Jeg viser til brev fra Transport- og kommunikasjonskomitéen
av 4. oktober 2010 om ovennevnte.
Det er viktig å se de ulike transportformene
i sammenheng. God koordinering av luftfarts-, sjø-, veg- og jernbanepolitikken
bidrar til å sikre effektiv ressursbruk innen transportsektoren
og legger grunnlaget for å løse samfunnets transportoppgaver for
personer og gods på en god måte. En sammenslåing av transportetatene
kan være ett mulig virkemiddel for bedre samordnet langsiktig planlegging
og utbygging av transportinfrastrukturen. Selv om en sammenslåing vil
kunne ha positive samordningseffekter på flere områder, er det også
knyttet betydelig risiko og kostnader til så vidt store endringer
i organisering og oppgaver. Dette gjelder både for overordnet myndighet
og for den sammenslåtte virksomheten og de ansatte.
Det foregår allerede i dag et betydelig samarbeid mellom
transportetatene. Ett viktig eksempel på et slikt samarbeid er
utarbeidelsen av grunnlagsmaterialet til Nasjonal transportplan,
men det samarbeides også på andre arenaer der departementet eller
etatene finner det naturlig. Et alternativ til sammenslåing kan
derfor være å styrke og videreutvikle eksisterende tverrgående koordineringsfunksjoner
mellom etatene og/eller etablere nye.
I forbindelse med en vurdering av en evt. sammenslåing
av transportetatene er det viktig å sortere hvilke utfordringer
det er mulig å løse ved en slik sammenslåing, og hvilke utfordringer som
best kan løses gjennom å videreutvikle eksisterende samordningsmekanismer
mellom transportetatene. En slik sortering må etter min vurdering
være et viktig ledd i et ev. videre utredningsarbeid. Eksempelvis
vil spørsmålet om alternative finansieringsformer av transportinfrastruktur
og drift og vedlikehold av denne, som har vært oppe i debatten i
tilknytning til et ev. behov for sammenslåing av transportetatene, ikke
ha direkte relevans for om etatene bør slås sammen eller ikke.
For å kunne vurdere om organisasjonsmodeller fra
andre land, som f.eks. fra Sverige, kan være aktuelle for Norge,
må en også vurdere strukturelle og kulturelle likheter og forskjeller
mellom landene. Som eksempel kan det trekkes frem at Banverket i
Sverige, slik det fremsto før etableringen av Trafik-verket, ikke
uten videre kan likestilles med Jernbaneverket i Norge. Jernbaneverket
har f.eks. en betydelig anleggsvirksomhet, som i Sverige allerede
var skilt ut i et eget selskap. Et annet forhold er at det er ulikheter
i styringsrelasjoner og tilknytning mellom departement og etat/verk
i Sverige og Norge bl.a. ved at svenske virksomheter i hovedsak
har noe mer omfattende fullmakter enn tilsvarende i Norge. Samferdselsdepartementet
vil se nærmere på organiseringen bl.a. i våre naboland for å se
om det er elementer her som kan være relevante å implementere i
Norge. Det svenske Trafikverket ble etablert i april 2010 og har
foreløpig eksistert for i kort tid til at det er hensiktsmessig
å trekke ut klare erfaringer herfra.
Jeg er generelt åpen for å vurdere nye organisatoriske
tiltak som kan medvirke til mer effektiv ressursbruk og bedre samordning
i transportsektoren. Samtidig er det viktig å ha klart for seg hvilke
problemer og utfordringer en ønsker å løse før en ev. setter i gang
en omfattende omorganiseringsprosess. Før jeg tar stilling til om
det kan være aktuelt å utrede mulighetene for og konsekvensene av
å etablere en transportetat etter modell fra Sverige og Finland,
mener jeg det er viktig å kartlegge forutsetningene for at en slik modell
kan være aktuell i Norge. Bl.a. vil det være naturlig å vurdere
om det er behov for å gjøre andre organisatoriske grep i forkant
av ev. sammenslåing.
En felles etat for veg og jernbane vil bli en
svært stor virksomhet, og kan – i hvert fall i en overgangsfase
- bli tung å styre. En omorganiseringsprosess er i seg selv ressurs-
og tidkrevende og bidrar underveis til slitasje og usikkerhet hos
de ansatte. I tillegg har både Statens vegvesen og Jernbaneverket
nylig vært igjennom interne omorganiseringsprosesser som må få tid
til å sette seg. Det må derfor vurderes om det kan være mindre krevende
grep som alternativt kan gjøres på kortere sikt for å bedre samordningen av
den langsiktige planleggingen og utbyggingen på tvers av transportetatenes
ansvarsområder.
Samferdselsdepartementet har satt i gang et
arbeid med å vurdere samordning og organisering av samferdselssektoren.
Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en orientering om resultatene av
dette arbeidet på egnet vis.