EOS-utvalget skal føre løpende kontroll med
etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-tjeneste)
som utøves av offentlige myndigheter, eller under styring av eller
på oppdrag fra offentlige myndigheter. EOS-utvalgets mandat er gitt
i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
– og i instruks om kontroll med disse tjenestene. Lov og instruks
ble sist endret i juni 2009. Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste,
lov om Etterretningstjenesten og Instruks om sikkerhetstjeneste i
Forsvaret viser til kontrolloven og slår fast at tjenestene er underlagt
EOS-utvalgets kontroll.
Utvalgets sentrale oppgave er å kontrollere
at EOS-tjenestene ikke begår urett mot den enkelte. Utvalget skal
påse at tjenestene arbeider innenfor rammen av lov, direktiver og
ulovfestet rett. Kontrollen skjer primært gjennom inspeksjoner av
tjenestenes arkiver, datasystemer og installasjoner. Kontrollen
med enkeltsaker og operasjoner skal være etterfølgende. Men utvalget
har full innsynsrett og skal holdes løpende orientert om pågående
saker.
Utvalgets kontroll skal være til minst mulig ulempe
for tjenestenes løpende virksomhet. Det skal tas spesielt hensyn
til behovet for vern av opplysninger mottatt fra utenlandske samarbeidende
tjenester og hensynet til kildevern.
Utvalget skal undersøke alle klager fra enkeltpersoner
og organisasjoner. Enhver klage eller henvendelse med påstand om
at det er begått urett fra tjenestenes side, undersøkes i den eller de
tjenester som klagen retter seg mot.
EOS-utvalget har i 2010 hatt følgende sammensetning:
Utvalget ledes av Helga Hernes, seniorrådgiver ved
PRIO, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet og ambassadør
til Wien og Bern. Utvalgets nestleder har vært Svein Grønnern, generalsekretær
for SOS-barnebyer i Norge og tidligere generalsekretær i Høyre.
Utvalgets øvrige medlemmer har vært Trygve Harvold, seniorrådgiver
og tidligere direktør i Lovdata; Gunhild Øyangen, tidligere stortingsrepresentant
og statsråd for Arbeiderpartiet; Knut Hanselmann, ordfører i Askøy
kommune og tidligere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet; Theo
Koritzinsky, seniorforeleser ved Høgskolen i Oslo og tidligere stortingsrepresentant
og leder for Sosialistisk Venstreparti, og Wenche Elizabeth Arntzen,
ting-rettsdommer i Oslo tingrett og tidligere advokat.
Utvalget har i 2010 gjennomført 28 inspeksjoner,
hvorav 11 i tjenestenes ytre ledd. Utvalgets teknisk sakkyndige
har deltatt på syv av de avholdte inspeksjonene.
En viktig del av inspeksjonene er tjenestenes orien-teringer
om den løpende virksomheten og om emner utvalget ber om før inspeksjonene. Dette
gir nyttig innsikt i aktuelle emner. Og det gir grunnlag for å stille
konkrete spørsmål og ta opp mer generelle og prinsipielle problemstillinger.
Utvalget har i løpet av året hatt 22 interne
arbeidsmøter for blant annet å forberede og følge opp inspeksjonene.
I tillegg har utvalget behandlet klagesaker og tatt opp saker på
eget initiativ.
Utvalget har i 2010 mottatt 21 klager mot EOS-tjenestene,
mot 19 i 2009. I tillegg har utvalget fått sju klager som ikke har
rettet seg direkte mot noen av tjenestene. De er blitt avvist på
formelt grunnlag, blant annet under henvisning til at utvalgets
kontroll skal være etterfølgende, at klagen ikke er spesifisert
eller faller utenfor utvalgets kontrollområde. Men utvalget har
gitt veiledning til klagere om hvilket organ de eventuelt kan henvende
seg til.
Utvalget har i 2010 tatt opp 23 saker på eget
initiativ, mot 20 i 2009. Den mest omfattende av disse sakene har
vært Treholt-saken.
På bakgrunn av påstander i offentligheten om metodebruken
til Politiets overvåkningstjeneste (POT) i Treholt-saken besluttet
EOS-utvalget i september 2010 å undersøke saken:
«Utvalget skal undersøke om Politiets overvåkningstjeneste
(POT), eventuelt annen EOS-tjeneste, benyttet ulovlige eller irregulære
metoder i Treholt-saken. Utvalget skal i så fall særlig søke å kartlegge
omfanget av slik metodebruk, hjemmelsspørsmålet, hvem som kjente
til metodebruken og hvem som godkjente denne.»
Statsråder og tilsatte i departementet har ikke møte-
eller forklaringsplikt for utvalget. Men det vil være aktuelt å
be personer fra embetsverket og tidligere statsråder om å forklare
seg på frivillig basis. Undersøkelsene i denne saken har medført
at Stortinget bevilget ekstra ressurser til utvalg og sekretariat
og til bruk av politifaglig og juridisk sakkyndige. Utvalget vil
legge frem resultatet av undersøkelsene sine i en særskilt melding
til Stortinget, i samsvar med § 13 i kontrollinstruksen.
I løpet av året har hele eller deler av utvalget
hatt møter med ulike myndigheter og kontrollorganer i Norge og i
utlandet. I tillegg har medlemmer og sekretariat deltatt på flere
konferanser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at forutsetningen for at de hemmelige tjenestene skal
fungere etter hensikten, er at de har tillit i befolkningen og i
det politiske system. For å sikre denne tilliten er EOS-utvalgets
kontrollfunksjon av vital betydning. EOS-utvalgets hovedoppgave
er oppsummert å påse at det ikke begås urett mot enkeltindivider
og at de hemmelige tjenestene opererer innenfor norsk lov. EOS-utvalgets
kontroll og behandling av klager på tjenestene fra borgere bidrar
til å gi tjenestene legitimitet.
Komiteen viser til at aktiviteten
i utvalget synes økt, både når det gjelder gjennomførte interne
arbeidsmøter, gjennomførte kontrollbesøk, klagesaker og initiativsaker. Komiteen understreker
viktigheten av at det er kontrollbehovet som styrer utvalgets aktivitet
og at utvalget således må gi Stortinget informasjon om ressursbehovet
gjennom særskilt henvendelse eller i forbindelse med det årlige
budsjettet. Komiteen viser til at utvalget har fremmet
slik særlig henvendelse til Stortinget om tilleggsbevilgning i forbindelse
med utvalgets undersøkelser i Treholt-saken. Komiteen mener
det er positivt.
Komiteen viser til at utvalget
har igangsatt en særskilt undersøkelse om metodebruken i Treholt-saken. Komiteen viser
til at utvalget på denne måten engasjerer seg i en sak som ligger relativt
langt tilbake i tid, men som fortsatt har stor allmenn interesse. Komiteen er
enig med utvalget i at det er viktig at også slike saker kan undersøkes
nærmere av utvalget, og mener slike saker som hovedregel bør ende
med særskilt melding til Stortinget.
Komiteen viser til at EOS-utvalget
sendte Stortinget en særskilt melding i forbindelse med utvalgets
undersøkelser rundt påstander om gruppen Surveillance Detection
Unit (SDU) og mulig ulovlig overvåking av norske borgere. Komiteen viser
til Innst. 280 S (2010–2011), jf. Dokument 7:1 S (2010–2011) hvor
komiteen uttrykker følgende:
«Komiteen er fornøyd med at EOS-utvalget har sendt
Stortinget slik særskilt melding om en sak av viktighet og av allmenn
interesse. Komiteen understreker betydningen av at EOS-utvalget også
i fremtiden benytter seg av muligheten til å sende Stortinget særskilt
melding i slike saker. Komiteen mener dette er viktig på bakgrunn
av den kontrollfunksjon EOS-utvalget har på Stortingets vegne og
for å sikre at saker av betydning kan få en tidsaktuell politisk
behandling i Stortinget.»