Komiteen viser til
at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 vil
få evaluert den organisatoriske reformen i barnevernet som skjedde
i 2004.
Komiteen vil understreke at det
var tverrpolitisk semje om denne reforma då ho vart vedteken, men
seinare har det kome fram kritikk som mellom anna peiker på svikt
i samarbeidet mellom kommunalt og statleg barnevern.
Komiteen vil vise til at det
våren 2010 blei tatt i bruk nye standarkontraktar for statlege familie- og
beredskapsheimar. Komiteen merkar seg at standarkontraktane
gjev oppdragstakarane gode og føreseielege rammevilkår, mellom anna
rett til tenestepensjon etter lov om pensjonsordning for oppdragstakarar
i statlege beredskaps- eller familieheimar, rett til refusjon av
utgifter til yrkesskadeforsikring, rett til fri under og mellom plasseringar,
opplæring og rettleiing, beredskap i akuttinstitusjonar, og vern
mot oppseiing av kontrakten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet har etablert Program 2010 der målet
med programmet er todelt: Budsjettbalanse i 2010 og i årene framover,
samt økt faglig måloppnåelse gjennom et likeverdig og kunnskapsbasert
barnevern med enhetlig praksis. Et styrket samarbeid med kommunene
er et sentralt arbeidsområde i programmet.
Flertallet ser positivt på at
direktoratet og etaten legger ned en stor innsats for å realisere målene
i programmet og at dette igjen fører til en positiv økonomisk utvikling. Flertallet mener det
er av stor betydning at Program 2010 fortsetter også etter årsskiftet.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, merkar
seg at ein i 2011 ventar ein auke i talet på opphaldsdagar i det
statlege barnevernet. Fleirtalet støttar at løyvingane
til det statlege barnevernet blir styrkt som følge av dette.
Fleirtalet støttar regjeringa
sitt forslag om å auke løyvingane til det statlege barnevernet med 120
mill. kroner til å dekkje utgiftene knytt til kontraktane i 2011.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at det statlige barnevernet har vokst seg til en statlig
koloss, er økonomisk dyrt og tungrodd. Disse medlemmer mener
økt samarbeid med lokalt barnevern er av avgjørende betydning, og
viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
og sine egne merknader under kap. 854 post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å prioritere det kommunale
barnevernet i dette budsjettet ut over regjeringens satsing.
Disse medlemmer reduserer bevilgningene til
driftsutgifter til den statlige forvaltningen av barnevernet for
å prioritere en styrket førstelinjetjeneste i kommunene og innkjøp
av private barnevernstjenester. Disse medlemmer viser til
innsparingsmuligheter i administrasjonen og i driften av de statlige
institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at antall barn som
mottar hjelp fra barnevernet har økt hvert år det siste tiåret.
Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
viser omfattende dokumentasjon at det er svikt i oppfølging av lovkrav
innenfor barnevernet. 46 500 barn og unge mottok barne-verns-tiltak
i 2009, noe som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2008.
Disse medlemmer mener det er
viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser for
både private, ideelle og offentlige institusjoner samt fosterhjem,
slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil støtte
den økningen regjeringen legger opp til for det kommunale barnevernet,
og velger i Høyres alternative budsjett å omprioritere ytterligere 160
mill. kroner av bevilgningene fra det statlige barnevernet for å
ruste opp førstelinjetjenesten i kommunene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er ventet en ytterligere økning
i antall barn som vil trenge hjelp fra det statlige barnevernet
i året som kommer, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås ytterligere 100 mill. kroner for
å styrke det statlige barnevernet.
Komiteen syner til
regjeringa sitt forslag og støtter dette.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, syner til
regjeringa sitt forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at private barnevernsinstitusjoner sitter
på mye og variert kompetanse, og det er viktig for barns beste at det
offentlige sørger for å satse på et mest mulig kompetent barnevern. Disse
medlemmer mener det er et overgrep fra det offentlige når barn
mister sin plass i en velfungerende privat institusjon, og en ideologisk
tro på at kun det offentlige kan gi et godt tilbud gjør ikke overgrepet mindre. Disse
medlemmer mener det er svært urovekkende at det står barn
i kø som trenger hjelp, samtidig som private institusjoner har ledig
kapasitet.
Disse medlemmer vil igjen påpeke
at det er viktig å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som
fører tilsyn med både offentlige og private institusjoner. Det bør
i tillegg innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting
av innkjøp av private barnevernstjenester.
Disse medlemmer mener alle barn
i barnevernet skal ha et tilpasset tilbud av høy kvalitet i rett
tid. Disse medlemmer mener det skal være likebehandling
av offentlige og private tilbydere av barnevernstjenester. Alle
tiltak som inngår i statens avtaler om plassering skal være offentlig
godkjent, offentlig kvalitetssikret og offentlig finansiert, og
de skal være underlagt offentlig tilsyn og kontroll. For å sikre
at det velges riktig tiltak av god kvalitet for det enkelte barn, er
det viktig med stor grad av åpenhet om innhold og kvalitet i det
tilbudet barnevernet har. Informasjon må gjøres enkelt tilgjengelig
for alle, herunder foreldre og foresatte, barnevernsansatte, forskere,
politikere, journalister og andre som har interesse av å få tilgang
på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner og tiltak. I
dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de tiltak staten
har inngått avtaler med og det er heller ikke lett tilgjengelig informasjon
om statens egne plasser. Disse medlemmer har foreslått
at det etableres en portal med oversikt over alle godkjente barne-verns-tiltak,
deres innhold og kvalitet, herunder tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet,
kompetanse hos personalet, metodisk tilnærming, resultat av brukerundersøkelser
og annen informasjon som kan offentliggjøres, jf. Dokument 8:109
S (2009–2010), Innst. 359 S (2009–2010). En slik åpenhet vil bidra
til bedre kvalitet, en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag
for en likebehandling av offentlige og private tiltak ved anskaffelser
av plasseringer ved statlige omsorgovertakelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens målsetting
om å redusere bruken av særlig de private institusjonene. Disse
medlemmer mener dette er uheldig for det totale barnevernstilbudet
og for mangfoldet i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor
partiet øker midlene til kjøp av private barnevernstjenester med
300 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke bevilgningene til innkjøp av private barnevernstjenester med
140 mill. kroner for 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
komiteens innstilling til Barne-, likestillings- og integreringsdepartementets
budsjettproposisjon for 2010 (Innst. S. 14 (2009–2010) side 38 der
komiteens flertall uttaler at forutsigbarhet og langsiktighet i
barnevernet best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og
institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Flertallet viser
videre til følgende merknader fra Innst. 359 S (2009–2010), jf.
Dokument 8:109 S (2009–2010):
«Flertallet er enig med statsråden i dette og vil understreke
at alle private aktører ikke kan sees under ett. Ideelle organisasjoner
og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende
rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet. På mange områder
var det nettopp disse som var starten på mange av de velferdstjenestene
Norge har i dag. Disse har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår
som må verdsettes og tas i betraktning. Flertallet viser til at
offentlige, kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige
av hverandre. Uten en velfungerende stat fungerer ikke privat sektor,
og ideelle og kommersielle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig
del av velferdssamfunnet. For at de ideelle institusjonene skal
kunne utvikle seg videre på sine egne premisser må disse gis vilkår som
er tilpasset deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er tilfreds
med at private kommersielle institusjoner fortsatt er og skal være
et viktig supplement til statlige institusjoner og institusjoner
drevet av private ideelle organisasjoner.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,viser
til at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre
utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener
derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes
aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.
Flertallet viser til at helse-,
omsorgs- og sosial-sektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser,
der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig
innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.
Flertallet mener det er viktig
å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for det ideelle barnevernet.
Flertallet mener samfunnet trenger
de velferdstjenestene som de ideelle aktørene leverer. Ideelle organisasjoner
og non-profittbaserte institusjoner har hatt, og har fortsatt, en
grunnleggende rolle i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.
Flertallet mener det er viktig
at staten samarbeider med ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem
i en situasjon der en mangler fosterhjem.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med at barne- og likestillingsministeren har
initiert et slikt samarbeid gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Dette flertallet vil vise til
at direktoratet allerede har gode erfaringer med å samarbeide med
Frelsesarmeen om rekruttering av fosterhjem i en av regionene.
Dette flertallet er tilfreds
med at direktoratet planlegger en anskaffelse av spesielle fosterhjem fra
ideelle organisasjoner. Denne anskaffelsen vil være klar i 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Dokument 8:136 S (2009–2010) Representantforslag
om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs-
og barnevernstjenester. Dette medlem viser til at helse-,
omsorgs- og barnevernssektorene ikke er et marked, men en del av
den statlige myndighetsutøvelsen. Disse sektorene er dårlig egnet
for tradisjonelle anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske
kriterier oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets innebygde
dynamikk skaper fokus på pris framfor kvalitet og kortsiktighet
i stedet for langsiktighet. Dette medlem mener det
må skjelnes mellom private kommersielle og private ideelle, non-profitt-aktører.
Det er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper og
fordi de har ulike forutsetninger. Dette medlem vil
understreke at ideell sektor har en selvstendig egenverdi, og at
det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares. Dette medlem mener
de ideelle aktørene må møtes med respekt og sikres rammevilkår som
er stabile og forutsigbare.
Dette medlem viser videre til
Dokument 8:39 S (2010–2011) Representantforslag om full fosterhjemsdekning
innen 2013. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke
at ideelle aktørers bidrag til fosterhjemsrekruttering og ‑drift
må brukes, og at det bør legges til rette for at dette kan skje
uten anbudskonkurranser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er helt uakseptabelt
at tilgjengelige plasser og ledig kapasitet i gode og passende fosterhjem
ikke tas i bruk fordi direktoratet ikke finner det ønskelig. Disse
medlemmer vil peke på at ideelle aktører driver virksomheter som
ikke har profitt som mål, der overskudd ikke tas ut av virksomheten,
de har ikke stor egenkapital i ryggen, de følger offentlige tariffer
og gir ansatte gode lønns- og pensjonsavtaler. Disse medlemmer mener
at det er uforståelig at barn som kunne fått hjelp faktisk ikke
får det, og at de bidragene som ideelle organisasjoner tilbyr, ikke er
ønsket. Disse medlemmer tar til etterretning at dette
er realiteten, uavhengig av om det er et ønske fra dagens politiske
flertall eller ikke. Dersom det er et politisk ønske å sikre at
ideelle aktører får bidra med sine tjenester, forutsetter disse
medlemmer at de ansvarlige bidrar med politisk styring for
å sikre at ideelle aktører overlever. Disse medlemmer understreker
at dagens situasjon med mangel på velvilje og med konkurranseregime
er uholdbar for de ideelle aktørene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at med mangelen på velvilje og med dagens
konkurranseregime er det også uholdbart for alle de privateide aktørene.
Komiteen syner til
regjeringa sitt forslag og støttar dette.
Komiteen syner til
regjeringa sitt forslag og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at arbeid og utdanning er to av de viktigste
arenaene for å utvikle og forme oss som mennesker. For barn i barnevernet
er det spesielt viktig å inkluderes i disse fellesskapene for å
ta del i denne utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
derfor en ordning med utplassering i bedrift for barn i barnevernet
og bevilger 20 mill. kroner til dette formål.