Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig
Horne, Trine Skei Grande, Anders B. Werp og Kjell Ingolf Ropstad
om endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring.
Komiteen mener at det av hensyn
til barnet er viktig med tilgang til effektive virkemidler som kan
påskynde retur av barnet. Komiteen vil understreke
kompleksiteten i disse sakene og viktigheten av et godt internasjonalt
samarbeid.
Komiteen vil vise til at norske
myndigheter fører en aktiv politikk for å forhindre internasjonale
barnebortføringer og arbeider aktivt for å bidra til en løsning
på disse vanskelige sakene. Komiteen viser til brev
fra justisministeren av 8. april 2011 (vedlagt) hvor det blant annet
er inntatt en oversikt over en rekke tiltak som regjeringen har
satt i gang for å bedre informasjon, forebygge og arbeide for en
rask håndtering og avklaring av barnebortføringssakene. Komiteen viser
også til at et forslag fra Justisdepartementet om utvidet straffansvar
for barnebortføring er sendt på høring.
Komiteen ønsker å understreke
viktigheten av at alle foreldre som opplever barnebortføring fra Norges
henvender seg til norske myndigheter. Komiteen viser
også til at regjeringen har opprettet nettsiden www.barnebortforing.no,
som inneholder informasjon som kan være til nytte for foreldrene.
Komiteen deler forslagsstillernes
oppfatning av at det er viktig å ta i bruk økonomiske tiltak for
å gjøre barnebortføring mindre økonomisk lønnsomt, og komiteen mener
at det å stanse offentlige ytelser og barnebidrag ved barnebortføring
kan ha en forebyggende effekt. Komiteen viser til
at Barne- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Arbeids-
og inkluderingsdepartementet, har hatt et slikt forslag ute på høring.
Forslaget fikk bred støtte, men komiteen viser til
at forslaget må justeres slik at det kan tas individuelle hensyn
for å ivareta menneskerettigheter og Norges forpliktelser etter
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter,
FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Komiteen imøteser
derfor lovproposisjonen som justisministeren varsler i nevnte brev
til justiskomiteen av 8. april 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at regjeringspartiene nå har blitt
enige i at det økonomiske aspektet har stor betydning i disse sakene,
og at også regjeringspartiene omsider har begynt å se på denne problemstillingen. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at dette har tatt svært lang
tid, og at statsråden varslet et mulig lovendringsforslag for flere
år siden. Dersom det er tilfelle at et slikt forslag er under utarbeidelse,
ser disse medlemmer det som svært viktig å få opp
tempoet slik at endringen trer i kraft så raskt som overhodet mulig
og slik at innstrammingen kan få effekt i disse sakene.
Disse medlemmer viser til at
i den perioden på flere år som har gått siden regjeringen første gang
fant å skulle utrede spørsmålet, har mange barn blitt bortført,
og det er ikke utenkelig at økonomiske motiver har spilt en rolle
i disse bortføringene.
Disse medlemmer registrerer at
det ikke tas initiativ til å stoppe statlig innkreving av barnebidrag
på vegne av en barnebortfører i utlandet. I tillegg til å stoppe
ytelser til bortfører er dette et tiltak som vil ha stor betydning
for bortføreren og er dermed et tiltak som kan virke preventivt. Disse
medlemmer mener tiltaket er viktig og vil av denne grunn
fremme forslaget på nytt, jf. pkt. 2.3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til justisministerens vurdering i brevet av 8. april 2011,
og flertallet mener at stans av økonomiske ytelser
og barnebidrag vil være et mer hensiktsmessig og effektivt virkemiddel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at regjeringspartiene ikke vil innføre
en regel om beslagleggelse av bortførers formue. Statsråden argumenterer blant
annet med at dette er et alvorlig inngrep og at formuen ikke har
noe med bortføringen å gjøre. Disse medlemmer vil
minne om at en barnebortføring også er svært alvorlig og at man derfor
ikke bør innskrenke mulighetene til bruk av preventive virkemidler. Disse
medlemmer ser også at stopp i utbetaling av ytelser og stans i
innkreving av bidrag er mer virkningsfullt, men mener likevel at
man også bør satse på beslaglegging av eventuell formue som måtte befinne
seg i Norge. På denne bakgrunn fremmes forslaget på nytt, jf. pkt.
2.3.
Komiteen viser til
at det er Justisdepartementet som har ansvaret for håndtering av
barnebortføringssaker etter Haag-konvensjonen, og at Utenriksdepartementet
håndterer de sakene hvor barn er bortført til land Norge ikke har
noe konvensjonssamarbeid med.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at det allerede er etablert både et nasjonalt og et
nordisk samarbeidsforum for håndtering av barnebortføringssaker. Flertallet deler
derfor justisministerens vurdering av at det ikke er behov for å
opprette et samordnende råd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at både statsråden og regjeringspartiene
henviser til nasjonalt og nordisk samarbeidsforum, samt Justisdepartementets
og Utenriksdepartementets ansvarsområde i barnebortføringssaker.
Samtidig ser disse medlemmer statsrådens erkjennelse
av at antallet bortføringer øker. Disse medlemmer mener
derfor at organiseringen av innsatsen mot bortføring må gjennomgås.
I denne forbindelse er det viktig at de instanser som styrer økonomiske
ytelser, blir en del av organet som håndterer disse sakene, slik
at man i større grad får gjort noe med de økonomiske incentiver
som ligger i bortføringssaker.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre de nødvendige
tiltak som vil medføre at
staten stanser innkreving
på vegne av barnebortførere
bidrag fra norsk forelder med foreldreansvar ikke
kan disponeres av den bortførende forelder på barnets vegne, gjennom
at barnebidrag settes under administrasjon av overformynderiet
det åpnes for å beslaglegge barnebortføreres
norske formue som et straffeprosessuelt tvangsmiddel
det opprettes et råd for å samordne innsats
mellom relevante myndigheter for bistand til norske foreldre som
har fått barn bortført.»