Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til proposisjonen og forslag
om utbygging og finansiering av ny E39 mellom Astad og Knutset i Gjemnes
kommune i Møre og Romsdal. Prosjektet er en videreføring av prosjektet
E39 Knutset–Høgset og omfatter bygging av en ny tofelts veg på 5,6
km. Dagens veg har dårlig standard, og bosetting ligger tett inntil
vegen. Store deler av strekningen har i dag nedsatt fartsgrense,
mens fartsgrensa for ny veg blir 80 km/t.
Komiteen er positiv til en sammenhengende utbygging
av parsellene Knutset–Høgset og Astad–Knutset og viser til at dette
samlet sett er en mer effektiv utbygging av strekninga, selv om det
betyr at ferdigstillinga av prosjektet Knutset–Høgset vil bli utsatt
med ca. ett og et halvt år.
Komiteen understreker at bygging
av ny E39 mellom Astad og Høgset er et viktig prosjekt. Komiteen har
merket seg at en samlet utbygging gir god effekter for bilister
og andre trafikanter når Astad–Knutset bygges samtidig med strekningen
Knutset–Høgset. Komiteen ser på prosjektet som del
i arbeidet med modernisering av E39 gjennom Møre og Romsdal. Komiteen ser
også på prosjektet som en del av den nødvendige opprustingen av
veinettet i Norge som er viktig for å styrke den langsiktige verdiskapingen,
forbedre trafikksikkerheten og redusere miljøulemper.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at kostnadsoverslaget
for prosjektet er 142 mill. 2010-kroner, og at dette er forutsatt
finansiert med 112 mill. kroner bompenger og 30 mill. kroner statlige
midler.
Flertallet viser til at den lokalpolitiske
behandlinga i Gjemnes kommune, Tingvoll kommune, Molde kommune,
Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune viser at det
er lokal enighet om prosjektet. Flertallet viser også
til at fylkestinget i Møre og Romsdal har vedtatt at de vil gi fylkeskommunal
garanti for nødvendige bompengelån for prosjektet.
Flertallet er enig i Samferdselsdepartementets vurdering
om at opplegget for bompengeinnkreving som er valgt, vil gi en god
sammenheng mellom nytte og betaling og at det derfor ikke tilrås
ordning med fritak eller rabatt for lokalbefolkningen i visse deler
av kommunen, slik Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir
sin fulle tilslutning til prosjektet. Disse medlemmer stiller
seg derimot helt avvisende til bruk av bompengefinansiering som finansieringsløsning.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svar av 19. januar 2011 på spørsmål 1 og 2 fra Fremskrittspartiets
fraksjon angående Prop. 57 S (2010–2011), der det i svaret kommer
frem at man verken har vurdert midtdeler eller flere felter på strekningen. Disse
medlemmer viser til at det i svaret kommer frem at ÅDT i
år 2030 på strekningen er anslått til 2 820 kjøretøy i døgnet, og
at det i henhold til vegnormalene er krav om 1 m bred midtmerking
mellom kjørefeltene for veier med ÅDT over 4000. Disse medlemmer understreker
at ÅDT-anslag ofte viser seg å være for lave, og mener at man som
et minimum burde ha vurdert bred midtmerking på strekningen, et
tiltak som samtidig gjør det mulig å bygge midtrekkverk for en billig
penge dersom dette viser seg å være nødvendig i fremtiden.
Disse medlemmer viser til statsbudsjettet
for 2011 der det fremkommer at anslaget for oljefondet ved utgangen
av 2010 er på 3 018 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker
at nettopp investering i gode veier i eget land er en forsvarlig
og fornuftig disponering av oljepenger også i et generasjonsperspektiv.
Nye gode veier varer i 50–70 år. Modernisering av det norske veinettet
slik Fremskrittspartiet har foreslått i Fremskrittspartiets alternative
NTP for 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), vil derfor også
være investering for kommende generasjoner. Bruk av bompengefinansiering
anser Fremskrittspartiet som en fullstendig unødvendig ekstraskatt
på transport. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sitt representantforslag Dokument 8:149 S (2009–2010) om
endringer i beregningsmetode for samfunnsmessig nytte av investeringer
i vei og jernbane, og at forslaget vil kunne ha store konsekvenser
for hvordan man ser på bompenger.
Disse medlemmer viser til at
staten ifølge «Bil og vei – statistikk 2010» hentet 46 mrd. kroner
fra avgifter på bil i 2009. Disse medlemmer viser
til at avgiftsanslagene for 2011 i Prop. 1 LS (2010–2011) innebærer
store økninger på blant annet engangsavgift (+3,8 mrd. kroner i forhold
til regnskap 2009) og dieselavgift (+1,6 mrd. kroner). Disse
medlemmer viser til at Statens vegvesens budsjett for 2011
i Prop. 1 S (2010–2011) bare er 15 mrd. kroner, og at dette dermed
utgjør under en tredjedel av det staten henter fra avgifter på bil. Disse
medlemmer mener derfor at det er urimelig at bilistene i tillegg
skal betale bompenger.
Disse medlemmer viser til at
komiteen nå behandler 3 nye saker om veiutbygging, som finansieres
gjennom bruk av bompenger (hhv. Prop. 53 S (2010–2011), Prop. 56 S
(2010–2011) og Prop. 57 S (2010–2011)). Samlet i denne perioden
har Stortinget behandlet prosjekter med en samlet finansieringsramme
på 15 mrd kroner, hvorav 10 mrd. kroner brukes til veiformål. Disse
medlemmer støtter samtlige veiprosjekter, men basert på
full statlig finansiering. Alle de øvrige partiene har støttet bruk av
bompenger til finansiering. Dette medfører en netto bompengeregning
på 8 482 mill. kroner. I tillegg pålegges bilistene å betale 6 557
mill. kroner for å dekke finansieringskostnader og innkrevingskostnader.
Samlet blir regningen til bilistene på 15 mrd. kroner tilnærmet
samme beløp som samlet investering. Bruken av bompengefinansiering
fortsetter altså å øke betydelig i denne perioden, også slik utviklingen var
i forrige periode under den samme regjeringen, og med tilslutning
fra de samme partiene, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Utviklingen
hittil i denne perioden medfører en betydelig transportskatt for
enkelttrafikanter og for næringslivet i de neste 15 årene. Disse medlemmer mener
at dette er unødvendig og uheldig. Disse medlemmer mener
at Norge som nasjon har svært god råd, og bør investere i nasjonal
infrastruktur og ikke bare i utenlandsk finanskapital med stor risiko.
Disse medlemmer peker igjen på
at bompengefinansiering, som i dette prosjektet, er en svært dyr
form for finansiering. Fra saken fremgår det:
«Tabell 5.1 Finansieringsplan (Mill. 2010-kr) | 2010–2013 | 2014–2019 | Sum |
Statlege midlar | 15 | 15 | 30 |
Bompengar | 127 | -15 | 112 |
Sum | 142 | 0 | 142 |
Med det føreslåtte innkrevjingsopplegget
og dei føresetnadene som ligg til grunn for bompengevurderingane,
vil trafikantane betala om lag 200 mill. kr i bompengar. Av dei
innbetalte bompengane vil om lag 112 mill. kr gå til å dekka anleggskostnader,
22 mill. kr til innkrevjing og drift av bompengeselskapet og om
lag 66 mill. kr til å dekka finansieringskostnader.»
Disse medlemmer har merket seg
at bilistene i tillegg til et bidrag på 112 mill kroner til bygging
av prosjektet også må betale finansierings- og innkrevingskostnader
på 88 mill. kroner. Bompengeregningen blir altså samlet 200 mill. kroner
for å modernisere E39 for 142 mill. kroner. Disse medlemmer har
også merket seg at en fortsatt uavklart situasjon knyttet til Eurovignettdirektivet
kan resultere i høyere passeringskostnader, og viser til sakens
omtale av dette:
«Det er lagt til grunn ein gjennomsnittleg takst på
20 kr i 2009-prisnivå. Kor høg grunntaksten må vera, vil avhenga
av rabattsystemet. Det er lokalt ikkje gjort vedtak om rabattsystem.
Statens vegvesen har tilrådd at det blir lagt opp til eit system
med 20 pst. rabatt for dei som inngår AutoPASS-avtale med bompengeselskapet
og ein flat brikkerabatt på 10 pst. for dei med brikke frå andre
bompengeselskap. Dette vil gje ein takst for lett bil på 21–25 2010-kr
og med dobbel takst for tunge køyretøy. Eit takstsystem med rabattar frå
30 til 50 pst. vil føra til auka grunntakst. Strekninga er ein del
av TERN-vegnettet, og fell dermed inn under verkeområdet for Eurovignettdirektivet.
Det er i Eurovignettdirektivet ei maksimal grense for Rabatt på
13 pst. Norge prøver å få unntak frå dette kravet og har derfor
førebels ikkje implementert direktivet.»
Disse medlemmer viser til følgende
tall fra Trygg Trafikk som viser at Norge sakker akterut i trafikksikkerhetsarbeidet
i forhold til våre naboland:
| 2007 | 2008 | 2009 | 2010* | Prosentvis endring
07–10* |
Sverige | 471 | 397 | 358 | 270 | -42,7 pst. |
Danmark | 406 | 406 | 303 | 272 | -33,0 pst. |
Finland | 380 | 344 | 279 | 270 | -28,9 pst. |
Norge | 233 | 255 | 212 | 210 | -9,9 pst. |
Totalt | 1 490 | 1 402 | 1 152 | 1 022 | -31,40 pst. |
* Tallene for 2010 er foreløpige
Kilde: http://www.tryggtrafikk.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=7894
Disse medlemmer påpeker at tabellen
viser at antall trafikkdødsfall i Norge har blitt redusert med 9,9
pst. fra 2007 til 2010, samtidig som Sverige har redusert antall
trafikkdødsfall med 42,7 pst. og Danmark med 33 pst. Disse
medlemmer vil videre vise til at tall fra Sverige viser
at det er en klar sammenheng mellom infrastrukturinvesteringer og
forbedret trafikksikkerhet:
«75 procent av dödsfallen hade sannolikt kunnat undvikas
om vägtransportsystemet varit så förlåtande som Nollvisionens förutsätter.»
(Pressemelding fra Trygg Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF,
7. januar 2008)
«Vägens bristande säkerhetsstandard
visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde
på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens
regelbrott.» (Pressemelding fra Folksam, 10. januar 2007)
Disse medlemmer mener at en
unødvendig bompengefinansiering som også medfører at bilistene faktisk
betaler mer i bompenger enn det veien koster å bygge, er uanstendig. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at det gjennomføres
utbygging av ny E39 mellom Astad og Knutset i Gjemnes kommune i
Møre og Romsdal slik det er redegjort for i Prop. 57 S (2010–2011).
Stortinget ber regjeringen sørge for forskuttering av midler om
det er nødvendig for å holde fremdrift i saken, og innarbeide full
statlig finansiering av prosjektet i sluttsalderingen av statsbudsjettet
for 2011.»