Forslaget om å nedsette et granskningsutvalg
for å gjennomgå støtte- og tilskudds-ordninger, samt erstatningsordninger
til reindriftsnæringen, begrunnes bl.a. med store overføringer til
denne næringen, høyt reintall, dårlige beiter og konflikt mellom
reindrift og jordbruk.
Innledningsvis må jeg presisere at alle offentlige midler
skal brukes i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Videre er det viktig at de brukes effektivt og på en slik måte at
fastsatte mål og resultatkrav oppnås. Disse grunnleggende forutsetninger
gjelder selvsagt også for støtte til reindriftsnæringen og for en
kontinuerlig vurdering av reindriftspolitikken og forvaltningssystemet.
I tillegg til dette foretas det kontroller og revisjoner av bruken
av offentlige midler til reindriftsnæringen, bl.a. av Riksrevisjonen.
Ut fra mine vurderinger vil det ikke være effektiv
ressursbruk å nedsette et granskningsutvalg for å gjennomgå støtteordningene
til reindriften. Dette kan begrunnes ut fra flere forhold:
Riksrevisjonen starter nå opp med en ny undersøkelse
av bærekraftig bruk av ressursene i Finnmark. Selv om forvaltningsrevisjonen
tar utgangspunkt i Finnmark, vil mange av de elementer som omfattes
av revisjonen være gjeldende for hele det reindriftspolitiske virkeområdet.
Arbeidet med å få implementert reindriftsloven av
2007 er nå i en viktig og avgjørende fase. Som kjent innførte reindriftsloven
av 2007 et helt nytt prinsipp for styring av reindriften. Tidligere
system som virket i 30 år, viste seg lite effektivt både når det
gjelder fastsetting av reintall, næringens medansvar og mulighetene
til å sanksjonere mot overtredelser. Dette er endret gjennom 2007-loven.
Det viktigste redskapet her er å få på plass godkjente bruksregler,
herunder reintall.
Det arbeides nå svært aktivt med å få på plass bruksreglene.
Alle distrikter skal ha godkjente bruksregler i løpet av 2011. Jeg
kan forøvrig opplyse om at Landbruks- og matdepartementet nylig
har opphevet syv av ni vedtak om høyeste reintall i Finnmark fordi
det ikke kunne sannsynliggjøres at disse var økologisk bærekraftige. Reindriftsstyret
skal derfor, i samarbeid med næringen, fastsette nye reintall for
disse distriktene i løpet av våren.
Når godkjente bruksregler foreligger, vil arbeidet
med å få reintallet til et bærekraftig nivå kunne gjennomføres.
Da vil det også kunne sanksjoneres overfor de som ikke følger opp
vedtak om øvre reintall.
Når det gjelder beitekonflikter internt i reindriften
og konflikter med andre interesser, vil mange av disse være sterkt
redusert eller borte når reintallet er redusert. For de områder
der de interne konfliktene i reindriften skyldes reelle uenigheter
eller uavklarte rettighetsforhold, arbeides det nå i departementet
med et system for avklaring. Dette spørsmålet vil bli lagt frem
for Stortinget i den kommende meldingen om landbruks- og matpolitikken.
Når det gjelder de økonomiske virkemidlene over
reindriftsavtalen, ble disse lagt om fra og med reindriftsavtalen
2003/04. Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag ble da endret
fra ordninger som i stor grad var faste beløp per siidaandel til
ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Dette innebærer
bl.a. at de som mottar støtte faktisk må levere rein til slakteriene før
de mottar støtte. Erfaringstallene viser klart at kjøttproduksjonen
både har økt og ligger på et mer stabilt nivå etter at tilskudds-ordningene
ble lagt om. Departementet vil for øvrig også legge fram en vurdering
av denne delen av reindriftspolitikken i stortingsmeldingen om landbruks- og
matpolitikken.
Når det gjelder erstatning for tap av rein til
rovvilt, pågår det nå et arbeid med å vurdere erstatningsordningen.
Jeg vil imidlertid her henvise til Miljøverndepartementet som ansvarlig
departement for rovvilterstatning.