Føremålet med denne proposisjonen er å be om Stortinget
si godkjenning til å starte opp fire nye investeringsprosjekt, om
endring av eit tidlegare godkjend prosjekt og å orientere Stortinget
om nokre andre prosjekt og tiltak.
Utgangspunktet for godkjenning av investeringsprosjekta
i Forsvaret er budsjettproposisjonen. Denne proposisjonen er såleis
eit tillegg til budsjettproposisjonen.
Proposisjonen har følgjande innhald:
Godkjenning av kostnadsramme
for to nye eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt (kap. 1710 post
47): Nye stasjonar til grensevakta i Sør-Varanger og Nye befalsforlegningar
og fritidsmesse på Jørstadmoen.
Godkjenning av kostnadsramme for to nye
materiellprosjekt (kap. 1760 post 45): Framskaffing av fire F-35
kampfly til treningsformål og Utvikling av Joint Strike Missile,
trinn 2.
Godkjenning av endring av omfang og kostnadsramme
for tidlegare vedtekne materiellprosjekt (kap. 1760 post 45): Logistikkprosjektet
i LOS-programmet.
Informasjonssaker: Regionfelt Østlandet, Energiøkonomisering,
Forskingsfarty, Nasjonalt kompetansesenter for helikopter, Vidareutvikling
av Luftforsvaret sin hovudverkstad på Kjeller og Vern av toppskyttar
på pansra køyrety av typen Iveco.
Fem av dei eksisterande seks stasjonane for grensevakta
i Sør-Varanger er oppført på 1950- og 60-talet. Desse treng total
fornying. Det er også behov for oppgradering av den nyaste stasjonen
som er oppført på byrjinga av 1990-talet. I samsvar med regjeringa
si målsetjing om å effektivisere og forbetre grensevakta i dokumentet «Nye
byggesteiner i nord – neste trinn i regjeringens nordområdestrategi»
av 12. mars 2009, er det føreslege å byggje nye grensestasjonar.
Dei seks stasjonane for grensevakta vil bli
erstatta med to større stasjonar som skal dekkje kvar sin del av
den norsk-russiske grensa. Prosjektet skal dekkje grensevakta sitt
samla behov for forlegning og operasjonsbasar for grensejegerane. Stasjon
til grensevakta i sør vert etablert i Svanvik og stasjon til grensevakta
i nord vert etablert på Storskog. Det vert bygd kennel på kvar stasjon.
Frå stasjonen i nord til grensa vert det etablert ny køyretrasé.
Det vil òg bli bygd ei ny patruljehytte.
Prosjekt for nye stasjonar til grensevakta er føreslege
gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 268 mill. kroner.
Ved handsaminga av Innst. S. nr. 234 (2003–2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) og Innst. S. nr. 318 (2007–2008),
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vart det vedteke at fagmiljøa innan
informasjons- og kommunikasjonsteknologi i størst mogeleg grad skulle
samlast i eit felles kompetansesenter på Jørstadmoen ved Lillehammer.
For å dekkje behova til verksemda på Jørstadmoen
er det naudsynt å byggje 100 nye befalshyblar. Prosjektet omfattar
bygging av befalsforlegningar og ny fritidsmesse i nærleiken av
eksisterande befalsforlegning på utsida av leirgjerdet på Jørstadmoen.
Dei nye befalshyblane er fordelt over tre bygg. Fritidsmessa vert bygd
sentralt i område med god tilgjenge frå både dei nye og dei eksisterande
befalsforlegningane.
Prosjekt for befalsforlegningar og fritidsmesse på
Jørstadmoen er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på
147 mill. kroner.
Ved handsaminga av proposisjonen om nye kampfly
til Forsvaret (Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36
(2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009)), gav Stortinget den
8. juni 2009 si tilslutning til å byrje ein forhandlingsprosess
om kjøp av nye kampfly av typen F-35.
I Prop. 1 S (2010–2011) informerte regjeringa
at den tok sikte på, innan utgangen av 2011, å innhente fullmakt
frå Stortinget for å framskaffe inntil fire treningsfly med leveranse
frå 2016.
Hovudformålet med F-35-programmet er å framskaffe
kampfly med våpen og støtteutstyr i ei mengd som samsvarer med ambisjonsnivået for
kampflyvåpenet, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) og dei militærfaglege
vurderingane av F-35 som er omtala i ovannemnde St.prp. nr. 36. Behovet
er berekna til å vere 56 fly, medrekna våpen- og logistikkprogram.
For å betre framdrifta er det i løpet av det
siste året vedteke endringar i det amerikanskleia fleirnasjonale
F-35-programmet. Amerikanske styresmakter har tilført meir ressursar
til utviklingsfasen av programmet, for både å redusere risikoen
for forseinkingar og høgare kostnader i produksjonsfasen. Desse
endringane har påverka det norske F-35-programmet.
Som ein konsekvens av første del av desse endringane,
vart det i Prop 1. S (2010–2011) tilrådd å framskaffe eit mindre
antall treningsfly i 2016, medan hovudleveransen av norske F-35
fly vart vurdert justert frå 2016, til 2018 og framover.
Den 6. januar 2011 fremja amerikanske styresmakter
ei vidare justering av F-35-programmet, mellom anna vart utviklinga
av dei tre variantane av F-35 fråkopla kvarandre. F-35A er den vanlege
versjonen som Noreg planlegg å kjøpe, F-35B er ein versjon som kan
ta av og lande vertikalt og F-35C er hangarskipversjonen.
Den vidare testinga av dei tre variantane vil
i større grad skje uavhengig av kvarandre, slik at dei ikkje forseinkar
kvarandre. Ein reknar med at utviklinga er gjort ferdig i slutten
av 2015 eller tidleg i 2016, med påfølgjande operativ testing og
evaluering.
Gjennom desse to endringane har amerikanske styresmakter
vedteke å utsetje delar av si bestilling, i høve til den opphavlege
planen. Produksjonskostnadene for flya i perioden fram til 2020 er
difor vorte dyrare. Departementet tok høgde for ei slik utvikling
alt i 2008, gjennom den såkalla usikkerheitsanalysen, ein analyse
som rutinemessig vert gjort for alle større innkjøp til Forsvaret.
Den optimale innfasinga av F-35, som omtala
i St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til Forsvaret, la til grunn
at vi fekk levert fly med tilstrekkeleg operativ modenskap. Tilstrekkeleg operativ
modenskap inneber at utviklingsfasen er ferdig og at det er gjennomført
vellykka operative testar. Både utvikingsfasen og den operative
testinga var opphavleg planlagt ferdig i 2014. Vår plan om å starte
framskaffinga i 2016 gav oss difor ein to års buffer.
I tida etter handsaminga av ovannemnde proposisjon
er det som sagt gjort endringar i F-35-programmet, som har medført
forseinkingar i utviklingsfasen.
For å imøtekome behovet for å ta i mot fly med tilstrekkelig
operativ modenskap, vart vår leveranseplan justert ved handsaminga
av Prop. 1 S (2010–2011). Hovudframskaffinga av norske F-35 startar
no i 2018 i staden for i 2016.
Etter ei grunding vurdering av dei seinaste
endringane i USA, er det framleis regjeringa si vurdering at ein
leveranse av treningsfly i 2016, i tråd med den opphavlige leveranseplanen,
bør gjennomførast.
Tilrådingane i Prop. 1 S (2010–2011) vart fremja for
å redusere usikkerheita knytte til vår eigen framskaffing, i lys
av endringane nemnde ovanfor. Fire fly ved eit treningssenter i
USA frå 2016, auka til åtte fly ved hovedfremskaffinga frå 2018,
er tilstrekkeleg for å sikre den initielle operative kapasiteten
(IOC) i 2019. Treningsflya vil medverke til at vi får utdanna ei
tilstrekkelig mengd pilotar og anna personell til å kunne ta imot
hovudleveransen frå 2018. Det vil òg vere viktig for å halde samdriftstida
mellom F-35 og F-16 så kort som mogeleg og den samla kampflyleveransen
i overgangsfasen på eit tilfredsstillande operativt nivå.
Ei framskaffing no vil òg vere eit tydeleg signal om
at Noreg er ein påliteleg partnar i F-35-programmet. Denne tilliten
vil vere viktig for det industrielle samarbeidet som er etablert,
inkludert norske utviklingsprosjekt slik som Joint Strike Missile
(JSM) og 25 millimeter APEX-ammunisjon.
Regjeringa har gjennom St.meld. nr. 38 (2006–2007)
etablert ein helskapleg strategi knytt til å ivareta dei næringspolitiske
aspekta ved framskaffingar til Forsvaret. Denne strategien ligg
òg til grunn for den industrielle oppfølginga knytt til kjøp av
kampflyet F-35. Regjeringa si målsetting er at den industrielle
verdiskapinga i Noreg knytt til levering av ny kampflykapasitet
og tilhøyrande system, skal tilsvare framskaffingskostnadene.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført
i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Resultata
frå kvalitetssikringa er at prosjektdokumentasjonen dannar eit tilstrekkeleg
grunnlag for eit vedtak om gjennomføring.
Forsvarsdepartementet vil følgje opp tilrådingane
frå ekstern kvalitetssikrar i det vidare arbeidet med prosjektet.
Resultata frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.
Framskaffingskostnadene var i 2008 rekna ut
til å vere om lag 42 mrd. kroner (noverdi 2008-kroner). Med teknisk
justering for prisauke og endring i valutakursar, tilsvarar dette
om lag 51 mrd. noverdi 2011-kroner. Av den tekniske endringa frå
42 mrd. kroner til 51 mrd. kroner utgjer justering for prisauke
om lag seks mrd. kroner og oppdaterte valutakursar om lag tre mrd.
kroner. Med reviderte føresetnader etter at restruktureringa av
programmet er gjennomført, er den estimerte kostnaden for heile
framskaffinga no berekna til om lag 52 mrd. kroner (noverdi 2011-kroner).
Samanlikna med berekninga i 2008 er då framskaffingskostnaden auka
med om lag ein mrd. kroner.
Avgjerda i 2008 var eit val mellom to kampflykandidatar.
Kostnadane er difor presenterte i noverdi. Når det no skal takast
stilling til ein konkret kostnadsramme for ei konkret investering,
er det vanleg å presentere kostnadane i reelle kroner, utan neddiskontering.
Utan neddiskontering vert den forventa kostnaden (P50) for heile
kampflyframskaffinga 61 mrd. 2011-kroner. Inkludert usikkerheitsavsetting
(P85) er kostnadsramma for totalframskaffinga 72 mrd. 2011-kroner.
Den tilrådde kostnadsramma (post 45) for ei framskaffing
av fire F-35 til treningsformål er 4,8 mrd. kroner. Dette beløpet
er medrekna ei avsetting for usikkerheit.
Stortinget gav ved handsaminga av proposisjonen
om nye kampfly til Forsvaret (Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf.
St.prp. nr. 36 (2008–2009)), den 8. juni 2009 si tilslutning til
å byrje ein forhandlingsprosess om kjøp av nye kampfly til Forsvaret
av typen F-35. I innstillinga var fleirtalet i komiteen oppteken
av at moglege leveransar til flyet, då særleg integrasjon av norskutvikla
system, skulle følgjast opp spesielt. Ein av desse kapasitetane
var eit nytt missil kalla Joint Strike Missile (JSM).
Stortinget er tidlegare orientert om utviklinga
av JSM for kampflyet F-35. JSM har no gått igjennom trinn 1, der
målet var å utvikle eit godkjent førebels design for JSM, utarbeide
dei operative krava til JSM og gjennomføre integrasjonsstudiar for
å sjå korleis missilet kan bli integrert i F-35. Trinn 1 vart ferdigstilt
og godkjent sommaren 2010. Dette var ein av føresetnadane for å kunne
gå vidare med ei tilråding om gjennomføring av neste steg.
Neste steg i utviklinga er kalla trinn 2. Dette
trinnet inneber vidareutvikling av missilet, slik at det møter kravet
til å kunne bli integrert i F-35.
Ei vidareføring av dette arbeidet vil bidra
til at Forsvaret kan få ein unik strategisk kapasitet på plass,
omtrent samstundes som F-35 er planlagt levert til Noreg. JSM vert
utvikla av Kongsberg Defence Systems (KDS) i samarbeid med Forsvaret,
og ei verkeleggjering av missilet vil vere viktig for den industrielle
satsinga knytt til anskaffinga av F-35.
Moderniseringa av kampflyvåpenet er eit sentralt
og kritisk element i den vidare utviklinga av Forsvaret i dei komande
åra. Det er viktig for å bevare den nasjonale evna til raskt og
fleksibelt å kunne møte utfordringar som kan truge norsk tryggleik.
Dette inneber òg framskaffing av naudsynte våpen som skal kunne
nyttast på F-35. Ei slik heilskapleg tilnærming har vore lagt til grunn
for arbeidet som er i gong i samband med anskaffinga av F-35, flyet
som er vald som erstatning for dagens F-16. Dette inngår òg i dei samla
kostnadsvurderingane.
I den gjeldande langtidsplanen, jf. St.prp.
nr. 48 (2007–2008), er det sentralt at den framtidige kampflystrukturen
må oppretthalde Forsvaret si evne til å levere våpen mot overflate-
og landmål til støtte for sjø- og landoperasjonar. Det inneber at
våre F-35-fly må utstyrast med relevante våpen.
På denne bakgrunnen er det stilt krav til at
dei nye kampflya skal kunne bere langtrekkjande antioverflatevåpen
med sjø- og landmålskapasitet. Flya skal kunne handtere ulike oppgåver under
same flytokt, dvs. dei skal ha evne til å utføre både antiluft-
og antioverflateoppdrag.
Forsvarets forskningsinstitutt har på oppdrag
frå Forsvarsdepartementet gjennomført ein alternativanalyse for
langtrekkjande antioverflatevåpen til nye kampfly. Resultatet av
denne studien syner at JSM er det einaste alternativet som oppfyller
krava.
JSM står såleis fram som det einaste missilet som
vil kunne vere tilgjengeleg rundt 2020 som kan internt berast i
F-35 og som kan oppfylle dei krava som er utarbeidd i F-35-programmet.
Utviklinga og anskaffinga av JSM er planlagt gjennomført i fire
trinn.
Regjeringa har gjennom St.meld. nr. 38 (2006–2007)
etablert ein helskapleg strategi knytt til å ivareta dei næringspolitiske
aspekta ved anskaffingar til Forsvaret. Denne strategien ligg òg
til grunn for den industrielle oppfølginga knytt til kjøp av kampflyet
F-35. Regjeringa si målsetting er at den industrielle verdiskapinga
i Noreg knytt til levering av ny kampflykapasitet og tilhøyrande
system, skal tilsvare anskaffingskostnadene.
Alt i St.prp. nr. 1 (2004–2005) presenterte
Forsvarsdepartementet ein industriell strategi der det vart uttrykt
ønskje om å introdusere norske våpensystem på F-35. Eitt av de omtalte
prosjekta var utvikling og mogleg integrering av JSM frå KDS. I
St.prp. nr. 1 (2005–2006) vart det følgt opp med spesifikk informasjon
om status i arbeidet med å innpasse JSM i F-35.
Ei utvikling av JSM er òg viktig for den vidare utviklinga
av KDS og for konkurransekrafta til Kongsberg-bedrifta. Missilverksemda
har sidan 60-talet vore den teknologiske og industrielle berebjelken
for utvikling og vekst for KDS. JSM vil posisjonere KDS som ein
leiande og konkurransedyktig missilleverandør og forsterke deira
internasjonale posisjon. Samstundes vil JSM gi KDS ein leiande posisjon
i gjennomføringa av eit langsiktig høgteknologiprosjekt med stor
internasjonal forankring. Samla vil dette bidra til både å oppretthalde
levedyktige arbeidsplassar på Kongsberg og skape nye arbeidsplassar
i åra som kjem. Dette vil òg gjere det mogeleg i framtida å utvikle
eit langt breiare nasjonalt engasjement av små- og mellomstore bedrifter
som underleverandørar til KDS.
Regjeringa vurderer det som eit realistisk mål
å få etablert eit fleirnasjonalt samarbeid for den vidare utviklinga
og integrasjonen av JSM etter trinn 2. Dersom målet om eit fleirnasjonalt
samarbeid om den vidare utviklinga og integrasjonen av JSM likevel
ikkje blir nådd, er det regjeringa si vurdering at det ikkje vil
vere grunnlag for å gå vidare med seinare trinn av utviklinga og
etterfølgjande anskaffing av missilet.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført
i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Resultata
frå kvalitetssikringa er at prosjektdokumentasjonen dannar eit tilstrekkeleg
grunnlag for eit vedtak om gjennomføring.
Forsvarsdepartementet vil følgje opp tilrådingane
frå ekstern kvalitetssikrar i det vidare arbeidet med prosjektet.
Resultata frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.
Den tilrådde kostnadsramma (post 45) for trinn
2 er 1 029 mill. kroner. I dette beløpet inngår kontrakten med KDS
medrekna meirverdiavgift, førebuande studiar ved Lockheed Martin
i USA og eit beløp avsett for usikkerheit i kostnadsramma.
Gjennomføringskostnadene (post 01) for prosjektet
vil bli dekt innanfor drifta av det etablerte F-35-programmet.
Kostnadene for JSM er rekna med i kostnadsramma
for anskaffinga av det totale F-35-programmet.
LOS-programmet i Forsvaret inneheld fleire prosjekt
for å etablere eit felles integrert forvaltningssystem (FIF) i Forsvaret.
Det første større leveranseprosjektet vart innført i 2003 og det
gav Forsvaret eit nytt system for eksternrekneskap, også kalla FIF
1.0. Det andre større prosjektet var Økonomiprosjektet, som vart
godkjent ved Stortinget si handsaming av Innst. S. nr. 87 (2006–2007),
jf. St.prp. nr. 20 (2006–2007). Økonomiprosjektet vart satt i drift
i 2008. Logistikkprosjektet, som er det tredje og siste store prosjektet
i programmet, vart godkjent ved Stortinget si handsaming av Innst.
S. nr. 317 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 55 (2007–2008). Regjeringa informerte
i St.prp. nr. 1 (2008–2009) om at kontrakt med leverandør var planlagt
inngått våren 2009. I Prop. 1 S (2009–2010) vart Stortinget informert
om at det ville bli gjennomført ein ny konkurranse, og i Prop. 1
S (2010–2011) informerte regjeringa om at to tilbod var motteke og
at kontrakt kunne forventas tidleg i 2011.
Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret ei fullstendig
logistikkløysing for prosessar innanfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehald
og avansert forsyning. Forvaltningssystemet vil med denne logistikkløysinga
bli kalla FIF 3.0.
Båe motteke tilbod har ein pris som langt overstig
den vedtekne kvalitetssikra kostnadsramma. Årsaka til auka er at
omfanget tidligare har vore undervurdert. Regjeringa har difor gjort
ei fornya vurdering av prosjektet.
Å stoppe prosjektet vil innebere at Forsvaret
må behalda mange gamle datasystem som er kostbare å drifte og vedlikehalde.
Innføringa av Logistikkprosjektet er også viktig for den vidare fornyinga
av Forsvaret.
Det er vorte gjennomført ein grundig gjennomgang
av omfanget av prosjektet basert på kostnad opp mot nytte, konsekvensar
ved å ta noko ut av omfanget, pris og risiko. I tillegg har det vore
gjennomført ei ny vurdering av om gevinstar framleis kan realiserast.
Regjeringa har på denne bakgrunn konkludert med
framleis å tilrå gjennomføring av Logistikkprosjektet, og at tidligare
anslag om gevinstar framleis er gjeldande. Dette gjev ein auke av prosjektet
si kostnadsramme (post 45) på 235 mill. kroner og ein auke av gjennomføringskostnadane
på 101 mill. kroner. Prosjektets nye kostnadsramme er nå 786 mill.
kroner.
Prosjektet Regionfelt Østlandet vart vedteke
ved Stortinget si handsaming av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) jf.
St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øvast skarpskyting, manøvrering
og samvirke. Ein mindre del av Regionfelt Østlandet vart teke i
bruk i 2005, og Angrepsfelt sør vart opna i mai 2007.
Med unntak av opparbeiding av ein langdistansestandplass
for artilleriet og nokre mindre tilpassingar av etablerte anlegg,
vart bygge- og anleggsarbeida avslutta i 2010. Arbeida med Angrepsfelt
nord er førebels stilt i ro. Årsaka er i hovudsak at det er eit
anna behov for dette feltet i dag enn det som låg til grunn då prosjektet
vart godkjend. Ein må difor mellom anna avklare behovet nærare.
I grunnervervet for Regionfelt Østlandet er
kontantoppgjeret avslutta. Det er i gang ein jordskifteprosess for
dei partane som ynskjer makeskifte som erstatning. Jordskifteplanen
er forsinka, og etter gjeldande plan skal den verte vedteke sommaren
2011. Deretter kjem mellom anna etterfølgjande skjønn som vil omfatte støyulemper
og eventuell ankebehandling.
Oppvarming av bygningar og bruk av fly og farty
er blant dei aktivitetane som har dei viktigaste miljøaspekt med
omsyn til energibruk og utslepp av klimagassar. Gjennom handsaminga
av Innst. S. nr. 7 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009), vart
Stortinget informert om behova for investeringar i energiøkonomiseringstiltak (ENØK)
i Forsvarets etablissement over heile landet. Målsetjinga med ENØK-prosjektet
er å byggje om eksisterande varmesentralar basert på fossilt brensel
til varmesentralar som brukar meir miljøvenlege og kostnadseffektive
energikjelder som varmepumper, bruk av fjernvarme og anlegg basert
på biobrensel. Tiltaka skal redusere energiforbruket og utsleppa
av CO2 i Forsvaret, og er såleis eit bidrag til dei klimapolitiske
målsetjingar som er uttrykt i St.meld. nr. 34 (2006–2007) – Norsk
klimapolitikk. Tiltaka er samla berekna til å koste omlag 340 mill.
kroner og vert gjennomført i tre fasar over ein periode frå 2009
til 2017. For å halde best mogeleg oppsyn med omfang og kostnadar og
god framdrift, vert tiltaka gjennomført som enkeltprosjekt.
I fase I av ENØK-prosjektet er det sett i gang ENØK-tiltak
på Andøya, Sortland, Ramsund, Bjerkvik, Laksevåg, Kolsås, Huseby
og Kjevik med ein samla kostnad på 100,9 mill. kroner. Totalt vil
dei åtte ENØK-tiltaka redusere utsleppa av CO2 i Forsvaret med omlag
7 000 tonn årleg. Forsvaret vil ved fullføring av tiltaka redusere sine
driftskostnadar med netto omlag 9,5 mill. kroner årleg.
I fase II av ENØK-prosjektet er det foreløpig godkjent
tiltak i Bergen og i Bodin leir med ein samla kostnad på om lag
26 mill. kroner og ein planlagt reduksjon av CO2-utsleppa med 2 145 tonn
årleg. Forsvarssektoren har ytterlegare åtte tiltak under planlegging
for fase II. ENØK-tiltak i fase II er planlagt gjennomført frå 2011
av, medan fase III er føreslege for utføring frå 2015.
Prosjektet vart godkjent ved Stortinget si handsaming
av Innst. 7 S (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011). Prosjektet
omfattar kjøp av eit nytt forskingsfarty til erstatting av det eksisterande fartyet
F/S Marjata III.
Når gjennomføringskostnadene for Etterretningstenesta
blir inkludert vert prosjektets gjennomføringskostnader (post 1)
56 mill. kroner og ikkje 26 mill. kroner som det vart informert
om i Prop. 1 S (2010–2011).
Regjeringa har ved fleire anledningar informert om
forstudien for mogeleg etablering av eit nasjonalt kompetansesenter
for helikopter i Noreg, seinast i Prop. 1 S (2010–2011).
Forsvarsdepartementet har vurdert funn og anbefalingar
i forstudien, samanholdt med Forsvarets behov for tenester i samband
med driften av Forsvarets nye helikopter NH-90.
Forstudien syner at det truleg er kundegrunnlag for
etablering av simulator for trening av sivile og militære pilotar
og besetning i Noreg. Ein føresetnad er at simulatoren blir etablert
og drevet av industrien i Noreg. Sivile og militære brukarar, eventuelt
også utanlandske, vil på dette grunnlag kunne kjøpe treningstimar
i simulatoren.
Innanfor logistikkstøtte vurderer Forsvaret
nærmare kva Forsvaret må gjere sjølve og kva som kan eller må utførast
av andre aktørar. Det er lite sannsynleg at slike tenester vil kunne
utførast frå ein stad, eller av ein aktør.
I løpet av året vil Forsvaret senda ut førespurnad om
informasjon i forbindelse med kjøp av simulatortreningstimar og
tenester innanfor logistikkstøtte for NH-90-helikopter.
Eit samla senter, «nasjonalt kompetansesenter for
helikopter», med simulator, logistikk og utdanning, som var utgangspunktet
i forstudien, vil såleis neppe bli realisert på ein stad, men vil verte
bygd opp gradvis i eit nettverk mellom fleire aktørar.
Det er sett i gang ei utgreiing som ser på korleis Luftforsvaret
sin hovudverkstad på Kjeller (LHK) bør utviklast vidare. Bakgrunnen
for vurderinga er eit ynskje om å tilpasse verksemda til forventa
framtidige endringar i vedlikehaldskonsepta for fly. Ved at vedlikehaldet
i aukande grad blir integrert i kontraktane ved kjøp av nye system,
er det naudsynt å utgreie løysingar der denne verkstaden kan konkurrere
i den opne marknaden. Formålet er såleis å vurdere om det er eit
forretningsmessig grunnlag for LHK som kommersiell aktør, og gjennom
det kunne posisjonere verksemda for å kunne ta på seg vedlikehaldsoppdrag
for leverandørane av materiell som F-35 kampfly og NH-90 helikopter.
Tilråding er venta å ligge føre innan sommaren 2011, og regjeringa
vil eventuelt kome attende til saka på eigna vis.
Forsvarets logistikkorganisasjon signerte sommaren
2010 kontrakt med ein leverandør om levering av ei løysing for vern
av toppskyttar på pansra køyrety av typen IVECO. Ei slik løysing var
planlagt levert i 1. kvartal 2011. Leveransane er forsinka med om
lag eitt år. Grunnen er svakheiter ved det leverte produktet, og
at det dermed kunne vere ein risiko å ta det i bruk.
Tryggleiken for personellet er likevel ivaretatt ved
at same operasjonskonseptet for oppdrag i Afghanistan i dag blir
fulgt. Tryggleiken har difor ikkje vorte dårlegare, men vil bli
betre når ei ny løysing er på plass.