I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
sikre at Holocaust-dagen blir en obligatorisk minnedag som markeres
årlig på alle skoler.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at
lærerundervisningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme
og holocaust.
3. Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen
i skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk
undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og
bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet
til å dra på studietur til konsentrasjonsleire.
4. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
tiltak for å bedre dialogen mellom jøder og muslimer i Norge.
6. Stortinget ber regjeringen imøtekomme
ønske fra Det mosaiske trossamfund om støtte til fornyelse av eksisterende
sikkerhetsutstyr og støtte til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske
institusjonene i Norge.
7. Stortinget ber regjeringen sikre bedre
kontinuerlig overvåking av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer.
8. Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.
9. Stortinget ber regjeringen se nærmere
på et juridisk grunnlag for å få et forbud mot den volds-agiterende
og sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir.
10. Stortinget ber regjeringen invitere
Islamsk Råd til en reell dialog om tilknytningen til Det europeiske
fatwarådet og dets leder, Yusuf al-Qaradawi.»
I representantforslaget pekes det på at Kristelig Folkeparti
har menneskeverdet i sentrum, og kjemper mot enhver form for diskriminering. Det
vises i forslaget til at jødene opp gjennom historien har blitt
utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, mer enn de
fleste andre folkegrupper. Forslagsstillerne mener at det nå er
tegn til at historien er i ferd med å gjenta seg i dagens Norge.
Forslagsstillerne viser til at Karl Johans gate 8. januar
2009 ble forvandlet til nærmest en krigssone. En støttemarkering
for Israel foran Stortinget ble møtt med trusler og vold fra motdemonstranter.
De som sto bak, var i hovedsak unge personer oppvokst i Norge med
etnisk bakgrunn fra arabiske og muslimske land.
I forslaget vises det videre til at noe av det samme
skjedde lørdag 10. januar 2009. 12-åringer som var med, forteller
til Dagbladet at de fikk beskjed av eldre ungdommer om å «dra til Blindern
og jakte på jøder».
Forslagsstillerne peker på at mange ikke klarer
å skille mellom saklig kritikk av staten Israels politikk og en
hatsk holdning til jøder generelt. I Morgenbladet 14. januar 2011
kan man lese om Daniel Vatsvåg, en student fra Stavanger, som havnet
i bråk med en kvinne på et utested i Trondheim da hun fikk vite
at han var fra en israelsk familie.
I forslaget vises videre til at lørdagsrevyen 13. mars
2010 formidlet resultatet av NRK-reporter Tormod Strands arbeid
med å kartlegge jødehat blant norske muslimer. Strand hadde snakket
med flere jødiske foreldre, som kunne fortelle om grov trakassering
av barna sine.
Lørdagsrevyen hadde også intervjuet flere lærere
fra videregående skoler med mange muslimske elever. Av frykt for
represalier ønsket ingen av lærerne å stå fram med fullt navn. De
kunne fortelle om utbredt hat mot jøder blant elevene.
Forslagsstillerne viser videre til at TV2-reporter Kadafi
Zaman har sagt at han er urolig for noe av det unge norske muslimer
skriver på ulike nettsteder. Forslagsstillerne peker på at Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) og forskere bekrefter dette inntrykket,
og advarer mot at sint, norsk minoritetsungdom kan bli rekruttert
til islamistisk terror.
I forslaget pekes det på at Norge ikke er alene
om et voksende jødehat i befolkningen. Det blir vist til at en undersøkelse
fra amerikanske Pew Research Center viser at antijødiske holdninger
er på fremmarsj i Europa.
Forslagsstillerne peker på at det er på høy
tid at regjeringen nå sier at man vil få kartlagt omfanget av jødehat
i befolkningen. Forslagsstillerne vet dessverre at det er utbredt
skepsis til jøder i mange overveiende muslimske land. Dette er holdninger
som flyktninger og asylsøkere fra disse landene ikke nødvendigvis
legger fra seg når de kommer til Norge.
Forslagsstillerne mener at regjeringen snarest må
utarbeide en handlingsplan mot jødehat.
I forslaget pekes det på at skolen er sentral
i dette arbeidet.
Det vises i forslaget til at det mosaiske trossamfund
er blant dem som i størst grad merker det nye jødehatet. Synagogen
har vært utsatt for terrorforsøk, og sikkerhetstiltakene rundt de
jødiske institusjonene er strenge. Den siste tiden har trossamfunnet
opplevd at politiet er mindre synlig til stede enn før.
Forslagsstillerne viser til at den sterkt antisemittiske
organisasjonen Hizb ut-Tahrir er en av de organisasjonene som krever
spesiell oppmerksomhet. Forslagsstillerne peker på at organisasjonen
har vist seg å fungere som inngangsport til terrorgrupper som Al-Qaida. Den
er forbudt i en rekke land, blant annet Tyskland. Forslagsstillerne
mener at et slikt forbud bør vurderes også i Norge, på bakgrunn
av organisasjonens sterkt antisemittiske karakter.
Forslagsstillerne mener at norske muslimske ledere
også må ta ansvar. Det er positivt at Islamsk Råd deltok i arbeidsgruppen
mot antisemittisme, og på mange måter deltar positivt i den norske
samfunnsdebatten.
For øvrig vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.