1. Under punkt 3.1.6 i proposisjonen refereres det
til kostnader. Vi ber om en samlet og sammenlignbar oppstilling
over følgende tall: Innkjøpskostnadene per fly og samlet; de totale anskaffelseskostnadene
per fly og samlet; og de totale levetidskostnadene per fly og samlet.
Det bes om at departementet setter opp hva de forventede kostnadene
var i 2008, hva de forventede kostnadene er per i dag, og hva eventuelle prisøkninger
skyldes. Samtlige tall bes oppstilt i både 2008-kroner og i 2011-kroner.
Det bes om at tallene settes opp så lett sammenliknbare som mulig.
Høsten 2008 ble F-35 valgt som erstatning for dagens
F-16 kampfly. Til grunn for denne beslutningen lå det en grundig
kostnadsanalyse av kandidatene, herunder analyse av totale levetidskostnader
(Life cycle cost/LCC) og total anskaffelseskostnad for F-35 og den
andre kandidaten JAS GRIPEN NG.
Total anskaffelseskostnad for F-35 (fly, initiell logistikk
og våpen) var i 2008 beregnet til om lag 42 mrd. nåverdi 2008-kroner.
Dette tilsvarer om lag 50 mrd. 2008-kroner uten neddiskontering.
I tabellen under angis F-35 programmets totale anskaffelseskostnad
og total anskaffelseskostnad pr. fly. Med total anskaffelseskostnad
menes kostnadene for selve flyet inkludert nødvendig tilleggsutstyr,
initiell logistikk og våpen. I de tilfeller kostnader pr. fly oppgis
er det lagt til grunn gjennomsnittlig kostnad pr. fly for 56 fly
anskaffet i tråd med henholdsvis planlagt leveringsplan i 2008 og
oppdatert leveringsplan fra 2011. Disse kostnadene er oppgitt slik
de ble beregnet i 2008, og slik de nå er beregnet i den oppdateringen
av kostnadsbildet som det er redegjort for i pkt. 3.1.6 i Prop.
110 S. (2010–2011). I tillegg er totalberegningen i 2008 oppdatert
til 2011-kroner for lettere å kunne sammenligne reell endring (midtre
kolonne).
I begge tabellene under er alle tall oppgitt
i reelle kroner, det vil si uten neddiskontering, i det års kroneverdi
som er angitt øverst i hver kolonne. Tallene er avrundet.
Anskaffelseskostnad:
| Kostnader beregnet i 2008 (2008 kr) | Kostnader beregnet i 2008 (2011 kr) | Kostnader beregnet i 2011 (2011 kr) |
Anskaffelseskostnad | 50 mrd. | 60 mrd. | 61 mrd. |
Anskaffelseskostnad pr. fly (gjennomsnitt) | 896 mill. | 1071 mill. | 1089 mill. |
Den reelle endringen i kostnadsbildet, som
også redegjort for i proposisjonen pkt. 3.1.6, er om lag én mrd.
kroner. Denne endringen skyldes primært at amerikanske myndigheter
har flyttet en andel av sine flyleveranser til noe senere i produksjonsfasen
enn opprinnelig planlagt.
Tabellen under viser innkjøpskostnad for flyene. Med
innkjøpskostnad menes kostnadene for selve flyet inkludert nødvendig
tilleggsutstyr, men uten initiell logistikk og våpen.
Innkjøpskostnad:
| Kostnader beregnet i 2008 (2008 kr) | Kostnader beregnet i 2008 (2011 kr) | Kostnader beregnet i 2011 (2011 kr) |
Innkjøpskostnad | 31 mrd. | 37 mrd. | 38 mrd. |
Innkjøpskostnad pr. fly (gjennomsnitt) | 554 mill. | 661 mill. | 679 mill. |
Levetidskostnader (Life Cycle Cost – LCC) var i
2008 beregnet til 145 mrd. nåverdi 2008-kroner. Det er ikke gjennomført
en oppdatert LCC-analyse etter beregningen som ble gjort i 2008. Den
oppdateringen av kostnadsbildet som er redegjort for i Prop. 110
S (2010-2011) omfattet kun anskaffelseskostnadene. Stortinget vil
få seg forelagt en oppdatert LCC-analyse som en del av beslutningsgrunnlaget
for hovedanskaffelsen av F-35. Dette er planlagt lagt frem for Stortinget som
en del av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.
Både Norge og de andre partnerne har et sterkt fokus
på levetidskostnadene og amerikanske myndigheter har blant annet
igangsatt en såkalt "Sustainment Baseline Review" som nettopp har til
hensikt å identifisere kostnadsdrivere med iverksetting av påfølgende
tiltak for å redusere kostnadene. I Norge har F-35-programmet iverksatt
en gjennomgang av drifts- og operasjonskonsept for å oppnå en mest
mulig kosteffektiv drift. Levetidskostnadene vil også avhenge av
hvilken vedlikeholdsløsning som legges til grunn. Kosteffektiviteten
til vedlikeholdsløsningen avhenger av en fremtidig optimal basestruktur
i Luftforsvaret.
2. I henhold til proposisjonen forventer
Forsvarsdepartementet at leveranse av 4 treningsfly i 2016 skal
koste rundt 800 millioner kroner for hvert enkelt fly (3,2 milliarder
totalt), mens Norge kun to år senere forventer å kunne ta imot de
første serieproduserte flyene til en betydelig lavere stykkpris.
Føler Forsvarsdepartementet seg sikre på at denne prisreduksjonen
nå faktisk kan skje, og over et så kort tidsrom?
Tilbudet fra amerikanske myndigheter av april
i 2008 bygger på at prisen beveger seg nedover i en kurve etter
hvert som produksjonstakten øker, den såkalte lærekurveeffekten.
Prisutviklingen frem til nå har fulgt denne nedadgående kurven –
i tråd med våre forventninger. Det er siden 2007 og frem til i dag
inngått fire kontrakter (ingen norske foreløpig) for leveranser
av til sammen 63 serieproduserte fly. De tre første kontraktene
som er inngått er såkalte kostnadskontrakter med tak, mens den fjerde
inngåtte kontrakten er en priskontrakt med incentiver. Overgangen
til priskontrakt (som for øvrig skjedde to år før opprinnelig planlagt)
gir bedre forutsigbarhet i forhold til en forventet prisutvikling
i henhold til forventet lærekurve.
Før de fire første norske flyene skal leveres
forventes i underkant av 200 fly å være produsert. Før hovedleveransen
starter, er det forventet produsert i overkant av 400 fly. Forsvarsdepartementet
forventer at stykkprisen fortsatt følger den forventede nedadgående
kurven.
3. Amerikanske myndigheter opererer med
gjennomsnittspriser for sine estimater, noe som gjør disse vanskelige
å bruke i en norsk sammenheng, da vi kun skal betale kostnadene
i det året de norske maskinene bygges. For å bedre forståelsen for
de reelle kostnadene som forventes fra norsk side, kan Forsvarsdepartementet
gi Stortinget en indikasjon på hvilken stykkpris, inkludert integrerte
systemer og sensorer, norske myndigheter forventer å måtte betale
for sine maskiner fra 2018 og videre? Hvis ikke, kan Stortinget
forvente å få denne informasjonen forelagt før en endelig avgjørelse
blir tatt?
Det vises til svar på spørsmål 1 over. Der er
forventningskostnaden i gjennomsnitt pr. fly for for den norske
anskaffelsen oppgitt. Et oppdatert beslutningsgrunnlag vil bli lagt
frem for Stortinget som en del av beslutningsgrunnlanget for hovedanskaffelsen.
Dette er planlagt lagt frem for Stortinget våren 2012.
4. Det vises til Forsvarsdepartementets
brev til Stortingets forsvarskomité av 6. mars 2009, svar nr. 4.
I svaret skisserer departementet totale forventede levetidskostnader
for F-35 på 145 milliarder kroner. Dette skal dekke "forventede kostnader
til våpen, infrastruktur, erstatningsfly, drivstoff, organisasjon
inkludert lønninger, utdanning med mer." Har endringene i F-35-programmet
og forskyvningen i tid endret størrelsen på eller forholdet mellom
faktorene i de forventede levetidskostnadene i forhold til de opprinnelige
anslag fra 2008? Hvis så ber vi om en oversikt over disse endringene.
Det er ikke gjennomført en fullstendig oppdatering
av totale levetidskostnader (LCC) etter 2008. Dette arbeidet pågår
og vil ferdigstilles som grunnlag for fremleggelse av den totale
kampflyanskaffelsen. I forhold til usikkerhetsanalysen (UA), som
ble gjennomført i 2008, ser vi at enhetsprisen har økt noe totalt
sett på grunn av færre produserte fly på det tidspunktet Norge anskaffer
fly. Samtidig ser vi at enkelte andre faktorer endres noe i motsatt
retning. Samlet sett er vår vurdering at det samlede levetidskostnadsbildet
ikke er vesentlig endret.
Stortinget vil få seg forelagt en oppdatert
LCC-analyse som en del av beslutningsgrunnlaget for hovedanskaffelsen
av F-35. Denne er planlagt lagt frem for Stortinget som en del av
den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.
5. Forventede driftsutgiftene for F-35 synes
fortsatt forbundet med betydelig usikkerhet. Flere analyser viser
at driftsutgiftene vil bli betydelig høyere enn tidligere forespeilet,
og da også betydelig høyere enn det som i dag er tilfelle for F-16.
I henhold til enkelte estimater over 33 pst. høyere.
a. Mener Forsvarsdepartementet at forventede driftsutgifter
fortsatt befinner seg innenfor usikkerhetsavsetningen som ble gjort
i 2008?
I levetidskostnadsberegningene fra 2008 inngikk også
estimater knyttet til drift av flyene. Det er ikke gjennomført en
fullstendig oppdatering av totale levetidskostnader (LCC) etter
2008. Dette arbeidet pågår og vil ferdigstilles som grunnlag for
fremleggelse av den totale kampflyanskaffelsen, planlagt neste år.
Det er Forsvarsdepartementets vurdering at kostnadsbildet ikke er vesentlig
endret og befinner seg innenfor usikkerhetsestimatet fra 2008, både
når det gjelder anskaffelseskostnader og driftskostnader.
Stortinget vil få seg forelagt en oppdatert
LCC-analyse som en del av beslutningsgrunnlaget for hovedanskaffelsen
av F-35. Denne er planlagt lagt frem for Stortinget som en del av
den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.
b. Hva er kostnad pr. flytime for F-16 i
dag, og hvilken kostnad pr. flytime for F-35 ligger til grunn for
de estimater man har foretatt av den totale levetidskostnaden for
F-35?
Med utgangspunkt i dagens struktur og aktivitetsnivå
er marginalkostnaden pr. flytime for F-16 beregnet til om lag 63 000
kroner. Tilsvarende og med samme drivstoffpriser og valutakurs er
marginalkostnaden pr. flytime for F-35 beregnet til om lag 89 000
kroner.
c. Dersom det skulle vise seg at driftsutgiftene
til F-35 blir 33 pst. høyere enn til F-16, hva vil den totale levetidskostnaden
bli sammenliknet med estimatene som ble gjort i 2008?
I levetidskostnadsberegningene fra 2008 inngikk også
estimater knyttet til drift av flyene. Korrigert for ulike drivstoffpriser,
valutakurser og aktivitetsnivå, viste disse at driftskostnadene
for F-35 kunne øke med inntil 40 % i forhold til dagens F-16.
Det er samtidig viktig å understreke to forhold
i denne sammenheng. For det første inneholder driftskostnadene for
F-35 en andel kostnader som for F-16 håndteres som investeringskostnader.
Driftstall for F-16 og F-35 er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Dernest er det lagt meget konservative forutsetninger til grunn
i beregningene. Dette har sin bakgrunn i at vesentlige faktorer
som påvirker driftskostnadene ennå ikke er klarlagt. Dette skyldes
blant annet at:
det pågår fortsatt
betydelig arbeid i det flernasjonale programmet for å drive driftskostnadene ved
systemet ned
det er ikke fra norsk side konkludert med
hvordan den nasjonale delen at understøttelsen skal innrettes, herunder
også hvilke deler av dagens støttevirksomhet som eventuelt vil bli
overflødiggjort med implementeringen av F-35
det er ikke konkludert med hvorvidt de
norske flyene skal driftes ut fra en eller to baser.
Etter vår vurdering ligger det et betydelig
potensiale for å redusere driftskostnadene gjennom smarte valg og
kostnadseffektive løsninger i det videre arbeidet. Vi forventer
også at det sterke fokuset som er lagt på kostnadsreduksjoner, særlig
fra amerikanske myndigheter den senere tiden, vil gi positive resultater
i denne sammenheng.
Da F-35 har et vesentlig større spekter av evner og
funksjoner enn dagens F-16, vil en viktig del av det videre arbeidet
også være å identifisere overlappende evner i forhold til øvrige
deler av forsvarsstrukturen, og realisere kostnadsreduksjoner dette
kan åpne for.
d. Har departementet analysert hvilke konsekvenser
eventuelle økte driftsutgifter for F-35 kan ha for driftsbudsjettene
for Luftforsvaret spesielt og Forsvaret generelt?
Som redegjort for tidligere vil regjeringen
legge frem en helhetlig anbefaling knyttet til anskaffelse og implementering
av nye kampfly, som en del av den nye langtidsplanen. Denne anbefalingen
vil bygge på en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå
og lokaliseringsløsning vil bli sett i forhold til øvrige deler
av forsvarsstrukturen, samt behovet og grunnlaget for midlertidige
eller varige økninger av forsvarsrammen.
e. Hvordan vil eventuelt økte driftskostnader
påvirke anslagene for forsvarsbudsjettene i perioden JSF blir driftet?
Se svar på spørsmål d.
6. Kan FD bekrefte at det norske bidrag
til utviklingen av JSF ligger fast, og at de eneste økningene i
norske utgifter vil komme fra en eventuell økning i innkjøps- og
driftskostnader?
Det norske bidraget på 125 millioner dollar
til utviklingsfasen relatert til F-35 ligger fast. Alle kostnadsøkninger
knyttet til utviklingsfasen siden den startet i 2001(Norge kom med
i 2002) er i sin helhet dekket av amerikanske myndigheter.
7. Basert på opplysninger gitt i en høring
for det amerikanske senatets forsvarskomité den 19. mai forventer
man nå ikke at utvikling og testing av "mission systems and flight
sciences" for F-35A vil bli ferdigstilt før første kvartal i 2016
og programvaren forventes ikke ferdigstilt før august 2016 (Combined
Statement, s. 6 og s. 9). Kan de fire treningsflyene som skal leveres til
Norge samme år da forventes å ha samme tekniske standard med tanke
på sensorer og systemer som serieproduksjonsflyene? Hvis ikke, vil disse
flyene bli gjenstand for ytterligere utgifter i etterkant for å
få dem opp til samme standard?
De fire treningsflyene, som i overskuelig fremtid skal
opereres fra en base i USA, vil også være serieproduksjonsfly. Disse
flyene vil sannsynligvis bli levert med såkalt Block-2B programvare
i stedet for Block-3 programvare som planlagt for flyene levert
i 2018. For treningsformål vil denne eventuelle forskjellen i programvare
ikke ha noen praktisk betydning. Våre treningsfly vil operere i
en pool sammen med andre partnerlands treningsfly ved et internasjonalt
treningssenter i USA. Det er planlagt at alle disse flyene oppgraderes
fortløpende når nye Block-versjoner av flyet ferdigstilles og gjøres
tilgjengelige. På samme måte planlegger vi å oppdatere alle fly
vi anskaffer fortløpende når nye Block-versjoner er tilgjengelige.
Kostnadene forbundet med disse oppdateringene er inkludert i de
totale levetidskostnadene (LCC) for kampflyanskaffelsen.
8. Gitt den nye tidsplanen for anskaffelsen,
når forventer departementet at norske F-35 kan nå såkalt initial
operational capability, og når forventer man at samtlige norske
F-35 vil være fullt operative?
Til tross for forsinkelsene knyttet til utviklingen av
F-35 vil det være mulig for oss å nå Initial Operational Capability
(IOC) i 2019, gitt at vi kan operere fire treningsfly fra 2016 og
gjennomfører hovedleveransen i perioden 2018 til 2021. Full Operational
Capability (FOC) planlegges oppnådd i løpet av 2023/2024.
Initial Operating Capability (IOC): Den første oppnåelsen
av en evne til effektivt å kunne benytte F-35 for å gjennomføre
den minste selvbærende aktivitet utledet fra det politiske ambisjonsnivået
for kampfly. IOC inntreffer når våpensystemet F-35 tilfredsstiller
operative krav for å gjennomføre aktiviteten, samt bemannes og opereres
av en tilstrekkelig trenet, utstyrt og understøttet organisasjon.
Full Operational Capability (FOC): Den fulle oppnåelsen
av en evne til effektivt kunne benytte F-35 for å oppfylle hele
det politiske ambisjonsnivået for kampfly. FOC inntreffer når våpensystemet
F-35 tilfredsstiller operative krav for å fylle ambisjonsnivået,
samt bemannes og opereres av en trenet, utstyrt og understøttet
organisasjon.
9. Det bes om en oversikt for status for
JSF-prosjektet for samtlige partnerland. Des bes i tillegg om en
vurdering av prisen andre partnerland er forespeilet for F-35, og
om disse prisene er sammenliknbare med prisen Norge er forespeilet.
Det understrekes at alle F-35 partnerland er sikret
samme pris for samme versjon av F-35 levert i samme år. Det USA
kommer til å betale for sine F-35A i 2018 er det samme som Norge kommer
til å betale for sine tilsvarende fly levert i samme år. Eventuelle
nasjonale krav om "tilleggsutstyr" vil naturligvis kunne endre dette bildet.
Disse forholdene er regulert gjennom den multinasjonale avtalen
om produksjon, understøttelse og videreutvikling av F-35 (Production, Sustainment
& Follow-on Development - PSFD MoU), underskrevet av alle de
ni partnerne. Et vedlegg til denne avtalen (Annex A) beskriver partnernes
planer for anskaffelse av fly, og planen revideres årlig. Etter
gjeldende plan er status i de enkelte partnernasjoner som følger:
USA skal etter planen
anskaffe om lag 2 400 fly fordelt på alle de tre ulike F-35-versjonene.
Det amerikanske luftforsvaret vil være hovedkunden med en planlagt
anskaffelse av mer enn 1 700 fly av samme versjon som Norge planlegger
å anskaffe.
Amerikanske myndigheter har hittil bestilt 58 ordinære
serieproduksjonsfly, og forventes å inngå kontrakt på ytterligere
32 fly senere i år.
Canada besluttet i 2010
å anskaffe F-35, og har planer om å anskaffe 65 fly, med første
leveranser av fly i 2016.
Italia planlegger en
total anskaffelse på 131 fly, med første leveranser av fly i 2014.
Tyrkia planlegger en
total anskaffelse på 100 fly, med første leveranser av fly i 2015.
Australia har allerede
besluttet anskaffelse av de første 14 flyene – for leveranse fra
2014, av en planlagt totalanskaffelse på 100 fly.
Storbritannia har allerede
bestilt to testfly i lavrateproduksjonsserie (LRIP) 3 og 4 av typen F-35B
STOVL – den versjonen som kan ta av
på korte strekninger og lande vertikalt.. Høsten 2010
besluttet de å bytte til F-35C
CV - hangarskipsversjonen for
sin videre planlagte anskaffelse på totalt 138 fly – med leveranser
fra 2015.
Danmark har utsatt sin
beslutning om valg av nytt kampfly til nærmere 2014 og har reduserte sin
opprinnelig planlagte bestilling på 48 fly til 30 fly. Danskene
fortsetter sin deltagelse i F-35 programmet. Tidligste flyleveranse
vil først kunne skje fra ca. 2018.
Nederland har bestilt
to F-35 testfly, det siste nå i begynnelsen av mai måned. Det endelige formelle
valget av F-35 er ennå ikke tatt, men de foreløpige planene tilsier
en totalbestilling på 85 fly – med leveranse fra 2016. Gjennom bilaterale møter
med nederlandske myndigheter er vi orientert om at den politiske
prosessen i Nederland gjør at deres anskaffelsesprosess vil ta noe
lengre tid enn opprinnelig planlagt. Det forventes derfor at Nederland
gjennom årets revisjon av PSFD MoU Annex A vil justere tidspunktet
for start av hovedleveransen til 2019.
10. Har departementet på det nåværende tidspunkt
noe systematisk eller formalisert samarbeid med andre partnerland
i F-35-prosjektet for å kunne påvirke utviklingen i prosjektet, tekniske
spesifikasjoner, pris mv. Har departementet eventuelt vurdert slikt
samarbeid?
Det amerikanskledede flernasjonale F-35 programmet
er et samarbeidsprosjekt mellom de ni partnerlandene hvor Norge
deltar i alle relevante formaliserte grupper og komiteer knyttet
til utviklingen av flyet. I tillegg tar vi initiativ til og deltar
i ulike ad hoc samarbeidskonstellasjoner innenfor partnerskapet,
der de deltakende landene forsøker å finne gode felles løsninger
på ulike problemstillinger. Samarbeidet med Canada og Nederland
knyttet til bremseskjerm er et eksempel på det sistnevnte.
11. Gitt den nye tidsplanen for anskaffelsen,
når forventer departementet at de siste F-16 maskinene tas ut av
tjeneste? Forventer Forsvarsdepartementet merkostnader forbundet
med å holde F-16 i tjeneste lenger enn det som tidligere var antatt?
Etter gjeldende plan tas de siste F-16 flyene
ut av tjeneste i løpet av 2021. Det er ikke planlagt ytterligere
investeringer på F-16 som følge av en noe lengre planlagt drift
enn det som lå til grunn for beslutningen i 2008.
12. Kan Forsvarsdepartementet forsikre Stortinget
om at det vil finnes tilstrekkelig teknisk personell tilgjengelig
i overgangsperioden mellom F-16 og F-35 til å sikre at eksisterende
fly kan fortsette å operere som normalt, samtidig som norsk personell
får nødvendig trening for å få fullt utbytte av nye fly så fort
disse leveres? Kan Regjeringen forsikre Stortinget om at vi ikke
vil få en situasjon tilsvarende den som fant sted i Sjøforsvaret
nylig, hvor tidligere fregatter og MTBer måtte tas ut av tjeneste
før nye fregatter og Kystkorvetter var klare, fordi det ikke fantes tilstrekkelig
personell til å drifte begge i overgangsperioden? Hvilke tiltak
gjennomfører Forsvaret for å sikre tilstrekkelig personell og kompetanse
på begge systemer i overgangsfasen?
Vi trenger å anskaffe fire F-35 i 2016 for at
vi skal være klar til å starte opplæringen av flygere og teknikere
når hovedleveransen starter i 2018.
Forsvarsdepartementet arbeider for tiden med
å vurdere samlet kapasitetsleveranse totalt fra kampflysystemene
F-16 og F-35 i overgangsfasen. Det vil bli en periode med redusert
kapasitet fra kampflyvåpenet som følge av at personellet må konverteres
fra F-16 til F-35, og det arbeides for å identifisere de mest kritiske
områdene og utarbeide risikoreduserende tiltak, herunder tiltak
for å sikre en tilstrekkelig flytimeproduksjon på F-16 i overgangsfasen.
Det er derfor helt nødvendig at vi tar denne beslutningen
i år hvis vi skal kunne opprettholde en tilfredsstillende kampflykapasitet
i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.
13. Ifølge proposisjonen
punkt 3.2.2 har FFI på oppdrag fra departementet gjennomført en
alternativanalyse for langtrekkende antioverflatevåpen til nye kampfly.
Analysen bes oversendt.
FFIs rapport oversendes som en del av denne besvarelsen.
Rapporten er gradert begrenset.
14. Kjenner departementet til om det er
gjort eksterne markedsundersøkelser for JSM?
Forsvarsdepartementet er i aktiv dialog med
alle partnerne i F-35-programmet rundt behovet for antioverflatekapasitet.
Blant partnernasjonene er det erkjent at det per i dag eksisterer
et kapasitetsmessig gap når det gjelder våpen med antioverflatekapasitet
som også kan bæres innvendig i F-35 og derigjennom bevare flyets lavsignaturegenskaper
(stealth). JSM dekker meget godt kapasitetsbehovet for Norge, og gjennom
dialogen med partnerne fremkommer det at JSM også vil kunne fylle
deres udekkede behov for antioverflatekapasitet til F-35.
Vi er også kjent med at Kongsberg Defence Systems
(KDS), ved hjelp av eksterne rådgivere i USA, har gjennomført flere
markedsanalyser. Disse analysene baserer seg på de mest aktuelle F-35-partnerlandenes
og potensielle 3. land kunders behov, herunder antall plattformer,
samt konkurransesituasjonen. I følge KDS viser disse analysene at
det burde være mulig å selge om lag 2 500 missiler over en 15 års
periode, gitt at JSM realiseres som et samarbeidsprosjekt med andre F-35-
partnerland.
15. Ifølge proposisjonen punkt 3.1.5 er
det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av kampflyprosjektet.
Denne bes oversendt.
Det er i arbeidet med anskaffelsen av fire treningsfly
og utvikling av JSM trinn 2 gjennomført ekstern kvalitetssikring
av de relaterte beslutningsdokumentene. Rapportene fra ekstern kvalitetssikrer
er gradert begrenset og vedlagt denne besvarelsen.
16. Mener regjeringen at man med forslaget
som nå foreligger, følger den prosessen man tidligere har forelagt
Stortinget?
Forslaget i Prop. 110 S (2010-2011) er i tråd
med den prosessen som tidligere er omtalt i St.prp. nr. 36 (2008-2009),
med senere justeringer som det er redegjort nærmere for i Prop.
1 S (2010-2011).
17. Finnes det et øvre tak for hvor mye
regjeringen mener man kan akseptere som stykkpris pr fly?
Det oppdaterte kostnadsbildet knyttet til nye kampfly
er i liten grad endret i forhold til det Stortinget ble orientert
om i 2008. Regjeringen mener derfor at det foreligger et godt grunnlag for
å gå videre i anskaffelsesprosessen. Hvis det skulle vise seg på
et senere tidspunkt at kostnadene skulle avvike vesentlig fra hva
som er lagt til grunn, vil det selvfølgelig være nødvendig å vurdere
selve grunnlaget for anskaffelsen, herunder hva som er en akseptabel
enhetspris, på nytt. Samtidig er det lite som tyder på at dette
vil skje. Det er siden 2007 inngått anskaffelseskontrakter for leveranse
av til sammen 63 stk. F-35 produksjonsfly og stykkprisen har så
langt hatt den forventede utviklingen, jf. svaret på spørsmål 2
over.
18. Vil investeringskostnadene ha innflytelse
på basevalg; antall fremtidige faste baser for jagerflyene – en
eller to baser?
Regjeringen vil ta stilling til endelig antall
fly/ambisjonsnivå og lokalisering samlet i den nye langtidsplanen
for forsvarssektoren. Dette vil være en helhetlig vurdering der
antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning (antall
baser og geografisk lokalisering) vil bli sett i forhold til øvrige
deler av forsvarsstrukturen og behovet for midlertidige eller varige økninger
av forsvarsrammen.
19. Vurderer regjeringen å foreta en ny
vurdering av valg av flytype eller låses valget dersom man nå velger
å kjøpe 4 JSF?
Etter en omfattende formalisert prosess som startet
i 2005, valgte regjeringen 20. november 2008 F-35 som Norges fremtidige
kampfly. Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 299 (2008-2009),
jf. St prp. nr. 36 (2008-2009), ga Stortinget sin tilslutning til
at det skulle innledes en forhandlingsprosess for anskaffelse av
nye kampfly av typen F-35. Valget av F-35 som Norges fremtidige
kampfly ligger fast og det legges følgelig ikke opp til noen fornyet
kandidatvurdering.
20. Hva er regjeringens hovedstrategi for
å sikre at norsk industri kan være en del av produksjonen av JSF?
Regjeringen har gjennom St.meld. nr. 38 (2006-2007)
etablert en helhetlig strategi for å ivareta de næringspolitiske
aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Denne strategien ligger også
til grunn for den industrielle oppfølgingen knyttet til kjøp av
F-35 kampfly. Det overordnede siktemålet beskrevet i St.prp. nr.
36 (2008-2009) er at verdiskapingen for industrien i Norge knyttet
til levering av ny kampflykapasitet og tilhørende systemer skal
være av samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene.
Industrisamarbeidet blant partnernasjonene i
F-35 programmet bygger på prinsippet om "best value" for å sikre
en lavest mulig pris for F-35. Dette innebærer at det ikke kan kreves
gjenkjøp slik Norge normalt gjør i forbindelse med store materiellanskaffelser.
Industrien i partnernasjonene må således konkurrere seg til oppdrag
på flyet.
Sammen med industrien er det utarbeidet en strategi
som skal ivareta det industrielle siktemålet. Strategien legger
opp til å sikre et bredere industrielt engasjement enn det som i utgangspunktet
lå i industriplanen til Lockheed Martin. Det er identifisert egne
nasjonale områder som Joint Strike Missile, 25mm kanonammunisjon
(APEX) og kompositt. I tillegg arbeides det også med leveranser
utenfor F-35 programmet. Strategien innebærer en aktiv oppfølging
mot den amerikanske leverandøren både fra myndighetenes side og
fra industriens side.
Det har over lang tid vært arbeidet systematisk med
å posisjonere norske bedrifter slik at de blir i stand til å konkurrere
om oppdrag på flyet. Det har blant annet vært satset på kompetanseoppbygging
og teknologioverføring gjennom en målrettet bruk av gjenkjøpsmidler
knyttet til det norske kjøpet av C-130 J.
Det er per mai 2011 inngått kontrakter til en samlet
verdi av ca. 370 mill. USD (ca. 2,2 mrd. kroner; 1 USD=6 kroner).
Bedriftene Kongsberg, Kitron, Natech og Techni har alle kontrakter
med Lockheed Martin om leveranser til selve flyet, og Volvo Aero
Norge produserer deler til motoren på F-35. Det er gitt en statlig
garanti for bygging av en egen komposittfabrikk på Kongsberg. Videreutvikling
av APEX ved Nammo ble godkjent av Forsvarsdepartementet høsten 2010. Så
fremt Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om godkjenning
av trinn 2 for videreutvikling av Joint Strike Missile, vil antall
deltakende bedrifter kunne øke til mer enn 20. I tillegg vil Joint
Strike Missile være med på å styrke og videreutvikle norsk forsvarsindustri
innenfor de teknologiske kompetanseområdene.
Industriplanen til flyleverandøren inkludert
motor beskriver industrielle muligheter på 36 mrd. kroner (6 mrd.
USD; 1 USD=6 kroner). Salg av APEX og JSM har til sammen et potensial
på om lag det samme slik at det per i dag foreligger muligheter
for om lag 70 mrd. kroner over produksjonstiden til F-35.
Det vil fortsatt være nødvendig med betydelig oppfølging
fra myndighetene og industrien overfor leverandøren og amerikanske
myndigheter for å kunne realisere dette langsiktige potensialet.
21. Vurderer regjeringen å kjøpe et færre
antall fly enn det man så langt har forelagt Stortinget?
Stortinget har gjennom behandlingen av Innst.
S. nr. 299 (2008-2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008-2009) sluttet seg
til at det innledes en forhandlingsprosess for anskaffelse av kampfly
av typen F-35 i tråd med ambisjonene for kampflyvåpenet, slik disse
er omtalt i langtidsproposisjonen for Forsvaret (St.prp. nr. 48
(2007-2008)). Som det er redegjort for i St.prp. nr. 36 (2008-2009)krever
dette ambisjonsnivået en flåte på 52 stk. F-35, samt ytterligere
fire fly for treningsformål, totalt 56 fly.
Regjeringen vil fremme sine forslag til Stortinget,
herunder om antall fly, lokalisering av flyene, plan for inndekning
av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger, i den nye langtidsplanen
for forsvarssektoren, våren 2012.
22. Hvordan vil kostnadene til flykjøpet
virke inn på øvrige drift/investeringer i Forsvaret?
Som redegjort for i spørsmål 21 over, vil regjeringen
legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren for Stortinget,
våren 2012. Regjeringens siktemål er å legge frem en langtidsplan
som danner grunnlaget for at gjeldende oppgaveinnhold og forsvarsambisjon
skal videreføres på lengre sikt. Som et innspill til denne planen
vil også forsvarssjefen utarbeide sitt selvstendige fagmilitære
råd. Dette rådet vil danne et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med
planen. Forsvarssjefen er i denne sammenheng også bedt om å angi
eventuelle satsninger han mener er nødvendig for at gjeldende oppgaveinnhold
og forsvarsambisjon skal videreføres på lengre sikt.
Regjeringens anbefaling vil bygge på en helhetlig
vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning
vil bli sett i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen, samt
behovet og grunnlaget for midlertidige eller varige økninger av
forsvarsrammen. Dette vil også omfatte eventuelle konsekvenser for
driftsnivå og øvrige investeringer over forsvarsrammen.
23. Dersom man må øke levetiden for F-16
flyene våre ut over det som er planlagt, hva må man i så fall regne
med av økte kostnader utover dagens nivå?
Se svar på spørsmål 11.