Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i alkoholloven og i vinmonopolloven på følgende områder:
Det foreslås å åpne
for salg i egen virksomhet av egenprodusert alkoholholdig drikk
som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol.
Det foreslås å tillate auksjon av alkoholholdig drikk
mellom private i regi av Vinmonopolet og å oppheve forbudet mot
auksjon av alkoholholdig drikk mellom næringsdrivende.
Aldersbestemmelsene foreslås presisert
og unntaket for fagbrev foreslås utvidet.
Det foreslås å fastsette et unntak fra
tvisteloven § 1-5.
Det foreslås endringer knyttet til statistikkinformasjon.
Det foreslås at bestemmelser om saksbehandlingsfrister
og virkning av at fristene oversittes, tas inn i alkoholloven.
Vinmonopolloven § 12 foreslås endret.
Det foreslås å innarbeide alkoholforskriftens gruppebetegnelser
på alkoholholdig drikk i alkoholloven.
Det foreslås en endring av feil i overskrift
i alkoholloven kap. 3.
Det foreslås endringer knyttet til betegnelsen flaske
og mengdeangivelser.
Det foreslås endring som følge av at Sosial-
og helsedirektoratet har skiftet navn til Helsedirektoratet.
Hoveddelen av proposisjonen har vært framlagt i
høringsnotat av 23. september 2009 med høringsfrist 23. desember
2009. Forslaget om saksbehandlingsfrister er basert på et eget høringsnotat
av 2. november 2009 med høringsfrist 14. desember 2009.
Det vises til Innst. S. nr. 184 (2006–2007),
jf. Dokument nr. 8:37 (2006–2007), der komiteens flertall (medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet)
ber departementet om
«å vurdere endringer i alkoholloven der salg av egenproduserte
produkter som inneholder t.o.m. 4,75 volumprosent kan selges i kraft
av utvidet detaljomsetningsbevilling i tilknytning til produksjonsstedet
på bestemte vilkår, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle
lovendringsforslag.»
Det vises også til at Stortinget i november
2010 ikke ga sin tilslutning til et representantforslag om å åpne
for salg av lokalprodusert alkoholholdig drikk som inneholder over
4,7 volumprosent alkohol, direkte fra produsent, jf. Innst. 66 S (2010–2011)
til Dokument 8:123 S (2009–2010).
Etter gjeldende rett kan produksjon av alkoholholdig
drikk i dag enten skje gjennom alminnelig tilvirkningsbevilling
som gis av staten ved Helsedirektoratet, jf. alkoholloven § 6-1,
eller gjennom utvidet skjenkebevilling som gis av kommunen, jf.
alkoholloven § 4-2. Salg av alkoholholdig drikk som inneholder 4,7 volumprosent
alkohol eller mindre, kan skje på grunnlag av kommunal salgsbevilling,
jf. alkoholloven § 3-1 annet ledd. Salg av alkoholholdig drikk som
inneholder over 4,7 volumprosent alkohol, kan foretas av AS Vinmonopolet
på grunnlag av kommunal bevilling, jf. alkoholloven § 3-1 første
ledd. I tillegg er det særlige bestemmelser for salg av alkoholholdig
drikk på flyplasser. Den som har tilvirket alkoholholdig drikk etter
alkoholloven § 6-1 eller § 4-2, kan ikke selv oppnå rett til salg
av drikk som inneholder over 4,7 volumprosent alkohol, jf. AS Vinmonopolets
enerett. Den som har tilvirket alkoholholdig drikk, kan selv oppnå
rett til salg av drikk som inneholder 4,7 volumprosent alkohol eller
mindre, dersom vedkommende søker om og får kommunal salgsbevilling.
Vedkommende kan ikke selge varer han selv har produsert i kraft av
utvidet skjenkebevilling, da slik utvidelse ikke gir rett til engrossalg
– kun til skjenking i egen virksomhet.
Departementet mener at det vil være hensiktsmessig
å legge til rette for at drikk som inneholder t.o.m. 4,7 volumprosent
alkohol som er tilvirket i kraft av utvidet skjenkebevilling, også skal
kunne selges i egen virksomhet. Det foreslås en ordning som innebærer
at det gis mulighet til å søke om å få salgsbevilling utvidet til
også å gjelde tilvirkning av alkoholholdig drikk som inneholder
t.o.m. 4,7 volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet. Slik
søknad vil kunne fremmes enten vedkommende allerede har rett til
tilvirkning i henhold til utvidet skjenkebevilling eller ikke. Det
foreslås at en utvidelse av bevilling etter § 3-1 tredje ledd bare
skal kunne gis dersom tilvirkningen vil skje ved et salgssted, og
dersom tilvirkningen inngår som en del av dette stedets helhetlige
tilbud og karakter.
Etter alkoholloven § 8-6 er det forbudt å auksjonere
bort alkoholholdig drikk.
Departementet ser at næringsdrivende kan ha
behov for å omsette allerede omsatt alkohol, f.eks. i forbindelse
med konkurs, omlegging av drift m.m., og mener derfor det kan være
behov for å sikre en lovlig kanal for slik omsetning. Departementet
foreslår på denne bakgrunn å tillate auksjon mellom næringsdrivende
som allerede har tillatelse eller bevilling til omsetning av alkoholholdig
drikk.
Departementet ser at det i enkelte tilfeller
foreligger et behov for at omsetning fra private aktører av allerede
omsatt alkoholholdig drikk kan finne sted, for eksempel ved arv
av vinsamlinger og lignende. Der hvor alkoholholdig drikk inngår
i f.eks. arv eller gave, finnes ingen lovlig omsetningskanal. Det
bør etter departementets syn åpnes for en mulighet til å omsette
slike objekter i kontrollerte former. Departementet foreslår derfor
å åpne opp for at fysiske og juridiske personer uten rett til omsetning
av alkoholholdig drikk kan få gjennomført auksjon av allerede omsatt
alkoholholdig drikk. Omsetning foretatt av en privat part eller
andre aktører vil etter departementets syn innebære en uønsket og uheldig
uthuling av monopolordningen. Departementet foreslår derfor en ordning
hvor Vinmonopolet kan avholde auksjon på vegne av og mellom disse.
Det foreslås at det i § 3-1 sjette ledd gis
forskriftshjemmel om at departementet kan fastsette nærmere bestemmelser
om auksjon.
I henhold til alkoholloven § 1-5 tredje ledd
må den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk som inneholder
22 volumprosent alkohol eller mer, ha fylt 20 år. Den som selger
eller skjenker annen alkoholholdig drikk, må ha fylt 18 år. I § 1-5
tredje ledd annet punktum er det gjort unntak fra kravet om at den
som selger eller skjenker alkoholholdig drikk må oppfylle aldersbestemmelsene
for skjenkepersonale, dersom personen er ferdig utdannet servitør
med kokk- eller servitørfagbrev.
Departementet foreslår at alkoholloven § 1-5
endres slik at bestemmelsen gir en forskriftshjemmel til å fastsette
hvilke fagbrev som skal gi unntak fra alderskravene for den som
selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk. Dette begrunnes
med at det da vil være enklere å kunne foreta endringer i hvilke
fagbrev som skal unntas fra alderskravene, dersom innholdet i fagopplæringen
endres.
Departementet mener at en forutsetning for at
et fagbrev kan unntas fra alderskravene, er at fagbrevet må ha en
naturlig sammenheng med salgs- eller skjenkevirksomhet, og at utdanningen
i tilstrekkelig grad må inneholde krav om opplæring i alkoholregelverket.
Det foreslås at kriteriene for å kunne fastsette i forskrift at
et fagbrev er unntatt fra alderskravene, tas inn i lovbestemmelsen.
Det foreslås også at det i alkoholloven § 1-5
tas inn en presisering av at aldersbestemmelsene også gjelder for
alkoholsvak drikk, dvs. drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent
alkohol. Det framholdes at selv om dette er gjeldende rett allerede
i dag, er det etter departementets syn behov for å klargjøre regelverket
for å hindre misforståelser.
Etter alkoholloven § 1-16 kan kommunale vedtak
i skjenkebevillingssaker etter alkoholloven § 1-8 og kapittel 3,
4 og 7 påklages til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er
innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt
til på lovlig måte.
Tvisteloven § 1-5 omhandler hvem søksmål om gyldigheten
av offentlige vedtak skal rettes mot. I henhold til denne bestemmelsens
første punktum skal søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak
reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans.
Dette innebærer at rette saksøkt i bevillingssaker hvor Fylkesmannen
har fattet vedtak som sisteinstans, er staten ved vedkommende departement.
Før ny tvistelov trådte i kraft 1. januar 2008 kunne part i skjenkebevillingssaker
velge om søksmål skulle rettes mot kommunen eller Fylkesmannen.
Departementet påpeker at det i realiteten ofte
vil være kommunens vedtak det tas stilling til, og som indirekte
prøves av domstolen. Det framholdes at det også vil være i saksøkers
interesse å få dom for ugyldigheten av vedtaket kommunen har fattet,
da kommunen som hovedregel vil være den instans som skal fatte nytt
vedtak i saken.
Departementet foreslår at det framgår av lovteksten
at søksmål som gjelder gyldighet av vedtak etter alkoholloven § 1-8
og kapittel 3, 4 og 7 hvor Fylkesmannen har fattet vedtak i klagesak, kan
rettes mot kommunen eller Fylkesmannen. Det foreslås at bestemmelsen
tas inn som nytt tredje ledd i alkoholloven § 1-16.
Departementet er opptatt av å sikre at man også i
framtiden har godt informasjonsgrunnlag om kommunenes forvaltning
av alkoholloven. Departementet vil i denne sammenheng vise til kommunenes
helt sentrale plass i forvaltningen av alkoholpolitikken, noe som
tilsier et særskilt stort behov for å sikre kunnskap om deres forvaltning
av de alkoholpolitiske virkemidlene de er tillagt etter alkoholloven.
Det foreslås derfor at kommunen skal kunne pålegges plikt til å
avgi informasjon om forvaltningen av alkoholloven. Også innehaver
av tillatelse for avgiftsfritt salg av alkoholholdig drikk på flyplass
skal etter forslaget kunne pålegges plikt til å avgi informasjon
om omsetningen.
Det framholdes at innføring av tjenestedirektivet medførte
behov for to regelverksendringer knyttet til behandling av tillatelser
etter alkoholloven. For det første må det fastsettes saksbehandlingsfrister
for tillatelsesordninger. Da det ikke er fastsatt slike frister
i tjenesteloven, må fristene fastsettes i sektorregelverket dvs.
i alkoholregelverket. Videre er det nødvendig å regulere virkningen
av en fristoversittelse. Hovedregelen etter tjenestedirektivet er
at en tjenestetillatelse anses automatisk innvilget hvis saksbehandlingsfristen
oversittes. Dette gjelder med mindre annet er fastsatt i eller i
medhold av annen lov fordi spesielle allmenne hensyn (for eksempel
beskyttelse av helse) gjør seg gjeldende.
I forbindelse med behandling av tjenesteloven, jf.
Ot.prp. nr. 70 (2008–2009), ble en ny forskriftsbe-stemmelse i alkoholloven
vedtatt som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om saksbehandlingsregler
til utfylling av reglene i tjenesteloven for bevillinger og andre
tillatelser i loven. Lovendringen trådte i kraft 28. desember 2009.
Det ble i forskriften fastsatt en generell saksbehandlingsfrist
på fire måneder og at en oversittelse av fristen ikke skulle medføre
automatisk innvilgelse av søknaden.
Bakgrunnen for at saksbehandlingsfrister mv. tas
opp i lovproposisjonen til tross for at nødvendig regelverk er på
plass, er for å avklare om disse bestemmelsene bør fastsettes direkte
i loven og ikke i forskrift.
Det foreslås at saksbehandlingsfrist og virkningen
av fristoversittelse fastsettes direkte i alkoholloven. Forslaget
innebærer at saksbehandlingsfristen settes til fire måneder for alle
tillatelser etter alkoholloven, og at fristoversittelse ikke automatisk
medfører innvilgelse av søknaden.
I henhold til vinmonopolloven § 12 skal styret
i AS Vinmonopolet etter utløpet av regnskapsåret sende et utdrag
av selskapets regnskaper og en beretning om dets virksomhet til
Helse- og omsorgsdepartementet. Utdraget og beretningen skal forelegges
for Kongen.
Det foreslås å ta ut bestemmelsen om at utdraget og
beretningen skal forelegges Kongen.
Alkohollovens bestemmelser legger til grunn
en inndeling av alkoholholdig drikk basert på drikkens alkoholinnhold
i volumprosent.
Det foreslås å endre alkoholloven § 1-3 slik
at gruppebetegnelsene alkoholfri drikk, alkoholsvak drikk og alkoholholdig
drikk gruppe 1, 2 og 3 innarbeides i loven. Disse gruppebetegnelsene brukes
i dag i alkoholforskriften. Bakgrunnen for forslaget er å gjøre
regelverket mer helhetlig og forståelig ved at forskriften og loven
bruker samme begreper. Der det er nødvendig å bruke betegnelsen
brennevin i loven (egen betydning ut over alkoholstyrke – produksjonsteknisk definisjon),
foreslås det at dette begrepet blir beholdt på samme måte som det
er beholdt i alkoholforskriften.
Departementet foreslår at gruppebetegnelsene også
innarbeides i overskriftene i alkoholloven kapittel 3 del II og
3 del III. Det framholdes at dette ikke innebærer noen realitetsendring,
men at det vil gi et mer oversiktlig regelverk.
Det foreslås også en presisering i alkoholloven § 1-3
om at med alkoholsvak drikk menes drikk som inneholder fra og med
0,7 volumprosent til og med 2,5 volumprosent alkohol. For å gjøre formuleringene
i loven like, foreslås det videre at samme presisering gjøres for
alkoholholdig drikk gruppe 3 slik at det tas inn i § 1-3 at dette er
drikk som inneholder fra og med 22 volumprosent til og med 60 volumprosent
alkohol.
Departementet foreslår å endre betegnelsen «opptrukket
flaske» i alkoholloven § 10-3 annet punktum til «åpnet beholder».
Forslaget innebærer ingen realitetsendring.
Det foreslås å endre «Sosial- og helsedirektoratet»
til «Helsedirektoratet» i alkoholloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth,
Tove Karoline Knutsen, Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet,
Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre,
lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk
Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
er positiv til at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å
åpne opp for salg av egenproduserte produkter som inneholder t.o.m.
4,75 volumprosent (gruppe 1) i tilknytning til produksjonsstedet
på bestemte vilkår.
Flertallet slutter seg til godkjenningsordningen
og vilkårene rundt denne ordningen slik regjeringen foreslår.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Stortingets
behandling av representantforslaget fra stortingsrepresentantene Borghild
Tenden og Trine Skei Grande, Dokument 8:123 S (2009–2010), jf. Innst.
66 S (2010–2011). Der ble også spørsmålet om salg av egenproduserte
produkter innenfor gruppe 2 og 3 tatt opp. Flertallet i Stortinget
avviste dette forslaget med begrunnelsen at dette ville utfordre
vinmonopolordningen innenfor EØS-avtalen, slik det var beskrevet
i brevet til komiteen fra helse- og omsorgsministeren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at etter dette har medlemmer av regjeringen
igjen uttalt seg positivt til et slikt forslag. På denne bakgrunn
viser disse medlemmer igjen til at det bør vurderes om
salg av produkter med mer enn 4,75 volumprosent alkohol kan tillates
fra gårdsutsalg innenfor rammen av EØS-avtalen og vinmonopolordningen,
og forslaget som ble fremmet:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om salg av alkoholholdige
produkter med mer enn 4,75 volumprosent kan tillates solgt på gårdsutsalg, innenfor
rammen av Vinmonopolordningen og EØS-avtalen.»
På denne bakgrunn ber disse medlemmer regjeringen
vurdere dette på ny.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
i all hovedsak innholdet i Prop. 48 L (2010–2011) om endringer i
lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
og lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet og er
fornøyd med at proposisjonen vil føre til en viss liberalisering
av alkohollovgivningen.
Disse medlemmer anser det som
fornuftig utvikling at det satses på lokal produksjon av mat og
drikke basert på lokale råvarer, og mener dette kan bidra til at
selvstendig næringsdrivende innenfor matvareproduksjonen gis muligheter
til bedre ressursutnyttelse og høyere inntektsgrunnlag. Disse
medlemmer mener imidlertid at også produkter med alkoholprosent over
4,7 prosent skal kunne tilvirkes og omsettes i egen virksomhet,
og viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 66 S (2010–2011)
til Dokument 8:123 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil vise til høringsinnspill fra Actis
som advarer sterkt mot at alkohol i gruppe 2 og 3 omfattes av gårdssalgsordningen,
da det vil føre til en konflikt med gjeldende EU-rett. Den finske ordningen
ble vedtatt før landet ble EU-medlem. Da Finland forsøkte å få EU
med på en utvidelse, ble det stoppet av EU-kommisjonen. I Sverige har
saken vært utredet i to offentlige utredninger. Den første utredningen
konkluderte med at gårdssalgsbutikker er i strid med EU-retten.
Den andre utredningen slo fast at om man innfører gårdssalg i Sverige,
kan en ikke stille krav om at utsalgene skal ligge ved en gård.
I denne utredningen uttales at ordningen må medføre at utenlandske
gårdsprodusenter kan etablere liknende butikker i Sverige eller
at svenske gårdsprodusenter også skal kunne selge tilsvarende utenlandske
produkter i butikkene. Det betyr at utenlandske produsenter kan
etablere egne butikker i byene, og man får en ordning som er langt
unna det som var hovedhensikten; å skape lokale arbeidsplasser i
distriktene. Flertallet vil understreke at vinmonopolordningen
og reklameforbudet for alkoholholdige varer er avgjørende viktige
deler av den alkoholpolitiske virkemiddelpakken.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener forslaget om en ny og forenklet ordning
for tilvirkning av alkoholholdig drikk som inneholder t.o.m. 4,7
volumprosent alkohol for salg i egen virksomhet øker tilgjengeligheten til
alkohol. Det er en nær sammenheng mellom totalforbruket av alkohol
i befolkningen og omfanget av alkoholrelaterte problemer og skader. Dette
medlem går derfor imot forslaget og vil stemme imot forslaget
til endring av § 1-7a.
Komiteen viser til
proposisjonens forslag og støtter at det etableres en ordning for
auksjon av alkoholholdig drikk innenfor rammene av Vinmonopolet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener at krav om å registrere seg
på nett for å få tilgang til full informasjon i forbindelse med
auksjonen er rimelige og nødvendige.
Komiteen har ikke
merknader til de øvrige forslagene i proposisjonen og støtter endringsforslagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det på det nåværende tidspunkt ikke foreslås en innskrenkning
i maksimaltiden for skjenking i loven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er fornøyd med at regjeringen har droppet forslaget
i høringsnotatet om å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00
til kl. 02.00. Forslaget var basert på manglende faktagrunnlag og
dokumentasjon av effekten av tiltaket, og det ville innebære en
innskrenking av det kommunale selvstyret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at SIRUS gjør en undersøkelse
i de 30 største norske byene om sammenheng mellom vold og skjenketider. Flertallet mener
at dette vil gi kommunestyrene et bedre faktabasert beslutningsgrunnlag når
de skal ta stilling til skjenketidene i sin kommune for neste lokalvalgsperiode.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, vil vise til at det er godt dokumentert
at regulering av tilgang til alkohol gjennom pris og tilgjengelighet
påvirker totalkonsumet i samfunnet. Videre er det klare sammenhenger mellom
totalforbruk og omfang av helsemessige og sosiale skader, sykdom
og ulykker. Det er anslagsvis 90 000 storforbrukere av alkohol i Norge.
I tillegg til akutte skader, ulykker og kroniske lidelser som følge
av langvarig høyt alkoholkonsum, medfører alkohol avhengighetsproblemer
og sosiale problemer, samt at det får konsekvenser for tredjepart (høringsinnspill
fra Legeforeningen). Alkoholrelaterte helseskader er blant annet
knyttet til promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet,
selvmord og volds- og vinningskriminalitet. Det er bred politisk
enighet om å føre en restriktiv alkoholpolitikk i Norge, slik alkoholloven
sikrer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at kommunene selv burde hatt utvidet mulighet
til å fastsette skjenketiden. Dette er spørsmål der kommunestyrene kan
legge til grunn den samme kunnskapen som Stortinget har tilgang
til, samtidig som de er bedre i stand til å vurdere de lokale forholdene. Dette
ville også trolig ført til mer differensierte skjenke- og åpningstider
og dermed redusert presset på kommunene for å bruke maksimaltiden
i dagens lov.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring
i alkoholloven slik at kommunene gis utvidet mulighet til å fastsette
skjenketiden for alkohol.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at en rekke forskningsstudier viser
sammenheng mellom endring i skjenketid og voldsomfang eller andre
problemer. Når skjenketidene strammes inn, går problemomfanget ned,
og når skjenketidene utvides, går problemomfanget opp. Dette
medlem mener dette er tilstrekkelig dokumentert, og er skuffet over
at regjeringen ikke har fremmet forslag om å redusere maksimal skjenketid
med én time.
En rekke høringsinstanser støttet eksplisitt høringsforslaget
fra regjeringen om å gjøre dette, blant annet 36 kommuner, Actis,
Barneombudet, Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), Fagrådet
innen rusfeltet i Norge, IOGT Norge, LO, Nasjonalt folkehelseinstitutt,
Politiets fellesforbund, flere politidistrikt, Helsedirektoratet,
SIRUS og Legeforeningen. KRÅD uttaler følgende:
«Omfanget av kriminalitet nettene før lørdag og søndag
gir store utfordringer for politiet, ambulanse, legevakt. Store
ressurser bindes opp av slike forhold, i stedet for å kunne brukes
på bredere front og mer målrettet enn til 'gatekamper' nattestid
med fulle folk. (…) Fra timen før midnatt og til ca. kl. 0500 om
morgenene disse dagene (fredag og lørdag kveld og natt) er det tidsrommet
politiet har mest å gjøre gjennom hele uken, året igjennom. Det
er i dette tidsrommet det blir begått mest voldsforbrytelser og skadeverk
på offentlige steder. Konsekvensene av det vi nå ser er mange personlige
tragedier i form av vold, seksuelle overgrep og trafikkulykker.»
Dette medlem vil vise til at
de som var imot å redusere skjenketiden, var blant annet 12 kommuner,
Bryggeri- og drikkevareforeningen, Color Line, HSH, NHO reiseliv,
Utelivsbransjen og Vin- og brennevinsleverandørenes forening.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. skal § 4-4 fjerde ledd lyde:
Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent
alkohol eller mer er forbudt mellom kl. 02.00 og 13.00. Skjenking
av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 02.00 og 06.00.»
Komiteen viser til
at Stortinget ved flere anledninger har tatt opp spørsmålet om å
styrke skjenkekontrollen og hindre de useriøse aktørene i utelivet. Komiteen viser
til at utelivet i norske byer er preget av at enkelte aktører driver
i strid med lover og regler, både når det gjelder skjenking, arbeidsforhold,
utlendingsloven og skatter og avgifter; virksomhet som også ofte
er knyttet til annen kriminell aktivitet. Komiteen mener derfor
at det er viktig å styrke kommunenes kontroll med salgs- og skjenkebevillinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til de tiltak som er igangsatt. Flertallet imøteser
Helsedirektoratets utarbeidelse av verktøy til bruk i forbindelse med
kommunenes kontroll.
Komiteen viser til merknad i
Innst. 11 S (2010–2011):
«Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 322 (2008–2009).
En enstemmig komité støttet i innstillingen forslaget om å be regjeringen
samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon
fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen
om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering kombinert med
flere kontroller av salgs- og serveringsstedene. Regjeringen skriver
i budsjettproposisjonen at den har fulgt opp anmodningsvedtaket ved
å sette i gang programmet Ansvarlig vertskap. I det videre arbeidet
skal Helsedirektoratet vurdere hvordan man kan hente inspirasjon
fra STAD-prosjektet som kan føre til økt overholdelse av alkohollovgivningen,
og vurdere ytterligere tiltak for å få til dette.
Komiteen
mener at STAD-prosjektet er et godt samarbeidsprosjekt mellom næringen
og kommunene som bygger på en forståelse om at jo lenger du har
åpent, jo større krav stilles det til virksomheten, og jo strengere
skal kontrollene være. I motsetning til 'Ansvarlig vertskap' er
alle ansatte med på opplæringen i alkoholloven og konflikthåndtering.»
Komiteen mener STAD-prosjekter
bør innføres i norske storbyer i 2012.
Komiteen er bekymret over de
mange meldinger om at overtredelse av skjenkereglene ikke blir fulgt
opp med de sanksjoner som alkoholloven legger opp til. Komiteen vil
understreke at det er en forutsetning for dagens lovregulering at
kommunene tar denne delen av sitt ansvar alvorlig. Komiteen mener
det er særlig alvorlig å bryte bestemmelsene om å skjenke til mindreårige.
Komiteen viser til eksempler
på diskriminering på bakgrunn av etnisk bakgrunn, seksuell orientering,
funksjonsevne og lignende. Komiteen forutsetter at
kommunale myndigheter aktivt benytter de tilgjengelige sanksjonsmuligheter
ved påvisning av diskriminering ved serveringssteder.
Komiteen er også bekymret for
at kontrollen med salgssteder for alkohol ikke fungerer effektivt
nok. Det er spesielt viktig å hindre at personer under 18 år får
tilgang på alkohol gjennom dagligvarehandelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har tro på at sterk og effektiv kontroll med virksomheter
som omsetter og tilvirker alkohol, er et egnet virkemiddel for å hindre
misbruk, ulovlige og uakseptable utslag og utrygge forhold i tettsteder.
Departementets forslag om en mulig prøveordning med adgang til inndragning
av bevilling på stedet kunne derfor etter disse medlemmers mening
ha gitt svar på om dette ville gi ønsket virkning. Disse medlemmer innser
imidlertid at de innvendinger mot en slik ordning som mange av høringsinstansene
fremfører, er relevante. Disse medlemmer vil imidlertid
understreke at rask reaksjon og behandling av saker om inndragelse
av bevilling ved brudd på alkoholloven også er et virkemiddel som
kan virke forebyggende og skjerpende overfor personer eller firmaer
som bryter loven. Sterkere reaksjoner overfor personer som utfører
kriminelle handlinger eller handlinger som er til sjenanse og fører
til utrygghet på grunn av høyt alkoholinntak. vil også bidra til reduserte
problemer på dette området, slik disse medlemmer ser
det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at alkoholholdige drikkevarer
er en lovlig omsettelig vare, og selv om disse medlemmer er klar
over, slik også proposisjonen legger til grunn, de skadevirkninger
overdreven bruk av alkohol kan medføre, mener disse medlemmer det
er lite hensiktsmessig med tiltak som setter normal bruk av alkoholholdige
drikkevarer i et uakseptabelt lys.
Disse medlemmer mener det er
av stor viktighet at straffeutmålingen for brudd på norsk alkohollovgiving
blir mer enhetlig praktisert enn det vi ser i dag. Disse
medlemmer viser til at kommuner i dag blant annet tar hensyn
til konkurransevridning i forhold til nabokommuner og andre næringspolitiske
hensyn ved utmåling av straff for brudd på alkoholloven. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet på ulike måter
har tatt opp med statsråden behovet for nasjonale retningslinjer
for sanksjoner på dette området. Statsråden har i svar til stortingsrepresentant
Jon Jæger Gåsvatn 14. desember 2010 avvist forslag om nasjonale retningslinjer
for straffeutmåling ved brudd på alkoholloven under henvisning til
det kommunale selvstyre. Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal utarbeides nasjonale verktøy som skal brukes av kommunene
i forbindelse med kontroll. Disse medlemmer har problemer
med å forstå logikken i at hvis disse kontrollrutinene fører til
avdekking av like lovbrudd, så skal det være opp til hver enkelt
av landets 430 kommuner hva slags reaksjon det skal føre til. Disse
medlemmer mener en slik vilkårlighet i straffeutmåling ikke
er tilfredsstillende i en rettsstat, og fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer
for straffeutmåling ved brudd på alkoholloven.»
Disse medlemmer viser til kommunal
saksbehandling og vurdering av behov for nasjonale retningslinjer
for inndragning av bevilling. Det kriminalitetsforebyggende råd
(KRÅD) og Actis støtter innføring av nasjonale retningslinjer blant annet
med begrunnelse i at kommuner behandler samme type overtredelser
svært ulikt. Den samme overtredelsen straffes forskjellig fra kommune
til kommune. Disse medlemmer mener dette er uheldig
og mener det er behov for nasjonale retningslinjer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at prøveordning for umiddelbar inndragning
av bevilling drøftes i proposisjonen. En slik ordning vil innebære
at kommunene gis kompetanse til å delegere myndighet til kontrollørene
til å foreta inndragning av bevilling på stedet, dersom det avdekkes
brudd på bestemmelser som har nær sammenheng med alkohollovens formål.
En slik umiddelbar reaksjon vil innbære brudd med forvaltningsrettens
regler om kontradiksjon. Likevel støttet en rekke høringsinstanser
forslaget: Folkehelseinstituttet, KRÅD, Legeforeningen, Actis, Politidirektoratet
og Politiets fellesforbund. Dette medlem mener det
bør innføres en prøveordning for umiddelbar inndragning av bevilling.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. skal § 1-8 nytt sjette ledd lyde:
Departementet kan gi forskrift som gir kommunen
kompetanse til å gi kontrollører myndighet til umiddelbar inndragning
av bevilling. Slik forskrift skal inneholde nærmere bestemmelser
om saksbehandlingen ved slik inndragning. Bestemmelsene om saksbehandlingen
kan avvike fra forvaltningsloven.»
Dette medlem vil vise til forslag
i Dokument nr. 8:46 (2006–2007) fra Kristelig Folkeparti:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regelendring
som forhindrer at det gis salgs- og skjenkebevilling dersom slik
bevilling klart frarådes fra politiet.»
Dette medlem mener det er beklagelig
at regjeringen ikke har fremmet forslag til endringer i regelverket
slik at salgs- og skjenkebevilling ikke gis i saker der politiet
klart fraråder dette.
Komiteen mener at
oppslutningen om vinmonopolordningen er avhengig av at Vinmonopolet er
en moderne og serviceorientert virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener at ordningen har styrket seg
de siste årene nettopp på grunn av at Vinmonopolet har modernisert
sin aktivitet, men samtidig sikret sitt sosialpolitiske grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at Vinmonopolet imidlertid har salgstidsbegrensninger
som oppfattes som urimelige. I motsetning til salg av gruppe 1-produkter
fra dagligvarehandelen kan ikke Vinmonopolet ifølge dagens lov ha
åpent jul, nyttår, påske og pinseaften. Disse medlemmer mener
at disse dagene må behandles som ordinære salgsdager før søn- og
helligdager, og at det må være opp til Vinmonopolet å vurdere om
det ønsker å ha åpent disse dagene. Vinmonopolet kan imidlertid
ikke ha åpent hvis kommunestyrene har innført salgsbegrensninger for
steder med kommunal salgsbevilling.
Disse medlemmer viser til at
verken salgssteder med kommunal salgsbevilling eller Vinmonopolet
kan selge alkohol på stemmedager for stortingsvalg, kommunestyrevalg,
fylkestingsvalg eller folkeavstemningsvalg. Dette mener disse
medlemmer ikke har en alkoholpolitisk begrunnelse i dag
og at det heller ikke har betydning for valgdeltakelsen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2-5 andre ledd skal lyde:
Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat
innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
§ 3 -4 tredje ledd skal lyde:
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt
på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
§ 3-7 tredje ledd skal lyde:
Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd
skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener regjeringen må legge fram et forslag om
merking av alkoholholdig drikk, og vil vise til følgende sitat fra
Helsedirektoratet i 2010 i brev til Helse- og omsorgsdepartementet:
«På bakgrunn av behovet for økt kunnskap om negative
konsekvenser av alkohol kan en argumentere for at helseadvarsler
på alkohol bør inngå som en del av informasjonsstrategien i det rusforebyggende
arbeidet. Helseinformasjon vil ikke alene føre til en nedgang i
alkoholbruk eller en reduksjon av risikofylt forbruk. Det er likevel grunn
til å forvente at advarselsmerking kan bidra til å øke kunnskapen
om alkoholens virkning på kroppen, og særlig risikoen for fosterskader
under svangerskapet. Undersøkelser viser at advarselsmerkinger blir
lagt merke til av de fleste som drikker og kan bidra til diskusjoner om
helse og alkohol, spesielt kort tid etter innføringen av merkingen
(Barbor m.fl.2003)4. Det er rimelig å anta at de som drikker mest,
vil bli mest eksponert for budskapene.
(...)
I WHOs global alkoholstrategi som ble vedtatt
i mai 2010 inngår merking av alkohol som ett av tiltakene under
målet om å redusere de negative konsekvensene av alkoholforbruk.
Virkemidlet for å nå dette målet er tiltak som tar sikte på å endre
og regulere drikkekonteksten, uten nødvendigvis å påvirke alkoholforbruket.»
Dette medlem ser merking som
et viktig informasjonstiltak og imøteser regjeringens oppfølging
av dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til at alkoholloven må utvides til også
å omfatte forbud mot rabattering ved skjenking av alkohol. Selv
om skjenking til rabatterte priser i stor grad reguleres blant annet
gjennom reklameforbudet, er ikke dette tilstrekkelig slik utelivsbransjen
har utviklet seg de siste årene. Vi har en rekke eksempler på SMS-aksjoner
som lokker kunder til utesteder, hvor man får rabatt ved å si et
«kodeord» i baren; for eksempel på et studentsted i Trondheim, hvor
man kunne få kjøpt tre flasker øl til prisen av to ved å si «student».
Finland setter inn tiltak for å begrense denne formen for rabatt
ved skjenking. 1. januar 2008 trådde en ny regel i kraft. Dette
medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre samme lovregel.
I dag fins det et forbud mot salg med rabatt, men ikke skjenking. Dette
medlem ser ingen grunn til at det ikke skulle kunne være likhet
i loven mellom salg og skjenking.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til
endring i alkoholloven slik at kommunene gis utvidet mulighet til
å fastsette skjenketiden for alkohol.
Forslag 2
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2-5 andre ledd skal lyde:
Utlevering av alkoholholdig drikk ved privat
innførsel er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
§ 3-4 tredje ledd skal lyde:
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt
på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.
§ 3-7 tredje ledd skal lyde:
Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd
skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer
for straffeutmåling ved brudd på alkoholloven.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1-8 nytt sjette ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift som gir kommunen
kompetanse til å gi kontrollører myndighet til umiddelbar inndragning
av bevilling. Slik forskrift skal inneholde nærmere bestemmelser
om saksbehandlingen ved slik inndragning. Bestemmelsene om saksbehandlingen
kan avvike fra forvaltningsloven.
§ 4-4 fjerde ledd skal lyde:
Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent
alkohol eller mer er forbudt mellom kl. 02.00 og 13.00. Skjenking
av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 02.00 og 06.00.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité
med unntak av forslaget til endring av § 1-7a som fremmes av medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning
av alkoholholdig drikk m.v. og lov 19. juni 1931
nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet
I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1-3 overskriften skal lyde:
§ 1-3. Definisjoner
§ 1-3 nytt annet ledd skal lyde:
I denne loven betyr:
alkoholfri drikk: drikk som inneholder under
0,7 volumprosent alkoholalkoholsvak drikk: drikk som inneholder fra og med
0,7 til og med 2,5 volumprosent alkoholalkoholholdig drikk gruppe 1: drikk som inneholder
over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkoholalkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder
over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkoholalkoholholdig drikk gruppe 3: drikk som inneholder
fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol§ 1-3 annet, tredje, fjerde og femte ledd blir henholdsvis
tredje, fjerde, femte og sjette ledd.
§ 1-5 skal lyde:
§ 1-5. Aldersgrenser
Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk gruppe
3 må ikke skje til noen som er under 20 år.
Salg, skjenking eller utlevering av alkoholsvak drikk
og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 må ikke skje til
noen som er under 18 år.
Den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig
drikk gruppe 3, må ha fylt 20 år, og den som selger,
utleverer eller skjenker alkoholsvak drikk og alkoholholdig
drikk gruppe 1 og 2, må ha fylt 18 år. Dette
gjelder likevel ikke ved salg av alkoholsvak drikk når
en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Departementet
kan gi forskrift om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for personer
med fagbrev dersom fagbrevet har naturlig sammenheng med salgs-
og skjenkevirksomhet og utdanningen gir tilstrekkelig opplæring
i alkohollovgivningen. Departementet kan gi forskrifter
om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for lærlinger og andre under opplæring.
Departementet kan gi forskrifter om aldersgrensen for innførsel
av alkoholholdig drikk.
§ 1-6 første ledd skal lyde:
Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe
2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest
30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer.
§ 1-7a annet ledd skal lyde:
En bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare utvides hvis
tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og skjenkingen
vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud. En
bevilling etter § 3-1 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen
skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre
en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud.
§ 1-9 første ledd skal lyde:
Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking
av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk gruppe
1 og statlig bevilling etter § 5-3 første ledd tilligger
kommunen.
§ 1-11 skal lyde:
§ 1-11. Saksbehandlingsregler
For søknad om bevilling eller andre tillatelser
etter denne loven som faller inn under tjenesteloven, skal saksbehandlingsfrist
som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være
fire måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt
når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for bevillinger
eller andre tillatelser etter loven her.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler
til utfylling av reglene i tjenesteloven for bevillinger og andre
tillatelser i loven her. Saksbehandlingsreglene kan
fravike reglene i forvaltningsloven.
§ 1-14 første ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om plikt for bevillingsmyndighet, bevillingshaver, den
som har tillatelse til avgiftsfritt salg på flyplasser, den
som utleverer alkoholholdig drikk ved privat innførsel og den som
driver engrossalg til å avgi opplysninger til statistiske formål.
§ 1-16 overskriften skal lyde:
Klage og søksmål om gyldighet av vedtak i klagesak
§ 1-16 nytt tredje ledd skal lyde:
Søksmål om gyldigheten av enkeltvedtak etter alkoholloven
§ 1-8 og kapittel 3, 4 og 7, hvor Fylkesmannen har fattet vedtak
etter denne paragrafs annet ledd, kan rettes mot kommunen.
§ 2-1 første ledd skal lyde:
Alkoholholdig drikk kan bare innføres fra utlandet av den
som kan drive engrossalg, har tilvirkningsbevilling, salgsbevilling
utvidet til å gjelde innførsel etter § 3-1 tredje ledd
eller skjenkebevilling utvidet til å gjelde innførsel etter § 4-2
tredje ledd.
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan bare
foretas av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling, eller
på grunnlag av tillatelse som nevnt i § 3-1a.
§ 3-1 tredje ledd skal lyde:
Bevilling etter annet ledd kan utvides til å omfatte innførsel eller
tilvirkning av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første
ledd, for salg i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en bestemt
del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet
ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel eller tilvirkning for
salg i egen virksomhet. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 3 får
anvendelse så langt de passer. Bevilling til salg av alkoholholdig
drikk gruppe 2 og 3 til AS Vinmonopolet kan bare
gis dersom det også gis bevilling til salg av annen alkoholholdig
drikk i kommunen.
§ 3-1 sjette ledd skal lyde:
Det kan bare selges alkoholholdig drikk som er levert av
en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive
engrossalg, eller som er innført eller tilvirket med
hjemmel i tredje ledd eller av AS Vinmonopolet med hjemmel i § 2-1
annet ledd. AS Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon
av alkoholholdig drikk på vegne av personer uten rett til omsetning
av alkoholholdig drikk. Departementet kan gi nærmere forskrifter
om slik auksjon, herunder om gebyr.
§ 3-1 nytt syvende ledd skal lyde:
Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet
til en salgsbevilling, kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning
etter lovens kapittel 6.
Kapittel 3 del II overskriften skal lyde:
II. Salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3.
Kapittel 3 del III overskriften skal lyde:
III. Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1.
§ 3-7 første ledd skal lyde:
Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan
skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager
skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi
Himmelfartsdag.
§ 4-2 første ledd skal lyde:
Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe
1, alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig
drikk.
§ 4-4 første ledd skal lyde:
Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje
fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk
kan skje fra kl. 08.00 til 01.00.
§ 4-4 fjerde ledd skal lyde:
Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt
mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk
er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00.
§ 4-4 femte ledd skal lyde:
Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe
3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes
annen alkoholholdig drikk.
§ 4-4 syvende ledd skal lyde:
På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe
1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene
i denne paragraf.
§ 5-2 første ledd skal lyde:
Departementet kan etter å ha innhentet nødvendige uttalelser
gi
1. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk gruppe
1 og 2 på tog som er kollektive transportmidler
2. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk
3. gruppe 1 og 2 om bord i fly på innenlandske
flyvninger
4. bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk om bord i
skip som er kollektive transportmidler, og om bord i cruiseskip
på turer av flere dagers varighet.
§ 5-2 tredje ledd skal lyde:
Bevilling etter første ledd nr. 3 til skjenking om bord
i skip som er kollektive transportmidler, gir videre bare rett til
å skjenke alkoholholdig drikk gruppe 3 dersom
skipet går i fart mellom Norge og utlandet eller i kystfart over
fire dagers varighet.
§ 6-1 første ledd første punktum skal lyde:
Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag
av bevilling gitt av departementet, eller tillatelse etter §
3-1 tredje ledd eller § 4-2 tredje ledd.
§ 7-1 første ledd skal lyde:
For bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe
1 og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales
et årlig bevillingsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt
mengde alkoholholdig drikk.
§ 8-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Auksjon av alkoholholdig drikk mellom personer som
har rett til omsetning av alkoholholdig drikk, er likevel tillatt.
Vinmonopolet kan likevel besørge auksjon av alkoholholdig drikk
på vegne av personer uten rett til omsetning av alkoholholdig drikk.
§ 8-8 skal lyde:
§ 8-8. Ulovlig kjøp
Det er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk gruppe
3 på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig
drikk for noen som er under 18 år.
§ 9-2 første ledd skal lyde:
Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder
også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig
drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for
andre varer eller tjenester.
§ 9-3 skal lyde:
§ 9-3. Tilsyn
Helsedirektoratet fører tilsyn med at
bestemmelsene om reklameforbud fastsatt i eller i medhold av denne
lov overholdes. Helsedirektoratet kan foreta slik
gransking og besiktigelse som det finner nødvendig for å utføre
sine gjøremål etter loven.
Enhver plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for
gjennomføringen av Helsedirektoratets oppgaver
etter lovens kapittel 9.
§ 9-4 første ledd skal lyde:
Finner Helsedirektoratet at reklameforbudet
er overtrådt, kan det pålegge retting av forholdet. Samtidig fastsettes
en frist for rettingen. Helsedirektoratet kan
kreve skriftlig bekreftelse fra overtrederen på at det ulovlige
forholdet skal opphøre.
§ 9-4 tredje ledd skal lyde:
Dersom Helsedirektoratet ved avdekking
av en overtredelse finner særlig grunn til å tro at det vil bli begått
nye brudd på reklameforbudet som ikke kan stanses etter første og
annet ledd, kan det på forhånd fastsette at mulkt vil løpe fra det
tidspunkt ny overtredelse tar til. Slik tvangsmulkt kan fastsettes
for inntil ett år.
§ 9-4 fjerde ledd skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan Helsedirektoratet helt
eller delvis frafalle ilagt tvangsmulkt.
§ 10-3 annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er
skjenket i glass eller finnes i åpnet beholder.
II
I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet
skal § 12 lyde:
Styret skal etter utløpet av
regnskapsåret sende inn til vedkommende departement et utdrag av
selskapets regnskaper og en beretning om dets virksomhet.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 29. mars 2011
Bent Høie |
leder og ordfører |