Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen v/komitélederen til Sivilombudsmannen, datert 7. april 2011

Vedr. kontroll og konstitusjonskomiteen behandling av Årsmeldingen for 2010

I anledning kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Sivilombudsmannens årsmelding for 2010 ønsker komiteen svar på hvordan og i hvilken grad komiteens behandling av forrige årsmelding er fulgt opp. Det vises til Innst. 264 S (2009–2010) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om melding for året 2009 fra Sivilombudsmannen, hvor det heter at:

  • Komiteen viser til at Sivilombudsmannen i all hovedsak behandler enkeltsaker, mens det i mindre grad blir gjennomført systematiske undersøkelser innenfor et avgrenset område eller tema. Komiteen ber ombudsmannen vurdere om det er muligheter for å sette i verk noen flere systematiske undersøkelser enn i dag innenfor dagens bemanning.

I hvilken grad og på hvilken måte er dette fulgt opp det siste året?

Komiteen ønsker også opplyst om det i løpet av det siste året har vært noen dialog mellom ombudsmannen og de ansvarlige departementene når det gjelder følgende merknader i Innst. 264 S (2009–2010):

  • Komiteen viser til at ombudsmannen i noen enkeltsaker, på grunnlag av hans oppfatning av saken, anbefaler klagere å gå til rettssak. Komiteen vil påpeke at selv om ombudsmannen i slike saker har klare oppfatninger av hvordan utfallet av en slik sak burde bli, vil det alltid eksistere en økonomisk risiko for saksøker, blant annet i form av at saksøker må betale saksomkostninger for motparten. Komiteen mener at i de enkelttilfeller hvor ombudsmannen skriftlig anbefaler klagere å gå til sak, og saksøker likevel blir idømt å dekke motpartens saksomkostninger, skal det offentlige ettergi dette. Komiteen ber regjeringen sette i verk en slik praksis.

  • Komiteen viser til at Sivilombudsmannens årsmelding tar opp at Norge har undertegnet, men fortsatt ikke ratifisert FNs tilleggsprotokoll (OPCAT) til torturkonvensjonen fra 1984, til tross for at en slik ratifisering har vært varslet flere ganger. OPCAT dreier seg om å etablere et system med regelmessige besøk til alle steder der personer er frihetsberøvet, som fengsler, psykiatriske institusjoner mv. Komiteen viser til at det allerede i dag gjennomføres flere årlige besøk av ombudsmannen til steder der personer er frihetsberøvet. Komiteen viser til årsmeldingen hvor det heter at «Dersom ombudsmannen tillegges [denne] funksjonen, vil imidlertid institusjonen måtte styrkes vesentlig for å kunne oppfylle de krav OPCAT stiller». Komiteen ber derfor regjeringen legge til rette for at Sivilombudsmannen skal kunne oppfylle de krav OPCAT stiller, slik at OPCAT snarest mulig kan ratifiseres.