Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og
leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold,
Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, frå Høgre, Frank Bakke-Jensen,
Torgeir Dahl og Svein Flåtten, frå Sosialistisk Venstreparti, Alf
Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå Kristeleg
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at statsråd
Lisbeth Berg-Hansen kom til Stortinget 17. februar 2011 og gjorde greie
for forholda i oppdrettsnæringa. Statsråden la i si utgreiing vekt
på arbeidet for å utvikle ei berekraftig næring, noko som er viktig
både for næringa sjølv, for andre næringar og for miljøet. Eit tydeleg
forvaltningsregime med lover og forskrifter er eit viktig verktøy
i arbeidet for å trygge framtida til næringa og dermed den enkelte aktør
i næringa, samtidig som det er viktig for miljøet og for andre næringar
som blir påverka av oppdrettsnæringa.
Komiteen viser til brev frå statsråd
Lisbeth Berg-Hansen datert 19. november 2010 (vedlagt). Her viser
statsråden til at § 30 i akvakulturlova blei samrøystes vedtatt
i Stortinget i juni 2005 etter forslag frå dåverande fiskeri- og
kystminister Svein Ludvigsen. Stortinget har såleis vurdert dei
prosedyrane som skal gjelde ved ilegging av gebyr etter akvakulturlova.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen skriv vidare i sitt brev at akvakulturlova
no er fem år gammal, og at det kan vere aktuelt å gjennomføre ein
etterkontroll av lova. Statsråden vil derfor vurdere nærare å legge
fram for Stortinget ein Prop. L.
Komiteen viser vidare til at
statsråd Berg-Hansen i sitt brev omtalar Sivilombodsmannen si vurdering
i den såkalla Polarlaks-saka. På bakgrunn av denne vurderinga har
Fiskeri- og kystdepartementet vurdert § 10 i reaksjonsføresegna
på nytt og oppheva denne paragrafen. Samtidig peikar statsråden
på at det er viktig å ha operativ føresegn for utmåling av gebyr
for overskriding av tillaten biomasse.
Komiteen er kjend med at det
har kome endringar til forskrift om reaksjon ved brot på akvakulturlova
etter at brevet frå statsråden blei mottatt. Etter føregåande høyring
trådde nyføresegn i kraft 1. februar 2011. Her går det fram at det
er Fiskeridirektoratet som skal fatte vedtak. Vidare er det i § 10
lagt vekt på å ha tydelege reglar for gebyr. Føresegna er òg nærare
utdjupa i merknader for sakshandsaminga i Fiskeridirektoratet sine
regionkontor i fyrste instans og Fiskeridirektoratet sentralt som
klageinstans. I tillegg er domstolen sin prøvingsrett omtalt særskilt.
Forslagsstillarane tar også opp spørsmålet om tilbaketrekking
av 4 konsesjonar som blei utdelt i 2009. Komiteen viser
til brevet frå statsråden og til Prop. 1 S Tillegg 3 (2010–2011)
om tildeling av 4 nye løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure
til dei som miste løyve i klageomgangen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Høyres forslag om rettssikkerhet for
oppdrettsnæringen kom etter at en lang rekke saker viste uheldige
sider ved regelverket og kritikkverdig opptreden fra forvaltningen
under regjeringen Stoltenbergs ledelse.
Disse medlemmer viser til at
havbruksnæringen er en viktig næring for landet og en betydelig distriktsnæring.
I 2008 var det 1 267 matfiskkonsesjoner og 4 867 ansatte i næringen,
ifølge «Tall og Fakta om norsk eksport av sjømat for 2009». Norsk
sjømateksport var i 2009 på 44,6 mrd. kroner, og for fjerde år på
rad ble det satt ny eksportrekord for norsk sjømat. Havbruket alene eksporterte
i 2009 for over 25 mrd. kroner. Det er derfor viktig at statens
forvaltning av næringen er god, slik at den kan forbli en av bærebjelkene
for verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten.
Disse medlemmer viser til at
næringsut-øvelsen reguleres av lov om akvakultur (akvakulturloven),
som har som formål å fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft
innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på
kysten. Etter akvakulturloven § 30 kan den som forsettlig eller
uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov,
ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Disse
medlemmer oppfatter at det er bred enighet om at det er
behov for en hjemmel til å kunne ilegge overtredelsesgebyr. Disse
medlemmer mener også det er av avgjørende betydning at enhver
reaksjon er i tråd med menneskerettighetene og den alminnelige rettsfølelse. Disse
medlemmer er glade for at også regjeringen Stoltenberg etter
hvert så alvoret i situasjonen, og at det tidligere regelverk ble
opphevet. Disse medlemmer merker seg at statsråden
i brev av 23. februar 2011 (vedlagt) til Stortinget påpeker at flere
har tatt til orde for at ordlyden i akvakulturloven ikke åpner for
ileggelse av gebyr dersom det ikke foreligger fortjeneste, slik
regjeringen i forskriften åpner for. Disse medlemmer mener
det er alvorlig at usikkerheten får fortsette å råde, og disse medlemmer forutsetter
at regjeringen Stoltenberg vil legge frem en Prop. L for Stortinget
slik statsråden har åpnet for i sitt brev av 19. november 2010.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en gjennomgang av forvaltningsmodellen for havbruk, ikke
minst på bakgrunn av turbulensen rundt tildelinger, retildelinger
og ekstratildelinger av laksekonsesjoner i Nordland og Hordaland. Disse
medlemmer viser til at etter at nye matfiskkonsesjoner ble
utdelt i 2009, trakk Fiskeridirektoratet tilbake tildelte konsesjoner.
Tilbaketrekningene skjedde etter lang tid, og etter at selskapene
hadde foretatt millioninvesteringer. Disse medlemmer viser
til at statsråd Trond Giske, i kraft av å være settestatsråd, foreslo
overfor Stortinget at det skal tildeles fire ekstra laksekonsesjoner
for å rydde opp i rotet etter tildelingsrunden som da hadde pågått
i snart 2 år, jf. Prop. 27 S (2010–2011). Disse medlemmer mener
det er vanskelig å se gode grunner til at bare fire av fem selskaper skulle
få tildelt konsesjon. At det skulle kreve stort politisk trykk fra
opposisjonen før regjeringen Stoltenberg endelig besluttet å tildele
«friske konsesjoner til selskapene som fikk sine konsesjoner tilbaketrukket»,
er etter disse medlemmers syn uheldig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om rettssikkerheten i oppdrettsnæringen, herunder
med forslag til en endring av akvakulturlovens reaksjonsbestemmelse,
slik at oppdrettsnæringens rettssikkerhet forbedres og den rettslige
uklarhet som råder, fjernes.»