Oppfølgingspunkter ved sykefraværet

Komiteen er kjent med at kravet om oppfølgingsplan ble nedfelt i loven i 2003, og at regelen den gang var at planen skulle utarbeides etter åtte uker etter at sykefraværet inntrådte.

Komiteen viser til at fristen ble redusert til seks uker ved lovendring i 2007.

Komiteen viser videre til at regjeringen foreslår å endre arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd slik at fristen for å utarbeide oppfølgingsplan fremskyndes fra seks til fire uker, og at det inntas en henvisning til folketrygdloven § 25-2 om arbeidsgivers plikt til å utlevere planen til Arbeids- og velferdsetaten.

Komiteen vil understreke at oppfølgingsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstaker for å vektlegge arbeidsevne og aktivitet, slik at man i størst mulig grad oppnår at arbeidstakeren kommer raskere tilbake i arbeid og at gradert sykmelding derfor tas i bruk etter en individuell vurdering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at planen fortsatt skal utarbeides så tidlig som mulig, og at 4-ukersfristen er en tydelig sistefrist.

Flertallet mener gradert sykmelding er et viktig virkemiddel for å redusere sykefravær og mener det er viktig med lovfesting av «dialogmøte 1» også for arbeidstakere med gradert sykmelding.

Komiteen er enig i at arbeidsgiver skal sende planen til sykmelder når den er utarbeidet, og senest etter 4 uker.

Komiteen er videre enig i at arbeidsgiver også i fremtiden skal sende inn opplysninger og oppfølgingsplaner til Arbeids- og velferdsetaten.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår at opplysninger og oppfølgingsplaner skal sendes inn til Arbeids- og velferdsetaten innen 9 uker, mot 12 uker som er dagens krav.

Komiteen mener det er svært viktig at oppfølgingsplanen utarbeides så tidlig som mulig, slik at arbeidstaker opprettholder nærkontakt med virksomheten og unngår unødvendig passivitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber derfor regjeringen stramme inn kravene ytterligere slik at opplysninger og oppfølgingsplaner skal sendes inn til etaten innen 8 uker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Ǥ 25-2 andre til femte ledd skal lyde:

Arbeidsgiver plikter å utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte etter arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje og fjerde ledd og delta i dialogmøte etter folketrygdloven § 8-7 a andre og tredje ledd.

Senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i åtte uker, skal arbeidsgiver gi skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om hvorvidt reglene om oppfølgingsplan og dialogmøte etter arbeidsmiljøloven er overholdt. Det skal også gis opplysninger om sykmelder er innkalt til og har deltatt i dialogmøtet. Arbeids- og velferdsetaten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis. Arbeidsgiver skal til samme tid sende oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidsgiver skal sende oppdatert oppfølgingsplan til Arbeids- og velferdsetaten senest en uke før det avholdes dialogmøter etter folketrygdloven.

Etter krav fra Arbeids- og velferdsetaten skal arbeidsgiver utlevere oppfølgingsplan som eventuelt er revidert etter lovbestemte dialogmøter.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig å se oppfølgingsplan og 8-ukers sykmelding i sammenheng, og støtter lovforslaget om innsending av oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten innen 9 uker.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at både arbeidsgiver og arbeidstaker har ansvar for å delta i arbeidet med å oppdatere planen.

Komiteen er videre enig i en ytterligere innskjerping, slik at hovedregelen blir at sykmelder skal delta på «dialogmøte 1». Etter dagens regler skal sykmelder delta i «dialogmøte 1» dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene, ønsker det.

På denne bakgrunn støtter komiteen regjeringens forslag til endring i arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter praksisen med at tillitsvalgte/verneombud deltar i dialogmøtene når den sykmeldte ønsker det, og flertallet understreker behovet for at det legges til rette for dette i alle dialogmøter.

Komiteen har merket seg at «dialogmøte 2» kan avholdes tidligere enn lovens sistefrist på 26 uker, etter initiativ fra arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, understreker at dialogmøte 2 skal gjennomføres senest når arbeids-uførheten har vart i 26 uker. Alle deltakere kan med fordel ta initiativ til å kreve «dialogmøte 2» på et tidligere tidspunkt. For å oppnå gode rehabiliteringsprosesser også under omfattende behandlingsløp og sikre god utprøving av tiltak som er besluttet, støtter flertallet at sistefrist for å gjennomføre «dialogmøte 2» settes til 26 uker. Flertallet støtter den nye bestemmelsen om at «dialogmøte 3» skal gjennomføres ved initiert behov fra en av aktørene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener dagens sistefrist for å gjennomføre «dialogmøte 2» på 26 uker er for lang tid, da faren for å ikke komme tilbake er forholdsvis stor.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at arbeidsevnevurdering og avklaring skjer så raskt som mulig, og vil derfor be regjeringen endre bestemmelsene slik at «dialogmøte 2» avholdes innen 16 uker, og ikke etter 6 måneder som er dagens krav.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forlag:

«Ny § 8-7 a skal lyde:

§ 8-7 a oppfølging mv. i regi av Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten skal så tidlig som mulig vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom dokumenterte bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold.

Senest når arbeidsuførheten har vart i 16 uker, skal Arbeids- og velferdsetaten avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver, unntatt når et slikt møte antas å være åpenbart unødvendig. Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes slikt møte på et tidligere tidspunkt. Sykmelder eller annet helsepersonell skal delta i dialogmøtet hvis Arbeids- og velferdsetaten mener det er hensiktmessig, jf. § 25-5 a. Arbeids- og velferdsetaten skal sende innkalling til berørte parter tre uker før dialogmøtet avholdes. I innkallingen skal det opplyses om arbeidstakers, arbeidsgivers og sykmelders plikter og varsles om mulige sanksjoner ved overtredelse av pliktene.

Arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten kan kreve at det avholdes nytt dialogmøte mellom den sykmeldte og arbeidstaker og arbeidsgiver. Bestemmelsene i annet ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende for et slikt møte.

Senest ved utløpet av sykepengeperioden skal Arbeids- og velferdsetaten igjen vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves.

Departementet gir forskrift om tilskudd til tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen.»

Aktiv sykmelding

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å oppheve bestemmelsene i folketrygdloven § 8-6 tredje ledd, slik at ordningen med aktiv sykmelding avvikles.

Komiteen er kjent med at bruken av aktiv sykmelding har blitt redusert siden 2003, og var i 2010 nede i 1,2 pst. av sykefraværstilfellene. Ekspertgruppen foreslo å avvikle ordningen med aktiv sykmelding, som et ledd i overgangen til økt bruk av gradert sykmelding.

Komiteen viser til at ordningen med forhåndsgodkjenning av bruk av aktiv sykmelding var ett av virkemidlene forbeholdt IA-virksomheter. Når dette virkemidlet faller bort, er det helt avgjørende at de gjenværende fungerer etter hensikten.

Komiteen mener at fortsatt kontakt med arbeidsplassen og bruken av gjenværende arbeidsevne ved sykdom kan være avgjørende for å forebygge varig utstøting fra arbeidslivet.

Komiteen vil understreke behovet for at ordningen med tilretteleggingstilskudd gir rom for nødvendige tiltak og at regjeringen vurderer behovet i de årlige budsjettene.

På denne bakgrunn støtter komiteen regjeringens forslag om å oppheve reglene i folketrygdloven § 8-6 tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at IA-virksomhetene, som over år har jobbet systematisk med sykefraværsarbeid og redusert fraværet betydelig, melder om store geografiske forskjeller og ulik skjønnsmessig vurdering fra både lokale Nav-kontor og arbeidslivssentrene.

Disse medlemmer er tilfreds med at gradert sykmelding skal tas i bruk som hovedregel, men vil samtidig påpeke at dette fører til at behovet for tilrettelegging øker.

Disse medlemmer er videre kjent med at den økonomiske rammen til tilretteleggingstilskudd flere steder går tom midt i året, og mange opplever at de ikke får den hjelp i vanskelige enkeltsaker som de har behov for.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at de årlige bevilgningene for tilrettelegging økes, slik at man ikke havner i en situasjon der folk, mot sin vilje, blir gående passiv på grunn av systemet og manglende bevilgninger.

Disse medlemmer vil videre be regjeringen om å vurdere å gjøre tilretteleggingstilskuddet om til en overslagsbevilgning, og at tilskuddet også utvides til å gjelde alle virksomheter, ikke bare IA-virksomhetene.

Kontroll og reaksjoner

Komiteen viser til at manglende oppfølging fra arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten kan bidra til unødvendig langvarige sykefraværsløp.

Komiteen mener dette er uheldig for den enkelte, for arbeidslivet som går glipp av verdifull arbeidskraft, og for samfunnet som helhet.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å endre sanksjonsreglene overfor arbeidsgivere og sykmelder. Forslagene innebærer blant annet at arbeidsgivere får 5 000 kroner i gebyr for hver gang de unnlater å utarbeide oppfølgingsplaner eller stille på dialogmøte. For leger foreslås det et gebyr på 10 000 kroner hvis de uteblir fra dialogmøter syv ganger, og etter to slike gebyrer mister de retten til å skrive ut sykmelding i ett år.

Komiteen er tilfreds med at forslaget etter høringsrunden innebærer at arbeidsgivere skal gis et varsel på tre uker, og dermed gis anledning til å rette opp forhold, før gebyr ilegges.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det må foreligge en rimelighetsvurdering fra Navs side bak en beslutning om å ilegge gebyr, og understreker at hensikten med et gebyrregime er at det skal fungere bevisstgjørende og forebyggende. Det er derfor avgjørende viktig at det gis advarsler slik som skissert i forslaget fra regjeringen, slik at aktørene får en sjanse til å rette opp feil som er begått.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det i lovforslaget legges til grunn at det ikke skal ilegges sanksjoner i tilfeller der det er utenfor arbeidsgivers kontroll at oppfølgingsplan er utarbeidet eller dialogmøte ikke er avholdt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener et helt sentralt spørsmål i denne sammenheng er hvilken bevisbyrde man legger til grunn. I proposisjonen uttales det at:

«arbeidsgivere, i tilfeller der manglende medvirkning fra arbeidstaker vanskeliggjør oppfølgingen, har mulighet til å informere om dette i forbindelse med innsending av informasjon til Arbeids- og velferdsetaten etter § 25-2».

Disse medlemmer mener dette må tolkes slik at arbeidsgivers opplysninger i utgangspunktet skal legges til grunn og kun overprøves i de tilfellene opplysningene åpenbart er uriktige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det vil vektlegges om møter og plan har hatt reelt innhold.

Komiteen mener videre at en del konfliktsi-tuasjoner også kunne vært unngått dersom man hadde endret sykmeldingsskjemaet, slik at sykmelder var nødt til å krysse av på sykmeldingen om den ansatte ansees som frisk nok til å delta på dialogmøter.

Komiteen ber regjeringen legge til rette for dette.

Komiteen vil understreke at dersom oppfølging vanskeliggjøres fordi arbeidstaker, lege eller Nav ikke medvirker, må ordningen utøves slik at arbeidsgiver ikke får straffen for den manglende oppfølgingen.

Komiteen mener det må legges til grunn at Nav må evne å gjøre en rimelighetsvurdering av ansvarsoppfølgingen fra hver part i den enkelte sak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at varsling om mulig sanksjon og mer fortløpende oppfølging vil klargjøre saksforholdene. Videre vises det til at arbeidsgiver gis en frist på 3 uker til å rette opp mang-lende oppfølging av pliktene.

Flertallet legger vekt på at nivået for overtredelsesgebyrene må stå i forhold til hvor viktig det er å sikre konkret sykefraværsoppfølging for arbeidstaker, arbeidsgiver og fellesskapet. Tidlig oppfølging er viktig, og kostnadene ved manglende oppfølging kan være store. På denne bakgrunn støtter flertallet at arbeidsgiver samlet for hvert sykmeldingstilfelle kan ilegges gebyr tilsvarende 12 rettsgebyr (om lag 10 000 kroner) i første del av sykefraværsløpet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for at enkelte arbeidsgivere kan få en sanksjon som faktisk oppleves som reell, og vil derfor gå inn for at det innføres et gebyr for manglende oppfølgingsplan og «dialogmøte 1» som maksimalt kan utgjøre 5 000 kroner for hvert sykefraværstilfelle, og nytt gebyr for manglende oppfølgingsplan og «dialogmøte 2» maksimalt kan utgjøre 5 000 kroner for hvert sykefra-værs-tilfelle.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Ǥ 25-3 femte ledd skal lyde:

Dersom arbeidsgiver ikke innen fristen i § 25-2 tredje ledd har gitt skriftlig melding til Arbeids- og velferdsetaten om at reglene om oppfølgingsplan er overholdt, herunder sendt inn planen eller gitt melding om at reglene om dialogmøte er overholdt, skal det gis varsel med tre ukers frist for overholdelse av pliktene. Dersom pliktene overholdes innen varslingsfristen, kan Arbeids- og velferdsetaten fatte vedtak om gebyr. Arbeids- og velferdsetaten kan også fatte vedtak om gebyr dersom arbeidsgiver ikke utleverer oppdatert oppfølgingsplan etter innkalling til dialogmøter etter folketrygdloven eller ikke deltar i slike møter, jf. § 25-2 annet og fjerde ledd. Gebyr etter denne paragrafen kan utgjøre seks rettsgebyr for hvert sykefraværstilfelle. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.»

Komiteen vil også understreke betydningen av arbeidsgivers plikt til å hindre at arbeidstakerne blir sykmeldte gjennom å gjennomføre de rette tiltak der både fysiske og psykiske faktorer blir ivaretatt. Dette bør skje fortrinnsvis i samarbeid med bedriftshelsetjeneste, det offentlige og andre aktører som kan bidra til en best mulig løsning.

Videre vil komiteen understreke viktigheten av at arbeidsgiver også har gode ordninger for å sørge for at arbeidstakere som blir sykmeldte får god nok oppfølging og tilbud om behandling der både fysiske og psykiske faktorer blir tatt hensyn til. For å få sykmeldte tilbake til arbeid er det også viktig å legge til rette for gode rehabiliteringstilbud i den grad det er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for å gi arbeidsgivere og arbeidstakere sterkere økonomiske insentiver for å sikre at dialogmøtene blir avholdt, men at de blir gjennomført slik at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv, ikke får svekket sine rettigheter. Det er et betydelig problem at mange av dialogmøtene ikke avholdes. Dette er beklagelig, all den tid sykefraværet stiger markant, og dialogmøtene er ment å være et viktig redskap for å få sykefraværet ned.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis forslag i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011). jf. Innst. 15 S (2010–2011) om å ta i bruk økonomiske insentiver for å sikre at det viktige arbeidet med oppfølging av sykmeldte blir gjennomført. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen følger opp intensjonen i forslagene, men dette medlem ønsker en annen innretning.

Som et tiltak for å få opp antallet dialogmøter ønsker dette medlem å innføre en betinget rett for arbeidsgivere til å fortsatt belaste folketrygden med 100 pst. av sykepengeansvaret i perioden etter at det første dialogmøtet skal være avholdt etter 7 uker, men under forutsetning av at dette faktisk er gjennomført. Tilsvarende ønsker dette medlem at retten til 100 pst. dekning av sykepenger fra folketrygden beholdes av arbeidstaker etter 26. uke, betinget av at Arbeids- og velferdsetaten faktisk har avholdt dialogmøtet, eller arbeidstaker har gjort etaten oppmerksom på at slik innkalling ikke er kommet innen rimelig frist. Dersom det er åpenbare grunner til at dialogmøtene ikke må avholdes, skal retten fortsatt være ubetinget for arbeidsgiver/arbeidstaker. Dersom betingelsene for fortsatt rett ikke er til stede, ønsker dette medlem å sette ned folketrygdens dekningsansvar til 90 pst, inntil pliktene for hhv. arbeidsgiver og arbeidstaker er oppfylt.

Samtidig viser dette medlem til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 der bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten ble økt med 25 mill. kroner for å forbedre oppfølgingen av sykmeldte, herunder øke ressursbruken på dialogmøter etter 26. uke. Det understrekes at arbeidsgivere og arbeidstakere som bidrar til at dialogmøtene holdes i henhold til intensjonen bak IA-arbeidet, fortsatt vil få dekket sykepengeutgiftene via folketrygden.

Dette medlem mener at disse forslagene vil være et viktig bidrag for å gjøre oppfølgingen av sykmeldte mer forpliktende for begge parter. Disse forslagene tydeliggjør også at det å overskride lovens stopp-punkter får økonomiske konsekvenser for begge parter.

Komiteen mener sykmelder har en viktig rolle i sykefraværsarbeidet og at det derfor er viktig å stimulere sykmelder til å prioritere dette arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et reelt forpliktende og tettere samarbeid mellom aktørene er nødvendig dersom målet om økt bruk av gradert sykmelding der dette er hensiktsmessig, skal nås. Flertallet viser til at Arbeidstilsynets tilsyn fra 2008 og 2009 avdekket at sykmelder kun deltok på 32 pst. av dialogmøtene. Flertallet er derfor opptatt av at proposisjonens tiltak for å øke sykmelders deltakelse skal virke.

I forslaget til fornyet og forsterket sanksjonsregime rettet mot sykmelder i forslag til ny § 25-5 a annet ledd fremgår at det, sitat:

«ved vurdering om det skal ilegges gebyr skal det tas hensyn til sykmelders arbeidssituasjon og andre forhold av betydning som kan ha vanskeliggjort deltagelse i dialogmøtene.»

Flertallet vil understreke at det må foreligge noe ekstraordinært for at sykmelder skal kunne påberope seg gyldig forfall, og at generell stor arbeidsbelastning ikke skal regnes som gyldig grunn til å ikke prioritere deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den formening at det fremlagte forslaget ikke i tilstrekkelig grad vil motivere sykmelder til å bidra i oppfølgingsarbeidet, da sykmelder har en betydelig mulighet til selv å definere hva som skal være gyldig fravær for ikke å delta på dialogmøtene.

Disse medlemmer mener sanksjonsmidlene overfor sykmelder bør innrettes slik at gebyr på 10 000 kroner kan ilegges når sykmelder har unnlatt å delta i tre dialogmøter i løpet av en periode på 24 måneder. Sykmelder som er ilagt to gebyrer for mang-lende deltakelse innenfor en periode på 24 måneder, kan i opptil til tolv måneder utelukkes fra å utstede sykmelding som grunnlag for ytelser fra folketrygden.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forlag:

«Ny § 25-5 a skal lyde:

§ 25-5 a Sanksjoner ved sykmelders brudd på plikt til å delta i dialogmøter

Sykmelder som unnlater å delta i tre dialogmøter, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 fjerde ledd og folketrygdloven § 8-7 a andre og tredje ledd, i løpet av en pe-riode på 24 måneder, kan ilegges et gebyr tilsvarende tolv rettsgebyr. Arbeids- og velferdsetaten skal sende varsel om slikt gebyr dersom det registreres at sykmelder har uteblitt fra fem dialogmøter i løpet av en periode på 24 måneder. Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Ved vurdering av om det skal ilegges gebyr, skal det tas hensyn til sykmelders arbeidssituasjon og andre forhold av betydning som kan ha vanskeliggjort deltakelse i dialogmøtene.

Sykmelder som er ilagt to gebyrer for manglende deltakelse innenfor en periode på 24 måneder, kan i opptil tolv måneder utelukkes fra å utstede sykmeldinger som grunnlag for ytelser fra folketrygden.»

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår en presisering av sanksjonsbestemmelsene for arbeidstakere i folketrygdloven § 8-8, ved at det for arbeidstakere som ikke følger opp i henhold til bestemmelsene, vil sykepengene kunne stoppes inntil vilkårene igjen er oppfylt.

Komiteen støtter dette.

Komiteen understreker varslingsregler og mulighet til å komme med innsigelser før stans i sykepenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at man er helt avhengig av at Nav oppfyller sine forpliktelser etter avtale og lovverk om man skal lykkes med sykefraværsoppfølgingen, og for å nå målene i IA-avtalen. Dette innebærer blant annet å gjennomføre «dialogmøte 2» innenfor fastsatte frister, tidlig avklare arbeidsmuligheter i eller utenfor arbeidsplass, samt ta i bruk arbeidsevnevurdering i god tid før utløpet av sykemeldingsperioden.

Disse medlemmer mener videre det er særlig viktig at Navs rådgivnings- og oppfølgingsapparat fungerer overfor små og mellomstore bedrifter uten profesjonell HMS-apparat, slik at ikke mang-lende kunnskap utløser gebyrer eller stopp i sykepengeutbetalingene før Nav har gjennomført sitt informasjonskrav.

Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at det stilles krav til arbeids- og velferdsetatens informasjon og at etaten blir bedt om å utarbeide retningslinjer og prosedyrer for ileggelse av sanksjoner slik at det blir en mest mulig enhetlig praksis.

Disse medlemmer registrerer at det ikke stilles noen form for sanksjoner overfor Nav om de ikke oppfyller sine forpliktelser i sykefraværsoppfølgingen. Riktig nok vil et sanksjonsregime overfor Nav kunne være svært vanskelig å realisere i praksis.

Disse medlemmer ber regjeringen om å utarbeide et system i tilfeller der Nav uteblir fra sine forpliktelser i sykefraværsoppfølgingen, som skal kunne kvalifisere for at arbeidsgiver får redusert sin arbeidsgiverperiode, og at sykmelder kan få en større kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. For at det skal kunne utløse noen økonomisk gevinst for arbeidsgiver og sykmelder, forutsettes det at disse parter har gjennomført sine forpliktelser.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ordning der arbeidsgiver kompenseres økonomisk med kortere arbeidsgiverperiode, og sykmelder kompenseres med en høyere sats for tapt arbeidsfortjeneste, i tilfeller der Nav uteblir fra sine forpliktelser i sykefraværsoppfølgingen.»

Krav om obligatorisk opplæring for sykmeldere

Komiteen viser til at folketrygdloven i dag ikke gir hjemmel for å stille krav til obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår at det gis en hjemmel i folketrygdloven til å gi forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for sykmeldere. Forslaget innebærer at sykmeldere som ikke gjennomfører den obligatoriske opplæringen, ikke vil ha rett til å sykmelde.

Komiteen ser det som vesentlig at alle profesjoner med sykmeldingsrett skal ha obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid og det lovpålagte systemet for oppfølging. Komiteen legger vekt på at relevante fagmiljøer tas med i utformingen av innholdet i opplæringen.

Komiteen støtter forslaget fra regjeringen, men vil understreke betydningen av at opplæringen blir målrettet slik at den sikrer en mer ensartet sykmeldingspraksis. I dag er det stor variasjon i legenes sykmeldingspraksis for identiske tilfeller.

Komiteen registrerer at det er stor forskjell når det gjelder kompetanse relatert til å foreta arbeidsevnevurdering fra den enkelte sykmelder, og vil understreke betydningen av at en slik opplæring bidrar til å sikre at sykmelder gis nødvendig kompetanse for å kunne foreta reell arbeidsevnevurdering i hvert enkelt tilfelle.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.