Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til Dokument 8:128 S (2009–2010).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, viser til at Stortinget tidlegare
har slutta seg til regjeringa sin ambisjon om å gjennomføra ei prøveordning
med høve til å røysta elektronisk utanfor vallokala ved kommunevalet i
2011. jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008). I denne tilrådinga
vart det òg føresett «at dette gjennomføres på en måte som sikrer
at prinsippet om hemmelige valg også gjelder her». Initiativet til
utgreiing av elektronisk røystegjeving vart fyrst teke i Bondevik
II-regjeringa. Fleirtalet er kjend med at i alt ti
kommunar i skrivande stund skal vera med på dette forsøket med elektronisk
røystegjeving. Fleirtalet viser til Dokument 8:128
S (2009–2010), der representantane Solberg, Tetzschner og Helleland
no gjer framlegg om at Stortinget skal be regjeringa om å stogga
det nemnde forsøket.
Fleirtalet vil presisera at Stortinget
tidlegare berre har gjeve tilslutnad til regjeringa sin ambisjon
om eit avgrensa forsøk i regi av Kommunal- og regionaldepartementet,
det såkalla e-val 2011-prosjektet. Fleirtalet har
merka seg at forslagsstillarane skriv at dette prosjektet «har utformet
en visjon om at: ’Ved stortingsvalget i 2017 skal alle ha mulighet
til å stemme elektronisk’». Fleirtalet vil for ordens
skuld peika på at dette er eit misvisande og kontekstlaust sitat.
I skriftet «Prosjektdirektiv for e-valg 2011-prosjektet», dagsett
den 16. november 2009, heiter det nemleg at
«[e]-valg 2011-prosjektet vil prøve ut valgløsningen
ved valget i 2011. Hvis forsøkene er vellykkede og prinsippene om
sikre og hemmelige valg blir ivaretatt, og Stortinget ønsker en
full innføring og gir de nødvendige budsjettrammer for full innføring,
kan en aktuell visjon da være følgende: Ved stortingsvalget i 2017
skal alle ha mulighet til å stemme elektronisk.»
Komiteen vil streka
under at frie og hemmelege val er ein av grunnsteinane i folkestyret vårt:
ein hard verdi og eit sentralt prinsipp. I vallova – lov av 28. juni
2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer
– står det i § 1-1 at
«[f]ormålet med loven er å legge forholdene til rette
slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne
velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.»
Komiteen vil òg visa
til at det er god grunn til å hevda at kravet om frie og hemmelege
val òg er heimla i sjølve grunnlova, jf. professor Eivind Smiths
bok Konstitusjonelt demokrati (Bergen, 2009: Fagbokforlaget).
Komiteen viser til at den nemnde
Smith – på førespurnad frå stortingsgruppa til Høgre – har levert
ei djuptgåande og samvitsfull juridisk utgreiing om tilhøvet mellom
hemmelege val og elektronisk røystegjeving utanfor vallokala. Utgreiinga
konkluderer mellom anna med at
«adgang til elektronisk stemmegivning i ukontrollerte
omgivelser vil gå på bekostning av prinsippet om frie og hemmelige
valg. På denne bakgrunn er det grunn til å stille spørsmål ved om
det planlagte forsøket står i strid med gjeldende lov, særlig rettsregler
om retten til frie og hemmelige valg som Norge er bundet av.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti, legg til grunn at departementet ser
til at den planlagde forsøksordninga er i tråd med føremålet i vallova,
i samsvar med våre internasjonale bindingar og i harmoni med Grunnlova.
I dette ligg òg at fleirtalet går
imot framlegget om å be Stortinget be regjeringa stogga forsøket med
høve til å røysta elektronisk utanfor vallokale ved valet i 2011. Fleirtalet meiner
for det fyrste at demokratisk eksperimentering har ein eigenverdi:
Folkestyret kan alltid utviklast og betrast; forsøk kan medverka
til ny innsikt og kunnskap om eigna reformer i så måte. Dinest vil fleirtalet visa
til at det planlagde forsøket alt no har skapt interesse og engasjement
i dei aktuelle kommunane, og er interessert i å læra meir om kva
verknad – om nokon i det heile – dette vil ha på mellom anna valdeltaking. Fleirtalet vil understreka
at dette dreier seg om ei lenge planlagd forsøksordning. Med omgrepet
«forsøksordning» må det liggja ein føresetnad om at nettopp dei
konkrete resultata frå forsøksordninga vil leggjast til grunn for
ei vurdering av ordningas vidare skjebne. Fleirtalet kan
derimot ikkje på noko vis slutta seg til ein mogleg visjon om at
alle skal ha høve til å røysta elektronisk utanfor vallokala ved
stortingsvalet i 2017.
Fleirtalet viser til at eit av
måla med prøveprosjektet er å auka valdeltakinga. Fleirtalet er, med
dei nemnde innvendingane som bakteppe, glad for tiltak som kan medverka
til auka politisk deltaking og røystegjeving, og bed difor departementet
leggja til rettes for å utvida ordninga med bemanna stemmelokale
på universitet og høgskular ved framtidige val.
Komiteen legg stor
vekt på at valhandlinga ålment sett skal innebera personleg oppmøte
i eigna og offentlege vallokale. Val av folkevalde lyt ha ein dåm
av høgtid over seg; valhandlingane til borgarane skal skilja seg
klårt og markert frå til dømes daglegdagse private internettsøk
og -transaksjonar i heimen og på arbeid. Komiteen vil
på generelt grunnlag ta sterk fråstand frå ei utvikling i retning
«privatiserte» valhandlingar. Heilt sidan 1814 har ordet valting
hatt ein særskild valør i norsk kultur, politikk og samfunnsliv. Komiteen kan
ikkje sjå at nokon har bore til torgs overtydande argument for at
tida er inne for vidsveimde og grunnleggjande endringar av måten
val til storting, fylkesting og kommunestyre vert gjennomførde på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at flertallet tolker hjemmelen
for forsøksordningen slik at den er i samsvar med intensjonen i
valgloven, våre internasjonale forpliktelser og Grunnloven. Disse
medlemmer viser til at det ikke nærmere gjøres rede for
hva denne fortolkningen er basert på. Disse medlemmer mener
det ikke er grunnlag for å konkludere i tråd med merknadene fra
flertallet, og viser i den sammenheng til juridisk betenkning av
professor Eivind Smith vedlagt innstillingen.
Disse medlemmer mener det er
et grunnleggende element ved demokratiet som styreform at det legges
til rette for at borgernes valg skal være frivillige og hemmelige. Disse
medlemmer mener de forsøk som nå er planlagt gjennomført,
ikke i tilstrekkelig grad kan sikre at disse hensyn ivaretas på
en god nok måte.
Kjøp av stemmer var diskutert inngående etter kommunevalget
i 2007 knyttet til blant annet valgoppgjøret i Drammen. Ved elektronisk stemmegivning
utenfor valglokalet frykter disse medlemmer at mulighetene
for kjøp og salg av stemmer og påvirkning av borgernes valg gjennom
tvang kan bli forenklet gjennom de forsøk som er planlagt gjennomført.
Disse medlemmer mener videre
at det er tvil om hvorvidt forsøkene kan gjennomføres innenfor gjeldende
lov, grunnlov og internasjonale forpliktelser Norge er bundet av.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse forsøket
med å avgi elektronisk stemme utenfor valglokale ved valget i 2011.»