Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, frå Framstegspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, frå Høgre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og frå Kristeleg Folkeparti, leiaren
Knut Arild Hareide, viser til vedlagte fråsegn, datert 1. juni
2011, frå Samferdselsdepartementet v/statsråden i saka.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til imøtekommande svar i fråsegna
frå statsråden, og der det også kjem fram at forslaga i dokumentet
i stor grad er under arbeid.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, viser til forslagsstillarane sine
fem forslag, og stiller seg grunnleggjande positiv til ini-tia-tiva
som vert foreslåtte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at bedre sikkerhet og tilrettelegging
for syklister har vært på den politiske dagsorden lenge, uten at
det har skjedd noen merkbar bedring. Dette medlem er
glad for de positive signalene fra statsråden i svarbrevet til komiteen,
men understreker samtidig at det nå haster med å iverksette tiltak.
Det har lenge vært uttalt mange gode intensjoner om bedre tilrettelegging
for syklistene uten at det har ført til nødvendige endringer. Dette
medlem mener derfor det må iverksettes tiltak i tråd med
de forslag som fremmes i representantforslaget.
Eit tredje fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, foreslår at dokumentet vert lagt ved protokollen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at i gjeldande Nasjonal
transportplan (NTP 2010–2019) er det klart formulert at:
«Samferdselsdepartementet vil derfor ta initiativ til
en holdningskampanje rettet mot samspill i trafikken mellom bilister
og syklister.»
Fleirtalet viser til at denne
kampanjen skal starte i 2012. Fleirtalet ser fram
til denne kampanjen, og viser til statsråden sitt brev av 1. juni 2011
(vedlagt) der det står:
«I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg
2010–2013 er en kampanje for økt samspill i trafikken nevnt som
et aktuelt informasjonstiltak. Som en del av forarbeidet til en
slik kampanje trenger Statens vegvesen å hente inn fakta og gjøre
forundersøkelser for å kartlegge kunnskap, holdninger og atferd
i forhold til temaet. På bakgrunn av undersøkelsene vil Statens
vegvesen kunne innrette arbeidet best mulig. Statens vegvesen tar
sikte på å starte opp kampanjen/informasjonsarbeidet i 2012.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at syklister er den gruppen av kjørende
som har høyest skaderisiko i trafikken i forhold til kjørelengden.
Kampanjer og holdningsskapende arbeid blant alle trafikantgrupper er
viktig for å få til en bedre forståelse og bedre samspill i trafikken.
Det er i dag en rekke uklarheter og ulike oppfatninger om eksisterende regelverk,
og det er et betydelig potensial for å skape bedre holdninger blant
de ulike trafikantgruppene slik at flyten i trafikken blir bedre.
Det er derfor nødvendig med intensivert statlig informasjonsarbeid
og omfattende holdningskampanjer. Dette medlem ser
frem til kampanjen som skal starte i 2012, men vil samtidig minne
om at en enkeltstående kampanje ikke er tilstrekkelig. Informasjons-
og holdningsarbeidet må drives over tid. Dette medlem mener
derfor det trengs en generell styrking av informasjonsvirksomheten
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke den statlige satsingen
på informasjonsarbeid og holdningskampanjer for å skape bedre samspill
mellom trafikantgruppene.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner at betre tilrettelegging for
syklistar gir store samfunnsgevinstar når det gjeld trafikktryggleik,
miljø og trafikkavvikling i tillegg til gevinstar for betre helse. Fleirtalet er
lite tilfreds med at Noreg ligg lågt på sykkelstatistikken. I Sverige
står sykkel for 12 pst. av alle reiser, i Danmark 17 pst. og i Noreg
berre 4 pst.
Fleirtalet vil peike på at erfaringar
dei siste åra viser at byar som betrar sykkeltilhøva, oppnår auka
sykkeltrafikk og høgre sykkelandelar. Det er fleire byar som arbeider
systematisk. Kristiansand har satsa på sykkel i ei årrekkje og nyttar statlege
belønningsmidlar til ulike sykkeltiltak, alt frå sykkelvegar til
haldningsskapande arbeid. Sykkelandelen i Kristiansand har dei siste
åra auka og er på 9 pst. Kristiansand er ein av få byar i Noreg
der syklistar opplever tilrettelegginga som tilfredsstillande, jf.
ei landsomfattande undersøking hausten 2010 i regi av Syklistenes Landsforening.
Denne undersøkinga viser at Sandefjord, Kongsberg og Tønsberg også
har gjort mykje for sykkeltrafikken, og sykkelandelane i desse byane
aukar og ligg på høvesvis 8, 10 og 11 pst. Landsgjennomsnittet er
på 4 pst.
Sykkelandel av alle reiser
i eit utval av norske byar (2009):
Oslo | Bergen | Trondheim | Stavanger | Kristiansand | Drammen | Tromsø |
5 % | 3 % | 8 % | 5 % | 9 % | 3 % | 4 % |
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, viser til at i Trondheim vert det
lagt til grunn ei langsiktig sykkelsatsing i «Miljøpakken» på 650–800
mill. kroner. Det er mange som syklar i dag i Trondheim, og dagens
andel på 8 pst. er venta å auke med den komande satsinga.
Dette fleirtalet viser til at
ei dobling av sykkelandelen vil kutte klimautsleppa med 150 000 tonn
CO2 per år. Det tilsvarar samla utslepp frå byar som Gjøvik, Ringerike
eller Sandefjord. I tillegg vil miljøet i byar med luftforureining
bli betydeleg betre om folk bytter frå gass- til tråpedalar.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringa legg opp til ei omfattande satsing på utbygging av gang- og
sykkelveg i NTP 2010–2019. Satsing på sykkel er mellom anna grunngitt
i målet om betre framkomst og miljø, og vil også bidra til å styrkje
folkehelsa gjennom auka fysisk aktivitet.
Desse medlemene viser til dei
føringane som er lagt i Soria Moria-erklæringa, og der målet er:
Prioritere sykkelveier til skolene.»
Desse medlemene er positive
til å sjå nærare på ei belønningsordning for gang- og sykkelvegar,
og vil peike på at det naturlege tidspunktet for å vurdere dette
er i samband med revisjon av NTP i 2013, jf statsrådens svar under
punkt 2:
«Samferdselsdepartementet vurderer løpende om det
er behov for å forsterke virkemidlene for å nå målene i den nasjonale
politikken når det gjelder sykling og gange. I forbindelse med arbeidet
med ny Nasjonal transportplan 2014-2033 vil vi se nærmere på problemstillingene
som reises i forslaget.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om en storbypakke på 100 mrd. kroner til opprusting
av transportnettet i de største byene, samt kjøp av transporttjenester,
i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst.
13 S (2010–2011). Disse medlemmer påpeker at en opprusting
av transportnettet i de største byene inkluderer bygging av sykkelveier
i forbindelse med nye veiprosjekter. Disse medlemmer mener
at dagens «belønningsordning» er for ensidig fokusert på restriksjoner
og ekstra avgifter på biltrafikken. Disse medlemmer mener
at midlene bør tildeles på en ikke-diskriminerende måte som ikke
åpner for spekulasjoner knyttet til tildeling på bakgrunn av rådende
politisk farge i det lokale kommunestyre/bystyret, og viser til sine
merknader om dette i Innst. 13 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det allerede fra og med budsjettåret
2012 kan etableres en statlig støtteordning for kommuner og fylkeskommuner,
etter modell fra den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk,
med formål å stimulere til at flere reisende kan velge sykkel som
fremkomstmiddel. Disse medlemmer peker på at dette
er en ordning som kan ha svært positiv effekt, og at dette tiltaket
kan vedtas uavhengig av revisjon av Nasjonal transportplan i 2013.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelvei.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres transportplan der det foreslås å opprette en egen belønningsordning
for sykkeltiltak.
Disse medlemmer vil videre vise
til at gode og trygge sykkelveier kan bidra til å styrke turistnæringen,
og bli et spennende satsingsområde for opplevelsesreiser, slik en
har sett det i mange andre land.
Komiteen meiner at
utbygging av sykkelvegar må prioriterast i samband med opprusting
av vegnettet, og at dette må gjenspeglast i planar, investerings-
og driftsbudsjett. Komiteen peikar på at gang- og
sykkelvegar er eit viktig trafikksikringstiltak. Komiteen vil
særleg prioritere utbygging av gang- og sykkelvegar langs skolevegar. Komiteen viser
til at utbygging av gang- og sykkelvegar òg reduserer behovet for 50-
og 60-soner.
Komiteen viser til at det kan
vere vanskeleg og dyrt å få plass til sykkelvegar i eldre byområde med
bygardar i kvartalsbusetnad, og peikar på at det er nødvendig å
planleggje sykkelvegar i byområde frå starten av. Komiteen vil
vidare vise til at både trikkeskinner og våt brustein kan vere ein
tryggleiksrisiko for syklistar. Komiteen meiner at
omsynet til syklistane bør vurderast kvar einskilt gong når ein
vurderer brusteinsdekke og/eller nye bybane- og trikkeliner. Komiteen viser
til at syklistar kan oppnå ein hastigheit på inntil 10 gonger normal
gange, og meiner difor at det er viktig å skilje gåande og syklande
der dette er mogleg.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, viser til forslagstillarane sine ønskje
når det gjeld planlegging, og statsråden sitt svar om status, jf.
pkt. 3 i vedlagte brev, datert 1. juni 2011:
«Planlegging av hovednett for sykkeltrafikken i byer
og tettsteder er kommet langt i perioden 2006-09. Statens vegvesen
har i samarbeid med kommuner og fylkes- kommuner bidratt til at
om lag 2/3 av byer og tettsteder over 5000 innbyggere har vedtatt
planer for hovednettet, per 1. januar 2011. Målet er å ha planer
for alle tettsteder over 5000 innbyggere i løpet av perioden 2010-13.
Dette gir et godt grunnlag for gjennomføringsplaner/reguleringsplaner
for konkrete tiltak. Utbygging av gang- og sykkelveg utenfor byer
og tettsteder er først og fremst viktig som trafikksikkerhets- tiltak,
i tillegg til å være helseforebyggende.»
Fleirtalet viser også til at
det vert lagt vekt på kompetanseutvikling, og ber om at dette arbeidet vert
utvida og styrka, jf. statsrådens svar i vedlagte brev, datert 1. juni
2011:
«For å få med så mange kommuner og fylkeskommuner
som mulig på sykkelsatsingen og bidra til kompetanseheving når det
gjelder utforming av sykkelanlegg, driver Statens vegvesen et fagnettverk
for kunnskapsformidling. Fagnettverket holder gratis kurs for kommuner og
fylkeskommuner. Statens vegvesens ansatte deltar også. Nettverket
har 87 medlemmer, 10 av disse er fylkeskommuner. Statens vegvesen driver
FOU som grunnlag for oppdatering og videreutvikling av veiledere
og håndbøker for vegsektoren.»
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, vil understreke kommunane sitt ansvar
for å sikre ein samanhengande grønstruktur og eit samanhengande
gang- og sykkelvegnett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det trengs tydeligere nasjonale
retningslinjer som sikrer at kommunene iverksetter tiltak som legger
forholdene bedre til rette for syklister. En statlig belønningsordning
vil her fungere som et godt insentiv, men tydeligere nasjonale føringer
er også nødvendig. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) Om lov om byggesaksbehandling (plan-
og bygningsloven, plandelen) der det i kapittel 3.1.2 heter at:
«Arealplaner bør gi muligheter for å sikre traseer for
kollektivtransport, sykkel og gange, og fastlegge kollektivknutepunkter
med tilrettelegging for overgang mellom ruter og transportformer.»
Videre vil disse medlemmer understreke
betydningen av at staten tar tilstrekkelig hensyn til gang- og sykkelvei
når større utbyggingsprosjekter skal planlegges og bygges.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet
til sykkeltrafikken blir ivaretatt ved planlegging og utbygging
av ny infrastruktur.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det kommunale ansvaret for å legge til
rette for syklister bør forsterkes og gis en tydeligere lovforankring.
Kommunene bør ha plikt til å utarbeide arealplaner som sikrer et sammenhengende
gang- og sykkelveinett.
Komiteen viser til
fråsegn frå direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk sitt siste nyhendebrev (20.
mai 2011):
«Dette er kompliserte regler, som tydeligvis leses
forskjellig. Da er forskriftene for uklare, og Vegdirektoratet må
vurdere om loven bør gjøres enklere og mer forståelig, sier direktør
Kari Sandberg i Trygg Trafikk. Direktøren mener at regelverket er
komplisert, og at det stiller store krav til den enkelte trafikant.»
Komiteen merkar seg denne fråsegna,
og viser til at det pågår eit arbeid for å ta Trygg Trafikk sine
innvendingar på alvor. Komiteen ser fram til konklusjonar
som kan betre tryggleiken for alle partar, jf. statsrådens svar
i vedlagte brev, datert 1. juni 2011:
«Ved den siste vurderingen av spørsmålet om endring
av vikepliktsreglene kom Samferdselsdepartementet til at de relevante
bestemmelsene i trafikkreglene kan være noe uklare. Vegdirektoratet
ble derfor bedt om å utarbeide forslag til ny ordlyd med sikte på
å klargjøre reglenes materielle innhold. Forslaget til endret ordlyd
i trafikk- reglene § 7 nr. 3 og 4 har vært på høring, og Vegdirektoratet
har sammenstilt høringsuttalelsene og gitt sin tilrådning. Saken
er nå til behandling i Samferdsels -departementet, som vurderer
å få endret ordlyden i de nevnte bestemmelsene.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristeleg Folkeparti, viser til rapport om temaanalyse
sykkelulykker utført av Statens vegvesen (januar 2010):
«I 9 av ulykkene (27 %) kan uklart regelverk hevdes
å være en medvirkende årsak til ulykken. Regelverket som omfatter
syklister kan være uklart når ikke den fysiske utformingen bygger opp
under de rettigheter og plikter som regelverket gir.»
Fleirtalet ber på denne bakgrunn
statsråden vurdere om heile regelverket for syklistar bør gjennomgåast,
og vidare om ikkje systemet med prikkbelastning til bilførarar også
må inkludere uvettig køyring overfor syklande.
Fleirtalet ber også om at det
i systemet med prikkbelastning blir vurdert å ta inn prikkbelastning
dersom bilførar køyrer for nær syklistar.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er svært overrasket over svaret fra statsråden
der det heter at:
«syklende er en uensartet gruppe som det ikke stilles
formelle ferdighetskrav til. Barn og ungdom utgjør en ikke ubetydelig
andel av denne trafikantgruppen, som også omfatter personer med
mer eller mindre nedsatte fysiske og/eller mentale funksjonsevner.
Slike trafikanter vil lett kunne feiltolke eller misbruke noe som
de ville oppfatte som en forkjørsrett, og kjøre rett ut i en kryssende
veg slik at farlige situasjoner oppstår.»
Dette medlem mener dette er en
dårlig begrunnelse for ikke å klargjøre trafikkreglene på en bedre
måte. Med en uensartet trafikantgruppe, som også består av barn
og unge, er det enda viktigere å sørge for et tydelig og kjent regelverk, som
også sikrer syklistene på en bedre måte enn i dag.
Dette medlem registrerer at statsråden
i sitt svarbrev hevder det ikke foreligger nye argumenter for endringer
av regelverket. Dette medlem vil bemerke at ny kunnskap
dokumenterer at det er et behov for en ny gjennomgang av reglene.
En gjennomgang av alvorlige sykkelulykker gjennomført av Statens
vegvesen i 2010, konkluderer med at uklart regelverk kan hevdes å
være en medvirkende årsak til ulykken i mer enn hvert fjerde tilfelle.
Dette medlem viser til at offentlig
statistikk over trafikkulykker (SSB) med syklende involvert viser
at to av tre ulykker skjer i forbindelse med kryss. I perioden 2005–2008
ble det registrert 2 900 ulykker med syklende involvert, 1 809 av
disse skjedde i kryss, hele 277 ulykker (10 pst.) i avkjørsel. 18
av 33 (55 pst.) av trafikkulykkene med drepte syklister i perioden
2005–2008 skjedde i kryss.
Dette medlem viser til følgende
sitat fra rapport om temaanalyse av sykkelulykker utført av Statens
vegvesen, januar 2010:
«I 9 av ulykkene (27 pst) kan uklart regelverk hevdes
å være en medvirkende årsak til ulykken. Regelverket som omfatter
syklister kan være uklart når ikke den fysiske utformingen bygger opp
under de rettigheter og plikter som regelverket gir. Forståelsen
av at man har vikeplikt for en kryssende sideveg kan svekkes når
man f. eks sykler på en gang- og sykkelveg langs en bred og høytrafikkert
hovedveg.
Likeledes kan det være vanskelig å avgjøre
om en veg er en avkjørsel eller en veg åpen for alminnelig ferdsel
når de er likt utformet og har like stor trafikk.»
«Vikepliktsreglene
for sykling på gang- og sykkelveg og fortau kan være mer kompliserte
og mindre kjente enn vikepliktsreglene for kjørende i vegbanen.
Problemet både for syklende og bilførere er å huske og skille mellom
de ulike regelsettene når sykling ofte foregår vekselvis på gang-
og sykkelveg og i vegbanen.»
Dette medlem viser til side 28
i Nasjonal sykkelstrategi der det heter at:
«Sykling krever god forståelse av trafikkregler og
å kunne tolke ulike situasjoner i trafikken, samt å ta raske og
riktige avgjørelser. Særlig for barn kan dette være vanskelig.»
Dette medlem mener trafikkreglene
må endres slik at sykling både blir sikrere og mer attraktivt. Det
må gis bedre fremkommelighet i kryss, og det trengs et enklere regelverk
å forholde seg til for alle syklende uavhengig av alder. Tydeligere
regler vil være forebyggende ved at trafikanter får entydig informasjon
om de regler som gjelder for sykling.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, merkar seg også forslag nr. 4 i representantforslaget
om innføring av 1,5 meters-regel. Fleirtalet støttar
opp om statsrådens konklusjon om ikkje å sette i gong noko arbeid
med å innføre ein 1,5 meters-regel.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil likevel peike på at det kan vere aktuelt å drøfte dette spørsmålet
på ny på eit seinare tidspunkt, jf. komande Nasjonal transportplan.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at sykling i kjørebanen sammen med motorisert
trafikk er den mest alminnelige tilrettelegging for sykling i dag.
Mange syklister erfarer at de blir forbikjørt med svært liten avstand,
og det er grunn til å anta at manglende kunnskap blant motoriserte
trafikanter er hovedgrunnen til dette i tillegg til manglende håndheving
fra politiet. Dette medlem mener det er behov for
en tydelig bestemmelse i trafikkreglene som kjørende skal kjenne
til og må overholde. Dette medlem mener minimumskravet på
1,5 meter til trygg forbikjøring av syklister må inn i trafikkreglene
§ 12, og bestemmelsen må suppleres med eget informasjonsskilt der
det er hensiktsmessig.
Dette medlem mener det er nødvendig
å rydde opp i den usikkerheten som er blant trafikanter om hvilke
vikepliktsregler som gjelder, og da spesielt vikepliktsreglene som
gjelder der gang- og sykkelvei krysser vei og avkjørsel. Reglene
må endres slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet.
Tydeligere bestemmelser vil gi økt kunnskap blant trafikanter, og gi
politiet en mulighet til å håndheve trafikkreglene og beskytte syklende
bedre enn i dag. Dette medlem vil iverksette tiltak
for å bidra til at konfliktnivået mellom trafikantgruppene kan dempes
og sikkerheten styrkes. Dette medlem understreker
det ansvar syklister har overfor gående.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til endring av trafikkreglene slik at syklister får bedre sikkerhet
og fremkommelighet. Dagens minimumskrav på 1,5 meter til trygg forbikjøring
av syklister tas inn i trafikkreglene.»
«Stortinget ber regjeringen endre vikepliktsreg-lene
som gjelder der gang- og sykkelvei krysser vei og avkjørsel slik
at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet.»