Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 21. mars 2011 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil gi ros til forslagsstillerne for å ta opp viktigheten av at det er åpenhet og debatt om den økonomiske politikken som føres i landet. Det er også viktig med uavhengighet hos de som vurderer den økonomiske politikken. Den økonomiske politikken og resultatene av denne vurderes i dag fortløpende av uavhengige institusjoner som Statistisk sentralbyrå, OECD og IMF. I spesielle tilfeller nedsettes det offentlige utvalg for ulike problemstillinger, samt at det finnes uavhengige økonomiske miljøer ved våre universiteter, høyskoler og institutter som deltar aktivt med faglige synspunkter i debatten om den økonomiske politikken. Flertallet vil understreke betydningen av at de økonomiske miljøene representerer ulik tradisjon og tankegang.

Flertallet er opptatt av at det er de demokratisk valgte organer, som Stortinget, som på bakgrunn av den kunnskap, de analyser og råd som frembringes, tar beslutningene om hvordan fellesskapets midler skal brukes. Utarbeidelsen av grunnlagsmaterialet vil likevel her som på andre områder ha stor innflytelse på endelig vedtak. Det er betydelig uenighet om mål og prioriteringer i den økonomiske politikken, og mange hensyn må veies opp mot hverandre. Beslutningene om prioriteringene må til slutt fattes av de politiske organer.

Flertallet ser det ikke som formålstjenlig å innføre et finanspolitisk råd nå, etter modell fra andre land som for eksempel Sverige. Flertallet vil imidlertid gi uttrykk for at de erfaringene lederen for Sveriges finanspolitiske råd, Lars Calmfors, i møte med komiteen 14. april 2011 kunne vise til, var interessante, og vil følge de videre erfaringene derfra nøye.

Flertallet har for øvrig ingen flere merknader og tilrår at representantforslaget om å opprette et uavhengig finanspolitisk råd legges ved protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det ut fra demokratiske maktfordelingsprinsipper er viktig at politikken preges av åpenhet og at makt ikke blir for konsentrert. Disse medlemmer mener at et uavhengig finanspolitisk råd kan være hensiktsmessig for å gi uavhengige fagøkonomer en institusjonalisert arena for å se myndighetene i kortene og gi en uavhengig, faglig vurdering av politikken som føres. Disse medlemmer viser til at et slikt råd vil gi et bedre grunnlag for den offentlige debatten og bedre støtte for Stortinget og velgerne i å påse at regjeringen forvalter sitt ansvar på en god måte.

Disse medlemmer viser til at dette i særlig grad vil være viktig i tiden som kommer, når inntektene fra petroleumssektoren etter hvert flater ut og reduseres, samtidig som utgiftene til helse, eldreomsorg og pensjoner øker. Det vil gi omstillingsutfordringer. Et uavhengig finanspolitisk råd vil kunne bidra til at det settes fokus på slike viktige samfunnsutfordringer. Disse medlemmer viser til at en rekke land har slike råd, blant annet våre naboland Sverige og Danmark.

Disse medlemmer viser til at lederen for Sveriges finanspolitiske råd, Lars Calmfors, i møte med komiteen 14. april 2011 kunne vise til gode erfaringer med et slikt råd i Sverige. Disse medlemmer viser til at rådet i Sverige har vist seg å være uavhengig og preget av stor faglig integritet – noen ganger kritisk til regjeringen, slik som i spørsmålet om budsjettstimulans under finanskrisen, andre ganger støttende til regjeringen. Disse medlemmer viser til at rådets faglige integritet har ført til at mange av dem som opprinnelig var skeptiske til et slikt råd, nå har blitt positivt innstilt.

Disse medlemmer mener at Norge bør lære av Sveriges erfaringer og opprette et uavhengig finanspolitisk råd. Disse medlemmer viser til at dette innebærer at rådet bør være en liten, ubyråkratisk organisasjon, at rådet får tilstrekkelige ressurser fra opprettelsen, at rådet gis institusjonelle former som garanterer politisk uavhengighet, at noen av rådsmedlemmene hentes fra utlandet for å sikre uavhengighet og nye perspektiver, og at rådet blir gjenstand for jevnlige internasjonale kvalitetsvurderinger.

Disse medlemmer understreker at rådet ikke må bidra til et ekspertvelde, men at dets funksjon skal være å gi faglige vurderinger og råd mens det er opp til folkevalgte politikere å avstemme ulike hensyn og treffe avgjørelser. Disse medlemmer understreker at økonomiske hensyn kun er ett av flere viktige politiske hensyn, men mener det vil være positivt for den offentlige debatten å få frem økonomifaglige motforestillinger til myndighetenes vurderinger om viktige økonomiske veivalg.

Disse medlemmer støtter således forslagsstillernes forslag om å utrede ulike modeller for å opprette et uavhengig finanspolitisk råd med tanke på etablering i 2012, og at det i saksfremlegget drøftes om et slikt råd bør ligge under Finansdepartementet eller Stortinget med tanke på å sikre uavhengighet.