Jeg viser til forslag fra representantene Jan
Tore Sanner, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Svein Flåtten om å
utrede ulike modeller for et uavhengig finanspolitisk råd, med bakgrunn
i erfaringer fra andre land og fra Norges Bank Watch, med tanke
på etablering i 2012. Forslaget er oversendt fra Finanskomiteen
til uttalelse.
I sin begrunnelse for forslaget skriver representantene
at ”en uavhengig vurdering av finanspolitikken
har stor verdi som et konstruktivt faglig korrektiv til Finansdeparte-mentet,
og … kan gi både regjeringen og stortinget et bredere faglig grunnlag
for de finanspolitiske beslutningene.”
Åpenhet og debatt om den økonomiske politikken
er viktig for å sikre et godt beslutningsgrunnlag og en bred demokratisk
forankring. I Norge har vi lang tradisjon for åpenhet og debatt om
den økonomiske politikken, både i media og i andre fora. Flere institusjoner,
organisasjoner og bedrifter legger jevnlig fram egne økonomiske
analyser og vurderinger, og kommer med synspunkter og råd om den
økonomiske politikken. Opposisjonspartiene på Stortinget utarbeider
egne alternative budsjett-forslag, og SSB kan på anmodning fra fraksjonene
i finanskomiteen beregne makroøkonomiske virkninger av disse forslagene.
I tillegg til sine kvartalsvise vurderinger av og anslag for utviklingen
i norsk økonomi, vurderer SSB også mer langsiktige økonomiske problemstillinger,
herunder knyttet til arbeidsmarkedet, pensjonssystemet, offentlige
tjenester og utviklingen i offentlige finanser. Den økonomiske politikken
og det finanspolitiske rammeverket blir jevnlig vurdert av IMF og OECD.
Som forberedelse av viktige beslutninger brukes offentlige utvalg,
der både sammensettingen og mandatet tilpasses den aktuelle problemstillingen.
Også Stortingets egen utredningskapasitet er styrket de siste årene.
Det er således allerede i dag et stort tilfang av uavhengige analyser
om aktuelle problemstillinger i den økonomiske politikken.
Debatten rundt analyser og vurderinger av økonomiske
problemstillinger viser samtidig at det er betydelig uenighet om
mål og prioriteringer i den økonomiske politikken. Slik uenighet
må bl.a. ses i sammenheng med at målene favner vidt, og omfatter
bl.a. verdiskaping, fordeling, miljø og regional utvikling. I utformingen
av den økonomiske politikken må ulike hensyn veies mot hverandre,
og dette gjøres best av demokratisk valgte organer. Finanspolitikken
skiller seg i så måte fra pengepolitikken, der det er stor enighet
om målsettingen, samtidig som det operative ansvaret er gitt til
Norges Bank.
En ansvarlig og troverdig finanspolitikk krever først
og fremst tilstrekkelig politisk vilje og disiplin. Et finanspolitisk
råd kan verken tjene som en garanti eller en erstatning for dette.
Dette kommer klart fram hvis vi ser på erfaringene fra landene rundt
oss. USA har nå betydelige ubalanser i offentlige finanser, selv
om Congressional Budget office (CBO) er et av de finanspolitiske
rådene med lengst tradisjoner og mest ressurser. Også Belgia har
betydelige budsjettunderskudd og svært høy statsgjeld, selv om landets
finanspolitiske råd har tradisjon helt tilbake til 1936. På den
andre siden hadde Sverige god orden i økonomien og solide statsfinanser
også før Finanspolitiska rådet ble opprettet i 2007. Det var også
delte oppfatninger i Sverige av om det var riktig å opprette rådet.
Også i Norge har vi vist at vi kan føre en ansvarlig og troverdig
finanspolitikk basert på retningslinjer med bred oppslutning i Stortinget
og understøttet av en åpen debatt med innspill fra ulike miljøer.
Det må være bred tillit til de analyser og vurderinger
som ligger til grunn for utformingen av den økonomiske politikken.
For å styrke Finansdepartementets kontakt med andre økonomiske fagmiljøer
vil departementet opprette et rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål.
Utvalget skal ikke gi råd om, eller evaluere, den økonomiske politikken
eller de årlige budsjettoppleggene, men gi råd om faglige problemstillinger
knyttet til Finansdepartementets arbeid med makroøkonomiske problemstillinger.
Departementet har tidligere hatt et liknende utvalg, Modellutvalget,
som ble opprettet i 1963 og lagt ned i 2003.
Regjeringen legger stor vekt på at vi har en
åpen og bred debatt om sentrale samfunnsspørsmål, herunder om utformingen
av den økonomiske politikken. Media og en rekke institusjoner, organisasjoner
og enkeltpersoner gir daglig viktige bidrag til den levende debatten
vi har om disse spørsmålene i Norge. Som finansminister legger jeg
stor vekt på å lytte til de rådene som kommer opp. Etter min vurdering
er det ikke nå behov for å utrede eller etablere et finanspolitisk
råd i Norge. Vi vil imidlertid følge nøye med på erfaringene med
finanspolitiske råd i andre land.