I Dokument 8:20 S (2010–2011) ble følgende forslag
fremmet 21. oktober 2010:
«Stortinget ber regjeringen endre skatteloven slik
at inntekter fra skogbruk og skogsforvaltning igjen blir å anse
som kapitalinntekt, med skattesats på 28 pst. fra inntektsåret 2011.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Irene Johansen,
Gerd Janne Kristoffersen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
fung. leder Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 26. november
2010 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at systemet med delingsmodellen som var før skattereformen 2004–2006,
var urettferdig fordi man i praksis skattet samme type inntekt ulikt.
Dette fordi mange enkelt kunne tilpasse seg systemet. Dette bidro
til at man fikk svekket den reelle omfordelingen i skattesystemet,
og man mistet også skatteinntekter som følge av dette systemet.
Når man i skattereformen erstattet delingsmodellen med en skjermingsmetode,
har man fått et system som likebehandler samme type inntekt for
alle. Hovedformålet med skattereformen var å lage et system som
skulle skattlegge personer med lik inntekt likt, og således er det
en naturlig konsekvens at skattytere som hadde særlige gunstige
vilkår før reformen, opplever at reformen gir en innstramming.
Flertallet mener også at det
ikke vil være samfunnsmessig gunstig å klassifisere skogeierne som
passive kapitalforvaltere uten næringsmessig tilknytning. Skogbruk
innebærer for de fleste eiendommers vedkommende en klar næringsutøvelse
med et veldefinert driftsansvar etter skogbrukslovgivningen. Å unnta
personlige skogbruksinntekter fra de ordinære skattesatser som gjelder
for næringsdrivende, ved en kunstig klassifisering av inntektene
som passiv kapitalavkastning utenfor næring, vil være meget svakt begrunnet
og høyst påfallende. Dette gjelder både for løpende, mer eller mindre
regelmessige driftsinntekter, og for salgsgevinster i markedet. Selv
om både avvirkning og foryngelse i stor grad settes bort til innleide
entreprenører, har skogeieren et driftsansvar på samme måte som
i andre bransjer der eieren overlater driften til innleide tjenesteytere.
En del skog-eiere nedlegger dessuten prisverdig en viss egen arbeidsinnsats på
eiendommen sin, slik at noe av driftsoverskuddet heller er arbeidsavkastning
enn kapitalavkastning i næringen.
Flertallet viser videre til at
man i løpet av våren skal ha en evaluering av skattereformen i sin
helhet og at det der blir foretatt en vurdering av effektene i skattereformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at flertallet mener det ikke vil være samfunnsmessig gunstig
å klassifisere skogeierne som passive kapitalforvaltere uten næringsmessig
tilknytning. Disse medlemmer merker seg i lys av
dette at regjeringen isteden foreslo å kjøpe skogområdene under selskapene
Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS gjennom
Statskog SF for skattebetalernes penger til en pris av 1,725 mrd.
kroner. Beløpet er sannsynligvis meget høyt, og begrunnelsen for
summen er dårlig begrunnet, noe både Fremskrittspartiet og Høyre påpeker
i sine merknader i Innst. 153 S (2010–2011) behandlet i næringskomiteen.
Disse medlemmer mener det hadde
vært en langt bedre løsning å utforme fornuftige skatteregler som
ikke gjør at utenlandsk kapital favoriseres når norske skogeiendommer
legges ut for salg. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine ytterligere merknader i Innst. 153 S (2010–2011), samt
begrunnelsen i representantforslaget i Dokument 8:20 S (2010–2011).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre skatteloven slik
at inntekter fra skogbruk og skogsforvaltning igjen blir å anse
som kapitalinntekt, med skattesats på 28 pst., fra inntektsåret
2011.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig at det skilles mellom inntekter fra salg av virke og inntekter
fra arbeidsoperasjoner. Forslagsstillerne viser til prosessene rundt
salget av Orklas eiendommer, og at dette viste at det var grunnlag
til bekymring for uheldig virkning av endring av skattemodellen. Disse
medlemmer antar at det siktes til at gevinstbeskatning ved
salg av eiendom gjorde det umulig for grupper av norske skogeiere
å slå seg sammen, kjøpe eiendommene og siden selge dem bit for bit
for å styrke eksisterende eiendommer. Lave bokførte verdier og beskatning
av gevinst ved salg av landbrukseiendom ga skogeierkonsortier et handikap
i forhold til utenlandske selskap som ville kjøpe aksjene og beholde
eiendommene i aksjeselskapet. Forslaget fanger ikke opp denne problemstillingen,
ei heller gevinstbeskatningens negative effekt på utvikling av eiendomsstruktur.
Disse medlemmer viser til at
tilveksten i norske skoger er om lag 25 millioner m3 hvert år, av dette
avvirkes ca. 6,5 til 8,5 millioner m3 tømmer. Disse medlemmer mener
avvirkningen kan og bør økes vesentlig. Dette har potensial til en
betydelig verdiskaping i distriktene.
Disse medlemmer viser til Klimakur
2020, som sier:
«Skogeier gjennomfører tiltak i skogen sin ut fra de
rammebetingelsene som til en hver tid er gjeldene, på samme tid
som han vurderer avsetningsmulighetene i markedet. Viljen til å
investere i langsiktige skogtiltak avspeiler skogeiers framtidstro
på skogbruket. Beslutningen om avvirkningsnivå beror med andre ord
på mange faktorer, der de viktigste kan sies å være økonomiske variable
som krav til avkastning på kapital (rentekrav), driftskostnader
og tømmerpris. Andre faktorer som styrer skogeiers adferd er eiendomskarakteristika,
skogeiers generelle økonomi med fordeling av inntekt fra eiendom og
annen lønnsinntekt, alder, bakgrunn og kompetanse. En gjeninnføring
av 28 prosent skatt på næringsinntekt fra skog for alle eiergrupper
vil kunne stimulere til økt avvirkning i skogen.»
Disse medlemmer mener at avvirkningen
bør økes, og vil påpeke at skatteregimet er viktig for hvor lønnsomt
det er å utvikle og høste av skogeiendommer. I dette bildet må hensynet
til skattesystemet veies opp mot skogbrukets rolle som primærleverandør
av råstoff til en viktig, komplett verdiskapingskjede som leverer
i et internasjonalt marked. Økt aktivitet i primærleddet vil kunne
skape store ringvirkninger og sårt trengte nye arbeidsplasser i
store deler av Distrikts-Norge. Disse medlemmer mener
det er naturlig at disse spørsmålene vurderes helhetlig i forbindelse
med evalueringen av skattereformen og utarbeidelse av landbruksmeldingen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen
av skattereformen og utarbeidelse av landbruksmeldingen vurdere
konsekvensene av å endre skatteloven slik at skogsinntekt og gevinst
på salg av skogseiendom beskattes som kapitalinntekt, og eventuelt
fremme forslag i tråd med dette.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen endre skatteloven
slik at inntekter fra skogbruk og skogsforvaltning igjen blir å
anse som kapitalinntekt, med skattesats på 28 pst., fra inntektsåret
2011.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen
av skattereformen og utarbeidelse av landbruksmeldingen vurdere
konsekvensene av å endre skatteloven slik at skogsinntekt og gevinst
på salg av skogseiendom beskattes som kapitalinntekt, og eventuelt
fremme forslag i tråd med dette.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 3
Dokument 8:20 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torgeir Trældal, Christian Tybring-Gjedde,
Per Roar Bredvold og Harald T. Nesvik, om å beskatte inntekt fra
skogsforvaltning som kapitalinntekt – vedlegges protokollen.
Komiteen viser til
representantforslaget og til merknadene, og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:20 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torgeir Trældal, Christian Tybring-Gjedde,
Per Roar Bredvold og Harald T. Nesvik, om å beskatte inntekt fra
skogsforvaltning som kapitalinntekt – vedtas ikke.
Jeg viser til brev fra finanskomiteen av 15. november
2011, der det bes om en uttalelse om det ovennevnte forslaget (dokument
nr. 8:20 S (2010–2011)) som går ut på å beskatte inntekt fra skogbruk
og skogsforvaltningen som kapitalinntekt.
Før skattereformen 2004-2006 var det store forskjeller
i skattleggingen av kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Den ulike
skattleggingen gjorde det nødvendig å dele inntekten til blant annet
selvstendig næringsdrivende i en kapitalavkastningsdel og en arbeidsavkastningsdel
(delingsmodellen). Det viste seg imidlertid at delingsmodellen ikke
fungerte som tilsiktet, først og fremst fordi den var enkel å omgå,
men også fordi den var svært liberal i fastsettelsen av kapitalavkastningsdelen.
Skattytere kunne omgå delingsmodellen ved å arbeide mindre enn 300 timer
i virksomheten (aktivitetskravet). Resultatet var et urettferdig
system hvor samme type inntekt ble skattlagt ulikt. Dette svekket
den reelle omfordelingen i skattesystemet, og bidro dessuten til
mindre skatteinntekter.
Ved skattereformen 2004-2006 ble delingsmodellen
erstattet med en skjermingsmetode, som går ut på at den risikofrie
avkastningen på investert kapital skal skjermes for ekstra beskatning. Mange
personlige skogeiere som ikke tidligere var omfattet av delingsmodellen
som følge av aktivitetskravet, det vil si at de jobbet mindre enn
300 timer i virksomheten, har nå fått beregnet en personinntekt.
I tillegg innebærer skjermingsmetoden at kapitalgevinster (for eksempel ved
salg av skog) blir skattlagt som personinntekt i den grad gevinsten
overstiger skjermingsfradraget. Det skal imidlertid ikke beregnes
personinntekt av gevinst ved realisasjon av tomt fra skogbruk dersom
gevinsten ikke overstiger 150 000 kroner i inntektsåret, jf. skatteloven
§ 12–11 fjerde ledd. Videre kan næringsgevinster, herunder gevinster
ved realisasjon av ikke-avskrivbar eiendom, føres på gevinst- og
tapskonto. Netto positiv saldo på gevinst- og tapskonto ved inntektsårets
utgang skal inntektsføres med minst 20 pst., mens negativ saldo
på slik konto kan fradragsføres med inntil 20 pst.
Det ble ved skattereformen også innført en skjermingsmetode
for aksjonærer og deltakere (aksjonærmodellen og deltakermodellen),
som langt på vei sikrer en likebehandling av aksjonærer, deltakere
og personlig næringsdrivende. Likebehandlingen mellom disse beskatningsmodellene
er også et vesentlig hensyn bak behandlingen av kapitalgevinster
og –tap ved beregningen av personinntekt for enkeltpersonforetak.
Til sammenligning medfører for eksempel aksjonærmodellen at realiserte
kapitalgevinster i aksjeselskap blir skattlagt med en marginalskatt
på 48 pst.
At skattereglene for skogbruksnæringen før innføringen
av skjermingsmetoden var gunstige, kan ikke være et godt argument
for at de bør gjeninnføres. Når målet med en reform er å skattlegge
personer med lik inntekt likt, er det en tilsiktet effekt at enkelte
som har vært særlig lempelig skattlagt sammenlignet med andre, får en
viss skjerpelse. I tillegg må den skjerpede skattleggingen som skjermingsmetoden
isolert sett har medført for skogbruksnæringen, ses i lys av at
skogbruksnæringen har en rekke skattemessige fordeler.De viktigste
er trygdeavgift med mellomsats, gjennomsnittsligning, skogfondsordning,
direkte utgiftsføring av veianlegg, og gevinstskattefritak ved
salg innen familien med 25 pst. åsetesavslag etter 10 års eiertid..
Skogbruk innebærer for de fleste eiendommers vedkommende
en klar næringsutøvelse med et veldefinert driftsansvar etter skogbrukslovgivningen.
Å unnta personlige skogbruksinntekter fra de ordinære skattesatser
som gjelder for næringsdrivende, ved en kunstig klassifisering av
inntektene som passiv kapitalavkastning utenfor næring, vil være
meget svakt begrunnet og høyst påfallende. Dette gjelder både for løpende,
mer eller mindre regelmessige driftsinntekter, og for salgsgevinster
i markedet. Selv om både avvirkning og foryngelse i stor grad settes
bort til innleide entreprenører, har skogeieren et driftsansvar
på samme måte som i andre bransjer der eieren overlater driften
til innleide tjenesteytere. En del skogeiere nedlegger dessuten
en viss egen arbeidsinnsats på eiendommen sin, slik at noe av driftsoverskuddet heller
er arbeidsavkastning enn kapitalavkastning i næringen. Jeg tror
heller ikke at skogeierne selv er tjent med å bli klassifisert i samfunnet
som passive kapitalforvaltere uten næringsmessig tilknytning.
På denne bakgrunn mener jeg det ikke bør vedtas å
lempe beskatningen av skogbruksnæringen ytterligere ved å omdefinere
den til passiv kapitalforvaltning utenfor næring.
Oslo, i finanskomiteen, den 3. februar 2011
Ulf Leirstein |
Thomas Breen |
fung. leder |
ordfører |