I proposisjonen legg Nærings- og handelsdepartementet
fram endringsforslag på statsbudsjettet 2010 i samsvar med pkt.
2 i proposisjonen.
Ordinær løyving i saldert budsjett 2010 var 1 750
mill. kroner. På grunnlag av utrekningar og prognose etter utbetalingane
for dei tre første terminane i 2010 vart løyvinga redusert med 50 mill.
kroner, til 1 700 mill. kroner, i samband med revidert nasjonalbudsjett
2010. Reduksjonen i tilskotsutbetalingane i høve til anslaget i revidert
nasjonalbudsjett 2010 kjem av fleire faktorar. Mest utslagsgivande
er at færre sjøfolk enn venta har vore omfatta av nettolønsordningane,
mindre lønstillegg, og at fleire skip har ligge i opplag eller på
anna måte har vore uverksame i perio-den.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 150 mill. kroner, frå 1 700
til 1 550 mill. kroner.
Kontingenten i den europeiske romorganisasjonen
ESA vert utbetalt i euro. Norsk Romsenter har hatt utbetalingar
i euro til ESA til andre kursar enn den som vart lagt til grunn
for saldert budsjett. Samstundes har det òg vore justering i kontingentoppkallinga
frå ESA i budsjettåret. Som følgje av dette blei løyvinga redusert
med 15,2 mill. kroner ved Stortinget si handsaming av Prop. 125
S og Innst. 350 S (2009–2010). Etter ny justering gjer ein no framlegg
om at løyvinga blir redusert med ytterlegare 7,9 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 7,9 mill. kroner, frå 130,2
til 122,3 mill. kroner.
Deltaking i internasjonal romverksemd vert utbetalt
i euro og amerikanske dollar. Valutakursane har endra seg i budsjettåret
i høve til kursane som blei lagt til grunn for saldert budsjett.
Samstundes har det vore ei endring i oppkallinga av programmidlar
frå ESA i 2010.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 22 mill. kroner, frå 404,2 til
382,2 mill. kroner.
Kontingenten for norsk deltaking i det europeiske
satellittnavigasjonsprogrammet Galileo vert utbetalt i euro. Valutakursen
har endra seg i løpet av budsjettåret samanlikna med kursen som
vart lagt til grunn i saldert budsjett. Samstundes har det vore
endringar i oppkallinga av kontingent frå Europakommisjonen.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 6,5 mill kroner, frå 119,9 til 126,4
mill. kroner.
Løyvinga dekkjer kontingent til Europakommisjonen
for norsk deltaking i EU-program som Nærings- og handelsdepartementet
har fagansvar for. I tillegg dekkjer løyvinga utgifter knytt til
oppfølging av programma, m.a. nasjonale ekspertar, nasjonale sekretariat
og kontaktpunkt, utgreiingar og evalueringar. Basert på endeleg budsjett
frå Europakommisjonen frå juli 2010, faktisk innbetalt kontingent
for dei aktuelle programma til endra eurokurs og prognose for følgjeutgifter
resten av året kan løyvinga reduserast med 12 mill. kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å redusere løyvinga med 12 mill. kroner, frå 56 til
44 mill. kroner.
På statsbudsjettet for 2010 er det løyvd 10,7
mill. kroner til å dekkje utgifter og fagleg bistand i samband med
aksjetransaksjonar i selskap under Nærings- og handelsdepartementet
si forvalting. Posten skal òg dekkje konsulentbistand ved eigar-
og strukturmessige vurderingar og VPS-avgifter.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 14,2 mill. kroner, frå 10,7 til
24,9 mill. kroner.
I eit brev til Nærings- og handelsdepartementet
i februar 2009 bad styret i Statkraft om ei styrking av kapitalen
til selskapet i form av eit kapitalinnskot på 8 mrd. kroner og ei
justering av utbytepolitikken overfor selskapet med ein utbyteandel
lågare enn 75 pst. Til saman skulle dette leggje til rette for eit
investeringsprogram på om lag 90 mrd. kroner. Bakgrunnen for oppmodinga
var eit ønskje om å realisere styret sitt forslag til investeringsstrategi
for selskapet i perioden 2009–2015. Dette er spørsmål som departementet
og regjeringa har vurdert grundig i 2009 og 2010.
Statkraft fatta i juni 2010 vedtak om ein strategi fram
mot 2015 som er meir fokusert samanlikna med strategien som blei
lagt fram i februar 2009. Strategien medfører at Statkraft framover
i større grad vil ha fokus på kjerneverksemda knytt til fleksibel
kraftproduksjon og vindkraft i Nordvest-Europa. I tillegg vil selskapet
investere i vasskraft i Søraust-Europa og i enkelte land med raskt
veksande økonomiar i Sør-Amerika og Asia.
Det nye styret vart oppmoda om å gjere ein ny gjennomgang
av kapitalbehovet.
I brev til departementet av november 2010 viser styret
til at det er eit betydeleg potensial for verdiskaping i Statkraft
innanfor hovudretninga som ligg til grunn for strategien frå juni
2010. For å ha finansiell kapasitet til å kunne realisere dette
potensialet ber styret om eit eigenkapitalinnskot på 14 mrd. kroner.
Selskapet har då lagt til grunn eit utbyte på om lag 80 pst. Dette
inneber eit investeringsprogram på om lag 82 mrd. kroner. Justert
for metodeendringar i modelleringa er dette ein reell nedgang på
over 20 pst., målt mot investeringsplanen frå februar 2009.
Statkraft vil halde fram med å utvikle ein forretningsmodell
med vekt på miljøvenleg og fleksibel kraftproduksjon og energihandel.
Statkraft vil vidare utvikle verksemda innanfor vindkraft rundt
Nordsjøen, og utanfor Europa vil Statkraft utvikle vasskraftproduksjonen
i SN Power.
I Noreg har Statkraft høge ambisjonar knytt
til innovasjon og nyskaping og vil også støtte opp under ei god
utvikling i dei regionale kraftselskapa innanfor miljøvenleg energi.
Etter kommersielle vurderingar har Statkraft også bestemt å gå ut
av solkraft og å leggje ned ambisjonane om utvikling av nye energiformer
som bølge- og tidevasskraft. Statkraft har også lagt til side planar
om eventuelle oppkjøp i regionale kraftselskap og om eit eige engasjement
innanfor nettverksemd.
Meir konkret medfører den strategien styret
har vedteke ei satsing på følgjande hovudområde: Europeisk fleksibel
kraftproduksjon og marknadsoperasjonar, internasjonal vasskraft, vindkraft,
fjernvarme, småkraft og innovasjon, og regionale selskap.
Statkraft er eit av dei viktigaste og mest verdifulle
selskapa staten eig. Statkraft forvaltar betydelege norske vasskraftressursar
som regjeringa ønskjer skal komme heile samfunnet til gode gjennom
avkastinga frå verksemda.
Selskapet er i dag den største produsenten av fornybar
energi i Europa.
Regjeringa ønskjer å leggje til rette for å
utvikle Statkraft som ein motor innanfor fornybar energiproduksjon
og å vidareutvikle kompetansen som Statkraft i dag har knytt til
miljøvenleg energi. Regjeringa ønskjer å kapitalisere vidare på dei
midlane som staten alt har investert i Statkraft, til utviklinga
av norsk miljøvenleg energikompetanse. Regjeringa ønskjer vidare
å bidra til tilgang på rein fornybar energi i raskt veksande økonomiar
gjennom å leggje til rette for at Statkraft har finansielle rammer
til å gjere lønsame investeringar gjennom SN Power.
Det er regjeringa si vurdering at Statkraft
bør styrke sine posisjonar innanfor vass- og vindkraftproduksjon
og i mindre grad bør engasjere seg i gasskraftproduksjon utan renseteknologi framover.
Regjeringa legg i samband med dette til grunn at ei tilføring av
ny kapital ikkje vert nytta til investeringar i kolkraft eller atomkraft og
heller ikkje vert nytta til oppkjøp av nye gasskraftverk.
Som det går fram av eigarskapsmeldinga frå 2006,
jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007), er hovudoppgåva til Statkraft å
vere ein effektiv produsent av kraft i Noreg. Regjeringa meiner
at dette framleis bør vere hovudoppgåva for verksemda. Av konkurranseomsyn
har Statkraft svært begrensa rom for auka engasjement innanfor kraftproduksjon
i Noreg. Vekst og utvikling av selskapet må derfor i stor grad skje
gjennom auka engasjement internasjonalt. Regjeringa legg her til
grunn at ny kapital ikkje skal nyttast til fleire oppkjøp i regionale
kraftselskap i Noreg.
Samstundes er regjeringa opptatt av at større satsing
utanfor Noreg må underbyggje Statkraft si verksemd i Noreg. Regjeringa
forventar at den kompetansen som selskapet opparbeider gjennom internasjonale
engasjement innanfor fornybar energi, til dømes innanfor hav- og
landbasert vindkraft, også blir tatt i bruk i Noreg når dette er
forretningsmessig lønsamt.
Regjeringa viser til dei kommersielle vurderingane
den internasjonale investeringsbanken Nomura har gjort på oppdrag
frå Nærings- og handelsdepartementet, om at ytterlegare investeringar
frå staten i Statkraft vil kunne vere verdiaukande for staten som
eigar, jf. omtale i proposisjonen. Regjeringa er også opptatt av
at Statkraft skal inngå partnarskap for å dele risiko i investeringane
utanfor kjerneverksemda i Nordvest-Europa.
Med bakgrunn i vurderingane over gjer regjeringa
framlegg om at eigenkapitalen i Statkraft blir styrkt med 14 mrd.
kroner. Regjeringa legg til grunn at dagens utbytepolitikk vert
ført vidare.
Regjeringa sitt forslag inneber finansiell tilrettelegging
for gjennomføring av selskapet sin strategi gjennom auke av staten
sin innskotskapital i Statkraft SF. Auka kapitalinnskot i Stakraft SF
til styrking av eigenkapitalen inneber i realiteten at utbytet i
2010 skal førast tilbake til selskapet. For å få fram eit korrekt
uttrykk for det oljekorrigerte underskotet før lånetransaksjonar i
statsbudsjettet, foreslås derfor det allereie utbetalte utbytet
på 4 189 mill. kroner ført tilbake til selskapet ved at løyvinga
under kap. 5656 Aksjar i selskap under NHD si forvalting, post 85 Utbyte,
reduserast med 4 189 mill. kroner. I tillegg foreslås 9 811 mill.
kroner løyvd på kap. 950 Forvalting av statleg eigarskap, ny post
95 Kapitalinnskot. Til saman utgjer desse løyvingane 14 mrd. kroner.
Auken av eigenkapitalen i selskapet vil bli
vedteke i ekstraordinert føretaksmøte etter at Stortinget har gjort
dei nødvendige løyvingsvedtaka.
Stortinget vedtok 15. juni 2007 å utvide den statlege
garantiramma for miljø- og forureiningsansvaret etter verksemda
til Raufoss ASA frå 50 til 90 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 69 og
Innst. S. nr. 230 (2006–2007). Eit eige prosjekt i regi av Raufoss
Industripark gjennomfører miljøtiltaka, med grunnlag i pålegg frå
Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif) til Raufoss Næringspark
ANS. Oppryddinga i samsvar med gitte pålegg frå Klif er venta sluttført
i 2010. Med bakgrunn i brev frå Klif av 20. august 2010 vil truleg
Klif komme med pålegg om vidareføring av tiltak og overvaking av
grunnvatn og overvatn knytt til historisk forureining på Raufoss
Industripark. Ifølgje statens miljørådgivar vil eit nytt pålegg
frå Klif til Raufoss Næringspark ANS føre til kostnader på om lag 34
mill. kroner fram til 2014. For å kunne oppfylle gjeldande og eit
framtidig pålegg frå Klif foreslås ramma for det statlege garantiansvaret utvida
til 124 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010.
På denne bakgrunnen gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å løyve 16,2 mill. kroner til refusjonar for 2010. Vidare
gjer departementet framlegg om å utvide den statlege garantiramma
for miljø- og forureiningsansvar på Raufoss frå 90 til 124 mill.
kroner, jf. Forslag til vedtak II.
I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2010
blei det løyvd 67 mill. kroner til tapsavsettingar i samband med
at ramma for innivasjonslån blei auka med 200 mill. kroner øyremerkt for
maritime næringar. Det ligg ikkje an til at låneramma vil bli nytta
fullt ut. Det same gjeld dermed òg det tilhøyrande tapsfondet.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å redusere løyvinga under posten med 16 mill. kroner,
frå 460 til 444 mill. kroner.
Nærings- og handelsdepartementet vurderer det no
slik at det vil vere meir formålstenleg å endre forholdet mellom
ramma for landsdekkande innovasjonslån og ramma for garantiar for
lån til realinvesteringar og driftskapital.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å auke ramma for lands-dek-jande garantiar med 30 mill.
kroner, jf. Forslag til vedtak III, mot ein tilsvarande reduksjon
i ramma for innovasjonslån. Forslaga ovanfor inneber dermed å redusere
ramma for innovasjonslån med til saman 80 mill. kroner, til 620
mill. kroner, jf. Forslag til vedtak IV.
Innlån og avdrag har blitt auka i 2010 fordi
Innovasjon Norge har tatt opp meir kortsiktige lån enn det som låg
til grunn ved salderinga av budsjettet for 2010. Dette inneber òg
at avdraga blir auka, jf. omtale under kap. 5325 post 90.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å auke løyvinga med 1,05 mrd. kroner, frå 45,9 til 46,95
mrd. kroner.
Løyvinga omfattar gebyr for utsteding av maritime
personellsertifikat. På grunnlag av innbetalte gebyr hittil i år
og prognose for innbetaling i resten av året, reknar Sjøfartsdirektoratet
med at det blir svikt i gebyrinntekta under posten med om lag 4
mill. kroner. Årsaka til dette er at vesentleg færre har teke obligatorisk båtførarløyve
i 2010 enn det som vart lagt til grunn i saldert budsjett.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å redusere inntektsløyvinga med 4 mill. kroner, frå
15 til 11 mill. kroner.
Posten omfattar avdrag på lån til Innovasjon Norge
frå statskassa. Ein viser til omtale av opplegget for innlån under
kap. 2421 post 90 ovanfor. Som følgje av opptak av meir kortsiktige
lån enn lagt til grunn i saldert budsjett, er det behov for å auke
løyvinga.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å auke inntektsløyvinga med 2,3 mrd. kroner, frå 43,8
til 46,1 mrd. kroner.
Bubehandlinga etter konkursen i Såkorninvest Innlandet
AS er avslutta. Innovasjon Norge sitt lån til selskapet var opphaveleg
på 30 mill. kroner, med eit tilhøyrande tapsfond på 7,5 mill. kroner.
Tapsfondet blei fullt utnytta. Etter konkursbehandlinga fekk Innovasjon
Norge ein dividende på 2,4 mill. kroner. I samband med revidert
nasjonalbudsjett 2010 blei det løyvd 23,8 mill. kroner (under kap.
2421 post 51) til dekking av tap knytt til konkursen.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om ei inntektsløyving på 30 mill. kroner knytt til tilbakebetaling
av lån til Såkorn-invest Innlandet AS.
GIEK tok i mai 2009 opp eit lån i statskassa
på 104 mill. kroner for å dekkje erstatningsansvar under garantiordninga
for byggelån til skipsbyggingsindustrien. Lånet skulle betalast
tilbake fortløpande når fordringane som følgje av erstatning heilt
eller delvis er dekt inn, eller eventuelt gjennom premieinntektene
dersom det er likviditet under garantiordninga. Lånet blei fullt
ut gjort opp i mai 2010.
Nærings- og handelsdepartementet gjer på dette grunnlaget
framlegg om å auke inntektsløyvinga med 103,9 mill. kroner, frå
0,1 til 104 mill. kroner. Renter vert inntektsført under kap. 5614 post
80.
I 2009 fekk Investinor AS eit resultat etter
skatt på 51 mill. kroner, som følgje av finansielle plasseringar.
Ifølgje retningslinene for utøving av eigarskapet i selskapet skal
utbytet fastsettjast til 75 pst. av årsresultatet, avgrensa oppover
til innskotskapitalen multiplisert med rentesatsen på staten sin
kapital. Rentesatsen for staten sin kapital i investeringsselskapet
skal vere lik den gjennomsnittlege renta på femårs statsobligasjonslån.
Utbyte i 2009, til utbetaling i 2010, er ut frå dette 38,3 mill.
kroner.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om ei inntektsløyving på 38,3 mill. kroner under ny post
87.
Regjeringa gjer framlegg om auking av eigenkapitalen
i Statkraft SF med 14 mrd. kroner, jf. nærare omtale under kap.
950 post 95. 4 189 mill. kroner av auken vert dekt ved at selskapet får
ført tilbake utbetalt utbyte i 2010.
På dette grunnlaget gjer Nærings- og handelsdepartementet
framlegg om å redusere løyvinga under kap. 5656 post 85 med 4 189
mill. kroner, frå 9 050 til 4 861 mill. kroner.
Resultatet for Alminnelig garantiordning for 2010
vil venteleg liggje vesentleg under anslaget i budsjettet for 2010.
Årsaka er at fleire nye garantiar er blitt innvilga enn det som
elles har vore normalt. Avsettingane blir då høge, og fordi betalingane
frå eksportørane ikkje blir bokført med ein gong, men blir ført
over heile løpetida til garantipolisen, blir resultatet negativt.
I Prop. 1 S (2009-2010) var prognosen eit positivt resultat på 10
mill. kroner. Resultatet i første halvår viser som følgje av dei
mange garantiane eit underskot på 406 mill. kroner. GIEK går no
gjennom rekneskapsprinsippa sine for å vurdere om avsettingar og
inntekter bør bli bokført på ein annan måte.