Småbedriftene står for over halvparten av verdiskapingen
i norsk næringsliv. Småbedriftene er innovative og omstillingsdyktige,
men det er krevende for dem å overleve og vokse. Fem år etter oppstarten
er bare 30 prosent av bedriftene fortsatt aktive. Dette er bakgrunnen
for «Småbedriftsoppropet», som har fire hovedkrav til myndighetene:
mindre firkantet arbeidsliv, smartere skatt, enklere hverdag og
smartere samhandling mellom det offentlige og næringslivet. Forslagsstillerne
mener regjeringen bør bedre vilkårene for småbedriftene slik at
verdiskaping, arbeidsplasser og velferd sikres også i fremtiden.
Forslagsstillerne mener at faste ansettelsesforhold
skal være hovedregelen i arbeidslivet. Samtidig erkjenner forslagsstillerne
at firkantede bestemmelser i arbeidslivet passer spesielt dårlig for
mindre bedrifter. Derfor ber forslagsstillerne regjeringen vurdere
endringer i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig grad gjør
det risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger. Nav
bør ha en egen kontaktperson for mindre bedrifter som kan bistå
når medarbeidere må over i annet arbeid.
Det er nødvendig å stimulere flere bedrifter
til å bli lærebedrifter. Støtten til opplæringskontorene og lærebedriftene
må økes, slik at mindre bedrifter enklere kan engasjere flere lærlinger. Forslagsstillerne
mener offentlige innkjøpere bør ta med i betraktningen om bedriftene
har lærlinger, når de bestemmer hvem som skal få anbudet.
Tre fjerdedeler av norske bedrifter er eid av
familier. 40 000 bedrifter står foran generasjonsskifte de neste
ti år her i landet. Forslagsstillerne foreslår at betaling av arveavgift
utsettes i minst 10 år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives
videre, bortfaller en tiendedel av avgiften hvert år. Dersom bedriften
drives videre i minst 10 år, betales dermed ingen arveavgift. Forslagsstillerne
mener dette vil være god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og
god distriktspolitikk.
Reduksjon av formuesskatten er et annet viktig tiltak.
Formuesskatten svekker privat, aktivt eierskap, tapper bedrifter
for kapital og vanskeliggjør gründervirksomhet og nyskaping. De
aller fleste vestlige land har de senere årene avviklet formuesskatten.
Forslagsstillerne mener formuesskatt på arbeidende kapital er skadelig
for norsk eierskap og hemmer verdiskaping.
Skjemaveldet med sine krav om rapporter og utfylling
av skjemaer koster bedriftene 54 mrd. kroner hvert år. De minste
bedriftene blir belastet med over 20 av disse milliardene. De fleste EU-landene
har forpliktet seg til å kutte skjemaveldet med 25 prosent. Forslagsstillerne
mener den norske regjeringen også må forplikte seg til dette.
Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører
til mange rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Forslagsstillerne
vil derfor ha en forenklet aksjelov for småbedrifter og vurdere om
aksjekapitalkravet i norsk aksjelovgivning bør erstattes med andre
former for kreditorbeskyttelse.
Forslagsstillerne ber videre regjeringen vurdere å
fjerne revisjonsplikten for små foretak i tråd med anbefalingen
til mindretallet i det offentlige utvalget om revisjonsplikten,
jf. NOU 2008:12 Revisjonsplikt utenfor små foretak, samtidig som
det vurderes andre tiltak for å sikre kreditorvern.
Det offentlige bruker hvert år om lag 400 mrd. kroner
på kjøp av varer og tjenester. Gode offentlige innkjøp gir bedre
utnyttelse av samfunnets ressurser. Erfaringer fra andre land viser
at det er realistisk å tro at hele 40 mrd. kroner av offentlige
innkjøp kan knyttes direkte til innovasjon. Her har de mindre bedriftene
store muligheter for å være med og konkurrere om leveransene. Forslagsstillerne
ber regjeringen sørge for at offentlige innkjøp ned til 100 000
kroner blir kunngjort elektronisk.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen
vurdere endringer i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig
grad gjør det risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
at offentlige innkjøpere tar med i betraktningen om bedriftene har
lærlinger, når de bestemmer hvem som skal få anbudet.
3. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag om fritak for arveavgiften ved eierskifter i familiebedrifter
som drives videre.
4. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag om fritak for formuesskatt for arbeidende kapital.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som bidrar til å kutte skjemaveldet med 25 prosent.
6. Stortinget ber regjeringen vurdere å
innføre et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som et
virkemiddel for å redusere tidsbruk til dokumentasjon av mindre
utgifter.
7. Stortinget ber regjeringen innføre «solnedgangslovgivning»
både statlig og kommunalt, slik at visse regler og forskrifter har
en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt
på nytt etter et gitt antall år.
8. Stortinget ber regjeringen innføre en
forenklet aksjelov for småbedrifter.
9. Stortinget ber regjeringen vurdere å
fjerne revisjonsplikten for små foretak.
10. Stortinget ber regjeringen sørge for
at offentlige innkjøp ned til 100 000 kroner blir kunngjort elektronisk.»