I dokumentet ble følgende forslag fremmet 9. mars
2011:
«I
I Stortingets vedtak av 25. november 2010 gjøres
følgende endringer:
Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70
og 71):
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Fra 1. mai 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter:
Eksisterende andre ledd blir nytt tredje ledd.
Eksisterende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
innføring av et avgiftssystem for drivstoff som er fleksibelt, slik
at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, og slik at
utsalgsprisen i mindre grad endres som følge av endringer i oljeprisen.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 24. mars
2011 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at Stortinget
har behandlet lignende forslag tidligere, og viser i den forbindelse
til Innst. S. nr. 239 (2004–2005), Innst. S. nr. 67 (2005–2006),
og Innst. S. nr. 253 (2007–2008).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at drivstoffavgiftene
er ment å prise kostnadene bilkjøring påfører samfunnet, i form
av CO2-utslipp, lokale utslipp, ulykker, kø, støy og veislitasje,
og at Stortinget i november 2010 vedtok skatte- og avgiftsopplegget
for 2011.
Flertallet ser ikke grunnlaget
for å fravike markedsprinsippet i forhold til prisene for drivstoff.
Politisk bestemte priser på forbruksvarer som drivstoff er ikke
en god løsning dersom man mener prisen på drivstoff er for høy,
ettersom den også kan stige ved synkende oljepris. I tillegg vil
pris også bidra til å reflektere kostnadsnivå og gi signaleffekt
til brukere om økt kollektivbruk, redusert bilbruk, overgang til
mer miljøvennlige biler og utrangering av eldre bilmodeller.
Flertallet erkjenner at totalprisen
på drivstoff vil være en medvirkende årsak til nivået på bilkjøring
i samfunnet. Det er derfor vanskelig å støtte et forslag om å redusere
avgiftene så vidt mye som ligger i forslaget. Gjennom klimaforliket
på Stortinget ble Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre enig med
regjeringspartiene om moderate økninger i drivstoffavgiftene. Dermed
er det ikke naturlig for disse medlemmer å støtte
en reduksjon i drivstoffavgiftene nå.
Flertallet viser videre til at
et varierende avgiftsnivå vil bryte med prinsippet om å prise kostnadene
bilkjøring påfører samfunnet. Videre vil et slikt forslag innebære
hyppige avgiftsendringer, vanskeliggjøre arbeidet med statsbudsjettet,
og gi administrative kostnader. Flertallet viser
for øvrig til brevet fra finansministeren 24. mars 2011, og slutter
seg til vurderingene det gis uttrykk for der.
Flertallet tilrår at forslaget
ikke bifalles.
Flertallet viser for øvrig til
at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 har varslet en helhetlig gjennomgang
av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012, og imøteser denne.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til representantforslag
fra disse medlemmer i Dokument 8:35 S (2010–2011) om endring i drivstoffavgiftene
for motorkjøretøy der målet er å bruke avgifter for å vri forbruket
til mer miljøvennlige biler og drivstoff. I forslaget vektla disse medlemmer at
en endring i avgiftssystemet med mindre vekt på veibruksavgift og
økt vekt på CO2-avgift vil gjøre avgiftssystemet mer robust når
det gjelder innføring av veibruksavgift på andre alternative drivstoff,
slik Finansdepartementet i flere statsbudsjett har varslet. Det
vil være mulig å beholde konkurransedyktigheten til alternative
drivstoff, samtidig som de hensyn regjeringen begrunner veibruksavgiften
med, blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslaget som behandles her og dettes begrunnelse. Disse medlemmer har
siden forslaget ble fremmet, merket seg at drivstoffprisene har
blitt stadig høyere. Disse medlemmer viser også til
at regjeringen i Storbritannia vurderer automatic fuel tax stabiliser,
som statsminister David Cameron beskriver slik ifølge The Telegraph:
«If the price goes up, the tax comes down, and if the price goes
down, the tax goes up». Disse medlemmer viser til
at Storbritannia ikke har de samme inntektene fra olje som Norge
har og dermed ikke de samme ekstrainntektene en høy oljepris fører
til. Et inntektstap i Storbritannia vil derfor måtte finansieres
på andre måter. Norge er dermed i en langt gunstigere posisjon til
å innføre et fleksibelt avgiftssystem på drivstoff. Disse
medlemmer mener den siste tids prisøkninger på drivstoff
styrker begrunnelsen for å fremme forslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I Stortingets vedtak av 25. november 2010 gjøres
følgende endringer:
Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70
og 71):
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Fra 1. mai 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter:
Eksisterende andre ledd blir nytt tredje ledd.
Eksisterende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
innføring av et avgiftssystem for drivstoff som er fleksibelt, slik
at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, og slik at
utsalgsprisen i mindre grad endres som følge av endringer i oljeprisen.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
I
I Stortingets vedtak av 25. november 2010 gjøres
følgende endringer:
Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70
og 71):
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Fra 1. mai 2011 skal det i henhold til lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff per liter:
Eksisterende andre ledd blir nytt tredje ledd.
Eksisterende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
innføring av et avgiftssystem for drivstoff som er fleksibelt, slik
at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, og slik at
utsalgsprisen i mindre grad endres som følge av endringer i oljeprisen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:106 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Ulf Leirstein, Jan-Henrik
Fredriksen og Oskar J. Grimstad om å innføre fleksibelt avgiftssystem
for drivstoff, samt redusere avgiftene på drivstoff med 2 kroner
fra 1. mai 2011 – bifalles ikke.
Jeg viser til brev av 14. mars 2011 fra Stortingets finanskomite
der det bes om min uttalelse til overnevnte representantforslag
om en umiddelbar reduksjon av veibruksavgiftene på drivstoff og
innføring av et fleksibelt avgiftssystem for drivstoff.
Uavhengig av om det innføres et fleksibelt avgiftssystem,
mener forslagsstillerne at det er nødvendig å sette ned veibruksavgiftene
på bensin og diesel med 2 kroner per liter. I forslag til nytt vedtak
er satsen for biodiesel satt til 0. Forslag anslås å gi et samlet
provenytap på om lag om lag 7,8 mrd. kroner på årsbasis (helårsvirkning).
Formålet med veibruksavgiftene er å stille brukeren
overfor de eksterne kostnadene knyttet til veibruk som bruk av motorkjøretøy
medfører. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale,
og vil redusere omfanget av de uønskede effektene som bruk av kjøretøy
medfører. Særavgiftsutvalget (NOU 2007: 8) vurderte bl.a. drivstoffavgiftene
og kom til at de eksterne kostnadene ved bilkjøring var høyere enn
det gjeldende avgiftsnivået, særlig for diesel.
Regjeringen har uttalt at det skal foretas en
helhetlig gjennomgang av både avgiftene på kjøretøy og drivstoff
og vil komme tilbake til dette i kommende budsjetter. Videre mener Regjeringen
det er viktig å gi de enkelte avgiftene en prinsipiell forankring
og sikre ulike aktører forutsigbarhet med hensyn til utviklingen
i fremtidige avgifter.
Forslag om å innføre et avgiftssystem for drivstoff
som er slik at avgiftene går ned når oljeprisen går opp og motsatt,
har vært fremmet en rekke ganger før. Et tilsvarende forslag ble
behandlet av Stortinget i Innst. S. nr. 169 (1999-2000), Innst.
S. nr. 239 (2004-2005), Innst. S. nr. 67 (2005-2006) og i Innst.
S. nr. 253 (2007-2008).
Jeg vil derfor nøye meg med en kort oppsummering
av de viktigste innvendingene mot dette forslaget her.
Jeg vil først peke på at en grunnleggende forutsetning
for en fungerende markedsøkonomi er at prisene endres ved endringer
i tilbud og etterspørsel. En ordning med politisk bestemte priser vil
i stor grad fjerne prisenes signaleffekt tiltilbydere og konsumenter
om endrede markedsforhold.
Gjennom drivstoffavgiftene skal forbrukerne
betale for de kostnadene som bruken av bil påfører samfunnet. Dette
er kostnader knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje ogutslipp
til luft. De eksterne samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av
bil er ikke avhengig av hvilket nivå oljeprisen til enhver tid er
på.
Drivstoffavgiftene er en inntektskilde på statsbudsjettet
og en del av finanspolitikken.
Det er ikke slik at finanspolitikken automatisk bør
strammes inn når oljeprisen går ned, eller motsatt.
Dersom drivstoffavgiftene skal utformes med den
hensikt å sikre stabile drivstoffpriser, vil det kunne være behov
for hyppige endringer i drivstoffavgiftene. Stadige endringer i
nivået på drivstoffavgiftene skaper usikkerhet om statens inntekter
fra avgiftene. Å introdusere en slik usikkerhet rundt dette provenyet,
vil vanskeliggjøre arbeidet med statsbudsjettet.
Videre vil det foreslåtte systemet medføre økte administrative
kostnader både for avgiftsmyndighetene og næringsdrivende som innbetaler denne
avgiften. Det vil måtte opprettes en enhet som løpende følger og
vurderer prisutviklingen.
Etter departementets syn er det således flere
hensyn som taler mot å innføre fleksible drivstoffavgifter. Jeg
kan derfor ikke støtte et slikt forslag.
Oslo, i finanskomiteen, den 28. april 2011
Torgeir Micaelsen |
Dag Ole Teigen |
leder |
ordfører |