Komiteen slutter seg
til de overordnede målene for 2011, og vil særlig understreke at bibliotekene
spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som
en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at det er regjeringens språk- og kulturpolitiske målsettinger
som ligger til grunn for bokbransjens unntak fra konkurranseloven.
Disse målsettingene står fast. Flertallet mener det
er viktig med forutsigbare rammebetingelser på litteraturfeltet
fremover. En videreføring av den frivillige Bokavtalen med bokbransjen
er et viktig ledd i arbeidet med å sikre lik og rik tilgang til litteratur
over hele landet samt en god bredde og kvalitet i utgivelsene.
Flertallet viser til evalueringen
av Bokavtalen som ble gjennomført av Telemarksforskning for Kultur-
og kirkedepartementet i 2009. I konklusjonen står det:
«I den turbulente tiden som bokbransjen nå er inne
i, vil vi derfor argumentere for at man ikke gjennomfører særlig
vidtrekkende endringer i avtaleverket mellom partene i bransjen.»
Flertallet viser til at mange
europeiske land har en fastprisregulering for bøker enten gjennom
avtaler eller ved lov. Det er viktig at Norge fremover opprettholder
en aktiv virkemiddelpolitikk for å sikre sentrale språkpolitiske
mål. Bokavtalen har vært på en bred høring, og flertallet legger
til grunn at det er de språkpolitiske og kulturpolitiske argumenter
som skal veie tyngst i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at papirboken, lydboken og
e-boken må behandles likt, tilsvarende digitale og analoge læremidler til
skoleverket, og med fortsatt momsfritak. Disse medlemmer mener
at for å opprettholde arbeidsplasser i Norge er det viktig at utsalgsprisen
på e-bøker ikke blir så høy at de ikke er salgbare i det norske
markedet. Disse medlemmer mener at med merverdiavgift
vil utsalgsprisen uvilkårlig øke og bli mindre attraktiv for publikum.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen ikke fjerner merverdiavgift på e-bøker, og mener det
er grunn til å stille spørsmål ved realismen i dette. Disse
medlemmer frykter at dette vil få store negative konsekvenser
for utviklingen av gode forretningsmodeller for norsk digitalt innhold
og norsk-utviklet teknologi, og etablering av gode lovlige tilbud
som kan konkurrere med ulovlig kopiering.
Disse medlemmer er svært skuffet
over at regjeringen ikke viser ambisjoner om å likestille merverdiavgift
på papirbøker, lydbøker og e-bøker. Dette vil bety at e-bøker fortsatt
vil tape i konkurransen mot papir på det norske markedet, og at
norske e-bøker vil tape i konkurransen med tilbud fra andre land. Disse
medlemmer er særlig bekymret for hvilke konsekvenser dette vil
få for utbredelsen av digitale læremidler i skolen. I dag vet en
at analoge læremidler brukes i mange år med utdatert og feil informasjon
i norske skoler, med e-bøker vil informasjon og feil oppdateres
og korrigeres fortløpende. Diskriminering av e-bøker er også svært
dårlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener at e-bøker
vil styrke det norske kunnskapssamfunnet, og kan være avgjørende
for universell utforming og gir stor tilgjengelighet for alle grupper,
for eksempel synshemmede, og vil også nå nye brukere og grupper
som leser lite i dag.
Disse medlemmer ser også at det
er behov for en gjennomgang av merverdiordningen for digitalt materiale
som brukes i bibliotekene, som går lenger enn å sidestille papirbok
og lydbok med e-bok. Disse medlemmer ønsker en utredning som
gjennomgår avgiftspolitikken på dette området med tanke på å komme
frem til en løsning som er fremtidsrettet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
merverdiordningen for digitalt materiale som brukes i bibliotekene.»
Komiteen mener Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke
at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er
svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne
mer tilgjengelig.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) økes med 2,2 mill.
kroner.
Komiteen viser for øvrig til
de respektive partiers merknader i forbindelse med Stortingets behandling
av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining - Ein heilskapleg
norsk språkpolitikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen
til Språkrådet er styrket gjennom de to foregående budsjetter, og
at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen
som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring
av spesialisert norsk fagterminologi, og ikke minst til å drive
et mer aktivt sektorovergripende språkstyrkingsarbeid i tråd med
forutsetningene i regjeringens språkmelding. Den budsjettmessige
styrkingen må også ses i sammenheng med at Stortinget gjennom behandlingen
av språkmeldingen har sluttet seg til en utvidelse av Språkrådets
ansvarsområde til å omfatte også andre språk enn norsk, slik at
Språkrådet nå får et mer helhetlig språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde.
Flertallet vil peke på at Norge
er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant
press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk
også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av
norsk samfunnsliv. Flertallet vil understreke at skriftkulturen
er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.
Flertallet vil videre peke på
det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.
Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel
vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode
utviklingsmuligheter. Flertallet mener videre at
det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken
som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor
både fag- og skjønnlitteratur.
Flertallet viser til den nordiske
språkdeklarasjonen der de nordiske landene er enige om å styrke
det skandinaviske språkfellesskapet, og arbeide for å bedre språkforståelsen
i Norden generelt. Flertallet mener det bør være
gode relasjoner mellom det nasjonale språkarbeidet og den nordiske
samhandlingen på dette området. Flertallet mener
i tråd med dette at Språkrådet må spille en mer aktiv rolle. Flertallet vil
også påpeke at styrking av det skandinaviske språkfellesskapet handler
om en bredde av virkemidler innenfor flere departementer og at dette
bør koordineres i en egen handlingsplan i tråd med språkdeklarasjonens
forventninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere driftsutgifter i det offentlige. Disse medlemmer mener
dette bør la seg gjøre gjennom effektivisering uten at det går nevneverdig
ut over kvalitet eller kvantitet, da det sentrale i kulturpolitikken
må være det tilbudet som til syvende og sist blir tilgjengelig for
folk flest. Generelle driftsutgifter gir ikke automatisk forbed-rede
tilbud for folk, og utgiftsøkninger er i så måte heller ikke nødvendigvis
veien å gå. Disse medlemmer vil i tillegg påpeke
at en krone til kultur er bedre enn en krone til en byråkrat, og
ønsker generelt sett å kanalisere mest mulig midler direkte til kulturformål.
Administrative kostnader er nødvendige, men disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at disse kostnadene holdes på et minimum
for å unngå at de kommer i konflikt med det de faktisk skal benyttes
til. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at Nasjonalbiblioteket har et bredt ansvar for å bevare og
tilgjengeliggjøre lyd- og bildemedier. Innenfor visse sjangre finnes
det i tillegg egne stiftelser, bl.a. NV (Norsk Visearkiv) og NJ
(Norsk Jazzarkiv), som er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket. Flertallet mener
det vil være hensiktsmessig å sikre en mest mulig helhetlig faglig
forvaltning av feltet. Flertallet foreslår derfor
at det innledes en prosess med berørte parter der det vurderes om
forvaltningsansvaret for tilskudd til NV og NJ blir delegert til
Nasjonalbiblioteket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det
i varie-rende grad foreslås økninger i de ulike innkjøpsordningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og ønsker primært
å avvikle innkjøpsordninger. Disse medlemmer mener derfor
denne posten bør reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere utgifter i det offentlige, og vil stimulere til at Norsk Litteraturfestival
søker inntekter gjennom andre kanaler enn offentlige budsjetter. Disse
medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Litteraturfestival
kan vise til en meget god utvikling gjennom flere år. Festivalen
er et viktig møtested for bokbransjen og fyller slik sett rollen
som knu-tepunktfestival på en god måte. Disse medlemmer viser
til at festivalen har ønsket å styrke sin internasjonale profil. Disse
medlemmer mener dette ville bidra til å styrke bokbransjens
internasjonale kontaktflate på en god måte. Disse medlemmer mener
dette er viktig å få til ut fra en rekke hensyn, både for den litterære
interesse generelt sett og for arbeidet med lansering av norske
forfattere i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Norsk Litteraturfestival er
styrket med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen
under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å
styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs Mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste
offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave
å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Disse
medlemmer mener Noregs Mållag kan søke om støtte på ordinær
måte, ut fra antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige
arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur
og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser
til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse
områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg
at departementet legger til grunn at Samlaget selv skaper rom for
produksjonsstøtte innenfor sine budsjetter, og ikke skal kunne søke
Norsk kulturråd om midler fra denne avsetningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre måter enn gjennom
å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert
oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke
nynorsk skriftkultur. Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at arbeidet med ordboken er betydelig trappet opp siden
2002 og følger en nøyaktig plan for å sikre at verket i tolv bind
foreligger komplett i jubileumsåret 2014. Flertallet vil
videre vise til at det foreslås et tilskudd på 15,1 mill. kroner
til Norsk Ordbok 2014 i 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av at
det settes av tilstrekkelige bevilgninger for at dokumentasjonsprosjektet
Norsk Ordbok 2014 kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte
innen jubileumsåret 2014. Disse medlemmer viser for
øvrig til Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2007–2008)
Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke
på at arbeidet med den oppdaterte og utvidede utgaven av Det Norske
Akademis store ordbok lenge har lidt under svak finansiering. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at også majoritetens
språkform, bokmål/riksmål, har en godt oppdatert ordbok. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett der det legges inn 1 mill. kroner
ekstra til dette formålet.
Komiteen viser til
at Den internasjonale Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt
om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles
årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjonen
innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats
i Ibsens ånd. Komiteen vil understreke den betydningen
Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen merker seg
at en rekke enkelttiltak under posten styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til det viktige arbeidet som
gjøres av Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB). Flertallet peker
på at KABB, ved siden av lydbib-lioteket, også utgir lydaviser rettet
mot barn, unge og voksne, arrangerer leirer for medlemmer i alle
aldre, tilbyr samtaler, egne skriftlige publikasjoner og er en sentral
partner for Den norske kirke i saker som omhandler funksjonshemmedes
situasjon i kirke og samfunn.
Flertallet går på denne bakgrunn
inn for å flytte 0,5 mill. kroner fra kap. 320 Allmenne kulturformål
post 79 Til disposisjon og over til kap. 326 post 78 for å styrke
virksomheten til KABB, som er i tråd med komiteens merknader i bibliotekmeldingen,
og prioriteringene i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Tilskudd
til Norsk forfatterforenings ytringsfrihetspris 0,212 mill. kroner
flyttes fra kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til
tiltak under Norsk kulturråd til kap. 326 Språk-, litteratur- og
bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til «Ymse faste tiltak». Det bør la
seg gjøre gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang
av denne posten. Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norsk
riksmålforbunds arbeid bør styrkes vesentlig. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative kulturbudsjett der tilskuddet til denne organisasjonen
styrkes med 0,5 mill. kroner.