3.1 Sammendrag

3.1.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2010 anslås til 709,5 mrd. kroner, en nominell økning på 3,6 pst. fra 2009. Den nominelle veksten i skatteinntektene er sterkere enn prisveksten i skattegrunnlagene, dvs. at det til tross for finanskrisen og konjunkturtilbakeslaget i norsk økonomi har vært en svak realvekst i statens skatte- og avgiftsinntekter fra 2009 til 2010. Ved tidligere nedgangskonjunkturer i norsk økonomi har skatte- og avgiftsinntektene falt. I nasjonalbudsjettet for 2010 ble det lagt til grunn en viss reell nedgang i skatte- og avgiftsinntektene.

Skatteanslagene for 2010 ble betydelig oppjustert i nasjonalbudsjettet 2011, særlig som følge av høye innbetalte tilleggsforskudd fra etterskuddspliktige i mai måned. Etter ferdigstillelsen av nasjonalbudsjettet 2011 og Gul bok 2011 er det kommet informasjon om skattelikningen for 2009 og skatte- og avgiftsinngangen til og med oktober måned. Den nye informasjonen trekker samlet sett i retning av en ytterligere oppjustering av anslagene for statens skatte- og avgiftsinntekter i 2010 med drøyt 10 mrd. kroner. Oppjusteringen kan i hovedsak knyttes til høyere etterskuddsskatter enn forutsatt.

I forhold til saldert budsjett 2010 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter oppjustert med 32,5 mrd. kroner. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 418,4 mrd. kroner i 2010, som er 22,3 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Oppjusteringen er i hovedsak knyttet til høyere skatter fra næringslivet enn forventet. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 196,5 mrd. kroner i 2010, som er en oppjustering med 6,9 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 94,6 mrd. kroner i 2010, som er 3,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Oppjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes i hovedsak høyere inntekter enn forventet fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.

I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr. 37 (2008–2009)) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 2009 og 2010.

Av oppjusteringene av etterskuddsskattene i 2010 kan om lag 2 mrd. kroner knyttes til at utnyttelsen av den midlertidige ordningen med skattefradrag for underskudd har vært lavere enn forventet. Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket utløste skattefradrag på i alt om lag 3 mrd. kroner både for inntektsåret 2008 og inntektsåret 2009. I budsjettopplegget for 2010 ble lagt til grunn at skattefradraget skulle utgjøre 5 mrd. kroner.

3.1.2 Skatter og avgifter fra petroleums-virksomheten

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås til 155,0 mrd. kroner, som er 35,4 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen må ses i sammenheng med at gjennomsnittlig olje- og gasspris hittil i år har vært høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås å utgjøre 3,7 mrd. kroner i 2010, dvs. 0,5 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes at anslagene for arealavgift og CO2-avgift er satt ned med hhv. 0,2 og 0,3 mrd. kroner.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 2009 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at både skatte- og avgiftsinntekter har blitt langt høyere enn det man la til grunn i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen for 2010. Merinntektene overgår langt tallene for skattelettelser som disse medlemmer budsjetterte med i sitt alternative budsjett for 2010. Disse medlemmers alternative budsjett ville altså ikke gitt lavere inntekter til staten, men høyere når regnskapet skulle gjøres opp. Dette viser at andre partiers beskyldninger om uansvarlighet hva skattelettelser angår faller på sin egen urimelighet. Mindre penger til «velferd» ville det i alle fall ikke blitt.