I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2012. Oppgaver som vil bli særlig prioritert
av Finansdepartementet i 2012 vil være:
arbeidet med forvaltningen
Statens pensjonsfond
regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
økt etterlevelse og innsats mot skatte-
og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det vises til proposisjonens kapittel 3 for
oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler,
bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars
2011 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over
status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område,
jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til omtalen om miljø- og ressursspørsmål side 128–129 i Prop. 1
S (2011–2012) Finansdepartementet, hvor departementet skriver at «(Miljø)avgifter
utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer,
de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere
miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at
utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det er billigst og sikrer
at forurensere betaler».
Dette medlem er helt enig i denne
beskrivelsen, men deler langt fra regjeringens videre forståelse
av at «Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter.
I perioden 2005–20011 har miljøavgifter blitt brukt aktivt som et virkemiddel
for å bedre miljøet». Sannheten er at miljøavgifter har blitt brukt
svært passivt fra regjeringen. Som regjeringen selv skriver, har man
i perioden 2005–2011 gjennomført et samlet grønt skatteskifte på
1,8 mrd. kroner. I budsjettet for 2012 er det foreslått et negativt skatteskifte
(reduserte miljøavgifter) på ca. 60 mill. kroner. Samlet innbærer
altså denne «aktive bruken» av miljøavgifter gjennomsnittlig 260
mill. kroner i året, hvilket er alt annet enn imponerende, med tanke
på at de samlede miljøavgiftene (ikke medregnet bilavgifter) er beregnet
til å utgjøre over 35 mrd. kroner i 2012.
Dette medlem mener at skatter
og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette
medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke
denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging av
skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet
omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,8 mrd. kroner
siden valget i 2005 er etter vårt syn ikke spesielt dynamisk.
Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer Venstre
forslag om økte miljøavgifter på 5,4 mrd. kroner bokført og 6,2
mrd. kroner påløpt i sitt alternative budsjett for 2012. På ett
år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det
regjeringen har fått til gjennom sju statsbudsjett. Dette
medlem registrerer til sin tilfredshet at det er svært mange
som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell og viser i den
forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2012
hvor toneangivende organisasjoner som YS, Akademikerne og Virke alle
tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.
Når det gjelder omsettelige utslippskvoter,
har regjeringen vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter
i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN.
Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til
to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette
medlem ønsker ikke en slik politikk og foreslo derfor en
kraftig reduksjon (dvs. skroting) av slag av norske klimakvoter
i Venstres alternative statsbudsjett for 2012. Dette medlem viser
til nærmere omtale i avsnitt 4.22 i denne innstilling.