Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Brigt Samdal og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 30 L (2010–2011)
Endringer i dekningsloven (rettsvern for avtaler om inntredelsesrett
i langsiktige kraftavtaler).
Komiteen viser til at regjeringen
i proposisjonen legger frem forslag til endringer i lov 8. juni
1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) hvor
det foreslås å ta inn en ny bestemmelse som § 7-14. Forslaget innebærer
at avtaler om inntredelsesrett i langsiktige kraftavtaler gis forrang
fremfor kraftkjøperens bo, etterfølgende kreditorer og senere rettsstiftelser
i kraftkjøperens kontraktsposisjon. Forslaget gjelder avtaler om
kjøp av kraft der kjøperen driver kraftintensiv, industriell virksomhet.
Komiteen har merket seg at bakgrunnen
for lovforslaget er at det etter gjeldende rett er usikkert om en
avtale om inntredelsesrett i kraftavtaler vil stå seg overfor konkursboets inntredelsesrett
i en konkurssituasjon. Etter gjeldende rett er det også usikkert
om det kan tas pant i de langsiktige kraftavtalene som ønskes inngått
i industrien.
Komiteen har merket seg at lovendringen
vil kunne gi garantistiller økt sikkerhet for sine garantiforpliktelser
og dermed bidra til å redusere statens risiko.
Komiteen viser videre til at
Stortinget 8. desember 2009 vedtok i Innst. 8 S (2009–2010) regjeringens
forslag om at det skal etableres en garantiordning under GIEK for kraftintensiv
industris kraftkjøp med en ramme på 20 mrd. kroner i statsbudsjettet
for 2010. Regjeringens forslag om å etablere en ny garantiordning
for kraftintensiv industris kjøp av kraft på langsiktige vilkår
er omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) s. 166, i Prop. 125 S (2009–2010)
s. 75 og i Prop. 1 S (2010–2011) s. 160-161.
Komiteen understreker betydningen
av at formålet med garantiordningen samt lovforslaget er å gjøre
det lettere for industrien å skaffe finansiering ved inngåelse av
langsiktige kraftavtaler. Dette vil kunne skape økt likviditet i
markedet for langsiktige kraftavtaler og vil være et viktig bidrag
til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine
virksomheter i Norge.
Komiteen har videre merket seg
at garantiordningen skal gjelde for virksomheter registrert innenfor
Statistisk sentralbyrås næringskoder (SN2002) 20, 21, 24 og 27,
og som har et årlig kraftforbruk på minst 10 GWh. Komiteen har merket
seg at de siste av de eksisterende myndighetsbestemte, langsiktige
kraftavtalene utløper i 2010. I tillegg løper enkelte leieavtaler
til 2030. Komiteen har også merket seg at de langsiktige
kraftvilkårene for flere kraftintensive bedrifter er usikker etter
2020.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at flere industribedrifter ønsker å inngå nye langsiktige
kraftavtaler i årene som kommer. Dette henger sammen med utløpet
av eksisterende kraftavtaler og planer for nyinvesteringer. Investeringer
i den kraftintensive industrien har gjerne en horisont på 20–40
år, og langsiktige kraftavtaler antas å være avgjørende for nye
investeringer. Gjennom garantiordningen gis partene et instrument
for å håndtere den motpartsrisikoen som forbindes med langsiktige
kraftavtaler.
Flertallet vil peke på at etableringen
av garantiordningen har til hensikt å i gi tilfredsstillende risikoavlastning
for kraftselger. I den forbindelse bør det også påhvile kraftselger
et særlig ansvar for å inngå langsiktige kraftkontrakter til industrien,
blant annet for å unngå vesentlige endringer i det nasjonale kraftforbruket
over tid.
Flertallet er meget tilfreds
med at man nå får etablert helhetlige og gode rammer for en garantiordning
for langsiktige kraftavtaler til industrien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at etableringen
av endringer i dekningsloven i seg selv ikke skaffer industrien «el-kraft
til under marknadspris» slik statsministeren uttalte allerede under
valgkampen i 2005. Disse medlemmer vil understreke
at det har vært bred politisk enighet om å bidra til at norsk industri
får sikker tilgang til elkraft til akseptable priser innenfor dagens
kraftmarked, men at de rød-grønne partiene lovte industrien allerede
i 2005 et eget industrikraftmarked med priser under markedspris
og at de samme partier mente det var mulig å få dette til innenfor
EØS-avtalen. Disse medlemmer viser til at endringene
i dekningsloven bare er en av rammebetingelsene som må være på plass
før man kan få til en garantiordning, og at den andre viktige betingelsen om
notifisering og godkjennelse av ESA også må være på plass.
Disse medlemmer vil støtte lovendringsforslaget,
men konstaterer at mer enn 5 år etter de famøse valgløftene fra
2005 er det fortsatt et stykke frem til en ordning som til overmål
ikke er i nærheten av å være det samme som ble forespeilet i valgløftene
fra 2005.
Komiteen har merket
seg at formålet med lovbestemmelsene er å gi den som stiller garanti for
oppfyllelsen av en kraftavtale en rett til å tre inn i kraftavtalen,
overdra kjøperens kontraktsposisjon eller innløse kontrakten hos
kraftselgeren dersom garantien aktualiseres, uten hinder av kjøperens
andre kreditorer, konkursbo eller andre rettsstiftere. Bestemmelsene
skal gjelde der en garantistiller har garantert for en kraftkjøpers,
eller et konsortium av kraftkjøperes, forpliktelser eller der garantistilleren
har garantert for kraftkjøperens betalingsforpliktelser overfor
kraftselgeren. Bestemmelsene skal også gjelde der garantistilleren
har garantert for kraftkjøperens lån overfor lånegiveren, der lånet
er tatt opp for å betale for hele eller deler av forpliktelsene
etter en kraftavtale med kraftselgeren.
Komiteen har videre merket seg
at den foreslåtte bestemmelsen vil gi garantistiller økt sikkerhet
ved inngåelse av garantiavtaler med industrien og vil dermed være
et viktig bidrag til inngåelse av nye langsiktige kraftavtaler.
Komiteen har merket seg at loven
har vært ute på omfattende høring og at de forslag til endringer
som er kommet i forbindelse med høringsprosessen, i all hovedsak
er ivaretatt gjennom lovforslaget.
Komiteen støtter forslaget fra
regjeringen.