Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy
de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud,
fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Øyvind Halleraker og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lasse Kinden Endresen, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til forslaget i dokument 8:175 S (2009–2010)
og statsrådens svarbrev datert 20. oktober 2010 (vedlagt).
Flertallet deler forslagsstillernes
intensjoner om en mer helhetlig og effektiv transportplanlegging.
Et slikt fokus har stått sentralt i bestrebelsene etter å gjøre
Nasjonal transportplan så helhetlig som mulig, men også her er det
rom for en planlegging som i større grad ser transportmidlene i
sammenheng og utnytter de enkelte transportmidlenes fortrinn. Norge
er langt framme i den helhetlige planleggingen, og i 2009 vedtok
Stortinget vår tredje 4-årige nasjonale transportplan (Nasjonal
transportplan 2010–2019). Samtidig har Sverige nettopp vedtatt sin første
transportplan som omfatter alle transportslagene.
Flertallet mener det er viktig
å følge erfaringene fra Sverige, og da spesielt etableringen av Trafikverket. Flertallet viser
i den forbindelse til statsrådens brev, og at Samferdselsdepartementet
vil se nærmere på organiseringen blant annet i våre naboland for
å se om det er elementer her som kan være relevante å implementere
i Norge. Flertallet deler også departementets vurdering
om at det svenske Trafikverket har eksistert i for kort tid til
at det er hensiktsmessig å dra klare erfaringer fra etableringen.
Trafikverket ble etablert 1. april 2010. Det er også viktig å understreke
at norske og svenske forhold ikke uten videre kan sammenliknes.
Et eksempel på dette er at Jernbaneverket i Norge har en betydelig
anleggsvirksomhet, mens dette er skilt ut i egne selskaper i Sverige.
Ulikheter i styringsrelasjoner er et annet moment flertallet mener
det er vel verdt å merke seg.
Flertallet er opptatt av å sikre
en mer effektiv ressursbruk og bedre samordning i transportsektoren,
og mener derfor det er riktig å vurdere nye organisatoriske tiltak.
Samtidig er det viktig å holde fokus på hva som er formålet med
en gjennomgang av organiseringen, og at omorganisering ikke representerer
en løsning på alle de utfordringer vi står overfor. Det er også
viktig å la omorganiseringsprosesser som allerede er gjennomført
få tid til å virke.
Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet
har satt i gang et arbeid med å vurdere samordning og organisering
av samferdselssektoren, og at statsråden vil komme tilbake til Stortinget med
en orientering om resultatene av dette arbeidet på egnet vis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ellers ingen
merknader, og foreslår:
«Dokument 8:175 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Hans Olav Syversen,
Kjell Ingolf Ropstad, Rigmor Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold
om å utrede etablering av en transportetat, etter modell fra Sverige
og Finland, med ansvar for vei, kollektiv, luftfart og sjøtransport,
for å sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging i transportsektoren
– vedlegges protokollen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, viser til at Fremskrittspartiet allerede i 1993
i innstillingen fra samferdselskomiteen til Norsk jernbaneplan 1994–97, Innst.
S. nr. 212 (1992–1993), fremmet forslag om etablering av en transportetat. Disse
medlemmer viser til at forslaget lød som følger:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en sammenslåing
av administrasjonen av veg, jernbanens kjøreveg og luftfarten i
ett direktorat.»
Disse medlemmer er derfor svært
tilfreds med at forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti nå støtter
opp om intensjonene i dette forslaget, og understreker at dette
er ett av mange områder der de andre politiske partiene gradvis
har nærmet seg Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer viser
til at forslaget fra 1993 ble fremmet igjen i forbindelse med statsbudsjettet for
2011 i Stortinget, Innst. 2 S (2010–2011), og at Kristelig Folkeparti
går imot forslaget i denne innstillingen som ble avgitt 19. november
2010.
Disse medlemmer vil peke på at
Fremskrittspartiet mener at det må gjøres større organisatoriske
endringer innenfor transportsektoren. Disse medlemmer ønsker at
det skal etableres et eget transportdepartement som får alt ansvaret
for den samlede transportsektoren, ett transportdirektorat med ansvar for
den totale infrastrukturen, og ett transporttilsyn med ansvar for
kontroll av all transport på infrastrukturen (vei, bane, luft, sjø,
IKT og energi). Disse medlemmer vise til følgende forslag
i Fremskrittspartiets representantforslag i Dokument 8:2 S (2010–2011)
om etablering av selvstendig transporttilsyn:
«Stortinget ber regjeringen etablere et statens transporttilsyn
som får til oppgave å drive tilsyn med og kontroll av all transport
på vei, jernbane, innenfor luftfart og sjøtransport. Transporttilsynet
skal årlig legge frem en rapport for Stortinget om måloppnåelse
innenfor norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres
på konkrete mål og minstestandard for alle transportsektorer, og
at tilsynet får konkrete sanksjonsmidler.»
Disse medlemmer ønsker dessuten
å la vei-, bane- og kystetatene prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av statlige lån, og viser til at dette kan gjøres ved
å omdanne etatene til selskap eller statsaksjeselskap. Disse medlemmer viser
til at man allerede har gjort dette med Avinor. En slik organisering
vil også sikre forutsigbar og avklart finansiering for en mer effektiv,
sammenhengende og helhetlig utbygging av større prosjekter. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til følgende forslag
i Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for
2011 i Innst. 2 S (2010–2011):
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om organisering
av Vegdirektoratet som et statlig vegselskap eller statsaksjeselskap,
og en ordning selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter
ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets
levetid.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem
sak om organisering av Jernbaneverket som et statlig selskap eller
statsaksjeselskap, og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere
store utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som
tilbakebetales over investeringsobjektets levetid.»
«Stortinget
ber regjeringen organisere Kystverket som statlig selskap eller
statsaksjeselskap, og en ordning der selskapet skal kunne prosjektfinansiere
store utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som
tilbakebetales over investeringsobjektets levetid.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener samferdselspolitikken i for
stor grad bærer preg av sektortenkning. Bedre koordinering og mer
helhetlig planlegging kan bidra til et mer effektivt, miljøvennlig
og trafikksikkert transportnett. Ved å se transportformene mer i
sammenheng kan den langsiktige planleggingen styres mer ut fra overordnede
samfunnshensyn, og utbygging og vedlikehold kan optimaliseres. Disse
medlemmer peker på at bygging av vei og bane i dag for ofte
preges av kortsiktighet. En transportetat med et større og overordnet
ansvar kan bidra til at infrastruktur i større grad blir en del av
samfunnsbyggingen og samfunnsutvikingen.
Disse medlemmer tror positive
synergieffekter kan oppstå ved at kompetanse i større grad samles,
og at en større enhet kan få styrke i kraft av sin størrelse. I
et helhetlig samfunnsperspektiv kan dette bidra til å legge nødvendige
og viktige premisser for et tiltrengt infrastrukturløft.
Disse medlemmer mener norsk samferdselspolitikk
har hatt sin styrke i å se helheten innenfor hver enkelt kommunikasjonsform,
men at det i mindre grad er utviklet planer der transportsystemet
ses helhetlig og ut fra et overordnet samfunnsperspektiv.
Disse medlemmer mener prosessen
som nå er i gang i Finland og Sverige, bør følges nøye. Løsninger
som der er valgt, bør vurderes, og det bør igangsettes en utredning
i Norge. Disse medlemmer viser til statsrådens svar
og er enig i at det:
«I forbindelse med en vurdering av en evt. sammenslåing
av transportetatene er (det) viktig å sortere hvilke utfordringer
det er mulig å løse ved en slik sammenslåing, og hvilke utfordringer som
best kan løses gjennom å videreutvikle eksisterende samordningsmekanismer
mellom transportetatene. En slik sortering må etter min vurdering
være et viktig ledd i et ev. videre utredningsarbeid.»
Videre er disse medlemmer enig
med statsråden i at for å kunne vurdere om organisasjonsmodeller
fra andre land, som for eksempel fra Sverige, kan være aktuelle
også for Norge, må en også vurdere strukturelle og kulturelle likheter
og forskjeller mellom landene. Disse medlemmer mener
denne tematikken må analyseres grundig i utredningen.
Disse medlemmer er positiv til
at Samferdselsdepartementet vil se nærmere på organiseringen bl.a.
i våre naboland for å se om det er elementer her som kan være relevante
å implementere i Norge. Disse medlemmer mener en utredning
i tråd med forslaget i Dokument 8:175 S (2009–2010) vil være nyttig
i det videre arbeidet med å sikre mer helhetlig planlegging, vedlikehold
og utbygging innen transportsektoren.
Disse medlemmer understreker
behovet for å se og avveie de ulike transportformene i helhet. En
samlet transportplan betinger en større grad av organisatorisk samordning.
Det er mye å hente på så vel planlegging og drifting ved en samordning
av de ulike sektorer innen transport.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
imidlertid skeptiske til store enheter som kan bety ytterligere
byråkratisering. For å sikre enheter og etater som opptrer effektiv
og målrettet med realisering av nasjonal politikk, betinger dette
at Samferdselsdepartementet gir klare bestillinger og oppdrag, samt
synliggjør resultatene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for,
og konsekvensene av, å etablere en transportetat etter modell fra
Sverige og Finland, med ansvar for vei, kollektivtransport, luftfart
og sjøtransport med formål å sikre helhetlig planlegging, vedlikehold
og utbygging innen transportsektoren.»