer iht.
langtidsplanen. Innfasing av C-130J transportfly og NH-90 maritime
helikoptre er prioritert. C-130J vil ila. 2012 være fullt ut operative, mens
NH-90 fortsatt vil være under innfasing. Opptrening og bruk av de
første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene
i Kystvakten. Oppgradering av de maritime patruljeflyene P-3 har
pågått gjennom hele planperioden, og vil fortsette inn i neste periode. Forberedelsen
av innfasing av nye kampfly i Luftforsvaret vil fortsette utover
denne langtidsperioden. Luftforsvaret har hatt en bemanningsøkning
i perioden. Det gjenstår fortsatt utfordringer innenfor bemanning
spesielt til luftvern og basesett. Dette vil bedres i 2012. Samlet sett,
for alle luftsystemer, har det vært en økning av antall flytimer
produsert gjennom perioden. Luftforsvaret har i perioden hatt høy
deltakelse i operasjoner i utlandet, noe som også vil gjelde for
2012.
Redningshelikoptertjenesten har gjennom langtidsperioden
hatt tolv Sea King redningshelikoptre tilgjengelig. Med etableringen
av ytterligere én tilstedevakt i Florø i 2009, er beredskapen styrket
og antall steder med tilstedevakt økt. Dette sikrer hurtig reaksjon
for redningshelikoptertjenesten.
Heimevernets distriktsstruktur med elleve HV-distrikter
er etablert. Gjennom perioden har regjeringen lykkes med å øke aktivitetsnivået
i Heimevernet, og i tråd med langtidsplanen vil minimum 50 pst.
av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene og 90 pst. av innsatsstyrken
øve årlig f.o.m. 2012.
Dimensjonering, tilpasning og videreutvikling av
Forsvarets kompetansesammensetning og personellstruktur er avgjørende
for å nå målene om forbedret evne til å løse oppgaver og etablering
av en mer varig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og
ressurser. Budsjettforslaget for 2012 legger til rette for at planlagte
mål om økning av samlet personellramme i Forsvaret kan nås. Forsvaret
har de siste årene lagt vekt på å tilpasse personellstrukturen,
herunder sammensetningen av de ulike personellkategoriene og gradsstrukturen.
I dette ligger også arbeid med å omfordele årsverk fra lavere til
høyere prioriterte områder. At bemanningen i Forsvaret økes og samtidig
dreies mot prioriterte områder vil bidra til å styrke Forsvarets
operative evne i samsvar med langtidsplanens mål, sikre bedre utholdenhet
tilknyttet operasjoner nasjonalt og i utlandet, redusere slitasjen
på enkelte kategorier nøkkelpersonell og bedre den personellmessige dekningen
innenfor utvalgte områder. Tilpasning av personellstrukturen er
tidkrevende og vil være en kontinuerlig prosess. I planperioden frem
til utgangen av 2012 etableres et viktig fundament for videre utvikling
av personellstrukturen sett i sammenheng med fortsatt modernisering
av strukturen og Forsvarets samlete virksomhet.
Materiellinvesteringsporteføljen består av planlagte
og godkjente prosjekter som gjenspeiler den politisk vedtatte moderniseringen
av Forsvaret, slik denne er beskrevet i langtidsplanen. Denne porteføljen
vil fra år til år variere noe og vil også påvirkes av forsinkelser
som oppstår i gjennomføringsfasen og planfasen av enkeltprosjekter.
I de senere år er det spesielt leverandørforsinkelser innenfor store
prosjekter som Fridtjof Nansen- og Skjold-klasse-fartøyer og NH-90
maritime helikoptre som har ført til behov for forsering av andre
prosjekter. Forsvarssektoren har løpende og tett oppfølging mot leverandørene
for å følge opp fremdriften i leveransene. Det er allikevel i denne
oppfølgingen lagt til grunn at en ikke senker kravene til kvalitet
for å unngå eller kompensere for leverandørforsinkelser. Leverandørforsinkelser kompenseres
i gjennomføringsåret normalt ved å forsere andre godkjente og planlagte
prosjekter. For å ivareta behovet for strukturfornyelse har Forsvarsdepartementet
gitt føringer til Forsvaret om at investeringsvirksomheten skal
understøttes med tilstrekkelig kompetanse og at Forsvaret etter
behov skal trekke inn eksterne ressurser på midlertidig og prosjektfinansiert
basis der dette er nødvendig av hensyn til prosjektplanlegging og
-gjennomføring. I tillegg er det gitt som føring at personell knyttet
til investeringsvirksomheten i størst mulig grad skal skjermes fra
beordringer som innebærer at de på kort varsel trekkes ut av investeringsmiljøet.
Regjeringens budsjettforslag for 2012 legger opp
til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 40 563,2 mill. kroner
og inntektsramme på 4 889,9 mill. kroner.
Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet
er på 1 314,6 mill. kroner. Ila. 2012 vil det i tillegg bli gitt
kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2012. Ekskl. lønns-, pris- og
soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer økes bevilgningen
reelt med 257,2 mill. kroner (0,65 pst.).
Den reelle endringen i forsvarsbudsjettet for 2012
er relatert til:
oppfølging av langtidsplanen
økes reelt med 283 mill. kroner,
kompensasjonsordningen for veteraner øker reelt
med 59 mill. kroner,
netto reell inntektsreduksjon med 84,8
mill. kroner med en tilsvarende reell utgiftsreduksjon, bl.a. knyttet
til reduksjon av refusjoner fra NATO fordi Joint Warfare Centre
er ferdigstilt i 2011.
I proposisjonens pkt. 1.4 gis det en detaljert
redegjørelse for Regjeringens hovedprioriteringer i 2012 på de ulike
områder og for de enkelte enheter. Det vises bl.a. til at den totale
planlagte investeringsrammen er på 10 052,821 mill. kroner og fordeler
seg med 8 059,17 mill. kroner til materiellinvesteringer og 1 993,651
mill. kroner til investeringer i EBA (eiendom, bygg og anlegg).
Proposisjonens pkt. 2 omhandler sikkerhetspolitiske
rammer og norske hovedprioriteringer, og pkt. 3 er det gitt en rapport
for virksomheten og måloppnåelsen i 2010.
I proposisjonens del III er det under pkt. 5
listet informasjonssaker, i pkt. 6 orienteres det om den sektorovergripende
miljøpolitikk og i pkt. 7 om Forsvarets oppfølging av § 1a i likestillingsloven.
De informasjonssakene det orienteres om er følgende:
Forsvaret i det
digitale rom
Revisjon av nasjonale retningslinjer for
å styrke informasjonssikkerheten
Evaluering av sikkerhetsloven
Reform av NATOs kommando- og etatsstruktur
Omdanning av Luftforsvarets hovedverksted Kjeller
til statsforetak
Den videre utvikling av forsvarssektoren
– ny langtidsplan
Kompetanse i forsvarssektoren
Forskning på HR-området
Spesialstyrker
Det vises også til proposisjonens 5 vedlegg angående:
Ordninger tilknyttet
verneplikten
Forsvarets operative struktur i henhold
til St.prp. nr. 48 (2007–2008)
Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter – Forsvarets forsk-ningsinstitutt (FFI)
Budsjettstattestikk for perioden 2009–2012
Nøkkeltall for perioden 2009–2012.
Komiteen mener at
forsvar av borgerne, samfunnet og staten er et varig og grunnleggende ansvar.
Forsvaret skal ivareta et bredt spekter av oppgaver, både nasjonalt
og internasjonalt, sammen med allier-te og om nødvendig alene. Komiteen vil
anerkjenne den store innsatsen Forsvarets personell gjør i tjeneste
både hjemme og ute.
Terrorangrepet 22. juli har vist behovet for
å se samlet på de ressursene og kapasitetene samtlige beredskapsetater
har til rådighet. Komiteen mener det er viktig at
arbeidsdelingen mellom politi og forsvar ligger fast, men at det
innenfor den rammen ses på hvordan personell, materiell og kapasiteter
fra alle etater kan brukes for å sikre en best mulig beredskap.
Norge skal ta aktivt medansvar gjennom internasjonale
militære operasjoner innen rammen av FN, NATO og EU. Komiteen mener
at norsk deltakelse skal være forankret i FN-pakten og ha et klart
folkerettslig grunnlag.
Komiteen viser til at Forsvaret
i løpet av 2011 er eller har vært engasjert i ISAF-operasjonen i Afghanistan,
Operasjon Unified Protector over Libya og Operasjon Ocean Shield
utenfor Afrikas Horn. Vårt engasjement i Afghanistan vil fortsette
også i 2012. Komiteen vil understreke at selv om
vår deltakelse i operasjonen gir Forsvarets personell verdifull
erfaring og lærdom, er også belastningen på personellet stor. Særlig gjelder
dette nisjekapasiteter som etterretning.
Komiteen mener det er svært
viktig at arbeidet for Forsvarets skadde veteraner fortsetter. Mye positivt
har skjedd, og et samlet storting har stilt seg bak det regjeringen
har foreslått. Fortsatt gjenstår imidlertid noen områder. Komiteen ser
det som positivt at det nå er igangsatt prosjekter med sikte på
å få til en bedre koordinering mellom Forsvaret og sivile etater
når det gjelder oppfølging av veteranene.
Komiteen viser til at Norges
alliansetilknytning gjennom NATO er avgjørende. Norge skal være
en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og
vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre alliertes
sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Alliansens
sikkerhet er udelelig. Den globale finanskrisen gjør utslag også
for NATO. Flere land i alliansen kutter sine forsvarsbudsjetter,
og byrdefordelingen mellom USA og alliansen øvrige medlemmer må
bli bedre. Komiteen vil særlig peke på behovet for
å samarbeide om nødvendige kapasiteter som hele alliansen kan dra nytte
av. Komiteen merker seg også at Norges bidrag til
Operasjon Unified Protector over Libya blir fremhevet i NATO som
svært vellykket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens
prioriteringer under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2011–2012). Disse
medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av å sikre nasjonal suverenitet og en bred alliansebygging
i NATO. Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk
og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens
og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt
av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses
de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette
best kan sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver
på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også
andre steder i verden. De store og meget verdifulle forekomstene
av olje, gass og protein i våre havområder er verdier det vil være utfordrende
å forvalte og beskytte uten et tilstrekkelig sterkt forsvar. Dersom
det skulle oppstå kriser og uoverensstemmelser mellom Norge og andre
nasjoner relatert til våre ressurser til havs, er det ønskelig at
Norge kan håndtere slike kriser med egne ressurser. Dette fordi
det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i
en innledende fase.
Disse medlemmer tar innover seg
at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet
til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn
for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også Norges
forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense
operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps-
og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler
også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk
hjørnestein.
NATO er den viktigste arenaen for deltakelse
og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Norge har etter disse
medlemmers oppfatning mye å lære fra andre alliertes erfaringer
og på den måten sikre en best mulig praksis rundt oppdragsløsningene.
NATO-skolene og Centres of Excellence, er arenaer hvor norske offiserer
og andre aktuelle i større grad bør søke å delta. Norge må være
aktivt inne i NATO for å legge aktiviteter til Norge og å sikre
norsk deltakelse på aktiviteter ellers i organisasjonen.
Disse medlemmer ser det som en
fordel at Norge blir mer aktive også innenfor materiellsamarbeidsprosjekter
i NATO. Også innenfor utdanning og bruk av ulike våpenplattformer mener disse
medlemmer det vil være gode muligheter for samarbeid og
sambruk. De økonomiske usikkerhetene i en rekke NATO-land resulterer
i reduserte forsvarsbudsjetter og krav om innsparinger og effektivisering. Disse medlemmer anser
det for å være fornuftig å se på en bredere bruk av materiell eller
utlån av materiell mellom NATO-landene, som en slags pool. Dette
vil kunne sikre bedre utnyttelse av materiellet og i tillegg sikre
at mannskapene får det erfaringsgrunnlaget de trenger for å opprettholde
operativiteten både nasjonalt og i NATO generelt.
Disse medlemmer ønsker en større
grad av fokus på nordområdene med bredere og tydeligere tilstedeværelse.
Dette innebærer at aktiviteten i nord må økes både når det gjelder
seiling, luftovervåking og aktivitet på land. Disse medlemmer mener
en sterk forankring i nord vil være viktig i årene som kommer, sett
i lys av utviklingen i regionen og det ansvar vi har som en stor
energi-nasjon i nordområdene.
Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av
en omorganisering som har gått for langt og for raskt. Resultatet
har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling,
uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker
en forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Derfor
er disse medlemmer opptatt av å se langtidseffektene
av de investeringer og organisasjonsendringer det legges opp til
i inneværende langtidsplan. Disse medlemmer ser store
sprik mellom den organisasjonen regjeringen har lagt opp til og
den organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere. Disse
medlemmer er bekymret over den manglende forståelsen for
Forsvarets underfinansiering og nedbygging og mener at det må iverksettes
en rekke tiltak for å endre denne utviklingen. Disse medlemmer har
merket seg at det under hele omstillingen av Forsvaret også i den
siste tiden snakkes om at Forsvaret må gjøres mer effektivt og gripbart. Disse
medlemmer er enige i disse målene, men disse medlemmer ser
store utfordringer i det ambisjonsnivå som legges for Forsvarets
struktur. Disse medlemmer mener Forsvaret som organisasjon
blir marginalisert og på den måten ikke vil være robust nok til
å kunne opptre selvstendig selv under mindre konflikter.
Disse medlemmer ser store utfordringer
fremover vedrørende Forsvarets kapasiteter og mangler på ressurser.
Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens
størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner
samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes.
Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer
må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Sjøforsvarets organisasjon
må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og
øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet i norske havområder
må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt
våre havområder.
HV har i flere år vært nedprioritert av regjeringen.
Regjeringen har lagt ned HV-016-avdelingen, noe som resulterte i
at svært mange godt trente mannskaper valgte å forlate HV. Styrken fra
HV-016 skulle etter planen innlemmes i Heimevernets innsatsstyrker. Disse
medlemmer har merket seg at denne overgangen ikke var tilfredsstillende
for mannskapene fra 016-avdelingene. Videre har disse medlemmer merket
seg at innsatsstyrkene ikke er oppsatt med det antall mannskaper
disse styrkene skal ha. Dette viser at rekrutteringen ikke har fungert som
forventet. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå
og størrelse, slik at HV kan være en reell ressurs i krise, krig
og ved andre samfunnsbehov. HV må få tilført midler som sikrer øving
og trening av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV ikke økes,
vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise
eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.
Disse medlemmer er opptatt av
at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen
i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs
i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i Nordområdene.
Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene.
Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskere og
andres sikkerhet i havområdene.
Disse medlemmer er genuint opptatt
av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en
bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Disse
medlemmer er derfor opptatt av at de vernepliktiges status
bedres og at dette vil kunne stimulere flere til en motivert tjeneste
i Forsvaret. Det må stimuleres til større grad av verving av personell
til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er
opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må
sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren
i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.
Disse medlemmer ser òg de enorme
utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av
materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse
medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke
vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse
vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.
Disse medlemmer er opptatt av
at Forsvaret forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før
utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ser det som avgjørende
at soldatene opplæres, trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag
under realistiske og krevende forhold. Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig i en slik forberedelse å bringe veteraner
og andre med relevant erfaringsbakgrunn inn i undervisningen slik
at soldatene kan få et best mulig inntrykk av andres erfaringer.
Dette er viktig at soldatene forstår hva som kan vente dem under
utenlandsoppdrag. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene
tilføres kunnskap og erfaring slik at de på et reelt grunnlag kan
vurdere om de er egnet til slik type tjeneste. Dette vil også styrke avdelingenes
mulighet til å foreta en best mulig selektering av mannskapene.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng videre
understreke behovet for å forberede soldatene på tilværelsen etter
tjenesten. I denne sammenheng er det nødvendig å ha en nær og god
tilnærming til de pårørende, slik at Forsvaret kan være en ressurs
for denne gruppen både før, under og etter tjenesten i større grad
enn i dag. Disse medlemmer ønsker et godt ettervern for
våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser ingen
prinsipiell forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør
nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse
medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for alle
som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse
medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje
til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste.
Disse medlemmer er opptatt av
at våre veteraner skal få den oppreisning og støtte de fortjener
og mener teoretiske tidsfrister ikke reflekterer de faktiske behov
veteranene måtte ha.
Generelt er disse medlemmer opptatt
av at alle samfunnets ressurser må rettes inn på en mest mulig effektiv
måte. Beredskapsarbeidet er svært viktig og Forsvarets rolle må
avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile
samfunn på en mest mulig hensiktsmessig måte. Samarbeidet mellom
politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor beredskap, informasjonsbehandling
og operative oppgaver. Cyber-beredskap er og et svært viktig område
hvor disse medlemmer mener det må satses mer. Norge
må ha egne tilstrekkelige ressurser til å kunne sikre kritisk utsatt
infrastruktur mot angrep og sabotasje. Det må være en robust organisasjon
med døgnbemanning og ressurstilganger som sikrer kontinuerlig kapasitet
mot oppståtte trusler. Disse medlemmer merker seg
også at dette er et område NATO ser på som viktig.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i finanskomiteens
budsjettinnstilling.
Utgifter rammeområde 8 (i
hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | FrPs alternative
statsbudsjett for
2012 (2012) |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 355 836 | -6 500 |
| 1 | Driftsutgifter | 330 821 | -6 500 |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvars-departementet | 559 067 | +30 500 |
| 1 | Driftsutgifter | 232 746 | +23 500 |
| 71 | Overføringer til andre | 68 321 | +7 000 |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | 2 914 228 | +20 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 914 228 | +20 000 |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | 129 617 | +26 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 129 617 | +26 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | 3 416 435 | +150 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 416 435 | +150 000 |
1733 | | Luftforsvaret | 4 102 815 | +200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 102 815 | +200 000 |
1734 | | Heimevernet | 1 109 152 | +70 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 109 152 | +70 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | 998 104 | +80 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 998 104 | +80 000 |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 373 690 | +50 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 373 690 | +50 000 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | 9 243 268 | +100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 8 059 170 | +100 000 |
1790 | | Kystvakten | 993 233 | +149 990 |
| 1 | Driftsutgifter | 993 233 | +149 990 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | 499 652 | +25 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 499 652 | +25 000 |
1792 | | Norske styrker i utlandet | 1 234 320 | +80 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 234 320 | +80 000 |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | 250 086 | +5 000 |
| 72 | Overføringer til andre | 2 119 | +5 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 40 563 187 | +979 990 |
Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 4 889 211 | 0 |
| | Sum netto rammeområde 8 | 35 673 976 | +979 990 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås at ramme
8 settes til 41 026 060 000 kroner, som er en total økning sammenlignet
med regjeringens forslag på 500 000 000 kroner. Bevilgningen til
militært forsvar vil reelt øke med 530 000 000 kroner med Høyres
forslag.
Disse medlemmer vil gi sin fulle
støtte og anerkjennelse til våre soldater i tjeneste hjemme og ute.
Norske soldater gjør en meget god jobb, ofte under svært vanskelige
omstendigheter. Disse medlemmer understreker at det
er flere positive trekk i Forsvaret: Profesjonelle og vernepliktige
soldater opprettholder høy motivasjon og kompetanse. Norge har en
moderne marine, og vi har betydelige moderne kapasiteter som er
under innfasing i alle forsvarsgrenene. Den konseptuelle omstillingen
til et fleksibelt innsatsforsvar nærmer seg ferdigstillelse. Norge yter
omfattende bidrag til krevende internasjonale operasjoner. I 2011
særlig i Afghanistan, over Libya og utenfor kysten av Somalia.
Disse medlemmer vil understreke
at Norges alliansetilhørighet i NATO og det transatlantiske forholdet
representerer hjørnesteinene i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid med EU, europeiske allierte
og de nordiske land er stadig viktigere. Norge skal være en pålitelig
og engasjert alliert. De geopolitiske endringene som nå skjer i
verden får også sikkerhetspolitiske konsekvenser. En maktforskyvning
fra vest mot øst har blant annet gjort at militære virkemidler igjen
anses å være aktuelle i Sørøst-Asia. USAs skiftende fokus i retning
av Stillehavet og Asia får konsekvenser for NATO. I tillegg gjør
finanskrisen at USA må foreta til dels store kutt i sine forsvarsbudsjetter
de neste ti årene. Summen av dette er at europeiske land må ta større
ansvar for og i alliansen, og at medlemslandene samtidig må ta et
større ansvar også for egne nærområder. For Norge, med omfattende
interesser til havs og i nordområdene er det derfor særlig viktig
å opprettholde et sterkt, moderne og alliansetilpasset forsvar og
være en aktiv bidragsyter til NATO.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse
med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene
vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008,
ref. St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 306 (2007–2008).
Når regjeringen nå uttaler at forslaget til budsjett legger til
rette for at «alle sentrale mål i langtidsplanen vil nås», underkjenner
man etter disse medlemmers oppfatning sentrale gjenstående
problemstillinger, særlig knyttet til den vedtatte strukturens reelle
operative evne og tilgjengelighet, personellsituasjonen og slitasje
knyttet til krevende utenlandsoppdrag. Det er positivt at regjeringen endelig
oppfyller sine løfter fra 2008 om å betale for kostnader ved ekstra
støttestruktur og kapasiteter med til sammen 895 mill. 2012-kroner, men disse
medlemmer minner samtidig om at disse midlene i betydelig
grad dekker allerede påløpte utgifter og kommer siste året i langtidsperioden.
Det er heller ikke forelagt Stortinget noe helhetlig omstillingsregnskap
som godtgjør reelle effektiviseringsgevinster med påfølgende økning
i operativ evne i den størrelsesorden regjeringen legger frem. Disse
medlemmer vil anmode regjeringen om å legge frem et slikt omstillingsregnskap
for Forsvaret.
Disse medlemmer er derfor fortsatt
sterkt bekymret for situasjonen i Forsvaret, og anser det som nødvendig
å styrke forsvarsbudsjettet betydelig utover regjeringens forslag.
Budsjettåret 2012 er det siste året i inneværende langtidsplanperiode,
og Forsvarets ressurstilgang og økonomiske situasjon gjennom og
ved utgangen av dette året vil ha store konsekvenser for hvorvidt
man når målet om større grad balanse mellom struktur, oppgaver og
ressurser, og vil samtidig legge det økonomiske fundamentet for
neste langtidsplan. Disse medlemmer viser til at
Høyre i sine alternative budsjetter i denne langtidsperioden samlet
har foreslått å styrke Forsvaret med 2,1 mrd. kroner. Disse
medlemmer er av den oppfatning at bevilgninger av denne
størrelsesorden ville vært helt nødvendige for å nå målet om et
forsvar i balanse.
Disse medlemmer anser at regjeringen
gjennom flere år ikke har vist tilstrekkelig evne og vilje til å
anerkjenne og gripe fatt i underliggende ubalanser og problemer
som både på kort og lang sikt kan få store konsekvenser for operativ
evne. Dette gjelder særlig personell- og driftssituasjonen. Manglende
åpenhet og informasjon om den reelle status preger fortsatt regjeringens
forsvarspolitikk, og dessverre også årets budsjettproposisjon. Disse
medlemmer vil nok en gang understreke behovet for at Stortinget
får seg forelagt mer lesbare, konkrete og etterprøvbare beslutningsdokumenter
enn det forsvarsdepartementet har for vane å legge frem. Disse
medlemmer anser dette som helt avgjørende for Forsvarets
fremtidige legitimitet og politiske gjennomslagskraft.
Disse medlemmer merker seg at
det nok en gang er et betydelig avvik mellom det virkelighetsbildet
Forsvarsdepartementet og regjeringen presenterer av Forsvaret og
hva Riksrevisjonen finner gjennom sine årlige virksomhetskontroller. Disse
medlemmer finner det uheldig at Riksrevisjonen i Dokument
1 (2011–2012) igjen har alvorlige merknader knyttet til Forsvaret
og Forsvarsbygg, og ser særlig alvorlig på de mangler som fremkommer
knyttet til aktivitetsnivå, drift og operativ evne i forsvarsgrenene.
Dette er mangler som konsekvent ikke fremkommer i Forsvarsdepartementets egne
fremstillinger av status og utvikling.
Disse medlemmer har merket seg
innspillet fra Befalets Fellesorganisasjon vedrørende store utfordringer
på personellsiden. Disse medlemmer ser med særlig
bekymring på at hverken drifts- eller investeringsmidler nå forbrukes
i henhold til budsjett, med bakgrunn i at det ikke er personell
nok til å absorbere midlene. Et annet utslag av samme tendens, som disse medlemmer har
påpekt i flere år, er manglende oppfylling av manøveravdelinger,
hvor det nå mangler både lag, tropper og kompanier i Telemark Bataljon
og Panserbataljonen. Konsekvensen av dette er at struktur og operativ
evne ikke synes reelt i tråd med hva som er vedtatt av Stortinget. Disse
medlemmer har videre merket seg påstandene om at en generell
mangel på fagmilitær kompetanse gjør at stadig flere stillinger
konverteres fra militære til sivile. Samlet sett mener disse
medlemmer at disse forholdene har sterk negativ betydning
for Forsvarets operative evne, både på kort og lang sikt, og forutsetter
at regjeringen snarest, og i samarbeid med Forsvarets ansatte tar
tak i situasjonen.
Disse medlemmer anser at den
omfattende styrkningen av Forsvaret som det legges opp til i Høyres
alternative budsjett ville medført økt forsvarsevne og et viktig
skritt i retning av et forsvar i reell balanse. Høyres budsjettforslag
vil tilføre Hæren betydelige midler til flere årsverksrammer for
fylle manøveravdelingene i tråd med vedtatt struktur, samt økt øvelse
og trening, særlig samtrening på bataljons- og brigadenivå. Disse
medlemmer viser videre til at Høyres forslag vil tilføre
FLO, Sjøforsvaret og Luftforsvaret midler til målrettede tiltak
for å rekruttere og beholde kompetent teknisk personell, samt øke
aktivitetsnivået i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. For Sjøforsvaret
anser disse medlemmer at det bør påbegynnes en prosess for å øke
antallet fregattbesetninger fra 3,5 til 4,5.
En økning av driftsmidler til Kystvakten i tråd med
Høyres forslag vil gjøre det mulig å seile alle fem fartøyer i Indre
Kystvakt (IKV) i langt større grad enn i 2011. IKV utgjør etter disse medlemmers oppfatning
en svært rimelig og fleksibel kapasitet og må settes i stand til
å kunne operere løpende langs hele kysten, også i sør. Frigjorte
driftsmidler fra kjøp av tidligere leasede fartøyer bør tilsi at
seilingstiden øker betraktelig. Disse medlemmer forutsetter
at kjøpet av fartøyene ikke påvirker antallet seilingsdøgn eller
driftskostnadene ved seiling negativt.
Disse medlemmer er fortsatt svært
bekymret over situasjonen og utviklingen i Heimevernet, hvor vedtatt
struktur ikke synes bærekraftig innen dagens budsjettramme. Gjennom
en kraftig økning av bevilgningen til Heimevernet, med 100 mill.
kroner utover regjeringens forslag, vil Høyre legge til rette for
økt rekruttering og aktivitet i innsatsstyrkene og en oppbygning
mot det vedtatte målet på 5 000 soldater, mens regjeringen permanent
synes å ha lagt seg på en ambisjon under 3 500, i strid med Stortingets
vedtak. Disse medlemmer ser også et klart behov for å
øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne for skarpe oppdrag.
Dersom Heimevernet skal forbli relevant er dette nødvendig.
Disse medlemmer vil derfor gjenta
sin kritikk av regjeringens nedleggelse av HV-016 i 2010. Det er
et klart behov for en fleksibel kapasitet som er trent for skarpere
oppdrag enn HVs innsatsstyrke er i dag, som har hurtigere responstid,
og som har permanent og lokalkjent tilstedeværelse i de største
byene. Større byer og befolkningssentra synes å være særlig utsatt
for asymmetriske trusler hvor kort responstid er helt avgjørende
for en tilfredsstillende håndtering fra samfunnets side. En slik
mobiliserbar kapasitet, gjerne organisert gjennom Heimevernet, fremstår
fortsatt som fleksibel og økonomisk rimelig sammenlignet med stående
heltidsavdelinger. Disse medlemmer mener at det i
et svært kort tidsvindu nå vil være mulig for Forsvaret å ta kontakt
med det tidligere personellet i HV-016 med siktemål å rekruttere
dem tilbake til tjeneste i Forsvaret. Med tanke på uroen rundt nedleggelsen
av HV-016 bør Forsvarsdepartementet legge vekt på gode prosesser
i denne forbindelse.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Det gjenopprettes en spiss og fleksibel mobiliserbar
innsatskapasitet med hurtig reaksjonsevne og lokal tilstedeværelse
i de større byene.»
Løsning av militære oppdrag må være dimensjonerende
for oppbygging og innretning av Forsvaret. Hensynet til overordnet
beredskap og samfunnssikkerhet, samt terrorangrepene mot Regjeringskvartalet
og Utøya 22. juli viser likevel klart behovet for i større grad
å se Norges sivile og militære beredskapsressurser i sammenheng.
Norge er et lite land med begrensede ressurser og utfordrende geografi,
og vi er avhengige av en pragmatisk tilnærming til bruk av ressursene
innenfor de rammene Grunnloven setter for ansvarsfordelingen mellom
politiet og Forsvaret. Det er etter disse medlemmers syn
derfor avgjørende viktig med en realistisk enhetlig tilnærming til
hvilke kapasiteter og hvilken operativ evne Norge har til å løse
militære oppdrag og til å møte eventuelle bistandsanmodninger fra
Politiet. Det må skapes samsvar mellom beskrivelsene av kapasiteter
og operativ evne i dokumenter fra regjeringen, og hvilke kapasiteter
og operativ evne som i realiteten finnes.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Forsvarsdepartementet gjennom hele omstillingsfasen ikke
har lagt til grunn samme effektiviseringskrav for sin egen drift
som man har for Forsvarets militære organisasjon, og anser at det bør
omprioriteres midler fra administrasjonen i departementet til å
øke operativ evne i Forsvaret.
Disse medlemmer viser til regjeringens forslag
om å redusere driftsstøtten til Det frivillige skyttervesen (DFS)
fra 31,2 mill. kroner i 2011 til 25 mill. kroner i 2012. Disse
medlemmer er av den oppfatning at DFS, med over 800 skytterlag
og 140 000 medlemmer utfører en svært samfunnsviktig oppgave, som
også bidrar til økt forsvarsevne. Dette skjer ikke minst gjennom
forsvarlig våpenopplæring og betydelig bistand til instruksjon og
trening i Forsvaret. Disse medlemmer anser at hele
DFSs drift i så stor grad synes bygget på aktivitet at regjeringens
begrunnelse for kutt i støtten til DFS for å øke potten for aktivitetsstøtte
over kap. 1719, post 71 ikke er overbevisende. Disse medlemmer vil
derfor beholde driftsstøtten til DFS på samme nivå som i 2011, men
vil samtidig oppfordre DFS til å utvide sitt inntektsgrunnlag for å
kunne opprettholde dagens aktivitet.
Regjeringen har med full støtte fra Stortinget over
flere år gjennomført en rekke positive tiltak knyttet til ivaretakelsen
av Forsvarets veteraner. Disse medlemmer vil likevel
påpeke at dette arbeidet svekkes av at dagens mengde av grunnlag
og ordninger for erstatning til skadde veteraner oppleves som uoversiktlig
og uryddig og fortsatt ikke legger et prinsipp om lik erstatning for
lik skade til grunn. I tråd med tidligere prioriteringer foreslår
derfor Høyre også i år å tilføre midler slik at maksimal erstatning
etter den særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1.1.2010
kan økes fra 35G til 65G med samme forenklede beviskrav. Disse
medlemmer ser videre et klart behov for å samle og forenkle
dagens erstatningsordninger.
Utgifter rammeområde 8 (i
hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2011-2012)
med Tillegg 1-5 | H |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 355 836 | 325 836 (-30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 330 821 | 300 821 (-30 000) |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | 2 010 670 | 2 070 670 (+60
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 985 053 | 2 045 053 (+60 000) |
1731 | | Hæren | 5 540 610 | 5 690 610 (+150
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 540 610 | 5 690 610 (+150 000) |
1732 | | Sjøforsvaret | 3 417 958 | 3 497 958 (+80
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 417 958 | 3 497 958 (+80 000) |
1733 | | Luftforsvaret | 4 133 922 | 4 193 922 (+60
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 133 922 | 4 193 922 (+60 000) |
1734 | | Heimevernet | 1 109 252 | 1 209 252 (+100
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 109 252 | 1 209 252 (+100 000) |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | 2 317 090 | 2 367 090 (+50
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 317 090 | 2 367 090 (+50 000) |
1790 | | Kystvakten | 993 385 | 1 023 385 (+30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 993 385 | 1 023 385 (+30 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 40 526 060 | 41 026 060 (+500
000) |
Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 4 874 121 | 4 874 121 (0) |
| | Sum netto rammeområde 8 | 35 651 939 | 36 151 939 (+500
000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge 40,5 mrd. kroner under rammeområde
8, det vil si samme beløp som ligger i regjeringens forslag til
forsvarsbudsjett.
Dette medlem viser til at det
er stor enighet om de sikkerhetspolitiske hovedlinjene. Med det foreliggende
forslaget til forsvarsbudsjett for 2012 ferdigfinansieres langtidsplanen
for perioden 2009–2012. Det innebærer en bevilgningsopptrapping
på 895 mill. kroner og intern ressursfrigjøring i Forsvaret for
1 260 mill. kroner. Ifølge regjeringens beregninger vil bevilgningsøkning,
effektiviseringer og organisasjonstiltak styrke forsvarsbudsjettet med
672 mill. kroner i 2012.
Under komiteens høringer om forsvarsbudsjettet,
kom det fra flere instanser, bl.a. Befalets Fellesorganisasjon (BFO),
kritiske anmerkninger om budsjettproposisjonens tilgjengelighet
og mangelfull spesifikasjon av hva som faktisk leveres av de ulike
kapasiteter og forsvarsgrener. Dette medlem mener
dette er konstruktive utfordringer som bør tas hensyn til ved utarbeidelsen
av budsjettene i kommende år.
Dette medlem anser det viktig
at budsjettstyrkingen går til prioriterte områder i Forsvarets langtidsplan,
spesielt i nord. Det må bety økt bemanning, øving og trening for
brigaden i Nord-Norge. En varslet, stor vinterøvelse i Nord-Norge
vil være viktig i denne sammenheng. Viktige formål er også innfasing
av nye kapasiteter som skal seile og fly mer i nordområdene.
Dette medlem mener at Norges
forsvar har betydelige kapasiteter, men at man fortsatt er inne
i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse
av kapasitetene. Dette medlem vil understreke at
denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon fortsatt
preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser.
Erfaringene fra de siste årene har vist at dette går ut over trenings-
og øvelsesaktivitetene samtidig som belastningene på mannskaper
i internasjonale operasjoner er betydelige.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at det utdannes og ansettes nok militære fagfolk til
å fylle de kapasitetene som skal inngå i Forsvaret, slik at ikke
mangel på nøkkelpersonell fører til utilsiktede reduksjoner for
eksempel i flyaktiviteter og seilingstider.
Dette medlem mener norske soldater
gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for
å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte,
deres familier og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense
risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen
for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.
Dette medlem anser Det frivillige
Skyttervesen som en viktig bevegelse i forsvarssammenheng. Dette
medlem vil derfor ikke støtte regjeringens forslag om å
redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen med 6,2 mill. kroner
og vil foreslå at bevilgningen opprettholdes på dagens nivå ved
en omdisponering av midler innen rammeområde 8.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti lenge har gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. Dette
medlem anser det nødvendig å styrke hele Forsvarets apparat
til å ivareta veteranene, basert på konseptet «én dør inn». Finansiering
av gjensynstreff og familiesamlinger er også viktig. Kristelig Folkeparti
støtter derfor en øremerket bevilgning på 30 mill. kroner til finansiering
av handlingsplanen «I tjeneste for Norge», med sikte på å forbedre
vilkårene for våre veteraner.
Terroraksjonene som rammet Norge 22/7 2011 viser
behovet for å styrke beredskapen mot terror. Dette medlem er
av den oppfatning at både politiet og Forsvaret har kapasiteter
som vil være verdifulle i en slik sammenheng. Det sivil-militære
samarbeid bør derfor videreutvikles for bedre å kunne utnytte de
samlede kapasiteter Norge har. Det er samtidig viktig at dette skjer
på en måte som ikke skaper uklarhet om prinsipper og ansvarsfordeling.
I del 2 til Prop. 1 S (2011–2012) og i Prop.
1 S Tillegg 1 (2011–2012) fra Forsvarsdepartementet har regjeringen
gitt detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt forslag
til utgifter og inntekter for de enkelte kapitlene.
I forslaget for 2012 er det lagt inn pris- og lønnskompensasjon
samt virkningen i 2012 av soldatoppgjøret i 2011. På utgiftssiden
er inkludert budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom
inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende
redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets
generelle merinntektsfullmakt.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 341 918 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 355 836 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 223 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 230 000 |
Komiteen registrerer
at Forsvarsdepartementets driftsbudsjett for 2012 foreslås videreført
på samme reelle nivå som saldert budsjett i 2011.
Komiteen merker seg at tildelingen
dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og
godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter
til husleie og vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg
dekker posten alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets
spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling
som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen.
Komiteen registrerer også at
kostnader til nytt etisk råd og dekorasjonsrådet er innarbeidet
i forslaget, og at det er avsatt 19,9 mill. kroner i 2012 til forvaltningsoppdrag
som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utfører for Forsvarsdepartementet.
Endelig merker komiteen seg at
det kan påløpe merutgifter til drift som følge av at Statsministerens
kontor høsten 2011 flyttet inn i Forsvarsdepartementets lokaler,
og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med de eksakte merutgiftene.
Når det gjelder post 73 Forskning og utvikling merker komiteen seg
at korrigert for priskompensasjon økes posten reelt med 5,9 mill.
kroner ift. saldert budsjett 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som nødvendig at Forsvaret effektiviserer sin administrasjon,
slik at den operative delen av Forsvaret kan styrkes. Disse medlemmer mener
regjeringen i større grad må gjennomføre og hente ut effekten av
de effektiviseringstiltak de selv har pålagt Forsvaret gjennom omorganiseringer
og innføring av nye administrasjonsverktøy. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i finanskomiteens
budsjettinnstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad. Disse
medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet gjennom hele omstillingsfasen
ikke har lagt til grunn samme effektiviseringskrav for sin egen
drift som man har for Forsvarets militære organisasjon, og anser
at det bør omprioriteres 30 mill. kroner fra administrasjon i departementet
til å øke operativ evne i Forsvaret.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 4 180 838 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 4 638 384 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 3 601 400 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 3 824 026 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1710, post 1 Driftsutgifter og kap. 4710, post 1 Driftsinntekter
redusert med kr 25 856 000.
Komiteen viser til
at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet med
bruttobudsjettering av driften, og er totalleverandør av eiendomstjenester
til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer,
bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine kostnader gjennom
husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.
Komiteen er enig i det skal være
fokus på interneffektivisering av produksjonen av de tjenester som
leveres, og at man prioriterer arbeidet med å forbedre tilstanden
i sektorens bygningsmasse, i tillegg til avhendig av utrangert EBA. Når
det gjelder avhending av EBA, forutsetter komiteen at
dette innebærer utrangert EBA, og ikke sanering av funksjonell EBA
forsvarssektoren eller kommunen der saneringsobjektet er lokalisert,
eventuelt senere vil kunne ha bruk for.
Komiteen merker seg at det ikke
er foreslått noen nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill.
kroner i 2012, og at en stor del av bevilgningene til EBA for kommende
år, vil bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte prosjekter.
I tillegg vil midlene bli brukt til å oppgradere og fornye eksisterende
EBA og infrastruktur slik at disse oppfyller nye og endrede krav
i lover og forskrifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg med bekymring at Forsvarsbygg for fjerde
år på rad har fått alvorlige merknader fra Riksrevisjonen i Dokument
1 (2011–2012). Disse medlemmer viser særlig til at
Riksrevisjonen har avdekket at det fortsatt er store svakheter ved
drifts- og vedlikeholdsanskaffelsene i Forsvarsbyggs markedsområder,
med feil og mangler i mer enn 80 pst av anskaffelsene, manglende
kontroll med at innkjøp er foretatt i tråd med anskaffelsesregelverket
og brudd på økonomi-reg-lementet. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen snarest foretar de nødvendige grep for å rydde opp
i disse forholdene.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 163 794 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 168 872 000 |
Komiteen merker seg
at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) er på samme nivå som for året 2011. Komiteen ser
positivt på at FFI i 2011 har implementert flere virksomhetsområder
i rapporteringsgrunnlaget for å gi en bedre oversikt over bredden
i aktivitetene. Komiteen er opptatt av at FFI skal
ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet
og ser store muligheter i instituttets arbeid med å støtte opp under
Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid
og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling
av teknologi.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 578 750 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 559 067 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 0 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 0 |
Komiteen merker seg
at driftsbudsjettet nominelt er redusert med 19,6 mill. kroner,
eller 3,4 prosent i forhold til saldert budsjett 2011.
Komiteen tar til etterretning
at den norske militære innsatsen i Afghanistan i 2012 vil bli dreid ytterligere
i retning av kompetanse- og kapasitetsbygging, og til opplærings-
og treningstiltak.
Komiteen merker seg også at forslaget
til tilskudd til NATOs driftsbudsjett (post 78) er redusert, men
at regjeringen varsler forslag om en eventuell tilleggsbevilgning
når NATOs budsjett er klart.
Komiteen vil peke på den rollen
som Det frivillige Skyttervesen (DFS) fyller i det norske samfunnet,
blant annet gjennom å stille skytebaner som benyttes til øving av
Heimevernet og politiet, våpenopplæring av unge og voksne, avvikling
av skyteprøver for storviltjegere og avholdelse av det årlige Landsskytterstevnet. DFS
bidrar gjennom sin virksomhet til å opprettholde forsvarsviljen
i et bredt lag av folket og til å skape kunnskap om og sunne holdninger til
våpenbruk.
Komiteen har merket seg at DFS
i 2011 fikk bevilget 31,2 mill. kroner til drift og at forslaget til
bevilgning for 2012 er på 25 mill. kroner. Komiteen vil
på bakgrunn av dette be om at DFS tildeles 31,2 mill. kroner i tilskudd
også for 2012 innenfor kap. 1719 post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det har vært en bred dialog med organisasjonene som mottar driftsstøtte
over Forsvarsdepartementets budsjett, om endringer i tilskuddsordningene
med større vekt på støtte til aktiviteter, men at DFS i høringene om
budsjettet ga uttrykk for at de har behov for mer tid til å tilpasse
seg de nye retningslinjene.
Disse medlemmer forutsetter
at organisasjonen bruker dette året til nødvendig omstilling i lys
av de nye retningslinjene for tildeling av drifts- og aktivitetsstøtte
over Forsvarsdepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at Forsvaret styrker sin støtte til frivillige organisasjoner som
bl.a. satser på veteranarbeid og opplysningsarbeid om forsvars- og
sikkerhetspolitikk. For å sikre forutsigbarhet i aktivitetsnivået
til organisasjonene mener disse medlemmer at det
er hensiktsmessig å holde og videreføre et høyere fast nivå på tilskuddene
til organisasjonene. Videre ønsker disse medlemmer å
øke midlene til prosjektstøtte, slik at organisasjonene kan ha fleksibilitet i
forhold til prosjekter de ønsker å gjennomføre utenom ordinær organisasjonsaktivitet.
Den aktivitet som de frivillige organisasjonene gjennomfører skal
være et supplement til Forsvarets måloppnåelse. Denne type aktiviteter
er etter disse medlemmers oppfatning viktige for
å sikre en bred folkelig forankring for Forsvaret og den allmenne
verneplikt. Disse medlemmer ønsker å styrke blant
annet organisasjonene; Det frivillige Skyttervesen, Folk og Forsvar,
Den norske Atlanterhavskomité, Norske Reserveoffiserers Forbund,
Kvinners Frivillige Beredskap, Norges Lotteforbund, FN-Veteranenes
Landsforbund, Norges Forsvarsforening, Oslo Militære Samfund, Forsvarets
Pensjonistforbund, Bergen Militære Samfunn, Kristiansand Forsvarsstiftelse
Gimlemoen.
Disse medlemmer oppfatter at
avdelingsbefalsordningen utfordres av tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Disse
medlemmer ser at dette kan undergrave de faglige krav til spesialisering
som Forsvaret stiller til sitt personell. Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig om Forsvarets behov er retningsgivende
for videre ansettelse av avdelingsbefal utover dagens begrensninger. Disse
medlemmer er opptatt av at Forsvarets personell skal kunne
utvikle seg videre i organisasjonen og dermed sikre at Forsvaret
beholder viktig kompetanse. Erfaringer viser også at befal med lengre
tjeneste er bedre rustet til å lede og delta i utenlandsoperasjoner,
derfor er avdelingsbefal som ønsker en videre karriere en viktig
ressurs for Forsvaret.
Disse medlemmer ønsker å styrke
de vernepliktiges status og økonomiske kompensasjon. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å trappe opp godtgjørelsen,
slik at tjenestetillegget kommer opp på 1 G samt 1/2 G i dimisjonsgodtgjørelse,
så snart som mulig. Dette er i samsvar med hva tillitsmannsorganisasjonen
for vernepliktige ønsker. Disse medlemmer er opptatt av
at soldatene som tjenestegjør skal ha et minst mulig økonomisk tap
ved å gjennomføre verneplikt. Det er derfor viktig å stimulere til
at flest mulig ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten uten at
de ser store økonomiske negative konsekvenser av en slik gjennomføring.
Disse medlemmer er opptatt av
at soldater som har tjenestegjort i utlandet hedres på en verdig
måte. Konstitusjonelt er det Kongen som er øverste leder for Forsvaret
og Forsvaret anerkjenner også Kongen som «Øverste Stridsherre».
Begrepet «For Konge og Fedreland» brukes ofte om tjenesten som utføres
av soldater i inn- og utland. Etter oppdrag i utlandet gjennomføres
det medaljeseremonier ved ankomst til Norge. I denne forbindelse
er det et sterkt og verdig signal at Kongen foretar utdelingen av
medaljene der det utdeles fortjenesteordener av spesiell karakter. Disse
medlemmer ønsker derfor at Kongen deltar i de medaljeseremonier Kongen
finner naturlig og anbefaler Forsvarsdepartementet å innføre en
slik praksis.
Disse medlemmer viser for øvrig
til alternativet budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen, hvor
Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen til kapittelet med
30,5 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 2 592 246 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 914 228 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 53 011 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 71 465 000 |
Komiteen ser viktigheten
av at Forsvarets medisinske kapasiteter fortsetter å videreutvikles
i 2012. Komiteen merker seg at det leveres aeromedisinske
team til evakuering med helikopter i ISAF og til strategisk luftevakuering
hjemme og ute. Komiteen ser positivt på at tilsettingen av
overleger for å styrke Forsvarets medisinske kapasitet fortsetter
i 2012. Komiteen ser videre viktigheten av samarbeidet
med andre lands sanitetstjeneste og videreutviklingen av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at regjeringen vil videreutvikle informasjonsinfrastrukturen gjennom
moderne og kosteffektive IKT-løsninger. Disse medlemmer vil
påpeke at sterke og helhetlige kompetansemiljøer er en forutsetning
for å lykkes med en slik videreutvikling, og viser i den anledning
til vedtak i Innst S. nr. 234 (2003–2004) om samling av flere fagmiljøer
i Forsvaret til et geografisk samlet IKT-senter for Forsvaret på
Jørstadmoen, Innst. S. nr. 318 (2007–2008) og Prop. 1 S (2010–2011),
som viderefører dette vedtaket med beslutningen om i størst mulig
grad å samle IKT-ressursene i Forsvaret på Jørstadmoen, samt komitéflertallets
merknad i Innst. 7 S (2010–2011), om behovet for rask oppfølging
med videre tiltak.
Disse medlemmer har merket seg
at Sjef INI med stab ble relokalisert på Jørstadmoen i, og vil understreke
viktigheten av å opprettholde progresjon i samlingen av IKT-virksomheten. Disse
medlemmer er fortsatt opptatt av at denne samlingen gjennomføres
uten unødige opphold eller forsinkelser, er bekymret over at det
ikke er planlagt nye tiltak i årets budsjett, og forutsetter at
slike tiltak forberedes, og vil være på plass i kommende plandokumenter
og budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til kapittelet med 20 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 141 985 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 129 617 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 2 601 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 682 000 |
Komiteen viser til
at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal legge til rette for,
støtte og rapportere om gjennomføringen av defensive forebyggende
tiltak mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger i alle sektorer
i samfunnet. Hovedoppgaven til NSM er tilsyn etter Sikkerhetsloven,
personkontroll i forbindelse med sikkerhetsklarering, produksjon
av kryptomateriell for sikker kommunikasjon, samt varsling og håndtering
av alvorlige dataangrep.
Komiteen merker seg at posten
er reelt redusert med 15,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2011. Komiteen registrerer at dette skyldes i hovedsak
engangskostnader knyttet til relokalisering av Norwegian Computer
Emergency Respons Team (NorCERT) som vil flytte inn i nye lokaler
i årsskiftet 2011/2012.
Komiteen merker seg at trusselnivået
mot informasjonssystemer er økende, og er enig i at det er viktig
at verktøyene til beskyttelse mot sikkerhetstrusler er tidsriktige
og dynamiske. Komiteen støtter derfor at det gjennomføres
en helhetlig evaluering av sikkerhetsloven, samtidig som «Nasjonale
retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten» også revideres. Komiteen vil
vise til sine merknader i Innst. 7 S (2009–2010) om vurdering av
etatsstyringen og oppgaveporteføljen til NSM, samt merknad i Innst.
7 S (2010–2011) der komiteen sa seg enig i at det
var naturlig å se disse spørsmålene i sammenheng med behandlingen
av forslaget til ny strategi for cybersikkerhet.
Komiteen ser frem til å bli orientert
om resultatene av dette arbeidet på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen ønsker å redusere overføringene til NSM. Disse
medlemmer er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet
mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse
medlemmer det er nødvendig å heve den generelle kompetanse
og forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs
ansvarsområde. Disse medlemmer har merket seg at
det i den senere tid er et stadig større fokus på de utfordringer
som ligger innenfor NSMs ansvarsområde. NATO og andre kompetanseorganisasjoner
har vært klare på at cyber-terror og andre angrep på kritisk infrastruktur
er en voksende trussel. Disse signaler må tas på alvor. Disse
medlemmer ønsker en sterkere bemanning av NorCERT, slik
at kapasiteten hele døgnet blir tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til NSM med 26 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 993 897 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 010 670 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 50 135 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 53 067 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 4725, post 1 driftsinntekter økt med kr 8 822 000.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling,
Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretning
og sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum,
Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets
lønnsadministrasjon, Forsvarets personelltjenester, Vernepliktsverket,
NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter
på Bæreia og Regional støttefunksjon i Oslo.
Komiteen merker seg at kapitlet
har en nominell økning på 71,2 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2011, og at denne økningen i hovedsak skyldes styrking
av den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner og styrking
av energiøkonomisering. Videre registrerer komiteen at
det er reduserte utgifter til personell utenfor stilling, utrangering
av EBA, samt reduserte utgifter knyttet til avgangsstimulerende tiltak
for personell som har sluttet i Forsvaret.
Komiteen merker seg videre at
den reelle budsjettmessige styrkingen av kapitlet er på 54,6 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2011, og at ut over dette
kommer effekter av interneffektivisering og justeringer knyttet
til utrangering av EBA slik at den faktiske økningen på kapitlet vil
være 34,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011.
Komiteen vil vise til at Forsvarsstaben
på vegne av Forsvarssjefen har gjennomførings- og oppfølgingsansvaret
for de oppdrag etaten pålegges av forsvarsdepartementet, samt operative
funksjoner for å kunne ivareta evnen til helhetlig gjennomføring,
styring og oppfølging av operativ virksomhet. Komiteen registrerer
at Forsvarsstaben i 2012 vil fortsette arbeidet med gjennomføringen
av den vedtatte fornyelsen av Forsvarets organisasjon og den overordnete
styringen og utviklingen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem.
Videre merker komiteen seg at arbeidet med å forbedre
Forsvarets styrings- og kontrollmekanismer, herunder risiko og internkontroll,
skal prioriteres. Komiteen er tilfreds med en slik
prioritering på bakgrunn av de gjentatte anmerkningene fra Riksrevisjonen
de siste år.
Når det gjelder avdelinger under Forsvarstaben merker komiteen seg
at Vernepliktsverket også i 2012 vil prioritere arbeidet med implementering
og kvalitetssikring av ny, todelt sesjonsordning og pliktig sesjon
for kvinner.
Komiteen merker seg også og er
svært tilfreds med at Forsvaret i august 2011 etablerte Forsvarets
veterantjeneste (FVT), slik at man på sikt kan etablere ett permanent
og godt apparat for ivaretakelse og oppfølging av personell før,
under og etter operasjoner i utlandet.
Endelig registrerer komiteen at
Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) er underlagt sjef for Forsvarsstaben,
og at Forsvarsdepartementet har fastsatt en instruks for sikkerhetstjenesten
i Forsvaret som angir FSAs oppgaver nærmere.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at regjeringen
i 2012 vil styrke den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, anser
det som positivt at regjeringen nå øker maksimalt erstatningsbeløp
for skader under den særskilte kompensasjonsordningen til 65 G. Flertallet viser
likevel til at beviskravene for slik erstatning vil være strengere
enn beviskravene for erstatning etter samme ordning begrenset til
35 G, noe som fremstår som både urettferdig og i strid med normale
erstatningsrettslige prinsipper. Flertallet reagerer
på at regjeringen med denne endringen fortsatt ikke legger et prinsipp
om lik erstatning for lik skade til grunn, og mener at den særskilte kompensasjonsordningens
intensjon, og de betydelige vanskeligheter det faktisk er å skaffe
til veie dokumentasjon for den enkelte, tilsier at man ikke kan
operere med ulike krav til bevis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et godt ettervern for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser
ingen praktisk forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør
nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse
medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for
alle som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse
medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise
vilje til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste. Disse
medlemmer går derfor inn for at oppfølgingsplikten skal
være fem år etter endt tjeneste. Videre ønsker disse medlemmer ingen
skiller mellom fysiske og psykiske skader når det gjelder oppfølging
og rettigheter. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Ot.prp. nr. 67 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 113 (2008–2009),
Besl. O. nr. 102 (2008–2009) Lov om endring i lov av 2. juli 2004
nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner
etter internasjonale operasjoner) hvor Fremskrittspartiet var eneste
parti som ønsket rettigheter og oppfølging utover vedtatt ordning.
Disse medlemmer viser også til
Dokument 8:28 LS (2010–2011), hvor disse medlemmer fremmet
følgende forslag:
«A
Vedtak til lov
om
endringer i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven)
I
I
lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven)
gjøres følgende endringer:
§ 12 a første og andre
ledd skal lyde:
Personell som tjenestegjør og har
tjenestegjort i internasjonale operasjoner, har, ved behov, rett til
psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i fem år etter
endt tjeneste. Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og
til å sørge for at overgangen til det sivile helsevesenet skjer på
en for personellet betryggende måte.
Forsvaret har
plikt til å tilby annen oppfølging i fem år etter endt tjeneste
i den grad det er rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling,
tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers.
II
Loven
trer i kraft straks.
B
Stortinget ber
regjeringen innføre en unntaksbestemmelse knyttet til foreldelsesfristen
i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har
avtjent utenlandsoperasjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978,
og at rettighetene for de som har tjenestegjort fra 1978, likestilles
med de rettigheter som gjelder fra 2010.
C
Stortinget
ber regjeringen etablere en ordning med en maksimal erstatning på
65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet for skadde veteraner fra
internasjonale operasjoner. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig
med restervervsevnen.
D
Stortinget ber
regjeringen tilpasse erstatningsordningene for skadde veteraner
fra internasjonale operasjoner, den såkalte særskilte kompensasjonsordningen,
slik at den også dekker dem med fysiske skader.»
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
i tråd med tidligere prioriteringer også i år å tilføre nye midler,
for 2012 på 60 mill. kroner, slik at maksimal erstatning etter den
særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1. januar 2010 kan
økes fra 35 G til 65 G med samme forenklede beviskrav. Disse
medlemmer ser videre et klart behov for å samle og forenkle
dagens erstatningsordninger, og har merket seg at dagens erstatningsbaserte
system, med en lang rekke ulike rettsgrunnlag og ordninger av mange
oppleves som uoversiktlig og uryddig. Disse medlemmer viser
for øvrig til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 5 288 514 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 5 540 610 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 45 605 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 49 651 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1731, post 1 Driftsutgifter økt med kr 708 000.
Komiteen er kjent
med og slutter seg til at Hæren også i 2012 vil være løpende engasjert
i oppdrag nasjonalt og i tillegg stille bidrag til operasjoner i
utlandet, hovedsakelig i Afghanistan utover det som var forutsatt
i inneværende langtidsplan. Komiteen er enig i at
kjernen i Hærens kapasitet er evnen til å gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner
i hele konfliktspennet i en fellesoperativ ramme.
Komiteen er innforstått med og
enig i at det er nødvendig å videreføre den pågående styrkingen av
Hæren gjennom langtidsperioden med utgangspunkt i vernepliktens
grunnleggende rolle i forsvarskonseptet. Komiteen slutter
seg til at det vil være spesielt fokus på å rekruttere og utdanne
befal, vernepliktige og vervede i et omfang som støtter opp om den
nødvendige oppbyggingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
budsjettet til Hæren økes nominelt med 251, 4 mill. kroner ift.
saldert budsjett 2011. Disse medlemmer vil vise til at
økningen nyttes til styrking av den operative virksomheten med prioritet
til mer øving og ytterligere styrket bemanning innenfor flere miljøer
i Hæren og spesielt til Brigade Nords avdelinger. Disse medlemmer vil
vise til at tiltakene bidrar til at Hæren og brigadesystemet videreutvikles,
slik at de sentrale langtidsplanmålene for Hærens utvikling nås
i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter regjeringens uttalte intensjon om å styrke
Hæren fra dagens nivå, men er bekymret over tilstanden og utviklingen. Disse
medlemmer tror ikke Hæren vil oppleve en vesentlig bedret
økonomi for 2012. Disse medlemmer ser positivt på
at Hærens ramme styrkes, men mener 251,4 mill. kroner ikke er tilstrekkelig.
Heller ikke i 2012 vil det være mulig å opprettholde et ønskelig
aktivitets- og øvelsesnivå, eller i tilstrekkelig grad legge til rette
for den nødvendige økningen i Hærens bemanning innenfor små og sårbare
fagmiljø som i dag opplever massiv slitasje.
Disse medlemmer mener det er
fortsatt uheldig at manøveravdelingene har en redusert oppsetning
i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte.
Disse medlemmer vil igjen understreke
den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur
som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig
styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser
og gis anledning til å øve for dette. Disse medlemmer har med
stor bekymring mottatt signaler om at Hærens avdelinger heller ikke
i 2012 vil ha ressurser til de nødvendige felles øvelser på brigadenivå. Disse
medlemmer forutsetter at Hæren tilføres tilstrekkelige ressurser
til at den nødvendige øvelsesaktivitet finner sted.
Disse medlemmer viser til at
budsjettene over flere år ikke har muliggjort den nødvendige og
i langtidsplanen forutsatte årsverksvekst, noe som kombinert med
et lavt øvelses- og aktivitetsnivå, mangler i materiell og utstyr
og forsinkede anskaffelser, har skapt en svært utfordrende situasjon
på mange områder.
Samtidig har disse medlemmer merket
seg bekymringen fra Befalets fellesorganisasjon om at Hæren ikke
er i stand til å omsette driftsmidler grunnet meget streng styring
på årsverk. Disse medlemmer mener at de samlede årsverksrammene
om nødvendig må utvides, og forutsetter at Hæren settes i stand
til å unngå mindreforbruk knyttet til drift og aktivitet.
Disse medlemmer vil igjen uttrykke
sin bekymring over at Hærens manøveravdelinger har en redusert oppsetning
i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte, og mener
at dette må rettes opp så snart som mulig. I tillegg til økte personellrammer
er det sentralt i denne sammenhengen å rekruttere og beholde vervede soldater
og befal over tid, samt å finne en bedre balanse på befalsstrukturen,
særlig knyttet til dagens avdelingsbefalsordning. Disse medlemmer har
i den forbindelse med interesse merket seg Generalinspektøren for
Hærens uttalelser om behovet for en modernisert spesialistbefalsordning.
Tilstanden i dag er at reell struktur og operativ evne
ikke synes å være i tråd med den struktur som er vedtatt av Stortinget,
og disse medlemmer merker seg at det i Dokument 1
(2001–2012) fremkommer at Hærens utvikling i 2010 heller ikke har
gått etter planen og at Hæren fortsatt har betydelige personell-
og materiellmangler, både for kamptroppene og støtteavdelingene. Disse
medlemmer er særlig bekymret over Riksrevisjonens uttalelser
om at Brigade Nord ikke har øvet på en helhetlig måte i 2010, at
man etter Hærens egne faglige vurderinger ikke har kampkraft på
ønsket nivå og at brigadens evne til nasjonal krisehåndtering og
håndtering av væpnet konflikt rapporteres å være mindre tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Hæren er den største leverandøren av mannskaper til utenlandsoperasjoner.
Dette tærer på ressursene i Hæren både mannskapsmessig og på materiellet.
For å bedre Hærens mulighet til å kunne levere etterspurte ressurser
til utenlandsoppdrag, må ressurssituasjonen og aktivitetsnivået styrkes. Disse
medlemmer mener at Hærens organisasjon må styrkes og utvides
med minimum en bataljon. Aktivitetsnivået i Hæren må styrkes for
å sikre at soldater og offiserer har de egenskaper og kvaliteter
de skal ha. Videre er disse medlemmer opptatt av
at Hæren nå må få forutsigbarhet i sine budsjetter, slik at Hæren kan
løse de oppdrag som blir pålagt av Stortinget. De senere års budsjetter
har undergravet Hærens mulighet til å løse de pålagte oppgaver. Det
er derfor behov for økt trening og innkjøp av materiell i øvings-
og utdanningssammenheng. Dette er oppgaver som er viktige og nødvendige for
å opprettholde et troverdig forsvar. Samtidig er det en klar dreining
mot et større fokus mot nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske
debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse
i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave
og må derfor sikres ressurser nok til å ha den nødvendige struktur
i nordområdene. Hærens øvingsnivå er etter disse medlemmers oppfatning
i dag for lavt til at det tilfredsstiller de krav som er stilt i
forhold til operativ evne. Hæren må derfor øves og trenes i større
grad enn i dag. Videre er disse medlemmer opptatt
av at Hærens organisasjon må styrkes, slik at organisasjonen blir
robust nok til å kunne sikre kontinuitet i våre utenlandsoppdrag.
Disse medlemmer oppfatter at
avdelingsbefalsordningen utfordres av tilfeldig avgang og lav gjennomsnittsalder. Disse
medlemmer ser at dette kan undergrave de faglige krav til spesialisering
som Forsvaret stiller til sitt personell. Disse medlemmer mener
det vil være hensiktsmessig om Forsvarets behov er retningsgivende
for videre ansettelse av avdelingsbefal utover dagens begrensninger. Disse
medlemmer er opptatt av at Forsvarets personell skal kunne
utvikle seg videre i organisasjonen og dermed sikre at Forsvaret
beholder viktig kompetanse. Erfaringer viser også at befal med lengre
tjeneste er bedre rustet til å lede og delta i utenlandsoperasjoner,
derfor er avdelingsbefal som ønsker en videre karriere en viktig
ressurs for Forsvaret.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Hæren med 100 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke behovet for å styrke Hæren utover det regjeringens forslag
legger opp til, og viser til Høyres alternative budsjett og sin
hovedmerknad, hvor det foreslås å øke bevilgningen til Hæren med
150 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
den kritiske betydningen av å opprettholde og styrke en brigadestruktur
som kan planlegge og gjennomføre integrerte landoperasjoner og drive kontinuerlig
styrkeproduksjon og beredskap hjemme, og som tilføres ressurser
og gis anledning til å øve for dette.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 3 282 481 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 3 417 958 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 37 229 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 38 031 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1732, post 1 Driftsutgifter økt med kr 1 523 000.
Komiteen merker seg
at Sjøforsvaret i 2012 fortsetter innfasingen av den nye fartøystrukturen. Komiteen registrerer
at de to siste fartøyene i Skjold-klassen forventes levert i 2012. Komiteen noterer
at oppdatering av minerydderfartøyer og Ula-klasse undervannsbåter
fortsetter i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med innfasingen av Fridtjof Nansen og forventer at Skjoldklassen
vil være på plass i organisasjonen i løpet av 2012 når de tekniske
utfordringene er avklart. Disse medlemmer erkjenner
at dette vil medføre ytterligere kostnader til drift. For at Sjøforsvaret
skal kunne styrke sin tilstedeværelse i våre havområder må driftsbudsjettene
gi rom for ytterligere aktivitet. Disse medlemmer ser
nødvendigheten av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon
utover dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon at det til stadighet
er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner.
Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Sjøforsvarets
tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt
må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og
morgendagens politiske og militære utfordringer. Dette medfører
store krav til dyktighet, fleksibilitet og materiell. Det er derfor
nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik at disse oppdrag kan løses
på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser
også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning
av mannskaper til en stadig voksende flåte.
Disse medlemmer ønsker at Norge
fortsatt skal bidra med minimum én fregatt i Adenbukta. Disse
medlemmer finner det naturlig at en skipsnasjon som Norge
bidrar i operasjonen mot pirater, da denne aktiviteten rammer internasjonal
skipsfart og setter liv i fare.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Sjøforsvaret med 70
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad, hvor det foreslås
å øke Sjøforsvarets driftsbudsjett med 80 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
nye fartøy er innfaset og at Norge på fartøyssiden nå har en av Europas
mest moderne mariner. Dette er en positiv og viktig utvikling.
Disse medlemmer ser samtidig
nødvendigheten av å styrke Sjøforsvarets aktivitetsnivå og organisasjon
utover dagens nivå. Sjøforsvaret er i den situasjon at det til stadighet
er aktuelt å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjoner.
Videre er disse medlemmer svært opptatt av at Marinens
tilstedeværelse i nordområdene må styrkes betraktelig. Spesielt
må man se Forsvarets nærvær og fokus i sammenheng med dagens og
morgendagens politiske og militære utfordringer. Disse medlemmer merker seg
med bekymring Riksrevisjonens kontroll av Sjøforsvarets aktiviteter
i 2010 (Dokument 1 (2011–2012)), som viser at Sjøforsvaret ikke nådde
målene for seilingsaktivitet, hverken i Kysteskadren eller i Kystvakten,
samt at aktiviteten var lavere enn i 2009.
Videre er Forsvaret i ferd med å innføre nye
fregatter, noe som medfører da en kraftig økning i behovet for driftsmidler.
Forberedelsene til innfasing av nye MTB-er vil også belaste Sjøforsvarets
budsjett. Det er derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet, slik
at disse oppdrag kan løses på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Disse medlemmer viser
også til de utfordringer Sjøforsvaret har i forbindelse med utdanning
av mannskaper til en stadig voksende flåte. Disse medlemmer har
i den forbindelse merket seg at det til stadighet fremkommer opplysninger
om personell- og kompetansemangler, særlig på teknisk side, som
svekker Sjøforsvarets mulighet til å operere som ønsket og forutsatt. Disse
medlemmer mener at det er av avgjørende betydning at det
foretas umiddelbare tiltak for å forbedre personellsituasjonen i
Sjøforsvaret, og at man om nødvendig må utvide årsverksrammene for
å sikre rekruttering og et tilstrekkelig antall besetninger til
Sjøforsvarets fartøy.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjettforslag.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 3 968 358 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 4 133 922 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 161 552 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 165 030 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1733, post 1 Driftsutgifter økt med kr 31 107 000.
Komiteen merker seg
at Luftforsvaret styrkes ift. saldert budsjett 2011.
Komiteen er positiv til at Luftforsvaret
viderefører også i 2012 oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over
havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.
Komiteen viser til Luftforsvarets
hovedoppgaver, som er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter,
og stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse
og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet i hele spekteret
fra fred til væpnet konflikt. Komiteen støtter at
Luftforsvarets fly-operative virksomhet har nordområdene som hovedfokus.
Komiteen merker seg at regjeringen
viderefører kampflysystemene og maritime overvåkningsfly på samme
nivå som disse er planlagt med i 2011. Videre noterer komiteen at
innfasingen av de nye maritime helikoptrene av typen NH-90, og gjenstående
innfasing av nye transportfly av typen C-130J, vil være sentrale
oppgaver i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser positivt på at de nye transportflyene nå blir
innfaset og at oppgraderingen av overvåkingsflyene blir ferdig. Disse
medlemmer er glade for at seks av 14 nye helikoptre blir
operative i 2012. Dette vil styrke Luftforsvares kapasiteter betraktelig
og det vil ha positive ringvirkninger for hele Forsvarets organisasjon. Disse
medlemmer ser det som nødvendig å styrke Luftforsvarets
økonomi for å kunne møte de oppgaver Luftforsvaret står overfor.
Disse medlemmer er i denne forbindelse opptatt
av at piloter og andre mannskaper skal få tilstrekkelig trening
og øving for å kunne opprettholde og styrke kompetansenivået i Luftforsvaret.
Luftforsvaret som ressurs er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse
og overvåking av våre land og havområder så vel som luftrom. Luftforsvaret
bidrar i dag med helikopterstøtte i Afghanistan og har derved en
stor belastning på mannskaper og materiell. Luftforsvarets aktivitetsnivå
har de senere år også økt som følge av økt russisk luftaktivitet
nær vårt luftrom. Ved en slik opptrapping av aktiviteten fra Russland,
vil det være viktig å styrke norske piloters ferdigheter gjennom
flere øvinger og mer flytid. Luftforsvarets øvingsaktivitet er i
dag etter disse medlemmers oppfatning for lav og
må derfor økes. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke
driftsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til sine
respektive hovedmerknader og til Fremskrittspartiets og Høyres alternative
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til Luftforsvaret med 80 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 048 559 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 1 109 252 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 8 381 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 5 497 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1734, post 1 Driftsutgifter økt med kr 100 000.
Komiteen vil understreke
Heimevernets betydning for Norges målsetting om å ha et forsvar med
tilstedeværelse i hele landet.
Komiteen viser til at budsjettforslaget
innebærer en nominell økning på 60,6 mill. kroner til Heimevernet,
sammenlignet med saldert budsjett 2011. Bevilgningen innebærer en
prioritering av øvingsaktiviteten for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene. Komiteen ser
at det i forslaget legges til rette for en økning i trening av forsterknings-
og oppfølgingsstyrkene fra 38 pst. i år 2011 til 50 pst. fra år
2012. For å opprettholde kompetanse og høy kvalitet på alle HV-styrkene
er det viktig at ambisjonen i langtidsplanen om tilstrekkelig trening
av områdestrukturen ligger fast.
Komiteen merker seg at øvingen
av HVs innsatsstyrker er planlagt videreført på samme nivå som i
2010 slik at 90 pst. av innsatsstyrkene skal øve i 2012. Komiteen er
opptatt av at innsatsstyrkene holder et godt treningsnivå og er operativt
tilgjengelige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen legger opp til at minimum 50 pst. av forsterknings-
og oppfølgingsstyrkene fra og med 2012 skal øves årlig. Videre registrerer disse
medlemmer at 90 pst. av innsatsstyrkene skal øves. Disse
medlemmer ser positivt på dette, men mener det må legges
opp til et bredere ambisjonsnivå i HV. Disse medlemmer er
opptatt av at også distrikter og områder må få ressurser til å utføre sine
administrative oppgaver og planutvikling. Disse medlemmer ønsker
derfor å styrke driftsbudsjettet for å sikre høyere operativitet
i organisasjonen. Disse medlemmer forventer at HVs organisasjon
så raskt som mulig blir komplett og at styrkenivået reflekterer
den vedtatte organisasjon. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til fremlagt alternativt budsjettforslag i finanskomiteens
budsjettinnstilling.
Disse medlemmer ser at dagens
ordning med sentral lagring av tennstempler og ammunisjon er lite
hensiktsmessig rent beredskapsmessig og ønsker derfor at Heimevernets
mannskaper skal ha operative våpen og ammunisjon hjemme. Dette vil
etter disse medlemmers oppfatning være med på å sikre
mannskapene også i perioden før de er operative i avdeling. Samtidig
vil det sikre at mannskaper som innkalles i forbindelse med kriser,
terror eller lignende er operative umiddelbart. Erfaringene etter
22. juli viste at Hvis mannskaper som ble rekvirert manglet både
operative våpen og ammunisjon, og disse medlemmer mener
dette ikke er tilfredsstillende.
Disse medlemmer ser svakheter
i dagens øvingsmønster i HV og ønsker en dreining slik at distriktssjefene
i større grad bestemmer hvem som skal øves innenfor sitt distrikt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Heimevernet med 120
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin hovedmerknad og til Høyres alternative budsjettforslag. Disse
medlemmer har i flere år uttrykt sin sterke bekymring for
utviklingen i Heimevernet, hvor vedtatt struktur ikke synes bærekraftig
innen dagens budsjettramme. Høyre vil legge til rette for økt rekruttering
og aktivitet i innsatsstyrkene og en oppbygning mot det vedtatte
målet på 5 000 soldater, mens regjeringen permanent synes å ha lagt
seg på en ambisjon under 3500, i strid med Stortingets vedtak. Disse medlemmer ser
også et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne
for skarpe oppdrag. Dersom Heimevernet skal forbli relevant er dette
nødvendig. Disse medlemmer viser til sitt forslag
om å gjenopprette en spiss og fleksibel mobiliserbar kapasitet,
med lokal tilstedeværelse og hurtig reaksjonstid, gjerne basert
på den kapasitet som fantes i Heimevernets 016-styrker.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 966 010 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 998 104 000 |
Komiteen merker seg
at korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt redusert med
5, 4 mill. kroner, men korrigert for interneffektivisering videreføres
posten på samme nivå som saldert budsjett 2011.
Komiteen viser til at oppgavene
til Etterretningstjenesten (E-tjenesten) omfatter innsamling av
relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring
av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets-
og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde
som grunnlag for norske myndigheters beslutninger.
Komiteen vil fremheve viktigheten
av E-tjenestens arbeid og oppgaver.
Komiteen viser til at det sammensatte
og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk
utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden
være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og
effektiv tjeneste. Dette gjør det også nødvendig å iverksette og
videreføre tiltak for å modernisere tjenesten.
Komiteen merker seg at samarbeidet
om felles analyseenhet mellom E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste
vil fortsette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at posten reelt er redusert med 5,4 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til dagens trusselsituasjon, med store og
komplekse sikkerhetsutfordringer og ser store utfordringer for Etterretningstjenesten. Disse medlemmer er
derfor opptatt av at Etterretningstjenesten skal videreutvikles
og styrkes. Den senere tids erfaringer både i inn- og utland viser
omfanget av trusler Norge står overfor. Disse medlemmer mener
man må være i forkant med ressurser, slik at norske styrker i utlandet
og Forsvaret generelt får den etterretningsstøtte de trenger. Disse
medlemmer mener derfor at man i dagens situasjon bør styrke
denne type tjenester og operasjoner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten
med 80 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 2 377 209 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 2 317 090 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 108 046 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 90 277 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1740, post 1 Driftsutgifter redusert med kr 56 600 000 og
kap. 4740, post 1 Driftsinntekter redusert med kr 20 093 000.
Komiteen merker seg
at den reelle budsjettmessige reduksjonen på kapitlet er 39,8 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett 2011.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker
seg videre at som følge av effekter av interneffektivisering og
utrangering av EBA vil den faktiske økningen på kapitlet være 22,6
mill. kroner i forhold til saldert budsjett.
Komiteen viser til
at Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO)s hovedoppgave er å ivareta forvaltningen
av Forsvarets materiell, og levere vedlikeholds-, forsynings- og
rådgivingstjenester. Videre skal FLO fremskaffe materiellkapasiteter
gjennom investeringsprosjekter over kap. 1760, og ivareta logistikkberedskap
og ha ansvar for avhending av materiell.
Komiteen merker seg at etter
omorganiseringen i 2010 har det vært høyt prioritert å videreutvikle
FLO mot anskaffelse og styring av Forsvarets materiell og forsyninger,
og at det som følge av omstruktureringen vil bli lagt vekt på målrettede
tiltak for å beholde og rekruttere personell, spesielt innenfor
områder som er avhengig av ingeniør- og merkantil kompetanse. I
tillegg viser komiteen til egen proposisjon med forslag
om å omdanne Luftforsvarets hovedverksted Kjeller til et statsforetak.
Komiteen merker seg at for å
gi totaløkonomiske fornuftige løsninger for Forsvaret, er det startet
en prosess for å styrke den faste vedlikeholdskapasiteten på maritim
side. Komiteen vil i den anledning vise til Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2008–2009), Innst. 7 S (2009–2010) og Innst. 7 S (2010–2011),
hvor komiteen understreker at innleiet personell
primært skal benyttes ved topper eller i andre spesielle situasjoner,
og at årsverksrammer er et verktøysom ikke må stå i veien for å
etablere løsninger som er totaløkonomisk mer gunstige for Forsvaret.
Endelig merker komiteen seg at
FLO som en del av implementeringen av ny organisasjon, vil prioritere
arbeidet med forbedringer av styringssystemet for å balansere oppgaver
og ressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens bemanningssituasjon i FLO ikke er tilpasset organisasjonens
kapasitetsbehov. Disse medlemmer mener et system hvor
årsverk bestemmer organisasjonens størrelse ikke tar innover seg
de oppgaver organisasjonen blir pålagt i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer ønsker
derfor en oppgavebestemt organisasjonsstørrelse og mener det vil
sikre FLOs brukere bedre tjenester.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til FLO med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag, hvor det foreslås å øke
bevilgningen til FLO med 50 mill. kroner. Disse medlemmer vil
peke på betydningen av å ha en reell balanse mellom støttefunksjoner
og operativ aktivitet, hvor feildimensjonering kan ha betydelige
konsekvenser for operativ evne. Disse medlemmer har
særlig merket seg bekymringsmeldingene knyttet til FLOs evne til å
håndtere mengden av store anskaffelser, samt utfordringene knyttet
til tyngre tekniske oppgaver i Luft- og Sjøforsvaret. Disse
medlemmer ber om at det iverksettes umiddelbare tiltak for
å styrke FLOs evne og kompetanse på disse områdene.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 9 423 884 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 9 230 522 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 134 000 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 81 000 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1760, post 1 driftsutgifter redusert med 45,900 mill. kroner
og kap. 1760, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
økt med 33,154 mill. kroner.
Komiteen tar til etterretning
at posten for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold reelt er redusert
med 249,8 mill. kroner. Komiteen er opptatt av at
investeringene må understøtte den vedtatte strukturen og pålagt
aktivitet. Komiteen merker seg at det er store kostnader
knyttet til anskaffelse av nye fartøy og vedlikehold av ubåter.
Videre ser komiteen store kostnader knyttet opp til
oppdatering av F-16 og P-3 Orion i 2012.
Komiteen har merket seg de muligheter
og utfordringer EUs nye direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
er ventet å medføre for bl.a. norsk forsvarsindustri. Norske leverandører
har i lengre tid vist at de kan være konkurransedyktige i det internasjonale
forsvars- og sikkerhetsmarkedet så fremt de får markedsadgang. De
vil derfor kunne dra fordeler av like konkurranseregler og ikke-diskriminerende
markedsåpning i EØS-området. Samtidig vil komiteen peke
på at forsvars- og sikkerhetsmarkedet er av spesiell karakter og
at særtiltak også i kommende år vil være nødvendig for å kunne bidra
til å fremme og opprettholde leveranser til Forsvaret som anses
best dekket av industri i Norge. Slike særtiltak kan tenkes både
innenfor de rammene EØS-avtalen setter og utenfor rammene av avtalen, gjennom
bruk av avtalens artikkel 123, dersom det anses nødvendig av hensyn
til norsk sikkerhet. Komiteen slutter seg på denne
bakgrunn til den foreslåtte revisjonen av de teknologiske samarbeidsområdene
i Prop. 1 S, og peker på at bruk av disse for å dekke Forsvarets
behov er viktig for fortsatt utvikling av kompetanse og teknologi
i en næring av sikkerhetsmessig betydning for Norge.
Komiteen viser for øvrig til
forsvarsministerens brev av 5. desember 2011, hvor det under kap.
1760, Informasjonssaker og Industrisamarbeid, informeres om at norsk
industri pr. juli 2011 har konkurrert seg til 435 mill. US dollar
i kontrakter. Det korrekte tallet er bekreftet nedjustert fra Lockheed
Martin og oppgis å være på 346 mill. US dollar, tilsvarende om lag
2,1 mrd. kroner. Komiteen merker seg denne betydelige nedjusteringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til kapittelet med 80 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 977 565 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 993 385 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 400 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 409 000 |
Med henvisning til Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
er kap. 1790, post 1 Driftsutgifter økt med kr 152 000.
Komiteen viser til
at fartøysstrukturen i Kystvakten (KV) de senere år er betydelig
modernisert og at KV i 2012 vil disponere 14 moderne fartøyer.
Komiteen deler vurderingen av
at KVs aktivitet i nord bør prioriteres, men understreker behovet
for nærvær og aktivitet langs hele kysten. Komiteen vil
i den sammenheng særlig peke på Indre Kystvakt som en fleksibel
og viktig kapasitet.
Komiteen viser til at KVs hovedfunksjon
er myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, og anser i den forbindelse
at behovet for tilstedeværelse i våre nordområder er økende. Økt aktivitet,
skipstrafikk og tendenser til økt miljøkriminalitet nødvendiggjør
og dokumenterer KVs tilstedeværelse, overvåking og kontroll innenfor
norsk myndighetsområde. Komiteen viser også til at
KV spiller en betydelig rolle også innenfor norsk redningsberedskap,
sjøsikkerhet og oljevern. Komiteen viser til at KVs
stabsfunksjoner og Sjef KV samles på Sortland i 2012, en samling
som ifølge regjeringen skal skape et kompakt kompetanse- og ressursmiljø. Komiteen forutsetter
at denne samlingen vil gi synergier som totalt sett styrker KV.
Komiteen merker seg at innfasingen
av nye NH-90 maritime helikoptre vil styrke KVs operative evne betraktelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at kap. 1790 i budsjettet har en reell
budsjettmessing reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2011. Disse medlemmer finner det derfor
interessant at regjeringen i proposisjonen fremholder at bevilgningene
til Kystvakten er vesentlig styrket gjennom flere år. Disse
medlemmer oppfatter ikke situasjonen slik som regjeringen
har beskrevet den. Derimot oppfatter disse medlemmer at
antallet seilingsdøgn har gått ned i forhold til hva den har vært
tidligere, og at regjeringens nordområdesatsing ikke har gitt noen
uttelling i forhold til tilstedeværelse i våre havområder. Disse
medlemmer merket seg at Kystvakten i sør måtte redusere
sin aktivitet i 2011. Med det fremlagte budsjettforslag oppfatter disse
medlemmer at aktivitetsnivået og antall seilingsdøgn vil
bli ytterligere redusert. Disse medlemmer er opptatt
av at oljevernberedskapen og redningsberedskapen i våre havområder
skal være god. Disse medlemmer mener Kystvakten har
viktige oppgaver innenfor disse områdene, samt ressursforvaltning
i et havområde med stor og kompleks aktivitet. Disse medlemmer ønsker
å styrke Kystvaktens tilstedeværelse i våre havområder.
IKV utgjør etter oppfatningen til disse
medlemmer en svært rimelig og fleksibel kapasitet og må
settes i stand til å kunne operere løpende langs hele kysten, også
i sør. Frigjorte driftsmidler fra kjøp av tidligere leasede fartøyer
bør tilsi at seilingstiden øker betraktelig. Disse medlemmer forutsetter
at kjøpet av fartøyene ikke påvirker antallet seilingsdøgn eller
driftskostnadene ved seiling negativt. Disse medlemmer viser
for øvrig til Riksrevisjonens kontroll med Kystvaktens virksomhet
i 2010 (Dokument 1 (2011–2012)), hvor det fremgår at målene for seilingsaktivitet
ikke ble nådd, at aktiviteten var lavere enn i 2009 og at Kystvaktens
tilstedeværelse i nord har blitt redusert i perioden 2006–2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til Kystvakten med 149,990 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjettforslag. Disse
medlemmer viser til at en økning av driftsmidler til Kystvakten
i tråd med Høyres forslag vil gjøre det mulig å seile alle fem fartøyer
i Indre Kystvakt (IKV) i langt større grad enn i 2011.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 491 502 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 524 137 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 449 001 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012)
| 480 071 000 |
Med bakgrunn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2011–2012) er
kap. 1791, post 1 Driftsutgifter økt med 24,485 mill. kroner og
kap. 4791, post 1 Driftsinntekter økt med 22,037 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at Forsvarets andel av budsjettet for redningshelikoptertjenesten
er videreført på reelt samme nivå som saldert budsjett for 2011. Komiteen merker
seg videre at Justisdepartementet dekker i overkant av 90 pst. av de
budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret
dekker resterende drift, i tillegg til utgiftene knyttet til utdanning
av personellet. I tillegg har Forsvaret har driftsansvaret for eiendom,
bygg og anlegg.
Komiteen viser til de ulike departementenes ansvar
vedrørende redingshelikoptertjenesten, og at det er etablert tilstedevakt
på den siste av redningshelikopterbasen i 2009. Komiteen er tilfreds
med at etableringen av tilstedevakt har økt redningsberedskapen
vesentlig, og viser til at Forsvaret på vegne av Justisdepartementet
(JD) har etablert og påtatt seg driftsansvaret for tilstedevakten,
mens merkostnadene i sin helhet dekkes over JDs budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en operativt god og hensiktsmessig redningstjeneste. Disse
medlemmer er opptatt av at redningshelikoptertjenesten holder
sine kvalitative mål. Norge med sin lange kystlinje og store havområder
er helt avhengig av å ha en robust redningstjeneste, der redningshelikopter
ofte er hovedverktøyet. Dagens redningshelikoptre lider av manglende
moderne kapasiteter og tilårskommet utstyr. Disse medlemmer ønsker
derfor å oppgradere søkeutstyret og kommunikasjonsutstyret på dagens
redningshelikoptre. Utstyr for søk i mørket og utstyr med termiske
egenskaper er i denne sammenheng avgjørende for å få en effektiv
søk- og redningstjeneste. Disse medlemmer ser frem
til en nyanskaffelse av redningshelikoptre, da dagens helikoptre
er godt modne for utskiftning. Samtidig ser disse medlemmer store
utfordringer i at anskaffelsesprosessen for nye helikoptre tar lang
tid.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til Redningshelikoptertjenesten med
25 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 1 187 463 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 1 234 320 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 10 368 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 10 368 000 |
Komiteen merker seg
at Forsvarets innsats i Afghanistan vil videreføres på om lag samme nivå
og med samme kvalitet som i 2011. Komiteen oppfatter
at det legges opp til en fortsatt gradvis justering av det norske
militære styrkebidraget, med økende støtte til skole og kompetansebygging
og at det planlegges å styrke instruktørbidraget.
Komiteen noterer at regjeringen
har som ambisjon å styrke Norges deltakelse i FN-ledede operasjoner. Komiteen merker
seg at Norge i 2012 vil delta i NRF med et RO-Ro fartøy på beredskap
gjennom hele året samt et minerydderfartøy i andre halvår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at
regjeringen har et uttalt mål om å prioritere deltakelse i FN-operasjoner,
og forventer at dette følges opp i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det norske bidraget i Afghanistan må videreføres minimum på dagens
nivå. Videre ønsker disse medlemmer at Norge skal
bidra med minimum en fregatt i operasjonen mot piratvirksomhet. Disse
medlemmer er opptatt av at Norge skal gi klare signaler
om sitt engasjement i de operasjoner hvor Norge deltar og derigjennom
bli sett på som en stabil og forutsigbar alliert.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen,
hvor partiet foreslår å øke bevilgningen til kapittelet med 70 mill.
kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 243 579 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 250 086 000 |
| |
Inntekter | |
Saldert budsjett 2011 | 2 413 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 2 465 000 |
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon,
herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.
Komiteen merker seg at kapitlet
styrkes reelt med 5 mill. kroner i 2012, og at når det tas hensyn
til interneffektivisering og utrangering av EBA er den faktiske
økningen på 7,5 mill. kroner.
Komiteen merker seg at styrkingen
med 5 mill. kroner i hovedsak prioriteres til Forsvarets musikk
i tråd med intensjonene i St.meld. nr. 33 (2008–2009). I tillegg
merker komiteen seg at budsjettet også er styrket
med 2,5 mill. kroner med hensyn til Norsk Military Tattoo i 2012.
Komiteen vil vise til at Forsvarets
avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) skal koordinere og styrke
kulturvirksomheten under Forsvarssjefen og er et av Forsvarssjefens
virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret
og den militære profesjonsidentiteten. Komiteen er
tilfreds med at FAKT skal tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter
gjennom kommandantskapene, museene og musikken, og merker seg at
Forsvarsdepartementet også vil ta initiativ til etablering av et
kulturforum for forsvarssektoren.
Komiteen er enig i at de nasjonale
festningsverkene er viktige kulturminner og formidlere av forsvarshistorie,
samtidig som de har en viktig militær symbolverdi. Komiteen viser
til at det lokale kommandantskapet og Forsvarsbygg har en viktig
oppgave i å ha det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle
aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene, og at dette bidrar
til å holde festningene i militærhistorisk hevd.
Videre mener komiteen at Forsvarets
musikk er en viktig tradisjonsbærer og kulturbygger som gjennom
sine opptredener, både i innland og utland, bidrar til å skape,
vedlikeholde og utvikle kulturen i Forsvaret. Komiteen er
tilfreds med at man i 2012 har styrket satsingen på militærmusikken.
Komiteen vil også vise til at
Forsvarets museums-virksomhet har en viktig rolle som formidler
av militærhistorien og i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. Komiteen merker
seg at museene i 2012 vil fokusere på å modernisere formidlings-
og publikumsaktiviteten, at samlingene gjøres mer digitalt tilgjengelig,
og at man vil øke samarbeidet med sivile museer. Endelig merker komiteen seg
og er tilfreds med at det åpnes en permanent utstilling om personell
i utenlandstjeneste i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt
i budsjettinnstillingen, hvor partiet foreslår å øke bevilgningen
til kapittelet med 5 mill. kroner.
Utgifter | Kroner |
Saldert budsjett 2011 | 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2011–2012) | 500 000 |
Komiteen merker seg at inntektene
gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere
årene.