Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til prop. 77 L (2010–2011) Endringar i aksjelova mv.
Komiteen vil fremheve at tvungen
oppløsning av et selskap er et særdeles inngripende virkemiddel
fra statens side. Slike avgjørelser kan ha store konsekvenser for
de berørte personer og selskapets samarbeidspartnere, leverandører
og kunder. Komiteen vil derfor understreke at det er
behov for klare, forutsigbare og enkelt tilgjengelige materielle
og prosessuelle regler om oppløsning. Etter komiteens syn
undergraver ikke dette det selvstendige ansvaret næringsdrivende
og interessenter i selskapet har for å holde seg orientert om relevante
bestemmelser og virkningene av ulike avgjørelser fra myndighetenes
side.
Komiteen viser til at tingrettene
treffer avgjørelser om tvangsoppløsning uten at det foretas noen
overprøving av grunnlaget for oppløsningen. Reglene om oppløsning
av selskaper må derfor sikre selskapenes rettssikkerhet i hele prosessen.
Komiteen viser til kjennelsen
fra Høyesteretts ankeutvalg, inntatt i Norsk Retstidende 2009 side
414, som er bakgrunnen for lovendringsforslaget i denne saken. I
kjennelsen ble det fastsatt at kravet om å «gi selskapet varsel»
i aksjeloven § 16-16 første ledd innebærer at varselet må være kommet
frem til selskapet. Bestemmelsen gjelder saksbehandlingsregler i saker
om tvangsoppløsning etter kjennelse fra tingretten etter aksjeloven
§ 16-15. Avgjørende for ankeutvalget var at et krav om at selskapet har
mottatt varselet, er den fremste rettssikkerhetsgarantien.
Komiteen stiller seg positiv
til at Justisdepartementet følger opp kjennelsen med et lovendringsforslag,
foranlediget av en bredt anlagt høringsrunde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den tidligere omtalte kjennelsen fra
Høyesterett. Fra kjennelsen hitsettes;
«Innføringen av en toleddet prosess hadde dessuten
en side til rettssikkerhetsgarantier, og det er i proposisjonen
side 141 fremhevet at fristen som gis ved det første varselet, ikke
bør være for kort da det er tale om viktige avgjørelser. I praksis
vil det være mange selskaper som ikke følger med på kunngjøringer.
Det er videre ikke helt uvanlig at årsaken til at et varsel ikke
er mottatt av adressaten, skyldes feil som adressaten ikke kan klandres
for, som feil begått av postverket. Den fremste rettsikkerhetsgarantien
vil derfor ligge i et krav om at selskapet har mottatt varselet.»
Disse medlemmer finner den avveining ankeutvalget
foretar, mellom hensynet til rettssikkerhetsgarantier for selskapet
og hensynet til enkel og effektiv saksbehandling i offentlige organer,
rimelig. Tvangsoppløsning av et selskap er maktanvendelse fra staten.
Etter disse medlemmers oppfatning forutsetter slik maktanvendelse
en proporsjonalitet mellom inngrepets karakter og innsatsen som
ytes fra offentlige myndigheter for å gi den som rammes, en mulighet
til å rette opp i eventuelle feil, eller oppklare misforståelser.
Disse medlemmer viser videre
til høringsuttalelsene fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
til departementets høringsnotat og til Justiskomiteens behandling
av saken, hvor det anbefales at varsel skal sendes rekommandert samtidig
med kunngjøringen etter § 16-16 andre ledd. NHO viser til at de
fleste feilene blir rettet opp etter første varsel. Antallet rekommanderte varslinger
blir dermed langt lavere enn antallet som sendes med ordinær post.
Disse medlemmer viser til at
det i proposisjonen legges vekt på at oppløsningsgrunnene, etter
departementets oppfatning, ligger innenfor selskapets kontroll-
og kunnskapssfære – et moment som taler for at det legges større
ansvar på selskapet. Disse medlemmer er enige i at dette
er et relevant moment, men mener at det ikke bør tillegges avgjørende
vekt i spørsmålet om det skal lovfestes et krav til rekommandert sending
av det andre varselet.
Disse medlemmer anser en automatisk varslingstjeneste
i regi av Brønnøysundregisteret, som beskrevet i proposisjonen,
som et velegnet tilbud for at selskap skal være orientert om kunngjøringer
og annet som gjelder eget selskap. Det bør imidlertid ikke oppstilles
noe krav om at ethvert selskap skal følge enhver varslingstjeneste,
heller ikke de som er i regi av offentlige etater eller foretak.
Ved vurderingen av om det bør innføres krav
til rekommandert sending, legger disse medlemmer avgjørende
vekt på rettssikkerhetsgarantien som ligger i at selskapet har mottatt
varselet. Disse medlemmer fremmer forslag om endring
i aksjeloven. En slik anledning må følges opp med tilsvarende endringer
i allmennaksjeloven, bustadbyggjelagslova og samvirkeloven.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Aksjeloven § 16-16 annet ledd skal lyde:
(2) Har selskapet ikke brakt forholdet i orden
ved fristens utløp, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret
gjenta varselet ved rekommandert brev, ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes
elektroniske kunngjøringspublikasjon og i kortform i en avis som
er alminnelig lest på selskapets forretningssted. I brevet skal
det angis at vilkårene for oppløsning av selskapet er oppfylt, og
at selskapet har en frist på fire uker fra brevets dato til å bringe
forholdet i orden. Følgene av at fristen oversittes, skal også angis.»