I brev av 14. januar 2011 fra Familie- og kulturkomiteen
bes departementet vurdere representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Ib Thomsen og Trine Skei Grande. De viser i sin framstilling til
debatten om nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen, spesielt til
det forholdet at museet skal flytte dagens utstillinger i Nasjonalgalleriet
til nybygget på Vestbanen. Representantforslaget konkluderer med
følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig sak
om fremtidig struktur og lokalisering for nasjonalmuseet — herunder
Nasjonalgalleriets fremtid — for å sikre en bred, demokratisk behandling
hvor alle sider av saken kan bli belyst.”
Helt siden ideen om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design ble lansert i St.meld. nr. 22 (1999-2000), har Stortinget
vært jevnlig informert om prosjektet, noen ganger i tilleggsnummer
til St.prp. nr. 1, jf. vedlegg med oversikt over de aktuelle dokumentene.
Museets utilfredsstillende bygningsforhold har vært spesielt omtalt.
Fra første stund var det en forutsetning at museet måtte få helt
andre bygningsmessige rammevilkår enn det dagens lokaler kan gi.
Fra første stund har hovedkonseptet vært at museet skulle samle
aktivitetene på ett sted, bl.a. for å få til mer rasjonelle driftsforhold
og mye bedre sikrings- og utstillingsforhold. Nødvendige prosesser
ble satt i gang i 2004/2005 i samsvar med statens kvalitetssikringsordning
for store, statlige investeringsprosjekt (KS 1 og KS 2), og det
ble informert i budsjettproposisjonene om framdriften i prosjektet.
Stortinget har siden den gang gitt klar støtte
til prosjektet; noen ganger gjennom merknader fra en samlet komité,
andre ganger mot Fremskrittspartiets stemmer. Som eksempel kan nevnes
kommentaren i Busjettinnst. S. nr. 2 (2008-2009):
”K o m i t e e n vil understreke at Nasjonalmuseets
kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank og en serviceinstitusjon
for de visuelle kunstartene i hele landet med ansvar for landsdekkende
formidlingsprogrammer.
Komiteens f l e r t a l l,
alle unntatt medlemmene Fremskrittspartiet, mener at det neste store
nasjonale byggeprosjektet i hovedstaden, når operaen nå er ferdigstilt,
skal være et nytt nasjonalmuseum. F l e r t a l l e t viser til
at Regjeringen arbeider med å forberede en arkitektkonkurranse.
Samtidig er det viktig at Nasjonalmuseet sikres gode og forsvarlige
forhold i årene før et nybygg er på plass.”
De første årene ble det planlagt å bygge ut
i Tullinløkka-området med utgangspunkt i de eksisterende bygningene
Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Disse bygningene skulle oppgraderes
og suppleres med et nybygg som delvis skulle ligge på og under Tullinløkka
og i Kristian Augusts gate. De utfordringene som ble avdekket i
dette prosjektet, er beskrevet i St.prp. nr. 67 (2008-2009). Bl.a.
har Riksrevisjonen i to rapporter hatt anmerkninger til den tekniske standarden
i Nasjonalgalleriet. Takkonstruksjonens beskaffenhet når det gjelder
brannsikkerhet, er svært problematisk, og Nasjonalmuseet fant det
derfor nødvendig i 2007 å flytte all kunst fra tredje etasje i bygningen. Klimaproblemene
har vært kjent i mange år. Statsbygg og deres rådgivere har reist
berettiget tvil om bygningen vil tåle at det etableres klimaforhold
som kan forhindre at samlingene ikke tar skade av å være utstilt
eller oppbevart i bygningen. I Tullinløkka-prosjektet var dette
tenkt løst ved at store deler av de utstilte kunstverkene i Nasjonalgalleriet
skulle flyttes over i nybygget, mens Nasjonalgalleriet skulle benyttes
til utstillingsformål som kunne la seg realisere innenfor de klimaforholdene
som var mulig å etablere uten for store tekniske inngrep i bygningen.
Da en samlet løsning på Vestbanen kom opp som et
alternativ til Tullinløkka-prosjektet våren 2008, ble det umiddelbart
satt i gang en utredning der løsningsforslagene ble sammenlignet
og analysert i samsvar med KS 1-ordningen. Ekstern kvalitetssikrer
støttet entydig opp om den anbefalte løsningen fra utredningsarbeidet;
en samlet løsning på Vestbanen er den klart beste løsningen, både
museumsfaglig og økonomisk. Regjeringen besluttet på dette grunnlaget
å utlyse en internasjonal, åpen arkitektkonkurranse våren 2009 med
tanke på å realisere et nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen.
Resultatet av konkurransen var klart i november 2010, og det ble
bestemt at prosjektet ”Forum Artis” skal realiseres som nybygg for
Nasjonalmuseet på Vestbanen. I løpet av 2012 vil det foreligge et kvalitetssikret
forprosjekt, som grunnlag for behandling i regjeringen og Stortinget.
I all hovedsak er det enighet om at Nasjonalmuseet
har sterkt behov for helt andre bygningsmessige rammevilkår enn
det museet har i dag. Dette gjelder for alle funksjonene i museet,
men spesielt for utstillinger og magasiner med tilhørende verksteder.
Enkelte har imidlertid funnet det vanskelig å akseptere at utstillinger
og annen virksomhet i Nasjonalgalleriet skal flyttes til nybygget
på Vestbanen. De hevder at den historiske kunsten ikke bør flyttes
fra Nasjonalgalleriet. Motstanderne av flytting vil at Nasjonalgalleriet
skal utgjøre det faste punktet i en bygningskabal for Nasjonalmuseet.
Det pekes på at bygningen har en helt spesiell symbolverdi i framveksten
av nasjonalstaten Norge og som arena for kunst, og de vil at bygningen
skal ha samme innhold og funksjoner som i dag.
Regjeringen valgte å følge den anbefalingen
som lå i utredningsmaterialet, og som også Nasjonalmuseet har gitt
sin fulle tilslutning til. Hensynet til samlingene, som er selve
kjernen i Nasjonalmuseet, tilsier at de får plass i et nybygg der
det kan legges til rette for best mulige utstillings- og sikringsforhold.
Å flytte museets virksomhet inn i et nybygg er den løsningen som
uten tvil gir de beste rammevilkårene for en rasjonell og sikker forvaltning
av museets rike samlinger. Utredningsarbeidet viste dessuten at
alle former for delt løsning, der utstillinger og annen virksomhet
er fordelt på ulike bygninger, gir betydelig høyere driftskostnader
og større sikkerhetsrisiko på grunn av høyere transportfrekvens
av gjenstander mellom ulike bygninger.
Det er dessuten en kvalitet i seg selv at et
nybygg kan gi Nasjonalmuseet bygningsmessige rammevilkår som gjør
det mulig å se ulike deler av den visuelle kunsten i sammenheng,
på tvers av etablerte perioder og sjangrer.
Debatten om Nasjonalgalleriet har medført at saken
også har blitt debattert i Stortinget flere ganger, første gang
i forbindelse med Dokument nr. 8:65 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene
Olemic Thommessen, Hans Olav Syversen og Trine Skei Grande. Deres
forslag var at ”Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, å fremme sak for Stortinget
om Nasjonalmuseets fremtidige innretning og lokalisering mv.”. Forslaget
var med andre ord ikke så ulikt det forslaget som presenteres i
Dokument nr. 8:57 (2010-2011). Regjeringen ga en fyldig omtale av
saksforløpet og grunnlaget for beslutningen om nybygg på Vestbanen
i St.prp. nr. 67 (2008-2009).
Høsten 2010 stilte representanten Hans Olav
Syversen et spørsmål om Nasjonalgalleriet, som ble besvart av statsråd
Huitfeldt i ordinær spørretime den 20. oktober 2010. Videre ble
det holdt en interpellasjonsdebatt den 2. desember 2010 om Nasjonalgalleriet
og Nasjonalmuseet med utgangspunkt i en interpellasjon fra representanten Ib
Thomsen.
Felles for alle initiativene er at de vil ha
en drøfting av hva som skal skje med Nasjonalgalleriet, og mer eller
mindre eksplisitt innbefatter initiativene et ønske om at bygningen
skal brukes på samme måte som i dag.
Selve Vestbane-prosjektet planlegges som et
nybygg der Nasjonalmuseet skal samle sin virksomhet. Det er ikke
aktuelt å endre forutsetningene for dette prosjektet. Det har nå gått
inn i en forprosjektfase, som etter planen skal være avsluttet fra
Statsbyggs side våren 2012.
Etterbruk av Nasjonalgalleriet som bygning blir behandlet
som et separat prosjekt. Statsbygg har satt i gang en prosess der
ulike alternative funksjoner i bygningen skal vurderes. Inkludert
i disse alternativene er også fortsatt bruk som arena for kunstutstillinger,
eventuelt i samspill med annen aktivitet. Et viktig poeng i den
sammenheng er at Nasjonalgalleri-bygningen også må vurderes i sammenheng
med andre statlige bygninger i området, som er, eller kan komme
til å bli fraflyttet. Det gjelder Historisk museum (Frederiks gate
2), dersom Kulturhistorisk museum på et tidspunkt skal flytte sin
virksomhet. Da vil det også omfatte Frederiks gate 3. I tillegg
er det naturlig at også gamlebygget til Norges geografiske oppmåling
(St. Olavs gate 32) tas med i en slik samlet vurdering.
Et annet viktig element i Statsbyggs utviklingsprosjekt
er å vurdere hvordan Tullinløkka, både på kort og lang sikt, kan
utvikles til en bedre hovedstadsarena i samspill med Universitetshagen
og Universitetsplassen. Det vurderes også hva kontakt og samspill
mellom Tullinløkka og bygningene Nasjonalgalleriet og Historisk
museum kan bety for bruken av henholdsvis bygningene, plassen og
de statlige eiendommene i området totalt sett.
Nasjonalmuseets hovedoppgave er å formidle kunnskap
om og å forvalte de viktigste visuelle kunstsamlingene i Norge.
Gode bygningsmessige rammevilkår utgjør en grunnforutsetning for at
forvaltning og formidling av samlingene kan skje på en hensiktsmessig
og trygg måte. Hensynet til samlingene tilsier entydig at dette
best kan gjennomføres i et nybygg der det kan legges til rette for
en sikker forvaltning og god formidling av samlingene. Departementet
vil sterkt understreke at den valgte løsningen med et nybygg for Nasjonalmuseets
samlede virksomhet representerer en kraftig satsing på visuell kunst.
Museet får nesten en dobling av utstillingsarealet, sammenlignet
med dagens situasjon. Publikumsfasilitetene vil bli mye bedre og,
ikke minst, museet vil for første gang få bygningsforhold som muliggjør
en god og sikker formidling og forvaltning av landets viktigste
samlinger innenfor visuell kunst.