Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse
av Representantforslag 8:82 S (2010-2011) av 16. februar 2011, fra
stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden, om
tilrettelegging for energiproduserende bygg i Norge.
Forslaget lyder som følger:
1. Stortinget
ber regjeringen sørge for at Enova gir støtte til utbygging av demonstrasjonsprosjekter
for plusshus i alle størrelser, og gjøre det slik at støtten til
energieffektive bygninger også omfatter private husholdninger.
2. Stortinget ber
regjeringen forenkle og gjøre saksgangen raskere for energianlegg
tilknyttet bygninger som leverer strøm til nettet ved å la sakene
behandles av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lokalt
slik det i dag gjøres med de minste småkraftverkene.
3. Stortinget ber
regjeringen snarest sørge for at minst ett statlig byggeprosjekt
bør være et plussbygg.
4. Stortinget ber
regjeringen snarest innføre et eget energimerke for plusshus.
Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig
omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova skal i den forbindelse
forestå forvaltningen av midlene fra Energifondet. Energifondet
skal være en langsiktig finansieringskilde for energiomleggingen.
Styringen av Enova følger prinsippene for mål- og
resultatstyring. Det er lagt opp til en klar ansvars- og rollefordeling
mellom departementet som oppdragsgiver og Enova som oppdragstaker.
Målene for virksomheten er formulert gjennom formålet for Energifondet,
samt hovedmål og resultatmål som er fastsatt etter avtale mellom departementet
og Enova. I henhold til gjeldende avtale skal Enova bidra til økt
fornybar varme- og energiproduksjon og energisparing tilsvarende
minimum
18 TWh/år innen utgangen av 2011. Gjeldende avtale
med Enova går ut på dato 31. desember 2011. Departementet vil i
løpet av 2011 innlede forhandlinger med Enova om ny avtale med sikte
på ikrafttredelse 1. januar 2012. I tillegg til avtalen fastsetter
departementet tildelingsbrev for Enova.
Det er lagt opp til en mest mulig kostnadseffektiv
forvaltning av midlene i Energifondet i tråd med Stortingets vedtak
og forutsetninger for opprettelsen av Enova og Energifondet. Det
er derfor Enovas oppgave å utforme programmer og programkriterier
som til enhver tid er best mulig tilpasset markedene, innenfor de
rammer som settes av avtalen.
Enova har en bred satsing rettet mot byggsektoren.
Et nytt program for energieffektive bygg og utomhusanlegg, ble lansert
1. juni 2010. Enova tilbyr investeringsstøtte til fysiske tiltak
som bidrar til å redusere energibruken i eksisterende bygg og anlegg.
De store energiresultatene kommer i tiltak i denne typen bygg.
I tillegg har Enova et eget tilbud om investeringsstøtte
til investorer som skal bygge passivhus og lavenergibygg innenfor
alle bygningskategorier. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekter
er omfattet av programmet. Enova har etablert et rådgiverteam og
en støtteordning til utredning og prosjektering av passivhus. Enova
har også bidratt i arbeidet med å utforme en norsk standard for passivhus.
Satsingen gir begrensede energiresultater per krone, men er et ledd
i det langsiktige arbeidet for at energieffektive bygg skal bli
den foretrukkede løsningen i markedet. Byggbransjen er fortsatt
i en fase der de opparbeider kompetanse og henter erfaring med bygging
av lavenergihus og passivhus. I tiden fremover vil det være viktig
å hente inn datagrunnlag og opparbeide erfaring om hvordan bruk
av tettere bygninger, som for eksempel passivhus, fungerer under
norske klimaforhold.
Støtte til lavenergibyggprosjekter utgjorde
om lag 2,5 prosent av Enovas samlede kontraktsfestede byggportefølje
i 2010, mens støtte til passivhus utgjorde om lag 4,3 prosent. Det
er grunn til å tro at det fortsatt vil være relativt få aktører som
ønsker å bygge lavenergibygg og passivhus i Norge i nærmeste fremtid.
Et plusshus er et bygg der det installeres ulike energiteknologier
i tilknytning til bygningskroppen som reduserer behovet for kjøp
av energi i markedet. I perioder kan bygget også ha overskudd av
energi. Aktører med ambisjoner om å bygge plusshus kan per i dag
få støtte gjennom Enova til å bygge en bygningskropp tilsvarende passivhusstandard
gjennom programtilbudet for passivhus og lavenergibygg. I tillegg
kan det søkes om støtte til demonstrasjon av enkeltkomponenter eller
teknologier som kan bidra til å løfte passivhusene til å bli plusshus.
Boligeiere kan få støtte til enkelte teknologier som inngår i plusshuskonseptet
gjennom tilskuddsordningen for husholdninger. Markedet for plusshus
er imidlertid kommet vesentlig kortere enn markedet for passivhus.
Enova opplyser at de hittil kun har mottatt noen få enkelthenvendelser
om mulighetene for støtte til plusshusprosjekter. Enova opplyser
også at de nylig har igangsatt et forprosjekt kalt ”Framtidens bygg”
med det formål å kunne utvikle et tilbud til de aller mest ambisiøse
aktørene i markedet. Enovas mandat er å følge med på utviklingen
i markedene og tilpasse programmene til denne utviklingen.
Som olje- og energiminister er jeg opptatt av forsyningssikkerhet,
og dermed hvor mye energi som må tilføres bygningsmassen. Energiteknologi
som installeres i tilknytning til bygningskroppen vil bidra til
en bedre energibalanse. Slike tiltak er derfor likeverdige med tiltak
for en mer energieffektiv bygningskropp. Jeg er også opptatt av
å legge til rette for at bygninger med energianlegg gis anledning
til å levere overskuddskraft til nettet.
For kraftprodusenter som ønsker å levere strøm på
nettet stilles i utgangspunktet følgende krav til konsesjon:
NVE opplyser at de per i dag har begrenset erfaringen
med plusshus. Plusskunder som leverer elektrisk energi til nettet
i enkelttimer er allerede fritatt for kravet til omsetningskonsesjon.
Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt en generell dispensasjon
som legger til rette for at en forbrukskunde som i enkelttimer har
overskuddskraft kan levere denne inn i nettet. Nettselskapet kan
kjøpe kraften og tariffere kunden nettleie på en enklere måte enn
det som gjøres overfor ordinære produsenter. Kunden må ta kontakt
med sitt lokale nettselskap. Ordningen er frivillig for begge parter
og det må oppnås enighet mellom kunde og nettselskap.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
(FAD) har gjennom Statsbygg et overordnet ansvar for mye av eiendomsforvaltningen i
staten, og for gjennomføringen av en rekke byggeprosjekter.
Tre virksomheter under Olje- og energidepartementet
har lagt stor vekt på energieffektivitet ved nybygging og rehabilitering
av sine kontorbygg. Enova flyttet inn i et nytt kontorbygg i 2009.
Bygget er et lavenergibygg og er blant de mest energieffektive kontorbyggene
i Norge i dag. Oljedirektoratet flyttet for kort tid siden inn i
et nytt bygg på Ullandhaug i Stavanger. Statens eiendomsselskap
Entra var byggherre og er eier av det nye bygget. Bygget har fått
energimerke B, noe som innebærer at det oppfyller strenge krav til
både energikilder og energibruk. Jeg kan også vise til at NVEs lokaler
på Majorstuen for tiden er under renovering av Entra. Også dette bygget
kommer til å fremstå som et moderne og energieffektivt kontorbygg
når arbeidet er ferdigstilt, og vil oppfylle kravene for å oppnå
energimerke B.
Ordningen med energimerking av bygg skal sikre
bygningseiere, leietakere og andre aktører i eiendomsmarkedet grunnleggende
informasjon om energitilstanden til bygningen. Målet er at energitilstanden
i en bygning kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for kjøp
og leie, og at boligeiere og næringsliv over tid skal utføre energirelaterte
tiltak.
NVE har utviklet energimerkesystemet. Det utstedes
en energiattest som består av et energimerke, en tiltaksliste og
en dokumentasjon av de opplysningene utregningen bygger på. Energimerket
består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren
går fra A til G, og er basert på beregnet levert energi. Oppvarmingskarakteren
gis med en femdelt fargerangering fra rødt til grønt, og rangerer
boligen eller bygningen etter hvilket oppvarmingssystem som er installert.
I beregningen av energikarakter tas det hensyn til
energiløsninger som begrenser behovet for levert energi. Utnyttelse
av solenergi gjennom solfanger og solceller, samt bruk av varmepumpe for
utnyttelse av omgivelsesvarme inngår derfor i beregningene i energimerkeordningen
og vil kunne forbedre energikarakteren til en bygning.
Det er et stort spenn mellom energibehovet i ulike
bygninger, og skalaen for energikarakter er lagt opp slik at den
skal kunne favne hele bygningsmassen. Det er krevende å oppnå de
høyeste energikarakterer og foreløpig har kun et fåtall bygninger
blitt merket med energikarakteren A. NVE vil følger utviklingen
nøye og det er lagt opp til å evaluere ordningen etter ett års drift.