Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
foreslår i proposisjonen lovendringer som skal legge til rette for
bedre beskyttelse av barn i barnevernet.
Departementets hovedforslag gjelder endringer
i barnevernlovens krav til politiattester. Departementet foreslår
å innarbeide politiregisterlovens regler om barneomsorgsattester
i barnevernloven. Barneomsorgsattest er politiattest for personer
som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. Dagens
regler om krav til politiattest i barnevernet ble innført med virkning
fra 1. november 1999. Formålet var å hindre seksuelle overgrep mot
barn som mottar tiltak fra barnevernstjenesten. Formålet med reglene om
barneomsorgsattest er mer omfattende. Hensikten er å gi bedre beskyttelse
mot overgrep eller alvorlig, skadelig innflytelse på mindreårige.
Departementet legger til grunn at politiattester som kreves i barnevernet
bør følge det bredere formål som reglene om barneomsorgsattest legger
opp til. På denne måten styrkes beskyttelsen av barn. Det er samtidig
viktig å se krav om politiattester i sammenheng med andre tiltak
for å beskytte barn.
Barneomsorgsattester er mer omfattende enn politiattestene
som i dag kreves i barnevernet. Politiregisterlovens regler om barneomsorgsattest skal
skape ensartet praksis på de områdene der det kreves politiattest
for personer som har omsorg for eller oppgaver knyttet til barn.
Denne proposisjonen inneholder nødvendige lovforslag for innarbeiding
av reglene om barneomsorgsattester i barnevernloven. Forslagene
om endringer i barnevernloven kan tre i kraft før politiregisterloven
trer i kraft.
I tillegg til anmerkninger knyttet til seksualforbrytelser
mot barn, omfatter barneomsorgsattester anmerkninger knyttet til
seksualforbrytelser mot voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds-
og ranskriminalitet. For øvrig foreslår departementet at det skal
kreves uttømmende politiattest av fosterforeldre og foreldre i avlastningshjem.
Departementet foreslår i tillegg å presisere
enkelte av dagens hjemler for når politiattest skal kreves. Det
foreslås at personer som ikke er ansatt, men som har oppgaver som
innebærer kontakt med barn og unge i barnevernet, skal fremlegge
politiattest.
For så vidt gjelder konsekvensene av anmerkninger,
foreslår departementet at anmerkninger som vil fremkomme på avgrenset barneomsorgsattest
skal føre til utelukkelse fra oppgaver overfor mindreårige. Dette
innebærer at anmerkninger knyttet til seksualforbrytelser og drap
foreslås å føre til utelukkelse uten tidsbegrensning. Anmerkninger
knyttet til narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet
vil føre til utelukkelse i en bestemt periode; som hovedregel i
3 år. Anmerkninger som bare vil fremkomme på uttømmende attest,
foreslås å medføre utelukkelse fra heldøgnsoppgaver hvis anmerkningen
er egnet til å skape tvil om vedkommende er egnet for oppgaven.
Det fremmes i tillegg et mindre forslag om presiseringer
i barnevernlovens hjemler for statlig tilsyn med kommunalt barnevern.
For øvrig foreslås en mindre, regelteknisk endring
i barnevernloven § 9-2.
Stortinget sluttet seg 11. mars 2010 ved behandlingen
av Prop. 12 L (2009–2010) jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) til Justisdepartementets forslag
til ny politiregisterlov, se Innst. 139 L (2009–2010).
Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger
i politi og påtalemyndighet (politiregisterloven) inneholder regler
om politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet
til mindreårige (barneomsorgsattest). Forslag til politiregisterlovens
regler om barneomsorgsattest ble fremmet etter en omfattende høring
på grunnlag av en interdepartemental utredning fra 2007. Utredningen
foretok en gjennomgang av alle ordninger med politiattest for personer
som utfører oppgaver overfor barn og unge. Arbeidsgruppen konkluderte
bl.a. med at ordningen burde utvides til å omfatte andre forhold
enn seksuelle overgrep mot barn. Arbeidsgruppen kom videre med konkrete
anbefalinger knyttet til hvilke straffebud som skulle omfattes.
Hensikten med reglene om barneomsorgsattester er
å bidra til å beskytte mot overgrep eller alvorlig, skadelig innflytelse
på mindreårige. Reglene er utformet slik at hensyn til personvern,
resosialisering og ressursbruk er ivaretatt så langt som mulig i
lys av det overordnede beskyttelseshensynet.
Reglene om barneomsorgsattest skal videre skape
ensartet praksis på de områdene der det kreves politiattest for
personer som har omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige.
Politiregisterlovens regler om barneomsorgsattest
følger av politiregisterloven § 39.
Politiregisterloven § 39 lyder slik:
Ǥ 39. Politiattest for personer som skal ha omsorg
for eller oppgaver knyttet til mindreårige
(barneomsorgsattest)
På politiattest som er begrunnet
i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 4 skal det anmerkes om
personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt
for overtredelse av straffeloven §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196,
197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201
a, 203, 204 a, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ,
§§ 231, 233 og 268 jf. 267. Overtredelse av straffeloven §§ 192,
193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav
c, §§ 201 a, 204 a og 233 skal anmerkes i samsvar med § 41 nr. 1.
Overtredelse av straffeloven §§ 162, 203, 219, 224, § 229 annet og
tredje straffalternativ, §§ 231 og 268 jf. 267 skal anmerkes i samsvar
med § 40.
Det må foreligge særlige grunner for at
det i forskrift gitt i medhold av annen lovgivning skal kunne innføres
krav om flere eller færre straffebestemmelser enn de som følger
av første ledd.
Politiattest som er begrunnet i
formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 5 kan være uttømmende og utvidet,
jf. § 41, dersom det følger av annen lovgivning.»
Bestemmelsen bygger på en inndeling mellom tilfeller
der det kan kreves avgrenset attest (første ledd) og tilfeller det
kan kreves uttømmende attest (tredje ledd).
Avgrenset attest viser overtredelser av nærmere bestemte
straffebud. Uttømmende attest viser alle strafferettslige reaksjoner
som er registrert i reaksjonsregisteret.
Både avgrenset og uttømmende attest kan være utvidet.
Det betyr at også verserende saker tas med.
Tilfellene der det kan kreves avgrenset attest,
er situasjoner som omfattes av formålene i politiregisterloven § 37
nr. 4. Dette er situasjoner der formålet er å forhindre at personer
begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige,
eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av
skikkede personer. Barneomsorgsattest begrunnet i dette formålet skal
vise overtredelser av nærmere angitte straffebud som anses relevante
i forhold til formålet om å beskytte barn og unge. Straffebudene
er vurdert å ramme handlinger som er særlig alvorlige i relasjon
til mindreårige og omfatter seksuelle overgrep mot barn og voksne, drap,
narkotikaforbrytelser samt grov volds- og ranskriminalitet, se politiregisterloven
§ 39 første ledd.
Tilfellene der det kan kreves uttømmende attest, er
situasjoner der slik attest kan bidra til å sikre at en person som
skal adoptere eller over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar
for mindreårige, er egnet for oppgaven, se politiregisterloven § 37
nr. 5. Slik attest kreves av personer som kommer i en helt spesiell
særstilling overfor en sårbar gruppe. De mindreårige plasseres i deres
private hjem hvor det offentliges mulighet for innsyn og kontroll
er begrenset, og hvor mulighetene for overgrep og/eller skadelig
påvirkning kan være stor. På slik uttømmende politiattest skal alle
straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som
er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, anmerkes.
Politiregisterloven § 37 nr. 4 og 5 lyder slik:
«§ 37. Formål som berettiger bruk av politiattest
Politiattest,
jf. § 36 første ledd nr. 1, kan bare brukes for å utelukke fysiske
og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller
annen funksjon dersom (……)
4. utelukkelse kan forhindre
at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige,
eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av
skikkede personer,
5. den kan bidra til å sikre at
en person som skal adoptere eller over tid eller jevnlig skal ha heldøgns
omsorgsansvar for mindreårige, er egnet for oppgaven.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
opprettholder forslaget i høringsnotatet om å innarbeide politiregisterlovens
regler om barneomsorgsattester i barnevernloven. Forslaget har fått
støtte fra samtlige høringsinstanser.
Barnevernloven § 6-10 gir regler om krav til
politiattest i barnevernet. Formålet var å hindre seksuelle overgrep
mot barn som mottar tiltak fra barnevernstjenesten. Barnevernloven
§ 6-10 gir hjemmel til å kreve avgrenset attest, dvs. politiattest
som viser overtredelser av nærmere bestemte straffebud. Barnevernloven
§ 6-10 omfatter i dag straffebud som gjelder seksuelle overgrep
mot barn.
Etter barnevernloven § 6-10 første ledd skal det kreves politiattest av den som
skal ansettes i barnevernstjenesten.
Etter barnevernloven § 6-10 annet ledd første punktum skal den som skal ansettes i en institusjon
som er omfattet av § 5-1, eller i et statlig senter for foreldre
og barn, i en privat eller kommunal institusjon eller et senter
for foreldre og barn som er godkjent etter § 5-8, eller et omsorgssenter
for mindre-årige etter kapittel 5A, legge fram tilfredsstillende
politiattest.
Etter barnevernloven § 6-10 annet ledd annet punktum kan det kreves politiattest også fra andre
som utfører oppgaver for institusjonen, senteret for foreldre og
barn eller omsorgssenteret for mindre-årige når vedkommende har
direkte kontakt med barn og unge eller foreldre som oppholder seg
der.
Etter barnevernloven § 6-10 tredje ledd jf.
forskriften § 3 skal det kreves politiattest
fra fosterforeldre. Det kan kreves politiattest
også fra andre som bor i fosterhjemmet.
Det kan etter barnevernloven
§ 6-10 fjerde ledd kreves politiattest fra støttekontakter, tilsynsførere,
private som tar imot barn som avlastningstiltak og andre som utfører
oppgaver for barnevernstjenesten som ledd i hjelpetiltak etter § 4-4.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
viser til at høringsinstansene i det vesentlige støtter forslaget
om i hvilke tilfeller avgrenset barneomsorgsattest skal kreves.
Departementet fastholder således forslaget om
at avgrenset barneomsorgsattest i henhold til politiregisterloven
§ 39 første ledd skal kreves av den som skal ansettes i barnevernstjenesten.
Det vises til forslag til endringer i barnevernloven § 6-10 første
ledd. Departementet opprettholder videre forslaget om at avgrenset
barneomsorgsattest i henhold til politiregisterloven § 39 første
ledd skal kreves av den som skal ansettes i institusjon som er omfattet
av § 5-1, eller i statlig senter for foreldre og barn, i en privat
eller kommunal institusjon eller senter for foreldre og barn som
er godkjent etter § 5-8, eller et omsorgssenter for mindreårige
etter kapittel 5A. Det vises til forslag til endringer i barnevernloven
§ 6-10 annet ledd første punktum.
Departementet opprettholder for øvrig forslaget om
å presisere at støttekontakter, tilsynsførere og andre som utfører
oppgaver for barneverntjenesten som ledd i hjelpetiltak skal fremlegge politiattest,
jf. barnevernloven § 6-10 nåværende fjerde ledd. I forskrift om
politiattester § 4 presiseres at når oppgaven innebærer direkte
kontakt med barn og unge bør politiattest i alle tilfeller kreves
fremlagt. Bakgrunnen for dagens skjønnsregel er at ikke alle hjelpetiltak
er av en slik art at de innebærer kontakt med barn og unge. I retningslinjene
heter det imidlertid at dersom arbeidet eller oppgaven innebærer
slik direkte kontakt med barnet/ungdommen at det foreligger en objektiv
mulighet for at hun eller han kan bli utsatt for seksuelle overgrep,
bør politiattest i alle tilfeller kreves. De aller fleste som bestemmelsen
omfatter, faller allerede innenfor kriteriene for når politiattest
bør kreves i dag. Å omgjøre kravet til «skal», vil derfor forenkle regelverket.
I det fåtall av tilfeller der vedkommende ikke har direkte kontakt
med barn og unge, vil formålet med hjelpetiltaket være å bedre omsorgssituasjonen
for barn. Oppgaven vil derfor uansett omfattes av formålet i politiregisterloven
§ 37 nr. 4 med vekt på hensynet til tilliten til tjenesten. Departementet
fastholder følgelig forslaget om at det skal kreves
avgrenset politiattest i samsvar med politiregisterloven § 39 første
ledd fra støttekontakter, tilsynsførere og andre som utfører oppgaver
for barnevernstjenesten som ledd i hjelpetiltak etter § 4-4. Departementet
foreslår videre at bestemmelsen flyttes til første ledd. Det vises
til forslag til nytt annet punktum i barnevernloven § 6-10 første
ledd.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
fastholder videre forslaget om å presisere kravet om å fremlegge
politiattest for personer som utfører oppgaver på institusjon, omsorgssenter
for enslige mindreårige eller senter for foreldre og barn. I henhold
til barnevernloven § 6-10 annet ledd annet punktum, jf. forskriften § 2
første ledd, kan det kreves politiattest
i slike tilfeller når vedkommende har direkte kontakt med barn og
unge eller foreldre som oppholder seg der. I dagens retningslinjer
uttales følgende: «har vedkommende oppgaver i eller for institusjonen
som kan innebære direkte kontakt med barn og unge på linje med det
de ansatte har, vil det – objektivt sett – være en mulighet for
at seksuelle overgrep mot barn og unge kan finne sted. I slike tilfeller bør politiattest kreves». Departementet
foreslår også i dette tilfellet at det skal kreves
avgrenset politiattest etter politiregisterloven § 39 første ledd
av personer som utfører oppgaver for institusjon, når vedkommende
har direkte kontakt med barn og unge som oppholder seg der, se forslag
til endring i barnevernloven § 6-10 annet ledd annet punktum.
Forslaget innebærer ingen generell plikt til
å fremlegge politiattest for alle som utfører oppgaver for institusjon.
Oppgaver for institusjon vil omfatte et vidt spekter og også omfatte
tekniske forhold eller drift. Det sentrale vurderingstema er om
oppgaven gir «direkte kontakt» med beboerne. Avgjørende må være
om oppgaven gir en posisjon som gjør det mulig å opparbeide seg et
tillitsforhold til barnet. Sentrale kriterier er om vedkommende
har slike oppgaver jevnlig eller over tid.
Barnevernloven § 6-10 gir i dag ikke hjemmel for
å kreve uttømmende politiattest. Etter barnevernloven § 6-10 tredje
ledd kreves i dag tilfredsstillende politiattest av den eller de
som skal godkjennes som fosterforeldre. Med tilfredsstillende politiattest
menes politiattest etter barnevernloven § 6-10 femte ledd, dvs.
tilsvarende avgrenset attest som for øvrig kreves i barnevernet.
I høringsnotatet ble det vist til at politiregisterloven
§ 37 nr. 5 åpner for krav om uttømmende og utvidet attest i tilfeller
der slik attest kan bidra til å sikre at en person som skal adoptere
eller over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for
mindre-årige, er egnet for oppgaven. Fosterforeldre skal over tid
eller jevnlig ha heldøgns omsorgsansvar overfor mindreårige og omfattes altså
av formålet. Departementet foreslo derfor at det skulle kreves uttømmende
og utvidet politiattest av denne gruppen. Tilsvarende ble foreslått
å gjelde private som tar imot barn som heldøgns avlastningstiltak.
Forslaget om at uttømmende og utvidet attest skal
kreves av fosterforeldre og private som tar imot barn som heldøgns
avlastningstiltak har fått bred støtte, og departementet opprettholder forslaget.
Når det gjelder spørsmålet om flere grupper
enn foreslått bør fremlegge uttømmende attest, er det argumenter
for dette. Departementet viser imidlertid til at barns beskyttelse
ivaretas av langt flere virkemidler i institusjon enn i fosterhjem eller
avlastningshjem. Dette gjelder bl.a. rettighetsforskriften, krav
til internkontroll, tilsyn mv. Å velge ut hvilke typer institusjonsstillinger der
det skal kreves uttømmende attest, vil videre være vanskelig i praksis.
Et generelt krav om uttømmende attest for ansatte på institusjon
vil gå langt utover situasjonene der politiregisterloven åpner for
at uttømmende barneomsorgsattest kan kreves, og vil innebære uforholdsmessig
kontroll av ansatte.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
fastholder derfor forslaget om at krav om uttømmende politiattest
omfatter fosterhjem/avlastningshjem. Dette gjelder alle typer fosterhjem,
både statlige og kommunale. Med avlastningshjem menes alle typer
avlastningstiltak som innebærer heldøgns omsorgsansvar regelmessig
eller over tid.
Etter barnevernloven § 6-10 tredje ledd siste punktum
kan det kreves politiattest også fra andre som bor i fosterhjemmet.
I høringsnotatet foreslo departementet å videreføre denne regelen,
men slik at det er avgrenset attest etter politiregisterloven § 39
første ledd som kan kreves.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
opprettholder forslaget om at det kan kreves avgrenset barneomsorgsattest fra andre husstandsmedlemmer.
Politiregisterloven stiller krav om at den som skal avgi uttømmende
barneomsorgsattest skal ha heldøgns omsorgsansvar jevnlig eller
over tid. Husstandsmedlemmer har ikke omsorgsansvaret, og omfattes
følgelig ikke av denne formålsbestemmelsen. Politiregisterloven
åpner altså ikke for å kreve uttømmende attest av husstandsmedlemmer.
For så vidt gjelder spørsmålet om avgrenset barneomsorgsattest kan
eller skal kreves fremlagt, viser departementet i likhet med flere
av høringsinstansene, til at det i praksis vil kunne være vanskelig
å fastslå om en person bor i familiens hjem eller bare oppholder
seg der mye og ofte. Dette gjør det lite hensiktsmessig å kreve
at politiattest skal fremlegges. I enkelte tilfeller vil det dessuten
åpenbart være verken ønskelig eller nødvendig å kreve politiattest
fra for eksempel mindreårige husstandsmedlemmer. Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet foreslår altså å videreføre dagens
regel om at det kan kreves politiattest fra andre husstandsmedlemmer,
og at det er avgrenset politiattest etter politiregisterloven § 39
første ledd som kreves.
Avgrenset attest viser overtredelser av nærmere bestemte
straffebud. Uttømmende attest viser alle strafferettslige reaksjoner
som er registrert i reaksjonsregisteret. Dagens barnevernlov § 6-10 gir
hjemmel for å kreve en avgrenset politiattest.
Barnevernloven § 6-10 femte ledd bestemmer i dag
hvilke straffebestemmelser og reaksjoner som skal anmerkes i attesten.
Straffebudene omfatter seksuelle overgrep mot barn. Politiattesten skal
videre vise om personen er siktet eller tiltalt for overtredelse
av de nevnte straffebud. Dette innebærer at også verserende saker
skal fremgå.
Ny politiregisterlov angir hvilke straffebestemmelser
og reaksjoner som skal anmerkes på avgrenset barneomsorgsattest,
se § 39 første ledd. Som følge av det utvidede formålet, omfatter
de nye reglene i politiregisterloven flere straffebestemmelser enn
dagens regel i barnevernloven. Reaksjonene som skal anmerkes er imidlertid
de samme i politiregisterloven som etter dagens barnevernlov. Dette
betyr at også verserende saker skal fremgå.
I høringsnotatet ble det foreslått at avgrenset
politiattest som kreves etter barnevernloven, skal vise anmerkninger
på de samme straffebud som følger av politiregisterloven § 39 første
ledd om avgrenset barneomsorgsattest. Et sentralt formål med reglene
om barneomsorgsattest er å skape enhetlig regulering av ordningene
med politiattest for personer som skal utføre oppgaver overfor mindreårige.
I høringsnotatet vises til at spørsmålet om også andre straffebud
bør tas med, derfor primært bør vurderes som eventuelle forslag
til endringer i politiregisterloven. Det ble lagt til grunn at det
ikke forelå særlige grunner for å innføre krav om flere eller færre
straffebestemmelser enn de som følger av politiregisterloven § 39
første ledd, på barnevernsområdet. Det ble videre lagt til grunn
en videreføring av dagens regler om at anmerkninger på verserende saker
skal fremgå.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
viser til at politiregisterlovens regler om barneomsorgsattester
gir felles rammer for politiattester som kreves av personer som
skal utføre oppgaver overfor mindreårige, uavhengig av hvilken sektor
det dreier seg om. Slike felles rammer er viktig for å sikre kvalitet
og enkel praksis i rutinene rundt utstedelse av politiattester.
Stortinget har så sent som våren 2010 sluttet seg til de straffebud
som skal omfattes av avgrenset barneomsorgsattest etter politiregisterloven
§ 39 første ledd. I politiregisterlovens forarbeider fremgår at
de aktuelle straffebestemmelsene er tatt inn etter en grundig avveining mellom
hensynene til beskyttelse av barnet og hensynet til resosialisering
av personer som har begått lovbrudd. Straffebestemmelsene attesten omfatter,
er vurdert å ramme handlinger som er særlig alvorlige i relasjon
til mindreårige.
Politiregisterloven § 39 annet ledd åpner samtidig
for at det kan innføres krav om flere eller færre straffebestemmelser
enn hva som følger av første ledd hvis særlige grunner foreligger.
Flere høringsinstanser gir uttrykk for at enkelte straffebestemmelser
som ikke er inkludert i politiregisterlovens regler om barneomsorgsattester, burde
vært det på barnevernsområdet.
Departementet viser til at spørsmålet om hvilke straffebud
som bør omfattes er utpreget skjønnsmessig. Politiregisterloven
er nylig vedtatt og bygger på grundige forarbeider. I Ot.prp. nr.
108 (2008–2009) fremkommer at straffebudene som er inntatt i politiregisterloven
§ 39 første ledd er valgt ut fra hva som anses nødvendig for å oppnå formålet
med attesten. For så vidt gjelder narkotikaforbrytelser, omfattes
straffeloven § 162 i sin helhet. Bestemmelsen omfatter den som ulovlig «tilvirker,
innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar narkotika».
Legemiddellovens forbud mot bruk og besittelse av narkotika faller
imidlertid utenfor. Når det gjelder voldsforbrytelser, er det de
mest alvorlige tilfeller av legemskrenkelser som omfattes. I henhold
til politiregisterloven § 39 første ledd er grensen satt slik at
legemsfornærmelser jf. straffeloven § 228 og legemsbeskadigelser
jf. straffeloven § 229 første straffalternativ faller utenfor. Legemsbeskadigelser
jf. straffeloven § 229 andre og tredje straffealternativ, samt grove
legemsbeskadigelser jf. straffeloven § 231 omfattes. I tillegg omfattes
forsettlig drap jf. straffeloven § 233 og mishandling i nære relasjoner
jf. straffeloven § 219. Etter en nærmere vurdering finner departementet
å legge tilsvarende avgrensning til grunn ved krav om politiattest
på barnevernsområdet. Vurderingen av hvilke typer overtredelser
som skal fremgå av politiattesten er av skjønnsmessig art. Å lage særordninger
for hver av de enkelte sektorene vil lett kunne undergrave målet
om felles regler. Straffebestemmelsene som er tatt inn i politiregisterloven
er vedtatt av Stortinget så sent som våren 2010. Etter departementets
oppfatning bør spørsmålet om hvilke straffebud avgrenset barneomsorgsattest
skal omfatte, primært knyttes til vurderinger av politiregisterlovens
regler.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
fastholder derfor forslaget i høringsnotatet og legger til grunn
at det ikke er særlige hensyn som tilsier at flere eller færre straffebud skal
tas med på barnevernsområdet.
Ny politiregisterlov har ikke regler om hvilke konsekvenser
som skal følge av anmerkning på barneomsorgsattest. Dette spørsmålet
er forutsatt regulert i særlovgivningen.
Etter barnevernloven § 6-10 sjette ledd er den som
er ilagt forelegg eller dømt for overtredelse som nevnt i femte
ledd, utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet
i denne bestemmelsen. Straffebudene som omfattes er straffeloven
§§ 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c,
203 og 204 a.
Ny politiregisterlov har ikke regler om hvilke konsekvenser
som skal følge av anmerkning på politiattest. I forarbeidene til
politiregisterloven uttales at det vil være hensiktsmessig å tilstrebe en
harmonisering, hvor det er aktuelt, i forhold til hvilke konsekvenser
en anmerkning på attesten skal få.
I høringsnotatet ble det drøftet om samtlige
anmerkninger på attesten skal medføre utelukkelse fra oppgaver overfor
mindreårige, eller om det i enkelte tilfeller skal åpnes for skjønn.
Det ble foreslått at hovedregelen skal være at anmerkninger på avgrenset
barneomsorgsattest skal være utelukkelse fra oppgaver overfor mindreårige.
Forslaget gikk nærmere ut på at person med anmerkning
knyttet til seksualforbrytelser og drap ikke skulle få adgang til
å ha oppgaver overfor mindreårige.
Det ble videre foreslått at person med anmerkning
knyttet til narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet
som hovedregel bør være utelukket fra oppgaver overfor mindreårige.
Det ble under tvil foreslått en snever unntaksadgang i disse tilfellene.
De fleste høringsinstansene som uttalte seg støttet
hovedlinjene i forslaget om konsekvenser av anmerkninger på avgrenset
barneomsorgsattest. Imidlertid var det ulike synspunkter på forslaget
om en skjønnsadgang.
Formålet med å utvide antallet straffebestemmelser
som skal fremgå av politiattesten, er å utvide beskyttelsen mot
overgrep eller alvorlig, skadelig innflytelse på mindreårige. Det
fremgår av politiregisterlovens forarbeider at de aktuelle straffebestemmelsene
er tatt inn etter en grundig avveining mellom hensynet til beskyttelse
av barnet og hensynet til resosialisering av personer som har begått
lovbrudd. Straffebestemmelsene attesten omfatter, er vurdert å ramme
handlinger som er særlig alvorlige i relasjon til mindreårige. Anmerkninger
på slik politiattest vil i praksis derfor lett kunne føre til at
den aktuelle arbeidssøkeren utelukkes fra arbeid. Høringsinstansene
er delt i sitt syn på om det likevel bør være en viss adgang til
bruk av skjønn for arbeidsgiver.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
fastholder forslaget om å videreføre dagens regel om at anmerkninger
som gjelder seksuelle overgrep mot barn alltid skal føre til utelukkelse
fra oppgaver overfor mindreårige. Dette gjelder overtredelser av
straffeloven §§ 193 (seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold
eller tillitsforhold mv.), 194 (seksuell omgang med innsatt/en som er
plassert i anstalt/institusjon under kriminalomsorgen, politiet
eller barnevernet og som der står under vedkommendes myndighet/oppsikt),
195 (seksuell omgang med barn under 14 år), 196 (seksuell omgang
med barn under 16 år), 197 (incest), 199 (seksuell omgang med fosterbarn,
pleiebarn, stebarn mv.), 200 annet ledd (seksuell handling med barn
under 16 år), 201 bokstav c (uanstendig atferd i nærvær av barn under
16 år), 203 (seksuell omgang eller handling med person under 18
år mot vederlag) og 204 a (rammer barnepornografi).
Departementet foreslår videre at anmerkninger som
gjelder straffeloven §§ 192 (voldtekt), 201 a (grooming) og § 233
(forsettlig drap) skal føre til utelukkelse.
Departementet foreslår altså at person med anmerkning
knyttet til seksualforbrytelser og drap ikke skal få adgang til
å ha oppgaver overfor mindreårige i barnevernet. Med unntak av § 203, er
dette overtredelser som skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven
§ 41 nr. 1, dvs. uten tidsbegrensning. Utelukkelsen vil altså følgelig være
uten tidsbegrensning.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
foreslår videre at også personer med anmerkning knyttet til straffeloven
§§ 162 (narkotikaforbrytelser), 219 (mishandling i nære relasjoner),
224 (menneskehandel), § 229 annet og tredje straffalternativ (ramme
tilfeller der handlinger påfører offeret skader av et visst omfang
og der handlingen resulterer i at offeret dør eller påføres betydelig
skade på legemet eller helbred), §§ 231 (rammer voldshandlinger
som er enda grovere), og 268 jf. 267 (simpelt og grovt ran), skal
være utelukket fra oppgaver overfor mindreårige. Dette er bestemmelser
som skal anmerkes med tidsbegrensning i henhold til politiregisterloven
§ 40. Tidsbegrensning innebærer at anmerkningen slettes etter en
tid og som hovedregel etter 3 år. Utelukkelsen fra arbeid med mindreårige
i barnevernet vil vare tilsvarende lenge.
Departementet opprettholder altså ikke forslaget om
en snever unntaksregel i sistnevnte tilfeller. Flere av høringsinstansene
har sluttet seg til forslaget om en slik snever unntaksadgang. Departementet viser til at en unntaksregel
vil være vanskelig å praktisere. Utvalget straffebud attesten omfatter
er knyttet til alvorlige forhold. Barnevernet har ansvar for barn
i svært sårbare situasjoner. Selv om enkelte arbeidssøkere med anmerkninger
ville kunne være egnet for oppgaven, har departementet kommet til
at det ikke bør overlates til arbeidsgiver å vurdere om slik særlig
grunn foreligger.
Departementet presiserer at for så vidt gjelder narkotikaforbrytelser
og grov volds- og ranskriminalitet, vil utelukkelsen være midlertidig
i samsvar med reglene i politiregisterloven § 40 om tidsbegrensning.
Det vises til forslag til første punktum i barnevernloven
§ 6-10 fjerde ledd.
Etter dagens regler kreves ikke uttømmende attest
etter barnevernloven. Politiregisterloven forutsetter at også konsekvenser
av anmerkninger på uttømmende attest skal reguleres nærmere i særlovgivningen.
En uttømmende attest omfatter reaksjoner på overtredelser
av samtlige straffebud uten tidsbegrensning. Siden attesten skal
være utvidet, omfattes også verserende saker. Det ble lagt til grunn
at en generell regel om at enhver anmerkning på slik uttømmende
attest som hovedregel skal føre til utelukkelse fra oppgaver overfor mindreårige,
ville være for streng.
I høringsnotatet ble det i stedet vist til at
konsekvensene av anmerkninger på uttømmende attest bør være minst
tilsvarende hva som følger av anmerkninger på avgrenset attest.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
foreslo at anmerkninger på uttømmende attest som hovedregel skal
føre til utelukkelse, dersom slik anmerkning ville fremgått av avgrenset
attest. Departementet foreslo videre at anmerkninger på uttømmende
attest, men som ikke ville fremgått av avgrenset attest, skulle
føre til utelukkelse dersom disse gir anledning til tvil om personens
egnethet.
Forslaget fikk bred støtte av høringsinstansene.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
viser til at kravet til uttømmende attest gjelder person som skal
ha heldøgns omsorgsansvar for barn i sitt private hjem. Dette er
personer som i særlig grad vil opparbeide tillitsforhold til mindreårige
samtidig som det offentliges mulighet til innsyn og kontroll er
begrenset. Departementet opprettholder derfor forslaget om at konsekvensene
av anmerkninger på attesten bør være minst tilsvarende hva som følger
av anmerkninger på avgrenset attest.
En uttømmende attest omfatter reaksjoner på overtredelser
av samtlige straffebud uten tidsbegrensning. En generell regel om
at anmerkninger på uttømmende attest skal føre til utelukkelse fra oppgaver
overfor mindreårige, vil derfor være for streng. For eksempel vil
mindre alvorlig vinningskriminalitet fra lang tid tilbake ikke nødvendigvis
gi anledning til tvil om personens egnethet i dag.
Departementet fastholder imidlertid forslaget om
at anmerkninger som ville fremgått av avgrenset attest, skal ha
tilsvarende konsekvenser som anmerkninger på avgrenset attest. Det
vises til forslag til første punktum i barnevernloven § 6-10 fjerde
ledd som vil omfatte anmerkninger på barneomsorgsattest uavhengig
av om det dreier seg om avgrenset eller uttømmende attest. Slike
anmerkninger vil altså føre til utelukkelse med den tidsbegrensning
som følger av politiregisterloven § 39 første ledd.
Departementet foreslår videre at anmerkninger som
ikke ville fremgått av avgrenset attest, skal føre til utelukkelse
dersom disse gir anledning til tvil om personens egnethet. Det vises
til forslag til siste punktum i barnevernloven § 6-10 fjerde ledd.
Departementet vil utarbeide retningslinjer for skjønnet
i forbindelse med endringer i forskrift om politiattester i barnevernet.
Målet vil være å gi retningslinjer for hvilke type overtredelser som
i særlig grad gir anledning til slik tvil, straffereaksjonens art
og om det dreier seg om enkeltstående hendelser eller flere lovbrudd.
Skjønnet vil bare omfatte overtredelser som ikke ville fremkommet
av avgrenset attest, da anmerkninger som fremkommer av slik attest uansett
fører til utelukkelse.
Departementet legger til grunn at det etter
dagens regler er slik at anmerkninger knyttet til verserende saker
også fører til utelukkelse, men slik at personen kan tilbys stillingen
dersom en siktelse eller tiltale senere blir frafalt eller dersom
vedkommende senere blir frifunnet. Departementet ser at Advokatforeningen
målbærer viktige rettssikkerhetshensyn på vegne av den som avkreves
politiattest. Samtidig tilsier formålet med barneomsorgsattest og
hensynet til beskyttelse av barn, at også anmerkninger i verserende
saker gis konsekvenser. Departementet foreslår således å opprettholde
dagens regler, og at disse presiseres i lovteksten, se formuleringen «med anmerkning» i forslag til første
og annen setning i § 6-10 fjerde ledd.
Barnevernloven har i dag ingen regler om at
politiattest kan kreves på nytt av en person som allerede er ansatt
eller utfører oppgaver i barnevernet. Kravet om politiattest er
knyttet til en ny ansettelse.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
viser til at arbeidsgiver vil kunne ha behov for fornyet vandelskontroll.
I henhold til politiregisterloven § 43 kan bruker av tidligere utstedt
politiattest få utlevert nye opplysninger av betydning, dersom vilkårene
for utstedelse av politiattest fortsatt er til stede. I forarbeidene
presiseres at bestemmelsen omhandler de tilfellene der politiattest
tidligere er utstedt, men hvor brukeren av opplysningene, for eksempel
en arbeidsgiver, har fått tilgang til informasjon som gir ham grunn
til å tro at det foreligger nye opplysninger av betydning.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
legger til grunn at politiregisterloven § 43 gir hjemmel for å kreve
fornyet vandelskontroll på barnevernsområdet. Forutsetningen er
at opplysningene er innenfor rammen av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse
av den opprinnelige attesten. Departementet finner ut fra tilgjengelighetshensyn
at det kan være hensiktsmessig med en henvisning til politiregisterloven § 43
i barnevernloven, og foreslår at en slik henvisning tas inn i femte
ledd i barnevernloven § 6-10.
I Meld. St. 7 (2009–2010) Gjennomgang av særlovshjemler
for statlig tilsyn med kommunene redegjøres for reglene i kommuneloven
kapittel 10A om statlig tilsyn. Kommuneloven kapittel 10A trådte
i kraft 1. mars 2007. Med det nye kapittelet er regler om statlig
tilsyn med kommunene blitt en del av kommuneloven. Kapittel 10A
inneholder felles regler om rammer, prosedyrer og virkemidler for
statlig tilsyn med kommunesektoren. Reglene har som mål å gjøre statens
tilsyn med kommunene mer oversiktlig, enhetlig og forutsigbart.
Departementet foreslår endringer i barnevernloven
§ 2-3 fjerde ledd og § 2-3b i samsvar med prinsippene nedfelt i
kommuneloven kapittel 10A. Forslagene innebærer ingen materielle
endringer i tilsynsansvaret.
Forslagene bygger på at tilsynsbegrepet forstås som
kontroll med at en kommuneplikt utføres innenfor rammene av loven
og at staten trenger hjemmel i lov for å føre tilsyn med kommunene.
Departementet foreslår å endre barnevernloven § 2-3
fjerde ledd slik at bestemmelsene som gjelder innholdet i det statlige
tilsynet tas ut og innarbeides i barnevernloven § 2-3b. Departementet
foreslår altså at innholdet i fjerde ledd nåværende bokstav a og
c innarbeides i barnevernloven § 2-3b. Fylkesmannens plikt til å
yte råd og veiledning, jf. fjerde ledd nåværende bokstav b, vil
fortsatt være regulert i § 2-3 fjerde ledd. Dette har sammenheng
med at veiledning ikke er en del av tilsyn og derfor også lovteknisk bør
skilles fra tilsynet. Departementet foreslår videre at formuleringen
«særlig tilsyn» endres til «tilsyn». Begrunnelsen er at statlig
tilsyn med det kommunale barnevernet følger alminnelige prinsipper
for statlig tilsyn med kommunesektoren.
Departementet foreslår at reglene for rammene for
det statlige tilsynet samles i barnevernloven § 2-3b i samsvar med
prinsippene gitt for særlovsgjennomgangen i Meld. St. 7 (2009–2010). Forslaget
til overskrift er ment å markere tilsynshjemmelen klarere, men også
rammene for tilsynet. I forslaget til nytt annet ledd foreslår departementet
å tydeliggjøre det grunnleggende prinsippet i kommuneloven om lovlighetstilsyn ved
å presisere i lovteksten at «fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten
av kommunens oppfyllelse av plikter». Dette innebærer at tilsynet
gjelder kontroll med at en kommuneplikt utføres innenfor rammene
av loven og at staten trenger hjemmel i lov for å føre tilsyn med
kommunene. Lovlighetstilsyn betyr for øvrig at staten ikke kan overprøve
det kommunale skjønnet i større grad enn det domstolene er gitt
anledning til. Det foreslås også å ta inn en henvisning til kommuneloven
kapittel 10 A. Dette tydeliggjør at fylkesmannens hjemmel til å
vedta pålegg ved brudd på lovbestemte kommuneplikter, jf. kommuneloven
§ 60d, gjelder på barnevernområdet.
Forslagene innebærer ingen endringer i ansvarsforholdet
mellom fylkesmannen, Statens helsetilsyn og departementet. I henhold
til barnevernloven § 2-3b første ledd har Statens helsetilsyn det
overordnede faglige tilsyn med barnevernsvirksomheten. Statens helsetilsyn
har således det overordnede ansvaret for tilsynet fylkesmannen utøver
på barnevernsområdet. Statens helsetilsyn kan videre legge direkte
føringer på fylkesmannen i forhold til både metodebruk, tema for
tilsyn og prioriteringer.