Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter
fra Fastlands-Norge i 2010 anslås til 709,5 mrd. kroner, en nominell
økning på 3,6 pst. fra 2009. Den nominelle veksten i skatteinntektene
er sterkere enn prisveksten i skattegrunnlagene, dvs. at det til
tross for finanskrisen og konjunkturtilbakeslaget i norsk økonomi
har vært en svak realvekst i statens skatte- og avgiftsinntekter
fra 2009 til 2010. Ved tidligere nedgangskonjunkturer i norsk økonomi har
skatte- og avgiftsinntektene falt. I nasjonalbudsjettet for 2010
ble det lagt til grunn en viss reell nedgang i skatte- og avgiftsinntektene.
Skatteanslagene for 2010 ble betydelig oppjustert
i nasjonalbudsjettet 2011, særlig som følge av høye innbetalte tilleggsforskudd
fra etterskuddspliktige i mai måned. Etter ferdigstillelsen av nasjonalbudsjettet
2011 og Gul bok 2011 er det kommet informasjon om skattelikningen for
2009 og skatte- og avgiftsinngangen til og med oktober måned. Den
nye informasjonen trekker samlet sett i retning av en ytterligere
oppjustering av anslagene for statens skatte- og avgiftsinntekter
i 2010 med drøyt 10 mrd. kroner. Oppjusteringen kan i hovedsak knyttes
til høyere etterskuddsskatter enn forutsatt.
I forhold til saldert budsjett 2010 er anslaget
for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter oppjustert med 32,5
mrd. kroner. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og
formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 418,4 mrd.
kroner i 2010, som er 22,3 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i
saldert budsjett. Oppjusteringen er i hovedsak knyttet til høyere skatter
fra næringslivet enn forventet. Inntektene fra merverdiavgiften
anslås til 196,5 mrd. kroner i 2010, som er en oppjustering med
6,9 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene
fra særavgifter og toll anslås til 94,6 mrd. kroner i 2010, som
er 3,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Oppjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes i hovedsak
høyere inntekter enn forventet fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.
I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr.
37 (2008–2009)) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette
gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd
for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående
årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet
i 2009 og 2010.
Av oppjusteringene av etterskuddsskattene i 2010
kan om lag 2 mrd. kroner knyttes til at utnyttelsen av den midlertidige
ordningen med skattefradrag for underskudd har vært lavere enn forventet.
Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket
utløste skattefradrag på i alt om lag 3 mrd. kroner både for inntektsåret
2008 og inntektsåret 2009. I budsjettopplegget for 2010 ble lagt
til grunn at skattefradraget skulle utgjøre 5 mrd. kroner.
Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt)
fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås til 155,0 mrd. kroner,
som er 35,4 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen
må ses i sammenheng med at gjennomsnittlig olje- og gasspris hittil
i år har vært høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås
å utgjøre 3,7 mrd. kroner i 2010, dvs. 0,5 mrd. kroner lavere enn
anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes at anslagene
for arealavgift og CO2-avgift er satt ned med hhv. 0,2 og 0,3 mrd.
kroner.
Anslagene for betalte skatter og avgifter er
bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for
2009 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at både skatte- og avgiftsinntekter har blitt langt høyere enn
det man la til grunn i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen
for 2010. Merinntektene overgår langt tallene for skattelettelser
som disse medlemmer budsjetterte med i sitt alternative budsjett
for 2010. Disse medlemmers alternative budsjett ville
altså ikke gitt lavere inntekter til staten, men høyere når regnskapet
skulle gjøres opp. Dette viser at andre partiers beskyldninger om uansvarlighet
hva skattelettelser angår faller på sin egen urimelighet. Mindre
penger til «velferd» ville det i alle fall ikke blitt.