Jeg viser til brev fra Stortingets finanskomite 13. januar
2011, der det bes om en uttalelse om representantforslag fra KrF
om 20 tiltak for å motvirke ny finanskrise (Dokument nr. 8:20 S (2010-2011)).
Den internasjonale finanskrisen har vist hvor sårbare
bankene er for forstyrrelser i penge- og kapitalmarkedene, at tillitssvikt
i bankmarkedet kan spre seg raskt, og at problemer i banksektoren
kan ha svært negative konsekvenser for samfunnsøkonomien generelt.
Som kjent pågår det nå et omfattende arbeid
i internasjonale fora med å videreutvikle anbefalinger og regelverk
for regulering og tilsyn med banker. G-20, Financial Stability Board,
Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) og IMF er viktige premissgivere
for utarbeiding av standarder og anbefalinger om krav til kapital,
likviditet og tilsyn. Baselkomiteen har nylig truffet vedtak om
viktige deler av de nye Basel III-reglene, som innebærer blant annet
strengere krav til kjernekapital, nytt krav til uvektet egenkapitalandel,
krav til bevaringsbuffer, krav til motsyklisk kapitalbuffer og kvantitative
likviditetskrav. Enkelte deler av Basel III vil også komme våren 2011.
De internasjonale prosessene for å bedre regulering
og tilsyn med finansmarkedene vil først og fremst ha betydning for
Norge ved at endringer i gjeldende EU-regelverk på finansmarkedsområdet
tas inn i EØS-avtalen. EU har nylig vedtatt to revisjoner av direktiv
2006/48/EF og 2006/49/EF (kalt EUs ”kapitalkravsdirektiv” eller
”Capital Requirement Directive (CRD)”), endringsdirektivene er kalt
”CRD II” og ”CRD III”. Revisjonene innebærer blant annet nye regler om
godtgjørelse og vesentlige endringer i kapital- og likviditetskravene.
Finansdepartementet fastsatte nye regler basert på EUs direktiv
hhv. 1. og 20. desember 2010, jf. også departementets pressemeldinger
på de to dagene. De nye reglene trådte i kraft 1. januar 2011. EU-kommisjonen arbeider
også med en tredje revisjon av kapitalkravsdirektivene, såkalte
”CRD IV”. Blant sentrale temaer er krav til uvektet egenkapitalandel,
motsykliske kapitalbuffere og kvantitative likviditetskrav, samt
offentliggjøring av sentrale nøkkeltall. Temaene svarer i hovedsak
til de som er vedtatt i Baselkomiteen, og deler av regelverket har
vært på høring. Det ventes at EU-kommisjonen snart vil legge frem
et endelig forslag til CRD IV-direktiv i løpet av første halvår
2011. Baselkomiteen og EU-kommisjonen arbeider også med regler for
systemviktige banker.
Videre har EU-kommisjonen nylig sendt på høring
et nytt rammeverk for for krisehåndtering i finanssektoren, jf.
pressemelding 6. januar 2011 og kommunikasjon KOM (2010) 579 som ble
lagt frem 20. oktober 2010. Tiltakene som omtales er i stor grad
sammenfallende med forslagene fra Norges Bank og representantforslaget
fra KrF. Kommisjonen tar sikte på å fremme et direktivforslag våren
2011.
Jeg viser også til at Finansdepartementet allerede
27. juni 2008 tok opp behovet for regelendringer i banksikringsloven
og informasjonstiltak i brev til Kredittilsynet (nå Finanstilsynet),
herunder om det bør innføres inntredelsesavgift for nye medlemmer,
om avgiften for alle medlemmer bør speile risikoen i banken og om
taket på fondets størrelse bør oppheves. I brev 26. juni 2009 sendte
departementet et eget brev til Banklovkommisjonen med mandat om
å utrede en revisjon av gjeldende banksikringslov med forskrifter,
og at arbeidet tilpasses eventuelle endringer i relevante EU-direktiver.
Banklovkommisjonen tar sikte på å fremme et forslag om endringer
i banksikringsloven basert på ovennevnte som en del av det samlede
arbeid Banklovkommisjonen utfører.
Videre vil Finanskriseutvalget avgi sin utredning med
tiltak om å forbedre finansmarkedsreguleringen den 25. januar 2011,
herunder tiltak som Norges Bank og EU-kommisjonen tar opp. Departementet
vil vurdere forslagene fra Norges Bank og Finanskriseutvalget samlet,
som trolig er sammenfallende.
Når det gjelder forslagene om å pålegge bankene å
publisere kvantitativ informasjon om blant annet kortsiktig finansiering,
likviditetsbuffer og forfallsstruktur, er dette en del av EU-kommisjonens
forslag til CRD IV. Forslagsstillerne foreslår også at regjeringen
bør sikre at bankene pålegges høyere kapitalkrav fram til Baselkomiteens
motsykliske buffer er innført, samt at regjeringen bør samarbeide
med de nordiske landene om en tidlig innføring av motsykliske kapitalkrav.
Ved utforming av soliditetsregler for norske
finansinstitusjoner har det vært viktig å veie soliditet mot andre
hensyn. Et slikt hensyn er konkurransen med andre finansinstitusjoner.
Videre er det viktig å påse at den samlede utforming av soliditetsregleverket
blir godt. Finanstilsynet har allerede i dag lovhjemler til å stille
kapitalkrav på institusjonsnivå utover det som kreves etter minstekravene,
og det er en naturlig del av tilsynets oppfølging av den enkelte
institusjon å vurdere institusjonens samlede risiko og behovet for
strengere kapitalkrav. Det er mange nye elementer som nå foreslås
i soliditetsregelverket til EU. Vi arbeider aktiv med å fase inn
disse reglene, og har nær dialog med våre nordiske kollegaer.
Når det gjelder skatt på finansielle tjenester,
har dette vært oppe til diskusjon i EU og i andre internasjonale
fora, uten at det er oppnådd enighet om hvorvidt denne typen skattelegging
vil være formålstjenelig eller ønskelig.
Som jeg nå har redegjort for, tar (de i stor
grad sammenfallende) forslagene fra KrF og Norges Bank opp i seg
elementer som både diskuteres internasjonalt og nasjonalt. En viktig
del av forslagene er som sagt allerede dekket gjennom brev og oppdrag
Finansdepartementet allerede har sendt til Banklovkommisjonen, Finanstilsynet
og Finanskriseutvalget, eller er forslag i prosesser i det internasjonale
arbeidet.
På denne bakgrunn mener jeg det ikke nå bør
vedtas representantforslag fra KrF om 20 tiltak for å motvirke ny
finanskrise, da dette gjelder prosesser som allerede er i gang og
som senere vil fremmes for Stortinget på vanlig måte.