Jeg viser til brev av 11. november 2010, der
det bes om Fiskeri- og kystdepartementets vurdering av ovennevnte
representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten,
Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Ivar Kristiansen og
Linda C. Hofstad Helleland. Forslaget lyder:
”Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget
om rettssikkerheten i oppdrettsnæringen, herunder med forslag til
en endring av akvakulturlovens reaksjonsbestemmelse, slik at oppdrettsnæringens
rettssikkerhet forbedres og den rettslige uklarhet som råder, fjernes.”
Jeg er enig med forslagsstillerne i at havbruksnæringen
er en viktig næring for landet og en betydelig distriktsnæring.
Det er heller ikke vanskelig å være enig i at sanksjoner skal gis
etter en lovhjemmel som står på trygg grunn i forhold til
Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Den aktuelle lovbestemmelsen, akvakulturloven § 30,
ble vedtatt av et enstemmig Storting 17. juni 2005 etter at Bondevik
II-regjeringen, med daværende fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen
(H) som ansvarlig statsråd, fremmet forslag om ny akvakulturlov
i vårsesjonen samme år. I forarbeidene til den aktuelle lovbestemmelsen
er det vist til forarbeidene til deltakerloven, hvor forholdet til
Grunnloven og EMK er drøftet nærmere. Blant annet tar forarbeidene
opp viktige rettssikkerhetsspørsmål som domstolenes prøvelsesrett
og hvilke minimumsrettigheter som kommer til anvendelse ved ileggelse
av overtredelsesgebyr. Stortinget har derfor allerede blitt forelagt,
og vurdert, de rettssikkerhetsprosedyrene som skal gjelde ved ileggelse
av overtredelsesgebyr etter akvakulturloven.
Akvakulturloven har én straffebestemmelse og én
bestemmelse om overtredelsesgebyr. Skyldkravet i disse bestemmelsene
er ulikt. For at et brudd på akvakulturregelverket skal kunne straffes,
må overtredelsen være grovt uaktsom eller forsettlig. Når det gjelder
overtredelsesgebyr omfattes også uaktsomme overtredelser. Dette
innebærer at Stortinget har bestemt at enkelte regelbrudd ikke skal
kunne følges opp av politi og påtalemyndighet, men utelukkende skal håndteres
av fiskerimyndighetene gjennom bruk av overtredelsesgebyr.
Jeg viser til at Sivilombudsmannen, i sin vurdering
av den såkalte Polarlaks-saken (som forslagsstillerne også viser
til), fant begrunnet tvil om overtredelsesgebyret som ble ilagt
Polarlaks var straff i Grunnlovens forstand. Fiskeri- og kystdepartementet
gjennomgikk senere, på bakgrunn av ombudsmannens uttalelse, forskriften
på nytt og fant at reaksjonsforskriften § 10 ikke hadde tilstrekkelig
hjemmel i akvakulturloven § 30.
Departementet opphevet derfor § 10 i reaksjonsforskriften,
og satte i gang arbeid med en ny § 10. Dette fordi jeg mener det
er viktig å ha en operativ forskriftsbestemmelse om utmåling av overtredelsesgebyr
ved biomasseoverskridelser. Formålet er blant annet å sikre en ensartet
og god praksis som gir forutsigbarhet for havbruksnæringen. Et utkast
til ny bestemmelse ble sendt på høring i sommer med høringsfrist
1. oktober. På bakgrunn av høringsinnspillene, som også forslagsstillerne
viser til, er det naturlig å vurdere enkelte endringer i det forslaget
som ble sendt på høring samt klargjøre og presisere i merknader
til de aktuelle bestemmelsene, blant annet domstolenes mulighet
for prøving av vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr. Jeg tar sikte
på å sluttføre denne prosessen med det første, og vil i den forbindelse
også legge opp til å gjøre det tydelig hvilke overtredelser som
bør politianmeldes og hvilke som skal vurderes administrativt.
Vi ser nå at det kan være hensiktsmessig å vurdere
om akvakulturloven § 30 bør utformes på en annen måte. Dette gjelder
for eksempel hvordan gebyret skal utmåles og forholdet til domstolene.
Akvakulturloven er nå fem år gammel, og jeg mener det derfor kan
være på tide å foreta en etterkontroll med loven. Foruten å vurdere
ordlyden i bestemmelse om overtredelsesgebyr, vil det samtidig kunne
være aktuelt å vurdere evt. andre forslag til endringer. Jeg vil
derfor vurdere nærmere å fremme en Prop. L, som tidligst kan legges
frem for Stortinget i vårsesjonen 2011.
Jeg viser her til mitt svar av 30. august 2010
på spørsmål nr. 1591 (2009-2010).
Som det fremgår av Prop. 1 S Tillegg 3 (2010-2011)
mener regjeringen at det bør tildeles 4 nye tillatelser til havbruk
med laks, ørret og regnbueørret til dem som mistet tillatelser i
klageomgangen. I denne saken har statsråd Trond Giske vært settestatsråd.