I anledning kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling
av Sivilombudsmannens årsmelding for 2010 ønsker komiteen svar på
hvordan og i hvilken grad komiteens behandling av forrige årsmelding
er fulgt opp. Det vises til Innst. 264 S (2009–2010) fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen om melding for året 2009 fra Sivilombudsmannen,
hvor det heter at:
Komiteen
viser til at Sivilombudsmannen i all hovedsak behandler enkeltsaker,
mens det i mindre grad blir gjennomført systematiske undersøkelser
innenfor et avgrenset område eller tema. Komiteen ber ombudsmannen
vurdere om det er muligheter for å sette i verk noen flere systematiske
undersøkelser enn i dag innenfor dagens bemanning.
I hvilken grad og på hvilken måte er dette fulgt opp
det siste året?
Komiteen ønsker også opplyst om det i løpet
av det siste året har vært noen dialog mellom ombudsmannen og de
ansvarlige departementene når det gjelder følgende merknader i Innst.
264 S (2009–2010):
Komiteen
viser til at ombudsmannen i noen enkeltsaker, på grunnlag av hans
oppfatning av saken, anbefaler klagere å gå til rettssak. Komiteen
vil påpeke at selv om ombudsmannen i slike saker har klare oppfatninger
av hvordan utfallet av en slik sak burde bli, vil det alltid eksistere
en økonomisk risiko for saksøker, blant annet i form av at saksøker
må betale saksomkostninger for motparten. Komiteen mener at i de
enkelttilfeller hvor ombudsmannen skriftlig anbefaler klagere å
gå til sak, og saksøker likevel blir idømt å dekke motpartens saksomkostninger,
skal det offentlige ettergi dette. Komiteen ber regjeringen sette
i verk en slik praksis.
Komiteen viser til
at Sivilombudsmannens årsmelding tar opp at Norge har undertegnet,
men fortsatt ikke ratifisert FNs tilleggsprotokoll (OPCAT) til torturkonvensjonen
fra 1984, til tross for at en slik ratifisering har vært varslet
flere ganger. OPCAT dreier seg om å etablere et system med regelmessige
besøk til alle steder der personer er frihetsberøvet, som fengsler,
psykiatriske institusjoner mv. Komiteen viser til at det allerede
i dag gjennomføres flere årlige besøk av ombudsmannen til steder
der personer er frihetsberøvet. Komiteen viser til årsmeldingen hvor
det heter at «Dersom ombudsmannen tillegges [denne] funksjonen,
vil imidlertid institusjonen måtte styrkes vesentlig for å kunne
oppfylle de krav OPCAT stiller». Komiteen ber derfor regjeringen
legge til rette for at Sivilombudsmannen skal kunne oppfylle de
krav OPCAT stiller, slik at OPCAT snarest mulig kan ratifiseres.