Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget med forslag til et sett med bedre stimuli til vedlikehold
av fredede bygninger.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad,
Ketil Solvik-Olsen og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande og
fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, er enige
om at fredede bygninger representerer en meget viktig del av vår
kulturarv. Mange av disse fredede bygningene er i privat eie.
Komiteen viser til at for mange
av eierne av fredede bygninger er oppgaven med å vedlikeholde disse
byggene utfordrende.
Komiteen mener det er helt klart
at uten et stort privat initiativ for å bevare fredede bygninger ville
mange av disse byggene forvitret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i svarbrevet til komiteen 1. april 2011 (vedlagt) skriver statsråd
Erik Solheim bl.a. følgende:
«Jeg vil fremheve at eierne av fredete bygninger er
sammen med det frivillige kulturminnefeltet, noen av Miljøverndepartementets
viktigste samarbeidspartnere. Uten denne kunnskapen de besitter
og den innsatsen de gjør, ville vi kommet mye kortere i kulturminnearbeidet.
Denne erkjennelsen ligger til grunn for at departementet de senere
årene har arbeidet målrettet for å skape bedre og mer forutsigbare
rammebetingelser for eierne.»
Flertallet merker seg at statsråd
Solheim likevel ikke ser det som en mulighet å regnskapslikne fredede
bygninger, slik det er foreslått. Hovedbegrunnelsen kommer fra et
tidligere svar til Stortinget, datert 16. april 2010, fra finansministeren.
I dette svaret framkommer det at en innføring av fradrag av vedlikeholdsutgifter
på bolighus, selv om disse er fredede, vil forsterke dagens skjeve
beskatning av boligkapital.
Flertallet merker seg at statsråd
Solheim i sitt svarbrev til komiteen videre skriver at tilskudd til
eiere av fredede bygninger kan være en mer treffsikker måte å bruke
midlene på enn at det innføres en generell fradragsordning som gjelder alle
eiere av fredede eiendommer. Statsråd Solheim er i tvil om redusert
ligningsverdi for fredede bygninger vil kunne bidra til at fredede bygninger
i større grad blir ivaretatt, slik representantforslaget åpner opp
for.
Komiteen viser videre
til at i brevet fra statsråd Solheim til komiteen 1. april 2011
heter det at for å bidra til å skape en møteplass for eierne, håndverkere
og produsenter av produkter og materialer er det fra oktober 2010
opprettet en nettportal.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Miljøverndepartementet bidrar med økonomiske ressurser,
samt kunnskap og kompetanse. Flertallet merker seg
at departementet i tillegg vurderer en modell for å sikre årlige vedlikeholdstilskudd
for fredede bygninger, som nå bare trenger et ordinært vedlikehold.
Flertallet regner med at departementet
arbeider med å finne framtidsrettede løsninger for fredede bygninger. Flertallet er
likevel enige med forslagsstillerne i at det er behov for å gjennomgå
gjeldende rutiner for tilskuddsordninger, herunder rollefordelingen
mellom Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, med sikte på enklere
og klarere tilskuddsregler, slik at en sikrer størst mulig effekt
ut av tilskuddsmidlene i arbeidet med å rehabilitere og vedlikeholde
våre fredede bygninger. Fredede bygninger som blir bevart og kan
benyttes/brukes, er den beste garantien for at framtiden skal forstå
fortiden og datidens bygninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at private eiere
av kulturminner gjør en betydelig innsats og bruker store økonomiske ressurser
på å ta vare på vår felles kulturarv. Uten private eieres innsats
vil ikke samfunnet kunne nå sine mål for ivaretakelse av kulturarven.
Fredede bygninger er pålagt en rekke krav og begrensninger som gjør
vedlikehold av disse bygningene særlig kostbart. I dag eksisterer
det ingen offentlige insitamenter som oppmuntrer til jevnt og godt
vedlikehold av fredede bygg. Snarere opplever mange at de på toppen
av den innsatsen de legger ned for å ta vare på kulturarven, også
må betale skatt på eiendommen.
Disse medlemmer ønsker å gi eiere
av fredede bygninger bedre muligheter til å ta vare på og vedlikeholde
disse bygningene. Bedrede ordninger vil trolig også ha en gunstig
effekt for eiers motivasjon til å ta vare på de fredede bygningene.
Disse medlemmer mener videre
at følgende tiltak bør vurderes:
regnskapsligning
av fredede bygninger
nasjonalt fritak for eiendomsskatt
redusert ligningsverdi for fredede bygg
bedre tilskuddsordninger for eksisterende
vedlikehold
styrking av Norsk kulturminnefond og tilskuddsordninger
gjennom Riksantikvaren
Disse medlemmer tar opp forslaget
i Dokument 8:110 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ca. 5 700 bygninger er fredet i Norge. Av disse er 2 800
eid helt eller delvis av privatpersoner eller aksjeselskaper. Skal
en klare målsettingen om at alle fredede bygg skal komme opp på
et akseptabelt nivå i 2020 når det gjelder istandsetting, trengs
det minst 800 mill. kroner per år, ifølge Norsk Kulturarv. Dette
står i sterk kontrast til regjeringens bevilgning, som for inneværende
år utgjør ca. 10 pst. av det anslåtte behovet til vedlikehold av
fredede bygninger, via Riksantikvaren og Kulturminnefondet.
Disse medlemmer vil understreke
at det er uakseptabelt å båndlegge privat eiendom og bygninger gjennom
fredning til glede og nytte for fellesskapet, uten at det kompenseres
og/eller tilrettelegges, slik at eier ikke blir økonomisk skadelidende
pga. en slik fredning. Disse medlemmer viser til
at Norsk Kulturarv krever at det gjeninnføres momsfritak for restaurering av
fredede og verneverdige anlegg som verktøy, for å klare målsettinga
om å komme opp på akseptabelt nivå.
Disse medlemmer viser til situasjonen
i for eksempel Møre og Romsdal, som har 150 fredede bygninger der
100 er i privat eie. Hver av disse bygningene trenger i gjennomsnitt
trolig rundt 1 mill. kroner for å bli satt i stand. Det ble for
2011 bevilget 4,5 mill. kroner til sammen til bygg og anlegg for
hele fylket. Dette viser at det er lite samsvar mellom regjeringens
målsetting og faktiske bevilgninger til dette formålet.
Disse medlemmer vil også vise
til eksempelet med Bekkjarvik Gjestgiveri i Hordaland. Stedet ble
bygget på slutten av 1600-tallet og har tatt i mot losjerende i
over tre hundre år. Gjestgiveriet er i dag en hjørnesteinsbedrift,
og nå ønsker eierne å tilpasse bygningsmassen i gammel stil, men
også til en moderne bedrift som tilfredsstiller dagens krav – med
tradisjonsriktig uttrykk inn i en ny tid.
Disse medlemmer vil advare mot
Riksantikvarens og Fylkeskonservators innsigelser, som stopper utvikling
og videreføring av Bekkjarvik Gjestgiveri, som i alle år har vært
et naturlig midtpunkt i Austevoll kommune.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget med forslag til et sett med bedre stimuli til vedlikehold
av fredede bygninger.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:110 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Bjørn Lødemel, Siri
A. Meling, Olemic Thommessen og Ingjerd Schou om tiltak for å bedre
mulighetene til å ta vare på fredede bygninger – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev datert 16.03.2011 hvor Energi- og
miljøkomiteen ber om utredning av representantforslag 110 S (2010-2011).
Hovedtrekkene i forslaget er at man ønsker å
gi eierne av fredete bygninger bedre muligheter og ordninger til
å ta vare på og vedlikeholde disse bygningene. Representantene mener
at følgende tiltak bør vurderes:
Regnskapsligning
av fredete bygninger
Nasjonalt fritak fra eiendomsskatt
Redusert ligningsverdi for fredete bygg
Bedre tilskuddsordninger for ekstraordinært
vedlikehold
Styrking av Norsk Kulturminnefond og tilskuddsordninger
gjennom
Riksantikvaren
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: «Stortinget
ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget med forslag til
et sett med bedre stimuli til vedlikehold av fredete bygninger.»
Jeg vil fremheve at eiere av de fredete bygningene
er sammen med de frivillige på kulturminnefeltet, noen av Miljøverndepartementets viktigste
samarbeidspartnere. Uten den kunnskapen de besitter og den innsatsen
de gjør, ville vi kommet mye kortere i kulturminnearbeidet. Denne
erkjennelsen ligger til grunn for at departementet de senere årene
har arbeidet målrettet for å skape bedre og mer forutsigbare rammebetingelser
for eierne. Den økonomiske situasjonen for de fredete eiendommene
er bedre enn noen gang. Siden 2005 har Riksantikvarens budsjett
økt med 70%. En større andel av denne økningen har gått til å bedre
rammevilkårene for private eiere av fredete bygninger.
Når det gjelder spørsmålet om regnskapsligning av
fredete bygninger, viser jeg til hva finansministeren har svart
om dette i brev til Stortinget 16.04.2010. Det fremgår der bl.a.
at en innføring av fradrag for vedlikeholdsutgifter på bolighus, selv
om dette begrunnes ut fra bevaringshensyn, vil bidra til å forsterke
dagens skjeve beskatning av boligkapital. Et slikt særskilt fradrag
vil dessuten bryte med et av hovedprinsippene i skatteloven om at
kostnader bare er fradragsberettigede når de er knyttet til erverv
og sikring av skattepliktig inntekt. Jeg vil legge til at når det
gjelder fredete eiendommer som driver næring i skattelovens forstand
vil disse kunne få regnskapsligning.
Jeg er i tvil om redusert ligningsverdi for
fredete bygninger vil kunne bidra til at fredete bygninger i større
grad blir ivaretatt. Jeg mener at tilskudd til eiere av fredete
bygninger kan være en mer treffsikker måte å bruke midlene på enn
at det innføres en generell fradragsordning som gjelder alle eiere
av fredete eiendommer. Tilskuddsmidlene kan settes inn der behovene
er størst og gir best resultater. Riksantikvaren har sluttført en
tilstandsvurdering av de fredete eiendommene og har derfor et godt
kunnskapsgrunnlag som kan bidra til at tilskuddene blir brukt på en
optimal måte.
Spørsmålet om fritak for eiendomsskatt er en mulighet
som ligger i lovverket og som jeg mener det er opp til den enkelte
kommune å vedta. Jeg mener at Stortinget verken bør eller skal diktere
kommunene i dette spørsmålet. Hvorvidt det skal gis unntak fra eiendomsskatt
er for øvrig noe det enkelte parti kan fremme forslag om i kommunen
og slik sørge for at dette blir vedtatt.
Regjeringen har i de senere år styrket Norsk
kulturminnefond betydelig, slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4
mrd. kroner. Fondets avkastning har økt fra 35 mill. kroner til
60 mill. kroner siden 2007. Inntil 1/3 av denne avkastningen forutsettes
over tid å gå til fredete eiendommer. Jeg vil også trekke frem at
Regjeringen i forbindelse med finanskrisen i 2009 bevilget 223 mill.
kroner i sysselsettingsmidler, og som ble øremerket til innsats
på kulturminnefeltet. 76 mill. kroner av dette gikk til eiere av
fredete bygninger.
Jeg var med på åpningen av nettportalen til www.byggogbevar.no
i oktober 2010 med bl.a. Byggenæringens landsorganisasjon. Portalen som
er under utvikling skal være en møteplass for eiere, håndverkere
og produsenter av produkter og materia-ler. Kunnskapsportalen skal
formidle råd og kunnskap og gi eiere sikker tilgang på gode håndverkere.
Miljøverndepartementet bidrar derfor ikke bare med betydelige økonomiske
ressurser, men også med kunnskap og kompetanse.
Miljøverndepartementet er også i gang med å vurdere
en modell for å sikre årlige vedlikeholdstilskudd til eiere av fredete
bygninger som har kommet opp på et ordinært vedlikeholdsnivå. Formålet
med ordningen skal være å stimulere eiere av fredete bygninger til
et løpende vedlikehold.
Avslutningsvis vil jeg vise til at Riksantikvaren er
opptatt av å skape forutsigbarhet for eiere av fredete bygninger.
Riksantikvaren har derfor de senere årene arbeidet mye for å etablere
en god dialog med eiere av fredete eiendommer, kartlegge tilstanden
til disse bygningene og iverksette nødvendige tiltak, slik at det
langsiktige mål om at alle fredete eiendommer skal opp på et normalt
vedlikeholdsnivå innen 2020 kan oppfylles.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 6. juni 2011
Erling Sande |
Oskar J. Grimstad |
leder |
ordfører |