”Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
en helhetlig plan for CO2-håndtering i Norge”
IEA anslår at verdens energietterspørsel vil
være om lag 50 prosent høyere i 2030 enn i dag. For å kunne møte
klimautfordringene verden står overfor, er det derfor avgjørende
å få på plass teknologi som muliggjør bærekraftig bruk av energi.
CO2-fangst og -lagring vil være et av de viktigste tiltakene for
å kunne møte veksten i energietterspørselen og samtidig redusere
utslippene.
Dette er bakgrunnen for Regjeringens betydelige satsing
på CO2-fangst og -lagring. I tråd med Soria Moria I og II vil Regjeringen
bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik
at CO2-håndtering realiseres nasjonalt og internasjonalt. Hovedstrategien
for å oppnå dette er å opparbeide kunnskap og erfaring fra etablering
av prosjekter i Norge, samt å satse på forskning og utvikling. Norge
ønsker på denne måten å være et foregangsland. For nye gasskraftverk
i Norge, følger det av Soria Moria II at regjeringen vil gi konsesjoner
basert på rensing og lagring av CO2 fra oppstart.
Norge jobber for å oppnå en raskere utbredelse og
bruk av fangst og lagring av CO2. I tillegg til den betydelige satsingen
nasjonalt, arbeider Norge aktivt i flere internasjonale fora og
organisasjoner, samt gjennom bilaterale avtaler og prosjekter for
å få aksept for fangst og lagring av CO2 som et viktig klimatiltak
og forståelse for det store potensialet for utslippsreduksjoner
som følger av teknologien. Det jobbes aktivt for å innlemme fangst
og lagring av CO2 som klimatiltak i egnede internasjonale mekanismer.
Dette er viktig for å fremme utvikling og bruk av teknologien, samt
å skape insentiver for CO2-håndteringsprosjekter.
En viktig del av den nasjonale strategien for CO2-håndtering
er å skape legitimitet for fangst og lagring av CO2 som et sentralt
tiltak i klimapolitikken, gjennom å opparbeide kunnskap og erfaring
fra etablering av prosjekter i Norge, samt å satse på forskning
og utvikling. Hoveddelen av den norske satsingen skjer på Mongstad.
I samsvar med Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil fra
2006, skal fangst, transport og lagring av CO2 på Mongstad skje stegvis.
Teknologisenteret for CO2-fangst som nå er under bygging, er første
steg i denne satsingen.
Formålet med teknologisenteret på Mongstad er å
identifisere, utvikle, teste og kvalifisere mulige teknologiske
løsninger for fangst av CO2, samt å redusere kostnader ved å fange
CO2 slik at teknologien kan få bred anvendelse. Det er en målsetting
for regjeringen at teknologisenteret for CO2-fangst kan skape en
arena for måltrettet testing av teknologi, samt spredning av disse
erfaringene slik at kostnadene og risiko for fullskala CO2-fangst
kan reduseres. To ulike fangstteknologier vil testes på to ulike
utslippskilder med ulikt innhold av CO2 i eksosgassen. Dette gjør
at erfaringene fra testingen vil være relevante for både utslipp
fra gasskraftverk og kullkraftverk samt utslipp fra industriprosesser. Teknologisenteret
er under bygging, og vil etter planen stå ferdig i begynnelsen av
2012.
Andre steg i satsingen på Mongstad innebærer etablering
av fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket
som er under etablering i tilnytning til raffineriet. Planleggingen
av fullskalaanlegget for CO2-håndtering på Mongstad pågår. Arbeidet
følger regler for offentlige anskaffelser slik at anskaffelsene
blir lagt ut på åpne anbud, og ulike aktører i norske og internasjonale
miljøer kan konkurrere om oppdrag på Mongstad. Investeringsgrunnlaget
vil inneholde en detaljert fremdriftsplan og tidspunkt for oppstart.
Regjeringen er opptatt av at fullskalaprosjektet på Mongstad balanserer
mellom rask fremdrift, utvikling av best mulig teknologi og kostnadskontroll
på en effektiv og god måte. Det vises for øvrig til omtalen av prosjektet
på Mongstad i Prop. 1 S (2010-2011).
Teknologier for CO2-fangst fra kraftproduksjon er
fortsatt uprøvd i større skala – også på verdensbasis. Mongstad-prosjektene
vil bidra til nødvendig teknologiutvikling som vil ha betydning
for reduksjon av klimagassutslipp i en større målestokk, enn det
prosjektene selv representerer.
Regjeringen har også igangsatt et CO2-transport og
-lagringsprosjekt som skal sørge for at CO2 fra Mongstad blir transportert
og lagret på en trygg måte. Planleggingsarbeidet har som utgangspunkt
at en løsning for transport og sikker lagring av CO2 skal kunne
stå klar ved oppstart av det planlagte fullskalaanlegget for CO2-fangst
på Mongstad. Det er et mål at arbeidet skal bidra til økt industriell
virksomhet og erfaringsoppbygging innenfor transport og sikker lagring
av CO2.
Det er avgjørende at miljømessige sikre CO2-deponier
kartlegges, modnes og sertifiseres. En kartlegging vil også føre
til økt kunnskap om og erfaring med lagringsområders potensial og
sikkerhet. Den vil videre kunne bidra til å redusere skepsisen mot
lagringsaspektet gjennom økt forståelse og aksept for lagring av
CO2 som et klimavirkemiddel. Norge har med Sleipner- og Snøhvit-feltet
unik kompetanse på lagring av CO2 i geologiske formasjoner, og regjeringen har
nå igangsatt et større arbeid under ledelse av Oljedirektoratet
knyttet til kartlegging av potensielle CO2-deponier på norsk sokkel.
Et hovedmål med kartleggingen er å identifisere områder i åpnede
deler av sokkelen som er egnet for sikker og effektiv CO2-lagring,
uten negativ innvirkning på petroleumsaktiviteten. Det er i tillegg
etablert et lagringsforum, som foruten Oljedirektoratet består av
relevante aktører fra industri, næringsliv og akademia. Et lagringsatlas
er tentativt tenkt lagt frem ved utgangen av 2012.
CLIMIT er det nasjonale programmet for forsk-ning,
utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring
av CO2 fra fossilbasert kraftproduksjon og industri, og CLIMIT-programmet
utgjør et sentralt virkemiddel for den norske satsingen på fangst
og lagring av CO2. Programmet ble opprettet for å øke forskningsinnsatsen
og stimulere til teknologiutvikling og demonstrasjon for å få fortgang
i utviklingen av et mer miljø- og klimavennlig energisystem.
CLIMIT-programmet støtter et vidt spekter av forsknings-
og industriaktører, og bidrar således til en bredde i utvikling
av nye og eksisterende teknologier. Fangst og lagring av CO2 inngår også
i det strategiske forskningssamarbeidet under Energi21 og OG21.
CLIMITs målsetting er å bidra til lønnsom kraftgenerering
med CO2-håndtering. Prosjektporteføljen er særlig innrettet mot teknologiløsninger
for fangst av CO2 på en mest mulig kostnads- og energieffektiv måte.
CLIMIT skal også prioritere utvikling av kunnskap og løsninger for
sikker og pålitelig lagring av CO2 i geologiske formasjoner.
I henhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2011 vil programmet få tilført om lag 176 mill. kroner i 2011.
Demonstrasjonsdelen av programmet finansieres gjennom avkastningen fra
Gassteknologifondet (80,8 mill. kroner) og disponeres av Gassnova.
FoU-delen finansieres over statsbudsjettet (95 mill. kroner fra
OED) og disponeres av Forskningsrådet.
CLIMIT har i sin programplan med basis i en forventet
tidsplan frem mot kommersialisering av CO2-håndtering pekt på følgende
målsettinger for satsingen gjennom programmet:
Langsiktig og bredt
anlagt støtte til forskning og utvikling innen programmets satsingsområder.
Bidra til pilotering og demonstrasjon av
kjent teknologi frem mot 2015. Denne teknologien vil danne basis
for de første fullskala demo-anleggene som vil bygges i 2015-20.
Stimulere til utvikling av nye og mer banebrytende
teknologier som kan støttes i pilot- og demonstrasjonsprosjekter
etter 2015.
Bidra til kommersialisering av ny og banebrytende
teknologi i perioden etter 2015-20.
CO2-håndteringsprosjekter er svært komplekse og
ressurskrevende. Selv om byggearbeidet er i full gang på teknologisenteret
og planlegging av fullskala fangst pågår på Mongstad, er den konkrete
satsingen fremdeles i en innledende fase. Det er således viktig
å kunne dra nytte av de konkrete erfaringene fra den eksisterende
satsingen på Mongstad. I tillegg til arbeidet på Mongstad, vil kunnskap
og erfaringene fra transport- og lagringsarbeidet og fra CLIMITs
satsing på forskning og utvikling av fangsteknologi danne basisen
for videre utvikling av arbeidet med CO2-håndtering i Norge.
Regjeringens nasjonale og internasjonale satsing på
CO2-håndtering, som presentert ovenfor, blir jevnlig redegjort for
i forbindelse med budsjettproposisjonene som behandles av Stortinget gjennom
året. I tillegg har Stortinget fått seg forelagt omfattende informasjon
i tilknytning til vedtaket om å opprette Gassnova SF, jf. St.prp. nr.
49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2
på Mongstad, og da Stortinget ga sin tilslutning til å fatte
investeringsbeslutning for Teknologisenteret, jf. St.prp. nr. 38
(2008-2009) Investering i teknologisenter for
CO2-håndtering på Mongstad. Jeg mener Stortinget på denne måten
holdes godt orientert om regjeringens strategier og satsing innenfor
CO2-håndtering – både nasjonalt og internasjonalt.