Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at saken om servicehunder
har vært diskutert i komiteen gjentatte ganger i forbindelse med
budsjettbehandlinger. Det legges vekt på at servicehunder kan bidra
til å gi eierne bedre livskvalitet og økt selvstendighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er innforstått med
de utfordringer servicehundprosjektet gir både når det gjelder regelverket
og med hensyn til å få nok deltakere for å få prosjektet realisert. Flertallet er
tilfreds med at tiltaket ble styrket i forbindelse med behandlingen
av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 15 S (2010–2011). Prosjektet
er igangsatt, og de nødvendige økonomiske rammer er på plass slik
at prosjektet kan ha nødvendig antall hunder, og man får evaluert
tiltaket på en god måte.
Komiteen viser til
at en enstemmig arbeids- og sosialkomité har bedt om å overføre
ubrukte midler fra 2010 til 2011 til erstatningshunder i de to prosjektene
som ble finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens
svarbrev når det gjelder videre fremdrift av prosjektene. Det er
viktig å få en grundig vurdering av nytten av tiltaket. Det er også
viktig at en under evalueringen vurderer effekter som deltakelse
i arbeid, samfunnsliv og fritid, selvstendighet i hverdagen, mindre
behov for andre hjelpetjenester, opplevd trygghet og livskvalitet og
liknende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil avvente en evaluering for å få nærmere kunnskap om brukernes
nytte av servicehunder, og ser frem til at statsråden kommer tilbake
til Stortinget på en egnet måte, etter at prosjektene er gjennomført og
evaluert.
Dette flertallet foreslår at
representantforslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at finansiering
av servicehunder har vært tema i forbindelse med komiteens budsjettbehandlinger
de senere år. Dette har, slik disse medlemmer ser
det, skapt stor usikkerhet rundt spørsmålet om erstatningshunder
til de som i dag har nytte av slike hunder. Uforutsigbarheten fører
også til at det ikke avles og trenes hunder til formålet, noe som
er viktig for å kunne erstatte en hund som må avslutte sin tjeneste
på grunn av alder/skade eller sykdom. Det legges vekt på at servicehunder
kan bidra til å gi eierne bedre livskvalitet og økt selvstendighet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å tildele hunder til dem som har størst nytteverdi av tjenesten.
På samme måte som for førerhunder vil det være en behovsvurdering
før tilståelse av servicehund.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de positive virkningene av å ha servicehund viser seg først
over tid, og mener derfor at det ikke vil være riktig å stille krav
om at brukeren skal gi avkall på omsorgstjenester som en motytelse
for å få servicehund. Disse medlemmer mener det er
nyttig å evaluere hvilken betydning servicehunden har for de som har
hatt slike hunder i flere år. Erfaringer brukerne har meddelt komiteen,
viser at flere av dem har kommet tilbake til arbeidslivet eller
økt sine stillingsprosenter. Dette ville de ikke klart uten sin
firbente assistent. Det er også tilfelle der institusjon ville vært
alternativet, noe som ville gitt brukeren en uverdig tilværelse
som også rent økonomisk koster det mangedobbelte av en servicehund.
Det finnes også erfaringer og evalueringer fra andre land som disse
medlemmer mener burde benyttes til å se hvordan hundene kan
være til nytte.
Disse medlemmer er kjent med
at det hvert år vil være behov for å skifte ut minst 5 hunder til dagens
brukere. Så lenge servicehunder ikke er en fast ordning med forutsigbarhet,
skaper dette stor usikkerhet, og nye hunder blir ikke kjøpt inn og
trent til å overta oppgaven i tide.
Det å miste servicehunden, og dermed den bistand
den gir i hverdagen, vil påvirke brukerens selvstendighet, funksjonsnivå,
helse, aktivitetsnivå, jobbsituasjon og deltakelse i yrkesliv og
samfunnsliv for øvrig. Disse medlemmer mener det
er viktig å se hundens betydning for helhetsperspektivet i hele
livssituasjonen, og kan ikke se det som realistisk at det pågående prosjektet
skal gi en fullverdig evaluering etter at noen brukere har hatt
ordningen i 2 år.
Disse medlemmer er kjent med
de utfordringer dette prosjektet gir både når det gjelder regelverket
og med hensyn til å få tilstrekkelige deltakere for å få prosjektet
realisert på tross av at 60–70 søkere ikke fikk hund den gangen
dagens brukere fikk tildelt sin. Tiltaket ble styrket i forbindelse
med behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 15 S (2010–2011). Disse
medlemmer mener at prosjektet kan gjennomføres med et nødvendig
antall hunder for å innhente enda mer erfaring, og vil vektlegge
at brukerorganisasjonen skal delta med brukerkompetanse. Slik disse
medlemmer ser det, vil nytteeffekten av at ordningen lovbestemmes
på linje med førerhunder, først vise seg en tid etter at ordningen
er innført, og det er først da man kan gjøre en fullverdig evaluering.
Disse medlemmer er kjent med
at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har søkt og fått midler
fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til et prosjekt om såkalte
«assistansehunder». FFO bruker dette begrepet om en type hunder
som ikke må forveksles med servicehunder. Kostnadene ved denne hundetypen
er betydelig lavere, men disse hundene har en annen type opplæring,
og det er derfor ikke hunder av servicehund-/førerhundkvalitet som
skal utprøves i dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at brukerne
som mister sine hunder i løpet av 2011, har måttet vente flere måneder
ut i året før nye hunder kunne bestilles og trenes.
Disse medlemmer fremmer på bakgrunn
av erfaringene fra brukerne som i dag har servicehunder, samt de
erfaringene som kan innhentes fra andre land i Europa, som for eksempel
Nederland og England, hvor servicehunder tildeles på lik linje med
førerhunder, følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endring i folketrygdloven (en likestilt
finansieringsordning av førerhunder og
servicehunder)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 6-3 bokstav c) skal lyde:
til hold av førerhund eller servicehund
§ 10-7 første ledd bokstav d) skal lyde:
førerhund eller servicehund
II
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.»