Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til at ordningen for tilskudd til helse-
og rehabiliteringstjenester for sykmeldte («Raskere tilbake») er
utvidet i omfang og innhold gjennom de siste årene, og for 2011
er det bevilget 484 mill. kroner til helseforetakene og 228 mill.
kroner til Arbeids- og velferdsetaten i ordningen. Komiteen merker seg
at ordningen kan omfatte både sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere
som alternativt ville blitt sykmeldte uten et tilbud gjennom ordningen. Komiteen merker
seg at når tilbud innenfor «Raskere tilbake» blir organisert gjennom
offentlig helsetjeneste, skal tilbudene organiseres i ekstraordinære
aktiviteter og i skjermede enheter for å hindre at tilbudene kommer
i konflikt med prioriteringsforskriften.
Komiteen merker seg at dagens
organisering med oppgaver til både Arbeids- og velferdsetaten og
til regionale helseforetak ble etablert som et resultat av drøftinger
mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Komiteen merker seg
videre at Helsedirektoratets statusrapport anbefaler at tiltak i
«Raskere tilbake» videreføres i IA-avtalens periode 2010–2013.
Komiteen mener at «Raskere tilbake»
er et godt virkemiddel innenfor IA-avtalens målsettinger. Evalueringer
viser at innenfor somatiske lidelser gjelder 70 prosent av henvisningene
tilstander i muskel-skjelettsystemet, som også er den vanligste
diagnosegruppe for sykmeldinger. Komiteen er glad
for at deltagere i «Raskere tilbake» har ca. 4 dagers kortere sykmeldingsperiode
sammenlignet med personer som får behandling utenfor systemet, og
er samtidig oppmerksom på at sammenligningen har metodiske problemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at den organisering som i dag brukes,
og som er et resultat av drøftinger med partene i arbeidslivet,
er balansert og på en god måte ivaretar målsettingen om innsats
for sykmeldte og hensyntar kravene i prioriteringsforskriften. Flertallet mener
videre at Arbeids- og velferdsetaten har kompetanse og fokus på
arbeidsretting, og dette begrunner at en del av innsatsen bør kanaliseres
her. Flertallet noterer seg at Arbeids- og velferdsetaten
i 2009 fullt ut har benyttet bevilgningene og planla det samme for
2010. Flertallet er positiv til den evaluering av
ordningen som Arbeidsdepartementet har bestilt, og som skal avsluttes 1. august
2012.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre anser at ordningene med «Kjøp av helsetjenester»
og «Raskere tilbake», som bidrag i målsettingen om å få arbeidstakere raskt
tilbake til arbeidslivet, har vært en suksess. Disse medlemmer legger
særlig vekt på den positive effekt det har for pasientens velferd
at en rask tilbakeføring til en arbeidssituasjon blir muliggjort.
Det er imidlertid også en viktig faktor, slik disse medlemmer ser
det, at folketrygdens utgifter til sykepenger kan reduseres når kortere
sykmeldingsperioder blir et resultat av ordningen.
Disse medlemmer viser til at
det siden ordningen ble innført, under betegnelsen «Kjøp av helsetjenester»
i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for
1998, er gjennomført en rekke endringer. Bevilgningen til tiltaket
ble fra 1998 foretatt på trygdeetatens budsjett, senere er hoveddelen
av utgiftene til «Raskere tilbake» dekket av bevilgninger gjennom
rammene til de regionale helseforetakene. I forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2008 ble bevilgningen til kjøp av helse-
og rehabiliteringstjenester delt mellom helseforetakene og Nav.
I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008) til
St.prp. nr. 1 (2007–2008) hadde helse- og omsorgskomiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre følgende merknad:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre er skeptiske til hvorvidt denne løsningen er den mest
hensiktsmessige knyttet til finansieringsansvar, og mener det ville
vært en bedre løsning dersom ansvaret ble tillagt NAV-systemet.
Disse medlemmer mener det er beklagelig at deler av midlene overføres
gjennom basisfinansieringen til de regionale helseforetakene, og
er av den oppfatning at dette kan føre til at midlene ikke blir
brukt på en målrettet måte. Disse medlemmer viser videre til behandlingen av
Dokument nr. 8:56 (2006–2007) om en opptrappingsplan for å styrke
tilbudet om habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer vil videre
vise til at hver sjette rehabiliteringsseng ved private institusjoner
har forsvunnet i 2007, og mener dette er svært beklagelig all den
tid behovet for rehabiliteringstjenester er betydelig.»
Disse medlemmer vil peke på at
evalueringen av ordningen «Raskere tilbake», som er finansiert gjennom
helseforetakenes rammebevilgninger, konkluderer med at ordningen
trolig ikke er en suksess i samfunnsøkonomisk forstand, mens Sintefs
rapport fra 2005 som omhandler ordningen «Kjøp av helsetjenester»
gjennom Rikstrygdeverket har betydelig mer positive konklusjoner. Disse
medlemmer legger vekt på forskjellen i finansieringen av
ordningene og er fortsatt av den mening at en ordning der Nav kjøper
tjenester av tilbydere, offentlige eller private, som har kapasitet
og kompetanse til å utføre de ønskede tiltak, gir de beste incitamentene
for aktuelle tilbydere og dermed utnyttelse av tilgjengelig kapasitet
og raskest mulig reduksjon av ventetid og sykmeldingsperiode.
Disse medlemmer viser til at
HELFO ble opprettet i forbindelse med budsjettbehandlingen for budsjettåret
2008.
Disse medlemmer viser til evalueringene som
er gjort av «Raskere tilbake»-ordningen, samt ordningene denne har
sin bakgrunn i. Disse medlemmer viser til at slik
«Raskere tilbake»-ordningen fungerer i dag, gjør den lave reduksjonen
i sykefravær at ordningen tilsynelatende ikke er samfunnsøkonomisk
lønnsom – tross en del positive resultater og komplekse sammenhenger
som ikke gir grunn til uforbeholdne konklusjoner.
Disse medlemmer mener det er
mulig å oppnå bedre resultater med en smartere organisering av tjenesten
og slik se en tydeligere effekt i reduksjon av sykefraværet. Disse
medlemmer viser til at dagens ordning ikke gir helsetjenesten
noen økonomiske insentiver til å få pasienter raskere tilbake i
arbeidslivet. Disse medlemmer vil også peke på de
erfaringer man hadde med ordningen «Kjøp av helsetjenester for sykmeldte»
gjennom å skape konkurranse ved at trygdeetaten bestilte tjenester
på vegne av sykmeldte.
Slik disse medlemmer ser det,
er det viktig å få på plass bedre økonomiske insentiver for å redusere
sykefraværet og en klarere bestillerrolle som stimulerer konkurranse.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget
våren 2011 der midlene til 'Raskere tilbake'-ordningen overføres
til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte som
raskt kan komme tilbake i arbeid.»
«Stortinget ber regjeringen innføre økonomiske insentiver
i 'Raskere tilbake'-ordningen, slik at helsetjenesten blir belønnet
når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gikk
imot at forvaltningen av helserefusjoner skulle skilles ut fra Nav
og overføres til et eget organ, HELFO. I Budsjett-innst. S. nr.
15 (2007–2008) fremmet Fremskrittspartiet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at forvaltingen
av helserefusjoner blir liggende under Arbeids- og velferdsetaten.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i
revidert statsbudsjett for 2011 om en samling av bevilgningene til
'Kjøp av helsetjenester' og 'Raskere tilbake' under Navs ansvarsområde
til innkjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.»