2. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og leiaren Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, frå Høgre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl og Svein Flåtten, frå Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, frå Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at statsråd Lisbeth Berg-Hansen kom til Stortinget 17. februar 2011 og gjorde greie for forholda i oppdrettsnæringa. Statsråden la i si utgreiing vekt på arbeidet for å utvikle ei berekraftig næring, noko som er viktig både for næringa sjølv, for andre næringar og for miljøet. Eit tydeleg forvaltningsregime med lover og forskrifter er eit viktig verktøy i arbeidet for å trygge framtida til næringa og dermed den enkelte aktør i næringa, samtidig som det er viktig for miljøet og for andre næringar som blir påverka av oppdrettsnæringa.

Komiteen viser til brev frå statsråd Lisbeth Berg-Hansen datert 19. november 2010 (vedlagt). Her viser statsråden til at § 30 i akvakulturlova blei samrøystes vedtatt i Stortinget i juni 2005 etter forslag frå dåverande fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen. Stortinget har såleis vurdert dei prosedyrane som skal gjelde ved ilegging av gebyr etter akvakulturlova. Statsråd Lisbeth Berg-Hansen skriv vidare i sitt brev at akvakulturlova no er fem år gammal, og at det kan vere aktuelt å gjennomføre ein etterkontroll av lova. Statsråden vil derfor vurdere nærare å legge fram for Stortinget ein Prop. L.

Komiteen viser vidare til at statsråd Berg-Hansen i sitt brev omtalar Sivilombodsmannen si vurdering i den såkalla Polarlaks-saka. På bakgrunn av denne vurderinga har Fiskeri- og kystdepartementet vurdert § 10 i reaksjonsføresegna på nytt og oppheva denne paragrafen. Samtidig peikar statsråden på at det er viktig å ha operativ føresegn for utmåling av gebyr for overskriding av tillaten biomasse.

Komiteen er kjend med at det har kome endringar til forskrift om reaksjon ved brot på akvakulturlova etter at brevet frå statsråden blei mottatt. Etter føregåande høyring trådde nyføresegn i kraft 1. februar 2011. Her går det fram at det er Fiskeridirektoratet som skal fatte vedtak. Vidare er det i § 10 lagt vekt på å ha tydelege reglar for gebyr. Føresegna er òg nærare utdjupa i merknader for sakshandsaminga i Fiskeridirektoratet sine regionkontor i fyrste instans og Fiskeridirektoratet sentralt som klageinstans. I tillegg er domstolen sin prøvingsrett omtalt særskilt.

Forslagsstillarane tar også opp spørsmålet om tilbaketrekking av 4 konsesjonar som blei utdelt i 2009. Komiteen viser til brevet frå statsråden og til Prop. 1 S Tillegg 3 (2010–2011) om tildeling av 4 nye løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure til dei som miste løyve i klageomgangen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Høyres forslag om rettssikkerhet for oppdrettsnæringen kom etter at en lang rekke saker viste uheldige sider ved regelverket og kritikkverdig opptreden fra forvaltningen under regjeringen Stoltenbergs ledelse.

Disse medlemmer viser til at havbruksnæringen er en viktig næring for landet og en betydelig distriktsnæring. I 2008 var det 1 267 matfiskkonsesjoner og 4 867 ansatte i næringen, ifølge «Tall og Fakta om norsk eksport av sjømat for 2009». Norsk sjømateksport var i 2009 på 44,6 mrd. kroner, og for fjerde år på rad ble det satt ny eksportrekord for norsk sjømat. Havbruket alene eksporterte i 2009 for over 25 mrd. kroner. Det er derfor viktig at statens forvaltning av næringen er god, slik at den kan forbli en av bærebjelkene for verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten.

Disse medlemmer viser til at næringsut-øvelsen reguleres av lov om akvakultur (akvakulturloven), som har som formål å fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Etter akvakulturloven § 30 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Disse medlemmer oppfatter at det er bred enighet om at det er behov for en hjemmel til å kunne ilegge overtredelsesgebyr. Disse medlemmer mener også det er av avgjørende betydning at enhver reaksjon er i tråd med menneskerettighetene og den alminnelige rettsfølelse. Disse medlemmer er glade for at også regjeringen Stoltenberg etter hvert så alvoret i situasjonen, og at det tidligere regelverk ble opphevet. Disse medlemmer merker seg at statsråden i brev av 23. februar 2011 (vedlagt) til Stortinget påpeker at flere har tatt til orde for at ordlyden i akvakulturloven ikke åpner for ileggelse av gebyr dersom det ikke foreligger fortjeneste, slik regjeringen i forskriften åpner for. Disse medlemmer mener det er alvorlig at usikkerheten får fortsette å råde, og disse medlemmer forutsetter at regjeringen Stoltenberg vil legge frem en Prop. L for Stortinget slik statsråden har åpnet for i sitt brev av 19. november 2010.

Disse medlemmer mener det er viktig med en gjennomgang av forvaltningsmodellen for havbruk, ikke minst på bakgrunn av turbulensen rundt tildelinger, retildelinger og ekstratildelinger av laksekonsesjoner i Nordland og Hordaland. Disse medlemmer viser til at etter at nye matfiskkonsesjoner ble utdelt i 2009, trakk Fiskeridirektoratet tilbake tildelte konsesjoner. Tilbaketrekningene skjedde etter lang tid, og etter at selskapene hadde foretatt millioninvesteringer. Disse medlemmer viser til at statsråd Trond Giske, i kraft av å være settestatsråd, foreslo overfor Stortinget at det skal tildeles fire ekstra laksekonsesjoner for å rydde opp i rotet etter tildelingsrunden som da hadde pågått i snart 2 år, jf. Prop. 27 S (2010–2011). Disse medlemmer mener det er vanskelig å se gode grunner til at bare fire av fem selskaper skulle få tildelt konsesjon. At det skulle kreve stort politisk trykk fra opposisjonen før regjeringen Stoltenberg endelig besluttet å tildele «friske konsesjoner til selskapene som fikk sine konsesjoner tilbaketrukket», er etter disse medlemmers syn uheldig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om rettssikkerheten i oppdrettsnæringen, herunder med forslag til en endring av akvakulturlovens reaksjonsbestemmelse, slik at oppdrettsnæringens rettssikkerhet forbedres og den rettslige uklarhet som råder, fjernes.»