I dokumentet fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen om å øke den statlige andelen
av finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere i en overgangsperiode,
slik at man på denne måten får systemet for videreutdanning til
reelt sett å fungere.
II
Stortinget ber regjeringen om nødvendig å reversere
tidligere beslutninger om blant annet timetallsutvidelser og lovpålagt
utdeling av frukt og grønt for å finansiere en økt satsing på videreutdanning
av lærere.
III
Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende
opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes
av systemet for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på
2 500 lærere per år.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord
Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg
og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra
Senterpartiet, Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til dokumentet.
Komiteen legger til grunn det
uttalte målet om at den norske skole skal hevde seg blant verdens beste
når det gjelder elevenes læringsutbytte. Forutsetningene for å oppnå
målet er at lærerne er oppdatert og får faglig påfyll innen fagene
de underviser i. Også for å ivareta lærerrollen som god kunnskapsformidler
overfor elevene må det legges til rette for at lærerne og skoleeier
ha reell mulighet til å gjennomføre faglig og pedagogisk videreutdanning.
Komiteen viser til at dette også
blir bekreftet i SØF-Rapport nr. 01/10 Prestasjonsforskjeller mellom
skoler og kommuner: Analyse av nasjonale prøver 2008, der det heter:
«Den internasjonale empiriske litteraturen som analyserer
sammenhengen mellom ressurser og læringsresultater, viser at lærerkvalitet
er en avgjørende suksessfaktor. Skoleanalyser som har som ambisjon å
avdekke suksessfaktorer, bør derfor helst vie lærerne stor oppmerksomhet.»
Komiteen er enig i at læreren
er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læringsutbytte.
Komiteen er kjent med at det
er bred enighet i fagmiljøet om at det er stort behov for etter-
og videreutdanning. Videre er komiteen kjent med at
7 av 10 lærere gir uttrykk for at de trenger videreutdanning i en
spørreundersøkelse gjennomført av Utdanningsforbundet i 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil prioritere satsing på flere og bedre lærere, og viser til at
lærerutdanningen er lagt om fra høsten 2010, med vekt på mer spesialisering
inn mot fag og trinn og med et nytt pedagogikk- og elevkunnskapsfag.
Flertallet har også merket seg
at regjeringen har som mål å etablere tilbud om praksis-veiledning for
alle nye lærere. Kompetansekravene i ungdomsskolen ble skjerpet
i 2008, slik at alle som skal tilsettes for undervisning i matematikk, norsk
og engelsk må ha minimum 60 studiepoeng i disse fagene. Flertallet viser
til St.meld. nr 11 (2008–2009) hvor det varsles at kunnskapsministeren
vil sende på høring et forslag om ytterligere skjerping av kompetanseforskriften
i ungdomsskolen slik at lærerne skal ha minimum 30 studiepoeng ved
tilsetting for undervisning i øvrige fag. Videre er det etablert et
varig system for videreutdanning som skal bidra til at flere lærere
har fordypning i de fagene de underviser i. Flertallet ser
det som svært positivt at søkningen til lærerutdanningen har økt markert
de siste åra og at det har vært gjennomført rekrutteringskampanjer
for å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer forslag III i dokumentet
om en forpliktende opptrappingsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 der det
ble foreslått å øke etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere
med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i alternativt statsbudsjett for 2010 foreslo en dobling
av bevilgningen til etter- og videreutdanning av lærere. Disse
medlemmer viser videre til representantforslag fra Høyre,
Dokument 8:150 S (2009–2010), der det foreslås at alle lærere gis
rett og plikt til livslang kompetanseheving.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2010 hvor det ble foreslått
å øke bevilgningene til kompetanseheving av lærere – jf. bl.a. Dokument
nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008) – med 350
mill. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg ble det foreslått
å øke bevilgningene til rekrutteringstiltak for lærere – jf. Dokument
nr. 8:68 (2006–2007) – med 75 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at ingen fylker fullt ut har tatt i bruk de tildelte videreutdanningsplassene
de har fått tildelt.
Komiteen viser til kunnskapsministerens svarbrev
30. august 2010 om representantforslaget, der det fremkommer at
det tar tid å innarbeide et nytt system og at utfordringen så langt
har vært å få skoleeiere til å søke om plasser.
Komiteen ønsker at de ulike grunnene
til at plasser ikke blir benyttet, nøye gjennomgås med tanke på
å fylle opp plassene de neste år.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det legges til rette for at flest mulig lærere kan delta i
videreutdanning av høy kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
forventer at det blir flere søkere når ordningen blir mer kjent,
og merker seg at Kunnskapsdepartementet og partene som samarbeider
om strategien «Kompetanse for kvalitet», har vurdert satsingen og
gjort endringer som skal medvirke til større fleksibilitet lokalt,
styrke samarbeidet med de nye lærerutdanningsregionene og forenkle
søknads- og opptaksprosedyrene slik at flere lærere lettere vil
få anledning til å benytte tilbudet. Flertallet forutsetter
at deltakelsen i etter- og videreutdanning følges tett framover, og
at nye tiltak for økt deltakelse blir vurdert.
Flertallet viser til de endringene
i kompetansestrategien som er beskrevet i Prop. 1 S (2010–2011)
hvor det framgår at:
«Departementet og partane som samarbeider om strategien
Kompetanse for kvalitet har vurdert satsinga og gjort endringar
som skal medverke til større fleksibilitet lokalt, styrkje samarbeidet
med lærarutdanningsregionane og forenkle søknads- og opptaksprosedyrane
slik at fleire lærarar lettare vil få høve til å nytte tilbodet».
Flertallet understreker viktigheten
av å ha gode desentraliserte og nettbaserte tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til
at ordningen med videreutdanning bør være fleksibel både med tanke
på oppstartstidspunkt, læringsarena som f.eks. å ta i bruk fjernundervisning,
og finansiering.
Disse medlemmer forventer at
det blir flere søkere når ordningen blir mer kjent og at det kan
bli behov for å øke budsjettposten ytterligere.
Disse medlemmer har merket seg
redegjørelsen i Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet
og at det har blitt
«(…) gjort endringar som skal medverke til større
fleksibilitet lokalt, styrkje samarbeidet med lærarutdanningsregionane
og forenkle søknads- og opptaksprosedyrane slik at fleire lærarar
lettare vil få høve til å nytte tilbodet.»
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at dette arbeidet følges nøye opp, og eventuelt raskt
suppleres ved behov.
Komiteen mener kommuner
og utdanningsinstitusjoner må gis muligheten til å samarbeide for
å få benyttet ressursene på en slik måte at flest mulig får delta
i tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at flere kommuner samarbeider om å lage gode planer for
etter- og videreutdanning for lærere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil som et eksempel på god ressursutnyttelse nevne
Karmøy kommune. Denne kommunen følger et annet opplegg enn det statsråden
og departementet legger opp til, og den får utdannet lærere for
en fjerdedel av det kommunen måtte ha betalt dersom de skulle ha
fulgt departementets opplegg. Vinteren 2010 hadde Karmøy kommune
84 lærere i videreutdanningsprogram i samarbeid med Høgskulen Stord
- Haugesund og sparte da 7 mill. kroner i forhold til statens opplegg.
Ifølge beregninger gjort av Karmøy kommune må de dekke rundt 220 000
kroner per lærer som ønsker å benytte seg av statens videreutdanningstilbud.
Kommunen får da bare råd til å la 7–8 lærere benytte seg av dette
tilbudet. Utdanningsforbundet i Karmøy støtter også kommunens måte
å løse videreutdanningstilbudet på og mener at statens tilbud er
altfor dyrt for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener organiseringen av
etter- og videreutdanningen snarest må legges om for å senke den
økonomiske terskelen for deltakelse samt at flere lærere kan tilbys
kompetanseheving nærmere bostedet. Kommunene må gis en mer sentral rolle
i utformingen av tilbudet. Disse medlemmer vil påpeke
at et stort flertall av norske lærere oppgir at de har behov for
faglig påfyll. Det understreker behovet for at kompetansehevingstilbud
tilrettelegges bedre slik at flere lærere raskere kan få videreutviklet
sin kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti og Venstre vil understreke at bakgrunnen for representantforslaget
er bekymringen som bl.a. er målbrakt gjennom mediene knyttet til
at ordningen med videreutdanning for lærere ikke fungerer etter
intensjonen – i den forstand at videreutdanningsplassene ikke har
blitt fylt opp.
Disse medlemmer merker seg redegjørelsen
om kompetanseutvikling for lærere og skoleledere i Prop. 1 S (2010–2011)
for Kunnskapsdepartementet. I tillegg merker disse medlemmer seg statsrådens
redegjørelse i svarbrev til komiteen datert 30. august 2010 hvor
det fremkommer at det tar
«(…) tid å innarbeide et nytt system, og selv om departementet
har ambisjoner om at opptrappingen av tilbudet skal utvikles raskt,
vil vi være lydhøre for erfaringer og forslag som kan bidra til
best mulig deltakelse.»
Det angitte representantforslaget er et bidrag
til nettopp dette.
Disse medlemmer registrerer imidlertid
at selve hovedpoenget i forslaget – å øke den statlige andelen midler
knyttet til videreutdanning av lærere, og dermed lette det økonomiske
presset på skoleeierne – fra statsrådens side tydeligvis ikke ansees
for å kunne bidra til høyere deltakelse, selv om statsråden understreker
at departementet løpende vil «(…) vurdere ordningen, inklusive det
økonomiske fundamentet på kort og lengre sikt, slik forslagsstillerne
også er opptatt av». Disse medlemmer er skuffet over
statsrådens svar, og mener at regjeringen i en overgangsperiode
burde vært villig til å bruke mer statlige midler på videreutdanning
av lærere enn i dag, for på denne måten sikret økt deltakelse i
den etablerte ordningen. Det er etter disse medlemmers syn
helt nødvendig at man fra statlig hold setter et større økonomisk
trykk inn for å sikre at flere lærere får systematisk videreutdanning
– all den tid det er bred enighet om at læreren er den viktigste
innsatsfaktoren i norsk skole.
I tillegg til en større økonomisk satsing mener disse
medlemmer at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet
for videreutdanning utover dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere
per år. Det er etter disse medlemmers mening naturlig
at man i utarbeidelsen av en slik plan – i tillegg til å øke den
statlige finansieringsandelen – ser på hvilke øvrige tiltak man kan
igangsette for å øke deltakelsen i ordningen. Disse medlemmer vil
fremheve at viktige stikkord i denne forbindelse er å gjøre systemet
mest mulig fleksibelt for både lærere og skoleeiere – og at systemet
må imøtekomme lokale behov på en langt bedre måte enn hva som er
tilfelle i dag.
Komiteen er kjent
med at Sverige finansierer en større del av utdanningen via statlig
finansiering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at mange kommuner synes andelen på 40 prosent av vikarutgiftene
er for høy.
Flertallet viser til strategien
for å sikre at videreutdanning for lærere er utarbeidet som et partnerskap
i et forpliktende samarbeid med skoleleder- og lærerorganisasjonene,
KS og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Partene har besluttet at
kostnadene skal fordeles med 40/40/20 prosent mellom stat, kommune
og deltaker. Flertallet mener at nettopp det faktum
at ordningen er et forpliktende samarbeid utarbeidet i partnerskap
med de relevante parter, gjør at ordningen vil ha en viss levedyktighet,
selv om det også er på det rene at man må fortsette å følge effekten
av det fremover. Det er videre viktig at systemet for videreutdanning
skal fortsette å ha gode betingelser for lærerne som deltar, også
om partene i framtiden måtte bli enige om en annen fordeling mellom
stat og skoleeier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har registret at dagens
retningslinjer for frikjøp fører til at mange kommuner ikke er i
stand til å la lærerne delta i videreutdanningstilbudet i så stor
grad som ønskelig.
Disse medlemmer er ikke fornøyd
med at mange plasser står ubrukte og konstaterer at ordningen ikke
er ideell for brukerne. Med bakgrunn i dette mener disse
medlemmer det er behov for justering av ordningen.
Disse medlemmer mener også at
systematisk videreutdanning av lærere kan medføre at flere lærere
velger å stå lenger i yrket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre fremmer forslag I i dokumentet om
å øke den statlige andelen av finansieringen i en overgangsperiode.
Når det gjelder forslag II i dokumentet,
vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ikke
undervurdere betydningen av at godt kosthold er viktig for at eleven
skal være i stand til å tilegne seg kunnskaper. Samtidig kan utvidelse
av timetallet være positivt for elevens læringsutbytte, under forutsetning
av at økt timetall fylles med godt faglig innhold.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til representantforslaget, hvor det
bl.a. gjøres rede for at man heller – innenfor gjeldende budsjettrammer
– burde prioritere en systematisk satsing på lærerne enn å innføre lovpålagt
utdeling av frukt og grønt og å utvide timetallet. I statsrådens
svarbrev til komiteen datert 30. august 2010 hevdes det at «[a]lle
tiltakene som nevnes, timetallsutvidelse, frukt og grønt og leksehjelp,
er fullfinansiert av staten og fortrenger ikke andre oppgaver».
Dette er ikke en virkelighetsbeskrivelse disse medlemmer deler.
Tvert imot har disse medlemmer inntrykk av at mange
skoleeiere og rektorer heller ønsker å prioritere flere, gode lærere
fremfor utvidet timetall eller frukt og grønt.
Disse medlemmer fremmer forslag
II i dokumentet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende
opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes
av systemet for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på
2 500 lærere per år.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen om å øke den statlige andelen
av finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere i en overgangsperiode,
slik at man på denne måten får systemet for videreutdanning til
reelt sett å fungere.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen om nødvendig å reversere
tidligere beslutninger om blant annet timetallsutvidelser og lovpålagt
utdeling av frukt og grønt for å finansiere en økt satsing på videreutdanning
av lærere.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:145 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning
av lærere – vedtas ikke.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 21. oktober 2010
Marianne Aasen |
Bente Thorsen |
leder |
ordfører |