Komiteen er opptatt
av å sikre at hensynet til barnas og familiens beste alltid skal
ligge til grunn for tiltak iverksatt av det offentlige. Komiteen understreker
betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær
kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Et godt
faglig familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Komiteen vil
særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og
et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester for å
ivareta barnas og familienes beste. Komiteen vektlegger
betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier
med spesielle behov.
Komiteen er opptatt av at barn
som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp,
da dette oppleves svært vanskelig for disse barna. Komiteen er
tilfreds med at det er flere avtaleløsninger mellom foreldre uten
bruk av domstolene, og at det arbeides med utviklingsprosjekt for
å få flere foreldre til å velge frivillig mekling gjennom familievernkontorene. Komiteen vil
påpeke familievernkontorenes viktige rolle, særlig i det forebyggende
arbeidet. Komiteen er opptatt av at det arbeides
videre med å bedre situasjonen for barn og foreldre med store samarbeidskonflikter
og er derfor glad for pilotprosjektet om samtalegrupper for barn
og unge i utvalgte kommuner.
Komiteen er tilfreds med at det
arbeides med å gjennomføre intensjonene i Haag-konvensjonen om vern
av barn og barns rettigheter i internasjonale saker om foreldreansvar
og vern av barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser med skepsis på at samlivstiltak
for førstegangsforeldre og foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne
får redusert støtte i 2011, da disse foreldrene står i en særstilling
når det gjelder samlivsutfordringer. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av forebyggende arbeid, også innen samlivs-
og konfliktløsning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at posten er foreslått redusert med 0,5
mill. kroner og støtter ikke dette. Dette medlem viser
til at midlene under posten blant annet skal brukes til tiltak for
å bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
en økning på 4 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettfremlegg og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at mange samlivskurs kan være gode tilbud til par som trenger det.
Samtidig er det vanskelig å se at de lokale kurs gir tilstrekkelig
effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen endelig har fulgt opp det Fremskrittspartiet
har bemerket i tidligere budsjett, og at bevilgningen dermed reduseres.
Generelle samlivstiltak skal etter disse medlemmers mening
ikke være en prioritert oppgave for det offentlige, og det vises
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at posten er foreslått
redusert med 0,66 mill. kroner og støtter ikke dette. Disse
medlemmer mener forebygging av samlivsbrudd er blant det
aller viktigste arbeidet som kan gjøres for å sikre barn en trygg oppvekst,
gode rammer for familiene, samt for samfunnet som helhet. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å rette opp regjeringens kutt
og øke støtten til samlivskurs.
Disse medlemmer viser til at
det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi av frivillige
organisasjoner og menigheter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å styrke de lokale samlivskursene og andre samlivstiltak
med ytterligere 6 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke bevilgningen
til «Hva med oss?» og «Godt Samliv!» med 10 mill. kroner, samt å
øremerke midlene til samlivskurset «Godt Samliv!».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Flertallet legger til grunn at
aktiviteten i tiltaket ikke vil bli påvirket, selv om forslaget
innebærer en mindre reduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at posten er foreslått
redusert med 0,24 mill. kroner og støtter ikke dette. Disse
medlemmer viser til at midlene under posten skal gå til
ulike tiltak for å styrke tilbudene til barn som opplever sterke
konflikter i hjemmet i forbindelse med samlivsbrudd. Midlene skal
blant annet brukes til tilbud om samtalegrupper for barn og unge
som opplever samlivsbrudd, til å stimulere til økt samarbeid mellom
kommunale tjenester for barn og unge, og til å fange opp barn og
unge som trenger spesiell oppfølging på et tidlig tidspunkt.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen foreslår å kutte i tiltak for barn i konfliktfylte familier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener,
i motsetning til regjeringen, at det er viktig å opprettholde satsingen
på dette, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig å prioritere tilbud som gir
hjelp til barn etter samlivsbrudd og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås en økning på 1 mill. kroner
til dette formålet.