Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning
Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, deler forslagsstillernes
bekymring for at folk med dårlig råd og høye strømutgifter kan komme
til å slite økonomisk i en periode med høye strømpriser.
Komiteen registrerer at forslagsstillernes
intensjon er å få ned strømutgiftene til husholdningene i perioder
med høy strømpris gjennom å redusere el-avgiften i slike perioder.
Komiteen viser til finansministerens
svar i brev til komiteen 11. februar 2011 som er vedlagt, der det
heter:
«I perioder med meget høye strømpriser er det små
muligheter for å øke strømtilbudet på grunn av begrensninger i overføringsnettet.
I slike perioder vil en eventuell avgiftslettelse først og fremst
tilfalle produsentene. Husholdninger vil da altså ikke oppleve prisreduksjoner
av særlig betydning. Mens de som i dag har avgiftsfritak, industrien
og husholdninger i Troms/ Finnmark – vil oppleve prisøkning fordi
markedsprisen presses opp.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
prisnedgangen for husholdninger vil være liten og fordelingsvirkningene
uklare. I gjennomsnitt bruker husholdninger med høy inntekt mer
strøm enn husholdninger med lav inntekt. Dette innebærer at størstedelen
av gevinsten som forbrukerne kan oppleve ved et avgiftskutt, vil
tilfalle husholdninger med høy inntekt.
Disse medlemmer mener ekstra
utbetaling til alle husholdninger som mottar bostøtte, er et langt
bedre og mer treffsikkert virkemiddel. Etter regjeringens forslag
vil alle husstander få en ekstra utbetaling etter denne vinteren
på 2 500 kroner. I tillegg utbetales 100 kroner for hvert ekstra
medlem i husstanden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at finansministeren i
sitt svar til komiteen peker på at en avgiftslettelse ikke vil ha
noen stor effekt for husholdningene på grunn av begrensninger i overføringsnettet,
og derfor ikke ha særlig fordelingsvirkninger. Avgiftsreduksjonen
vil først og fremst tilfalle produsentene.
Disse medlemmer viser videre
til behandlingen av statsbudsjettet for 2011 i Innst. 2 S (2010–2011)
fra finanskomiteen, der det står følgende:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at bostøtten er et målrettet
tiltak for å hjelpe dem som trenger det mest. Disse medlemmer viser
til at strømprisene har svingt kraftig de senere år. Det er derfor
viktig at regjeringen følger utviklingen i strømprisene nøye, og
bruker bostøtten som virkemiddel for å hjelpe de mest vanskeligstilte
dersom vi igjen opplever en unormal sterk vekst i strømprisene.»
Komiteens medlemmer fra
Høyre viser til at på denne bakgrunn fremmet Høyres medlemmer
den gang følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i strømprisen
nøye, og dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet,
bes regjeringen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen
for de mest vanskeligstilte.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at forslagsstillerne
i Representantforslag 72 S (2010–2011) hevder at:
«Fra regjeringen er det heller ikke denne vinteren
varslet noen tiltak som vil bidra til lavere og mer stabile strømpriser
de neste årene.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslaget
i Representantforslag 72 S (2010–2011) virker både uklart, tungvint
å håndtere og vil gi økte administrasjonskostnader for nettselskapene,
og dermed trolig bidra til økte utgifter for forbrukerne.
Dette flertallet mener på denne
bakgrunn at Representantforslag 72 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene
Ulf Lerstein og Ketil Solvik-Olsen om fleksible avgifter på strøm
i perioder med ekstraordinær høy strømpris, bifalles ikke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen har trappet kraftig opp satsingen på fornybar energiproduksjon
og energieffektivisering gjennom Enova, Statkrafts investeringsplan
og avtalen med Sverige om innføring av grønne sertifikater. I tillegg
er det en prioritert oppgave å styrke kraftnettet. Videre framskynder
regjeringen innføring av automatisk strømmåling (AMS) i Midt-Norge,
der målet er at 80 prosent av forbrukerne i regionen skal ha AMS
innen utgangen av 2013. For resten av landet framskyndes utrullingen
av AMS fra 2018 til innen utgangen av 2016. Målet er å stimulere
til energisparing og øke bevisstheten rundt strømforbruket. Regjeringen
har besluttet å øke tilskuddsordningen for husholdninger med 70
mill. kroner i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at strømprisene har økt betydelig under den rød-grønne regjeringen.
Det er ikke overraskende, siden dagens regjering lenge har snakket
om at man skal «realisere verdiene» i norsk vannkraft. Eneste måte
å gjøre det på er å øke prisene på strøm. I tillegg jobbes det aktivt for
å gjøre Norge til «Europas batteri», uten å tenke på strømprisene
for norske forbrukere. Disse medlemmer viser til
at Sosialistisk Venstreparti sa det svært tydelig i debatten på Bioenergidagene
8. november 2010: Sosialistisk Venstreparti vil ha høyere strømpriser.
Disse medlemmer viser til at
staten tjente 38 mrd. kroner på nordmenns strømforbruk i fjor. I år
blir det enda høyere pga. skyhøye strømpriser. Disse medlemmer mener
folk flest og norsk næringsliv bør ha en fordel av våre vannkraftressurser,
fremfor at strøm blir et skatteobjekt for myndighetene.
Disse medlemmer viser til at
statsminister Stoltenberg i Stortinget 3. mars 2010 hevdet at kraftmarkedet
er det mest gjennomregulerte markedet i Norge. Politikerne bærer
derfor en betydelig del av ansvaret for dagens høye strømpriser.
Politiske vedtak har stanset en rekke gode kraftprosjekter, som
ville sikret bedre kraftbalanse og lavere strømpriser. Folk flest
opplever de høye strømprisene som en ekstraskatt. Reduserte avgifter
vil være en måte å vise at man ikke ønsker å bruke kraftmarkedet
til å skattlegge folk flest.
Disse medlemmer merker seg at
stortingsflertallet hevder at en avgiftslettelse bare vil øke markedsprisen
på strøm tilsvarende, uten at dette er godt begrunnet. Disse
medlemmer viser også til at finansministeren har bekreftet
at noen beregning på dette ikke er gjort. Disse medlemmer mener
derfor det er «nonchalant» å bruke et slikt argument for å avvise
forslaget.
Disse medlemmer mener det er
elementær økonomisk teori at etterspørselen etter strøm øker når
prisen går ned. Det avgjørende spørsmålet er hvor mye. Disse
medlemmer mener det er god grunn til å tro at en avgiftslettelse
ikke ville gitt en vesentlig forbruksøkning, og at i det store og
hele ville avgiftslettelsen tilfalt forbruker, blant annet fordi:
Strøm er ikke luksusvare
– det er en nødvendighetsvare. Forbruksnivået om vinteren styres mer
av utetemperatur enn av pris. Studier viser at forbrukerresponsen
på prisendringer er svært lav på kort sikt, med en priselastisitet
på lave ‑0,04.
Den norske elavgiften dekker bare en liten
andel av det nordiske kraftmarkedet, hvor prisnivået på strøm settes.
Hvorfor skal en liten endring i det norske skattesystemet medføre
en vesentlig endring i prissettingen på strøm i hele Norden?
De færreste vet nøyaktig hvor mye strømprisen er
til enhver tid. Veldig få har timesmålere. Men man har en følelse
om prisnivået er høyt, normalt eller lavt. Oppmerksomheten rundt
energisparing vil derfor opprettholdes selv om man fjerner el-avgiften.
Disse medlemmer viser videre
til SSB-rapport «Økonomiske analyser -/2003», som sier at det er
størrelsen på boligen samt antall personer i husholdningen som avgjør
strømforbruk, ikke inntektsnivå.
Rapporten beskriver det slik:
«Store husholdninger med mange barn og store boliger
bruker mest elektrisitet og får dermed størst økning i elektrisitetsutgiftene
som følge av høye strømpriser. Disse husholdningene befinner seg
i gjennomsnitt i de høyere inntektsgruppene. For høyinntektsgruppene
utgjør imidlertid utgiftsøkningen en mindre andel av inntekten enn
for lavinntektsgruppene. En ikke ubetydelig del av husholdningene
i lavinntektsgruppene har også et høyt strømforbruk. Disse husholdningene
får dermed store utgiftsøkninger både målt i kroner og relativt
til husholdningenes inntekt.»
Disse medlemmer vil understreke
at den prosentvise andelen av inntekten som går med til å betale
strømforbruket, blir større for de med lav inntekt enn for de med
høy når strømprisen stiger, og dermed rammes denne gruppen hardest.
Disse medlemmer har også merket
seg at regjeringen hevder at økte strømpriser ikke øker statens
inntekter. Disse medlemmer anser det å være lite
troverdig. Skattetrykket på strøm er langt høyere enn på de fleste
andre varer. Dette innebærer at staten sitter igjen med en større
andel av omsetningen når folk må bruke mer penger på strøm fremfor
klær og blomster. I tillegg øker trolig de fleste forbrukerne sine
totale utgifter noe når strømprisen går opp. De færreste kutter
forbruket av varer og tjenester nøyaktig like mye som strømregningen
øker – i stedet går spareraten ned. Disse medlemmer viser
til at regjeringens nødvendige ekstrabevilgning til bostøtte egentlig
er et bevis på dette. Folk klarer/ønsker ikke å redusere annet forbruk tilsvarende
den økte strømregningen – og dermed får man en netto forbruksøkning.
Det gir økte MVA-inntekter. I tillegg kommer betydelig økte inntekter
fra kraftselskapene gjennom skatter og utbytter.
Disse medlemmer viser til at
flere kommuner allerede har varslet at de vil måtte knipe på andre budsjettposter
for å få betalt strømregningene. Kommunene har derfor krøpet til
korset og bedt regjeringen om en håndsrekning. Dette er blankt avslått,
da regjeringen mener kommunene burde forutsett de forhøyde strømprisene
og satt av midler til dette i eget budsjett.
Disse medlemmer mener denne argumentasjonen
er for enkel, da ikke engang regjeringen selv har tatt høyde for
økte strømpriser i sitt nasjonalbudsjett for 2011. I nasjonalbudsjettet
har regjeringen lagt til grunn at strømprisene inkl. avgifter og
nettleie ville holde seg omtrent uendret fra 2010 til 2011. Kun
en måned etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget, måtte regjeringen
foreslå ekstrabevilgninger, både til Enova og til bostøtteordningen,
som følge av de forhøyede strømprisene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til argumentasjonen i Dokument 8:72 S (2010–2011), og tar opp forslaget
fremsatt der.
Komiteens medlemmer fra
Høyre peker på at i et marked er prismekanismen avgjørende for
å formidle signaler om tilbud og etterspørsel etter en vare eller
tjeneste. En fri prisdannelse er avgjørende for å balansere tilbud
og etterspørsel. Disse medlemmer er skeptisk til
politisk inngrepen i prisdannelsen i et ellers fritt marked. Disse
medlemmer viser til brevet fra finansministeren, datert
11. februar 2011, der det heter:
«Høye strømpriser er markedets signal om knapphet
og motiverer husholdinger og bedrifter til å spare strøm. Om en
hadde klart å overprøve disse signalene ved avgiftsendringer kunne knapphet
raskt slått over til utkobling av strømnettet.»
Disse medlemmer viser videre
til at finansministeren skriver:
«Kuldeperioder vinterstid fører til økt etterspørsel
etter kraft. Dette vil lede til økt strømimport, men når overføringskapasiteten
er fullt utnyttet, vil det være de lokale tilbuds- og etterspørselsforholdene
som er bestemmende for prisdannelsen. For å balansere den høye etterspørselen
med det knappe tilbudet er det nødvendig at strømprisen øker. De
økte prisene medfører at husholdninger og bedrifter reduserer strømforbruket sitt.»
Disse medlemmer viser til at
finansministeren også skriver:
«Et avgiftssystem bør være fornuftig, forutsigbart
og administrativt håndterlig. Å endre el-avgiften eller merverdiavgiften
på strøm ettersom strømprisene fluktuerer kan svekke kraftmarkedets
funksjon, og være svært administrativt kostbart. I tillegg vil det
kunne skape presedens for at myndigheter også skal justere andre
avgifter i perioder med høye underliggende priser. Det er ingen
god eller målrettet politikk å bruke avgiftsendringer som verktøy for
å forsøke å styre priser i en 'ønsket' retning.»
Disse medlemmer deler disse vurderingene.