Programkategori 07.20 Grunnopplæringen gjelder
stimuleringstiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den
videregående opplæringen. Bevilgningene omfatter Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalget
for grunnopplæringen, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen,
tilskudd til private skoler og til samisk utdanning, virksomhet
knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped)
og enkelte andre formål.
Grunnopplæringen blir ellers i hovedsak finan-siert
gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs.
rammetilskudd og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal-
og regionaldepartementet. I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene
av finanskomiteen i Innst. 3 S (2010–2011). Bevilgningene under
Kunnskapsdepartementet går til særlige tiltak i grunnopplæringen
og kommer i tillegg til statlig finansiering gjennom inntektssystemet
for kommunesektoren. Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er nærmere
omtalt i del III i proposisjonen.
Departementet har i brev 27. oktober 2010 meldt en
rettelse av proposisjonen side 39 hva angår oppstartsmøtet for å
fornye samfunnskontrakten om å opprette læreplasser; dette møtet
ble forsinket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å sikre
en god grunnutdanning for alle elever. Lekser er en sentral del av
elevenes skolehverdag, og er viktig både for å styrke hjem/skole-samarbeidet,
lære elevene å arbeide individuelt og stimulere til økt læringsutbytte
for elevene. Videre viser forskning at lekser kan virke mot sin
hensikt dersom disse ikke blir gitt og fulgt opp på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser at lovfesting av leksehjelp ble gjort uten
at kompetansekrav til utføringen av denne ble stilt. Disse
medlemmer uttrykker bekymring over at det gjennom finansieringen
av ordningen er lagt til grunn fagarbeiderlønn, samtidig som at
problematikken rundt skoleskyss ikke er ivaretatt. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å ha fokus på kvalitetsfremmende
tiltak i skolen, og viser til at de under behandlingen av denne
saken stemte mot forslaget. Disse medlemmer er av den
oppfatning at disse midlene heller burde kanaliseres til kvalitetsfremmende
tiltak som kommer alle elever til gode.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har understreket
viktigheten av å sikre kvalitet og innhold i grunnopplæringen. Lovfesting
av frivillig leksehjelp på 1.–4. trinn foreslås reversert til fordel
for 2 nye uketimer i nedre del av barnetrinnet for å styrke innlæringen
av grunnleggende ferdigheter i basisfag. Disse medlemmer vil
påpeke at i motsetning til frivillig leksehjelp vil nye timer komme
alle elever til gode. Samtidig skal det legges til rette for leksehjelp
på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov. Leksehjelp på
8.–10. trinn er et målrettet tiltak som kan bidra til mindre frafall.
De foreslåtte endringene er i tråd med innspill fra sentrale høringsparter
og er et uttrykk for at Høyre prioriterer kunnskap først. De foreslåtte omprioriteringene
innebærer også at frukt- og grøntordningen avvikles til fordel for
skoletimer og en dobling av bevilgningen til etter- og videreutdanning
av lærere.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstres alternative statsbudsjett, jf. finansinnstillingen,
innebærer en tydelig og målrettet satsing på den viktigste innsatsfaktor
for elevenes læring, nemlig læreren. I det alternative budsjettet
prioriteres en omfattende satsing på læreres kompetanseheving (til
sammen 412,5 mill. kroner) samt rekruttering av lærere (75 mill.
kroner) – på bekostning av utvidet timetall og lovpålagt utdeling
av gratis frukt og grønt. Dette medlem viser til
at en reversering av timetallsutvidelsene for 2009 og 2010 innebærer en
reduksjon i bevilgningene på 119,5 mill. kroner (bokført) og 286,6
mill. kroner (påløpt), samt at en avvikling av ordningen med frukt
og grønt innebærer en reduksjon i bevilgningene på 100,5 mill. kroner
(bokført) og 241,2 mill. kroner (påløpt). Videre foreslås det å
reversere ordningen med lovpålagt leksehjelp, og omfordele 175 mill.
kroner til en ikke-lovpålagt ordning med leksehjelp i regi av skoleeiere
og frivillige organisasjoner. Det vises for øvrig til nærmere omtale
av budsjettopplegget i finansinnstillingen, særlig under rammeområde
18.
Dette medlem viser til at ved
siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen
norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne
forbindelse til representantforslag om forsterket innsats mot frafall
i skolen, jf. Dokument 8:4 S (2009–2010) og Innst. 190 S (2009–2010).
I tråd med representantforslaget viser dette medlem til
at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås flere konkrete
tiltak kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall
– blant annet prosjekter knyttet til bedre koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev (25 mill. kroner);
ytterligere hjelp til elever med lese- og skrivevansker (25 mill.
kroner); en forsterkning av rådgivningstjenesten (25 mill. kroner);
samt en begynnende opptrapping til målet om 1000 nye helsesøstre,
spesialpedagoger og psykologer i skolen de kommende fire årene (100
mill. kroner).
Departementet foreslår en bevilgning på kr 282 160 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil påpeke
Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i det å sikre implementering
av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver
og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
Komiteen registrerer at Utdanningsdirektoratet
i 2011 vil følge opp tiltak som er vektlagt i St.meld. nr. 44 (2008–2009)
Utdanningslinja, jf. Innst. S. nr. 192 (2009–2010).
Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets
viktige oppgaver i oppfølgingen av kvaliteten i skolen, tilsynet
med elevenes rettigheter og i å følge ressursutviklingen i grunnopplæringen. Komiteen har
merket seg at det skal legges økt vekt på støtte til kommuner med svake
resultater, og understreker betydningen av at kommunene gis god
støtte og veiledning i å ivareta sitt ansvar.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 13 358 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine oppgaver og ansvar
er betydelig utvidet. I tillegg til grunnskolen har det også ansvaret
for det første året i videregående opplæring. Det nyopprettede Foreldreutvalget for
barnehager (FUB) skal ha felles sekretariat med FUG.
Komiteen mener at et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt
må satses på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring
av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser
til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har
for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og
hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG
spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet
og departementet. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell
som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan
de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen mener
at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener
videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte
i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av
sosial utjevning. Det er viktig aktivt å involvere alle foreldre
og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og
skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider
aktivt med skole/hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole
og hjem er svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging av
den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles dersom
foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av elevens
opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever som sliter,
men også for elever som trenger større faglige utfordringer. Komiteen har
merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn
og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres
utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte,
men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har
stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for
barns læring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at FUGs mandat er endret til også
å omfatte hjem/skole-samarbeid i videregående opplæring og at Foreldreutvalget
for barnehager blir integrert sammen med FUG. Regjeringen vil på
tross av dette redusere bevilgningene til utvalget. Dette
medlem mener det tvert om er behov for økt kompetanse og flere
administrative stillinger i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur
er det også behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 6 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 105 137 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen. Flertallet mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur,
som også er en del av den felles kulturarven i Norge. Flertallet viser
til sin merknad om dette under kapittel 2.2.3 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den skolevirksomheten staten
har påtatt seg for å drive særskilte skoler for en liten del av
Norges befolkning. Disse medlemmer mener likebehandling
er viktig og er derfor prinsipielt mot særbevilgninger fra statlig
hold. Disse medlemmer mener derfor at statens samiske
videregående skoler på sikt skal avvikles. Disse medlemmer understreker samtidig
viktigheten av en avviklingstid slik at allerede påbegynte elever
kan fullføre skoleåret.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 35 420 000
under dette kapitlet, som har endret navn fra Samisk utdanningsadministrasjon til
Sametinget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at departementet vektlegger god kommunikasjon med Sametinget og
dets utdanningsadministrasjon siden Sametinget ivaretar viktige oppgaver
med hensyn til opplæring til samiske elever.
Flertallet mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge.
Det er viktig at urfolk sikres retten til eget språk, kultur og
samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener
videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til
å legge forholdene til rette for dette.
Flertallet viser til at oversettelse
av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler
på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring
i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin
språklige identitet. Flertallet viser til at det fortsatt
er stor mangel på samiske læremidler.
Flertallet viser videre til viktigheten
av at Sametinget produserer og utvikler samiske læremidler, herunder
også spesialpedagogiske læremidler, og at Sametinget fortsetter
arbeidet med læreplaner og gir råd og veiledning om samisk opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder
og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer understreker at
alle innbyggerne har samme rettigheter og myndighet, og betrakter
samenes egne lover og politiske organ som en uønsket særbehandling. De
oppgaver samisk utdanningsadministrasjon har, utføres i de instanser
som bærer ansvaret for skolesektoren som helhet. Disse medlemmer peker
på at administrasjonen hører under Sametinget, og viser til sitt
standpunkt om å legge dette ned. Disse medlemmer anser
derfor at midlene til grunn- og videregående opplæring, som kanaliseres
gjennom Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid på tre måneder. Disse medlemmer forventer
at administrative og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige instanser gjennom
avviklingstiden.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 85 448 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå
ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand
til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring av
digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.
Komiteen viser til at det i St.meld.
nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen ble varslet at sentrale oppgaver
innenfor IKT-feltet skulle samles i et nasjonalt senter for IKT
i utdanningen. Senteret vil ha kontor i Tromsø og i Oslo, med hovedkontor
i Tromsø, og det ble etablert og driftet fra 2010. Målgruppen er
i hovedsak grunnopplæringen, barnehagesektoren og lærerutdanninga.
Senteret skal være et nav for samarbeid om IKT i utdanningen og
arbeide sammen med blant annet Utdanningsdirektoratet og de nasjonale
sentrene for å sette sektoren i stand til å benytte IKT mer effektivt
for bedre læringsutbytte og læringsstrategier.
Komiteen vil påpeke at digitale
ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet,
og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis reell
mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er
opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det
er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til
å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener
det nye senteret for IKT i utdanningen også må rette oppmerksomheten
mot digitale læremidler.
Komiteen vil samtidig understreke
behovet for å videreutvikle IKT-støtte til elever med ulike vansker
i skolen, slik som dysleksi. Komiteen ber departementet
vurdere hvordan senter for IKT i utdanningen kan bidra til å fremme
utvikling og god bruk av IKT til støtte for elever med særlige behov
i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av kunnskap om og kompetanse i IKT i skolen. Både for å sette elevene
i stand til å mestre de store deler av samfunnet som stiller krav
til denne type kompetanse i dag, og for å bedre kunne nytte seg
av dette verktøyet i undervisningssammenheng. IKT i utdanningen
skal først og fremst være et middel i opplæringen. Forskning på
hvordan dette kan anvendes i undervisningssammenheng må styrkes,
og en videre utvikling av digital pedagogikk må tas på alvor, skal
en få de ønskede effektene av et slikt virkemiddel.
Disse medlemmer mener det er
galt av regjeringen å fjerne støtteordningen til PC for dyslektikere.
Dette hjelpemiddelet er en viktig faktor for at disse elevene skal
kunne lykkes i skolen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 114 784 000
under dette kapitlet.
Komiteen er fornøyd
med at alle bevilgninger til eksamen og nasjonale prøver er samlet
under kap. 225 og mener dette er hensiktsmessig fordi det gir bedre
oversikt.
Komiteen viser til
at det er dokumentert stor mangel på utdanningsplasser eller mangel
på søkere som gjør at mange håndverksfag er i ferd med å bli borte,
og viser til at det fra norsk side nå tas et ansvar for de små håndverksfagene. Komiteen er
tilfreds med at Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å gjennomgå
de små og verneverdige fagene.
Komiteen viser videre til at
Nordisk Ministerråd vil gjennomføre et samarbeidsprosjekt om små
håndverksfag som skal resultere i samarbeidsmodeller for fagene
og informasjonssteder for samarbeid mellom utdanningstilbydere i
de nordiske landene og de selvstyrende områdene.
Det er komiteen tilfreds med
og anmoder om at det nå vurderes hvordan det kan legges til rette for
bedre informasjon om små håndverksfag, blant annet rettet mot aktuelle
søkere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å bevare
gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon
for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk handverksutvikling
(NHU) har siden 1995 hatt det faglige og administrative ansvaret for
en treårig stipendiatordning for håndverkere på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer mener
ordningen må gjøres permanent, og omfatte minimum to nye stipendiater pr.
år.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger
inkludert 6 til håndverksfag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 3,5
mill. kroner i 2011, noe som muliggjør seks løpende stipendiatstillinger
pr. år. Bevilgningen føres teknisk over kap. 226 post 21.
Komiteen har merket
seg at regjeringen vurderer å innføre en ny finansieringsordning
for nye landslinjetilbud fra 2012 og at regjeringen vil komme tilbake
til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012. Komiteen mener
landslinjeordningen er sentral for å kunne sikre et videregående
opplæringstilbud innenfor små og/eller kostbare fag det ikke er
grunnlag for å ha mange steder i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Vg2 ur- og instrumentmaker ved Kongsberg videregående
skole siden høsten 2008 har hatt status som landslinjetilbud, finansiert
gjennom det øremerkede tilskuddet til landslinjer. Tilskuddet på
posten omfatter både driftstilskudd og utstyrstilskudd. Kongsberg
videregående skole får driftstilskudd for inntil 15 elever for Vg2
ur- og instrumentmaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange
små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut og at det
i Norge mangler utdanningstilbud til mange av disse fagene. Blant
annet er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon.
Flere av de andre nordiske land har de samme utfordringene, og Nordisk
Håndverksforum har pekt på at de nordiske land kan samarbeide om
å tilby utdanning for disse fagene. Nordisk Håndverksforum har dokumentert
at så mange som 50 håndverksfag kan inngå i et samarbeid mellom
de nordiske land. Disse medlemmer viser til omtalen
under kap. 226 av det initiativ som er tatt i Nordisk Råd for å
få en fortgang i arbeidet med å samordne utdanningstilbudene for
håndverksfagene. Disse medlemmer forutsetter at Norge
bidrar til å få fortgang i dette arbeidet slik at norsk ungdom fortsatt
kan få utdanning innen viktige håndverksfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene
senest i statsbudsjettet for 2012.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser for øvrig til omtale av behovet for finansiering
av stipendiatstillinger innenfor tradisjonelle håndverksfag under
kap. 226.
Komiteen viser til
at det store antallet enslige mindreårige asylsøkere har gjort at
det er blitt opprettet omsorgssentre i flere kommuner. Kommunene
som har tatt på seg dette store ansvaret, har utfordringer knyttet
til kostnadene for grunnskoleutdanningen for disse barna. Dette
er barn som trenger ekstra oppfølging, også i skolesammenheng. I
2009 ble sats for grunnskoleopplæring av enslige mindreårige asylsøkere
bosatt i omsorgssentre økt til mer enn det dobbelte. Det innebærer
at satsen i 2010 er 149 958 kroner pr. barn pr. skoleår.
Komiteen viser til at tilskuddsordningen
under post 64 skal medvirke til finansiering, slik at mindreårige
asylsøkere kan få grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at
de har kommet til landet. Ordningen omfatter barn og unge i statlige
asylmottak og omsorgssentre og er etter komiteens mening
et sentralt tiltak for å sikre unge mennesker et best mulig utgangspunkt
ved integrering i det norske samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
selv om tilskuddet til grunnskole for asylsøkerbarn er økt, er det
likevel lavere enn gjennomsnittlig utgift for en vanlig skoleplass.
Det gis heller ingen kompensasjon for spesialundervisning av asylsøkerbarn. Disse
medlemmer viser til at mange vertskommuner har store utgifter
som følge av at de er lovpålagt å gi spesialundervisning til barn
i asylmottak. Disse medlemmer mener det er et stort
problem at regjeringen til stadighet pålegger kommunene oppgaver
uten at det følger nødvendige midler med. Disse medlemmer mener
departementet ikke kan fraskrive seg ansvaret for at alle barn,
også asylsøkerbarn, får en god og tilpasset skolegang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak.
Kortere oppholdstid på asylmottak vil gi mindre behov for støtte
til opplæring. Videre peker disse medlemmer på at
med deres politikk vil antallet unge asylsøkere til landet reduseres
med 25 pst. Disse medlemmer reduserer derfor denne
posten i sitt alternative budsjett tilsvarende en forventet reduksjon
i antallet som vil ha behov for denne tjenesten.
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til
å gi alle elevene et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er
opptatt av at leirskolene er et godt pedagogisk tilbud som det er viktig
at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen er
kjent med tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GIS) som
tyder på at de fleste elevene får tilbud om leirskoleopphold i løpet
av grunnskolen. Komiteen her merket seg evalueringen
av ordningen som i tillegg viser læreres vurdering av det faglige
utbyttet av et leirskoleopphold for elevene. Komiteen viser til
at det der blant annet trekkes frem at leirskolen har gitt elevene
en større forståelse for miljøansvaret og samspillet med naturen,
verdsetting av naturen, lokalhistorisk kunnskap, verdien av samarbeid,
av å ta ansvar og av mestring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold
er en viktig opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil
oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Komiteen mener det
er viktig at opplæringstilbudet i våre fengsler er blitt mer fleksibelt
og bedre tilpasset også for dem som soner kortere dommer. Vektlegging
av kurs og delkurs relatert til kompetansemål i Kunnskapsløftet
og opplæring i grunnleggende ferdigheter kan bidra til å gi mange
et bedre grunnlag og motivasjon til videre opplæring etter løslatelse.
Det er positivt at flere tar eksamen, inngår lærekontrakter, tar fagbrev
og gjennomfører arbeidskvalifiserende kurs fordi dette kan gjøre
det lettere å få innpass i arbeidsmarkedet og etablere et kriminalitetsfritt liv
etter soning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at nye Halden fengsel har landets
mest moderne undervisnings- og opplæringsfasiliteter og mener fengselet
bør forbeholdes innsatte med oppholdstillatelse som aktivt kan nyttiggjøre
seg dette opplæringstilbudet.
Komiteen vil vise
til at frafallet er særlig høyt innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram
og at mange elever har behov for særskilt tilrettelegging for å
kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen har
merket seg at det under budsjetthøringene er pekt på at slik tilrettelegging
bidrar til at flere deltar i opplæringen og at slik tilrettelegging
er kostnadskrevende. Ordningen er foreslått styrket med 10 mill.
kroner i 2011, og komiteen forutsetter at regjeringen
følger utviklingen og vurderer ytterligere styrking av denne posten
dersom det er behov for det.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det tilrettelegges bedre for de elever som ikke klarer å gjennomføre
det ordinære studieforløpet i den videregående skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener praksisbrevordningen
er et viktig alternativ for denne gruppen, og at det må arbeides
bedre med å sørge for at alle skoler og elever er klar over og kan
benytte seg av denne ordningen.
Komiteen ser positivt
på samarbeidet mellom musikk- og kulturskolene og Den kulturelle
skolesekken og anser god oppfølging av kulturskolelærere og ‑ledere
som avgjørende for å sikre kvalitet i tilbudet. Komiteen mener
tiltak som Ungdommens musikkmesterskap, fylkesutstillinger for visuell
kunst og en rekke lokale arrangementer er med på å synliggjøre elevenes utbytte
og resultatet av opplæringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser behovet for
fortsatt videreutvikling av tilbudet ved landets musikk- og kulturskoler
og mener det er viktig å stimulere til effektiv drift og organisering
av tilbudet på kommunalt plan for å kunne gi et godt tilbud til
enda flere barn og unge. Et økt fokus på kulturskolene har bidratt
til større søkning, som igjen har ført til lengre køer; det er nå om
lag 27 000 barn i kø.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil trekke frem musikk-
og kulturskolen som en av de viktigste arenaene for å gi alle barn
en likeverdig mulighet til kulturaktivitet og til å utvikle sine kunstneriske
ferdigheter. Musikk- og kulturskolen er en viktig rekrutteringsarena
for framtidens kulturutøvere. Over hundre tusen elever i musikk-
og kulturskolen bidrar til å utvikle kulturen i kommunene. Disse
medlemmer viser til konklusjonene fra kulturskoleutvalget
hvor det bes om at det i større grad må drives utvik-lingsarbeid
i musikk- og kulturskolen og at gode lokale erfaringer aktivt må
spres mellom skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene
skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og
et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse
medlemmer registrerer at private musikk- og kulturskoler
er i konkurranse med de kommunale, og at slike tilskudd dermed er
konkurransevridende. Disse medlemmer gjør oppmerksom
på at de ønsker å fjerne den lovpålagte kulturskolen, og heller stimulere
kommunene til å satse mer helhetlig på ungdom og generelt forebyggende
arbeid. På bakgrunn av dette foreslår Fremskrittspartiet i sitt
alternative budsjett å halvere tilskuddet til musikk- og kulturskolene,
med sikte på avvikling av den statlige støtteordningen på lengre sikt.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke
det gode arbeidet musikk- og kulturskolene i landet gjør med å spre
gode erfaringer seg imellom, og for å samarbeide om blant annet å
styrke talentutviklingen. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative budsjett som styrker utviklingsmidlene for musikk-
og kulturskolene med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige
utdanningen og som grunnlag for de frivillige musikk- og kulturorganisasjoners
virksomhet lokalt. Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer
for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profil
på tilbudet.»
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
med 1,9 mill. kroner til utvikling av musikk- og kulturskolene.
Komiteen støtter norsk
deltakelse i internasjonale utdanningsprogram. Samarbeidet skal bidra
til internasjonalisering av norsk utdanning, styrke den europeiske
dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet. Komiteen ser
det også som viktig at det fortsatt legges til rette for at både
elever og lærere skal ha mulighet til å få skolegang og studieopphold
i utlandet.
Komiteen viser til
at barn og unge med dysleksi skal få tilstrekkelig opplæring i den
offentlige skolen av dyktige lærere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at endringer i tilskuddsatsene til PC har blitt
endret, og ber departementet følge dette nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en del
elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller dyskalkuli. Dette
er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende
opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. Disse
medlemmer er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud,
hvor den enkelte elev får følelsen av mestring i sin skolehverdag,
vil føre til at færre individer med disse dia-gnosene blir satt
på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet. Videre peker disse
medlemmer på at elever i denne gruppen ofte ikke har tilgang
på nødvendige læremidler som for eksempel lydbøker.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har avviklet støtten til PC for dyslektiske elever.
Oppgaven er ifølge regjeringen overført til kommunene uten at det
fulgte penger med. En slik omlegging av ordningen innebærer at elever som
har rett til slike hjelpemidler, heretter må henvende seg til kommunen
for å få PC og til Nav hjelpemiddelordningen for å få installert den
programvaren eleven trenger. Systemet er blitt mer tungvint, og
ifølge tall fra Dysleksiforbundet denne høsten får nå færre elever
slike hjelpemidler. Det kan bety at elever som trenger det, ikke
får tilgang til viktige hjelpemidler og dermed ikke innfridd retten
til tilpasset opplæring.
Disse medlemmer er opptatt av
at gruppen dyslektikere fortsatt skal ha ett sted å henvende seg
for å få nødvendige hjelpemidler, PC og programvare, slik at de
kan få et best mulig læringsutbytte av skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke opplæringen for dyslektiske elever, jf. Fremskrittspartiets
alternative budsjett, ny post 77. Disse medlemmer mener
disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning.
Disse medlemmer ser det videre
som viktig at elever som er blinde eller svaksynte får et tilfredsstillende
opplæringstilbud. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å
øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen
elever, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett, ny post 78.
Tilskuddet burde, slik disse medlemmer ser det, utbetales
via en stykkprisordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å opprettholde
tilskudd til datautstyr til dyslektiske elever og å styrke kap.
2661 post 75 på Arbeidsdepartementets budsjett med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor dette medlem foreslår å opprettholde tilskuddet
til datautstyr for elever med dysleksi og styrke kap. 2661 post
75 på Arbeidsdepartementets budsjett med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at en del elever i norsk skole har
lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette
føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme
inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår disse
medlemmer å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte
for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen
skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan
søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng
med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste
og skole.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
25 mill. kroner over kap. 226 post 21 til prøveordningen.
Dette medlem viser til at mange
ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende
arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende
eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor
å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for
å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For
å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve
ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole
rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
25 mill. kroner til tiltaket under kap. 225 ny post 51.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 194 716 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Dette innebefatter både finansiering av statlige virkemidler i form
av strategiske tiltak og bevilgninger til lokalt initierte kvalitetsutviklingstiltak. Komiteen vil
innledningsvis understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår
kvalitetsutvikling lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den
enkelte skole og de lokale myndigheter som skoleeiere.
Komiteen viser til proposisjonen
og har merket seg at statlige støttetiltak for å forbedre den lokale
kapasiteten i kvalitetsutviklingsarbeidet er definert som et sentralt
mål også for 2011. Komiteen støtter dette og viser
til undersøkelser og evalueringer som peker på store forskjeller i
kommunenes evne og forutsetninger til å drive kvalitetsutviklingsarbeid.
Komiteen viser til omtalen i
proposisjonen som viser at arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæring
blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske tiltak
som finansieres over dette kapitlet (post 21).
Komiteen viser til
omtalen i proposisjonen av videreutdanningsstrategien «Kompetanse
for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere».
Komiteen merker seg at de lærerne
som deltok i opplegg forrige skoleår, gir uttrykk for at innholdet
i tilbudene og tilretteleggingen ved skolene er tilfredsstillende
og at de enkelte tilbudene er av god kvalitet. Fordelingen av søkere
mellom fag er også i hovedsak i tråd med vedtatt prioritering.
Komiteen er kjent med at det
er en økning i antall søkere fra 2009 til 2010, men at oppslutningen
om tilbudene fremdeles er lavere enn ønsket. Det er også variasjon
i oppslutningen mellom fylkene. Komiteen viser til
at det er gjort endringer som skal fremme økt søkning, og blant
annet skal tilbudene framover være lettere tilgjengelig regionalt
i samarbeid med lærerutdanningsregionene. Komiteen ber
departementet arbeide videre sammen med partene i satsingen for
å sikre at lærerne og skolene faktisk gjør bruk av de plassene som
er til disposisjon.
Komiteen har merket seg at tilbudet
om skolelederutdanning har økning i søkertallet. Dette er positivt
med sikte på skoleutvikling ved den enkelte skole, der rektor har
en nøkkelrolle i å lede arbeidet med kvalitetsutvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det fra høsten 2010 er iverksatt
veiledningsordning for nyutdannede lærere. Dette er et tilbud som
det knytter seg store forventninger til som et viktig tiltak både for
å bedre kvaliteten i undervisningen og å beholde nyutdannede lærere
i skolen. Flertallet viser til avtalen mellom staten
og KS, og er tilfreds med at det nå etableres utdanning av veiledere. Flertallet vil
framheve betydningen av veiledningen til nye lærere og at det legges
til rette for at ordningen med veiledning til alle nye lærere skal
realiseres i tråd med intensjonene i St.meld. nr 11 (2008–2009)
Læreren – rollen og utdanningen. Flertallet er kjent
med at det vil komme en statusrapport for gjennomføringen av den
nye veiledningsordningen i løpet av høsten 2010, og forutsetter
at det blir gjort tiltak dersom denne viser at mange ikke får veiledning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
læreren er den viktigste faktoren for elevens læring og faglige
engasjement. Derfor er det viktig å tilrettelegge for en best mulig
og kvalitativ kompetanseutvikling for lærerne som arbeider i skoleverket.
Videre er skolelederen en viktig faktor når det kommer til pedagogisk
oppfølging og videreutvikling av lærerne. Disse medlemmer påpeker
viktigheten av at den etter- og videreutdanningen som det offentlige
er med på å finansiere, skal føre til formelt kompetansebevis.
Disse medlemmer mener at dagens
programfagslærere må få muligheten til å følge sitt yrkes teknologiske
fremskritt og utvikling. Majoriteten av programfagslærere i dag
er fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk, som må
gis anledning til å følge moderniseringen i forhold til arbeidsmetoder
og ny teknologi innenfor sitt yrke. Disse medlemmer mener
det må komme på plass en nasjonal hospiteringsordning for program-fags-lærere hvor
de får mulighet til å hospitere i bedrift på regelmessig basis.
På denne måten får de oppdatert sin fagkunnskap i tråd med utviklingen. Disse
medlemmer mener dette vil bidra til et faglig løft for de
aktuelle lærerne, styrke engasjementet rundt eget fag, gjøre undervisningen mer
knyttet til dagens arbeidsmarked og på sikt bidra til et kvalitetsløft
innenfor programfagopplæringen i den videregående skole.
Disse medlemmer mener det er
svært betenkelig at det står ledig studieplasser for videreutdanning
i nøkkelfag samtidig med at andelen lærere uten godkjent utdanning
på det trinnet de underviser har økt hvert år siden 2005. Videre vet
vi at om lag 40 pst. av landets lærere ikke har noen faglig fordypning
i de fagene de underviser i. I tillegg har regjeringen sendt på
høring forslag om nye kompetansekrav for undervisning. Dette underbygger
behovet for forsterket innsats fra både stat og kommune for at norske
elever skal oppleve å møte dyktige lærere gjennom hele skoleløpet.
Disse medlemmer vil igjen påpeke
behovet for mer fleksible utdanningstilbud og forutsetter at regjeringen
vil bidra til bedre tilrettelegging slik at utdanningskapasiteten
innenfor etter- og videreutdanning kan utnyttes til å møte det store behovet
for etter- og videreutdanning norske lærere selv oppgir at de har.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens bevilgninger knyttet til et «varig system for videreutdanning
for lærere» i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet
til kompetanseheving av lærere. Det har således ikke vært snakk
om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng. Disse medlemmer viser videre
til at videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for,
skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare
enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere
i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil
det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år. Disse medlemmer vil
understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet
for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere
pr. år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter prinsippet bak dagens innretning i forhold
til finansieringen av videre- og etterutdanningen for lærerne hvor ansvaret
er fordelt mellom lærer selv, kommunen og staten. Samtidig ønsker disse
medlemmer å peke på at systemets rigide form har ført til
en situasjon hvor ikke alle lærere som ønsker det, har muligheten
til å delta på et slikt opplegg. Disse medlemmer understreker
derfor behovet for et mer fleksibelt system, både når det kommer
til finansieringen og gjennomføringen av videre- og etterutdanningsløp
for lærerne.
Videre peker komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet på behovet for en økt andel statlig
finansiering av tilbudet, og viser til sitt alternative budsjett
hvor økte midler er satt av til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Representantforslag 50 S (2009–2010) fra stortingsrepresentanter
fra Høyre om rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere
og mer fleksible studietilbud, der det foreslås en markert opptrapping
av tilbudet. Erfaringene fra de reformbaserte etterutdanningstiltakene
ved innføring av Kunnskapsløftet er at mange kommuner opplyser at
de fikk vesentlig mer igjen for pengene når de kunne organisere
opplæringen selv. Dagens system med tildeling av statlig oppkjøpte
studieplasser via utdanningsdirektøren virker fordyrende og gjør
det vanskelig å etter- og videreutdanne mange lærere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener en god skole er helt avhengig
av gode og mange nok lærere. Disse medlemmer mener
læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de
store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye
mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger
opp til.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil derfor øke lærertettheten gjennom å bevilge
290 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil
også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for
lærere og bevilger 230 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere
enklere og vil derfor bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et
obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være
starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom
dette utruster man lærerne bedre til å møte elevene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er av avgjørende betydning at man har
kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I
vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig
å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å
ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag-
og yrkeskompetanse. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
også påpeke at man i Sverige har ordningen «Lärarlyftet», en omfattende kompetansehevingsreform
der videreutdanning er det bærende element. Disse medlemmer viser
til tidligere forslag i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre
et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt
Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn-
og videregåendes skole.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om
å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere,
men at dimensjonene i ordningen er langt under det disse partier
har tatt til orde for.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge ytterligere 350 mill. kroner under kap. 226 post
22 (ny) til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere
lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning. Dette
medlem vil understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere
på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning
med jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal
skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis
skal innfases.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst.
26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til
videreutdanning av lærere. Bakgrunnen for dette forslaget er bekymringen
som bl.a. er målbrakt gjennom mediene knyttet til at ordningen med
videreutdanning for lærere ikke fungerer etter intensjonen – i den
forstand at videreutdanningsplassene ikke har blitt fylt opp. Det
finnes flere begrunnelser for den manglende etterspørselen og ufrivillige
avbrudd i påbegynte studier, blant annet vikartilfang, lokalisering
av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid hovedbegrunnelsen
å være knyttet til stram kommuneøkonomi. Kostnadene knyttet til videreutdanning
fordeles i dag med 40/40/20 pst. mellom stat, kommune og deltaker.
Etter disse medlemmers syn er
det nødvendig at man i en overgangsperiode bruker mer statlige midler
på videreutdanning av lærere enn i dag, for på denne måten å sikre
økt deltakelse i ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 62,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å
øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene fra 40 pst.
til 50 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mangelen
på lærere er en av de største utfordringene norsk skole står overfor i
årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere pr. år i
forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Disse medlemmer savner en vilje
fra regjeringens side til å ta rekrutteringsspørsmålet tilstrekkelig
på alvor. Det er fint med rekrutteringskampanjer, men disse
medlemmer mener at det også må etableres andre tiltak for
å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer
må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for
lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre
læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere.
For det andre må det utvik-les strategier for å rekruttere lærere
fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse
lengst mulig i skolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse
og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole.
Hovedfokuset skal legges på å etab-lere stipendordninger for å tiltrekke
potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for
å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen har innført en frivillig
veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet
seg av. Dette medlem mener den frivillige ordningen
er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse
og struktur.
Dette medlem ser det som avgjørende
for å beholde lærere i skolen at de gis en best mulig start på jobbkarrieren.
Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring
som utvilsomt har økt. Man må unngå det praksissjokket mange nyutdannede
lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette
medlem mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad
løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og
praksis kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for
bedre praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette
medlem mener en obligatorisk mentorordning i form av et
introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti gjentatte ganger har fremmet forslag om en obligatorisk
mentorordning.
Dette medlem mener det bør være
en klar ambisjon og mål å gjøre en mentorordning i form av et introduksjonsår
obligatorisk for alle nyutdannede lærere. Roller og ansvar må bli
formalisert og klargjort i lovverk, veiledere og retningslinjer
for de ulike aktørene. De nyutdannede lærerne vil være ansatt ved
skolen gjennom introduksjonsåret.
Dette medlem mener et obligatorisk
introduksjonsår blant annet bør omfatte: Et skreddersydd program
for utvikling og støtte til den nyutdannede læreren med observasjoner,
samarbeide med andre lærere, besøke andre skoler, deltakelse i formell
opplæring m.m. Nyutdannede lærere selv må bidra aktivt i utformingen.
Det må være 10 pst. reduksjon i obligatorisk undervisning for å
utvikle lærerferdigheter, i tillegg til den tid lærere på det nivået
har krav på til planlegging, forberedelse og vurdering. Den enkelte
må ha en egen mentor som jevnlig overvåker og gir støtte. Mentorene
må fritas fra andre plikter slik at veiledningen ikke blir en ekstraoppgave.
Det vil også være viktig med jevnlig gjennomgang av framgangen og
formelle diskusjoner ved slutten av hvert semester med veiledende
lærer og/eller rektor.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med et opplegg for en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår
for nyutdannede lærere.»
Dette medlem mener det også
bør vurderes nærmere om introduksjonsåret bør avsluttes med en sertifisering. Dette
medlem viser til at i det norske skoleverket er det lærernes
arbeidsgiver som har ansvar for å påse at vedkommende er tilstrekkelig
kvalifisert. Bestått lærerutdanning kvalifiserer til læreryrket. Dette
medlem mener at en sertifisering forutsetter et sertifiseringsorgan
og formelle prosedyrer for å ivareta bl.a. kvalitet og rettssikkerhet.
I tillegg vil det være behov å utvikle profesjonelle standarder
om krav til kvalifikasjoner for nyutdannede lærere etter introduksjonsperioden.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere
en avsluttende sertifisering av lærere i tilknytning til en obligatorisk
mentorordning under et introduksjonsår for nyutdannede lærere.»
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 75
mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår
for nye lærere.
Komiteen viser til
at forsøksordningen med det nye arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet
er utvidet inneværende skoleår. Det er nå 135 skoler i 81 kommuner
som er med i forsøket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, registrerer at
søkningen om å få delta i forsøket har vært overveldende, noe som
viser at faget imøtekommer et stort behov i skolen for å gi et tilbud
som er mer praktisk orientert undervisning.
Flertallet viser til at forsøket
skal evalueres underveis og imøteser en nærmere orientering om de
erfaringene som høstes gjennom forsøket med sikte på å gi alle skoler
mulighet til å tilby flere innganger til praksis i opplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å understreke viktigheten av at praktisk
kompetanse likestilles med teoretisk kompetanse i skolen. Disse medlemmer er
positive til innføringen av et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen,
og mener denne ordningen bør gjøres permanent slik at alle skoler
og elever får mulighet til å velge dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen
prøver ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser
til at svakheten ved dette faget er at det ikke skal være for alle
og løser dermed ikke mangelen på praktiske fag i skolen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at faget heller ikke løser problemet med
den teoritunge undervisningen i ungdomsskolen. Disse medlemmer mener
derfor at dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung
ungdomsskole. Disse medlemmer mener at alle vil kunne
ha nytte av praktiske fag i skolen uansett evner og anlegg. Den
store søknadsmengden fra skolene viser at det er et enormt behov
for en mer praktisk ungdomsskole.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener derfor det vil være mer viktig å få tilbake
valgfagene i ungdomsskolen. Både arbeidslivsfag og 2. fremmedspråk
vil her kunne være mulig å velge for de som ønsker det, og alle vil
kunne stå fritt til å velge studiespesialisering eller yrkesfag
etter 10. klasse. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å omprioritere
10,7 mill. kroner som skal gå til utprøving av arbeidslivsfaget,
slik at de i stedet går til utprøving av praktiskrettet teori i
ungdomsskolen.
Komiteen viser til
at Røde Kors tilbyr gratis leksehjelp i svært mange kommuner, hvor
flere av de frivillige er eldre personer med ulik yrkesbakgrunn.
Prosjektene er som regel støttet økonomisk av den enkelte kommune,
med bidrag fra Røde Kors Norge. Mange av de som trenger leksehjelp
har liten voksenkontakt og er derfor tilfreds med at de treffer
eldre leksehjelpere. Eldre er en viktig ressurs som sitter på mye kunnskap.
I Røde Kors Leksehjelp nyttiggjøres denne kompetansen slik at skoleelever
hever sine resultater samtidig som dette er en arena hvor eldre
bidrar med meningsfylt frivillighetsarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker å legge til rette for at eldre i større grad kan være en
ressurs i leksehjelpstilbudet, og at det bevilges 1 mill. kroner
til Røde Kors Norge for å støtte dette arbeidet. Tildelingen skal
brukes til konkrete tiltak for å rekruttere flere eldre som leksehjelpere
og gi disse nødvendig opplæring.
Flertallet går på denne bakgrunn
inn for at kap. 226 post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 1
mill. kroner til slik leksehjelp, jf. også finansinnstillingen. Flertallet vil
samtidig nedjustere kap. 226 post 21 med 2,35 mill. kroner mot tilsvarende
oppjustering av andre kapitler og poster, jf. kap. 255 post 74,
kap. 258 post 21 og kap. 2410 post 72, jf. oversikten under punkt 6.
Samlet bevilgning under post 21 blir etter dette kr 1 135 374 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett legger til rette for
leksehjelp på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov og
har foreslått å bevilge 160 mill. kroner til dette formål. Dette
innebærer at den enkelte kommune kan velge om man vil organisere
dette i egen regi eller om man vil samarbeide med frivillige organisasjoner
som for eksempel Røde Kors som i dag gir tilbud om leksehjelp en
rekke steder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen fra denne høsten av har
innført økt timetall på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers
gratis SFO i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige
periode. Dette medlem mener regjeringen kommer nærmere
og nærmere den rød-grønne drømmen om en heldagsskole. Dette
medlem vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig
tiltak for mange elever. Dette medlem vil likevel
advare mot å fjerne hjemmeleksene. Dette medlem vil
påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de
siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag.
Det er her ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når
de hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller
naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er
like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr
seg om sine barns skolegang. Dette medlem mener lekser
kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring hvis det
brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere mer
som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning av
nytt stoff. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
gikk imot å lovfeste en plikt for kommuner og private skoler til
å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4. årstrinn. Dette
medlem har merket seg at regjeringen ikke har løst de mange
utfordringene som har kommet frem i denne saken. Dette medlem viser
til budsjetthøringen i komiteen hvor KS uttalte at pensjonskostnadene
for fagarbeidere var estimert for lavt i utgangspunktet og at dette
ennå ikke er justert.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det i stedet for å innføre 8
timers gratis SFO i form av leksehjelp ble foreslått å blant annet
prioritere 50 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig
leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem viser
til at blant andre Røde Kors Leksehjelp driver et viktig arbeid
som bidrar til å forhindre frafall fra videregående skole. Dette
medlem har merket seg at Røde Kors etterlyser anerkjennelse
av frivillige organisasjoners arbeid for å hjelpe barn og ungdom
i skolen, samt tilstrekkelige midler til sine leksehjelpstiltak.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser
til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående
har foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem viser
til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for
elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt mot dette,
jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener
at leksehjelpsordningen som nå er innført, ikke er god nok. I tillegg
ser dette medlem tiltaket som en ytterligere utvidelse
av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes ønske om heldagsskole,
og går på denne bakgrunn mot forslaget om bevilgningen til tiltaket
i 2011. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det i stedet foreslås å bevilge 175 mill. kroner
over kap. 226 post 76 (ny) til ikke-lovpålagte leksehjelpstiltak
i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.
Komiteen er opptatt
av at skolen skal gi god opplæring i temaer knyttet til seksualitet.
God sek-sual-undervisning er et viktig middel for å styrke ungdoms
evne til å ta selvstendige og informerte valg rundt sin egen seksualitet.
Komiteen er kjent med at Utdanningsdirektoratet
nå reviderer et veiledningshefte til bruk i skolen om seksualundervisningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, har merket seg
at organisasjonen Sex og Politikk jobber med å innføre undervisningsopplegget
Uke Sex i Norge, etter en modell fra Danmark, og at dette er støttet
av Helsedirektoratet i Norge. Flertallet vil støtte at
et lignende konsept gjøres tilgjengelig gratis for skolene i Norge. Flertallet understreker
at skolene selv velger hvilke ressurser de vil trekke inn i opplæringen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil støtte undervisningsopplegget Uke Sex gjennom en øremerking
av 1 mill. kroner innenfor kap. 226 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge.
Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk,
kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener
videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til
å legge forholdene til rette for dette.
Flertallet viser til at oversettelse
av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler
på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring
i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin
språklige identitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at dette tilskuddet blant annet går til å styrke den
økonomiske evnen til kommunene til opplæring i og på samisk. Disse medlemmer påpeker
at vi i Norge har fire likestilte språk. Videre følger det av lovverket
at alle elever både har krav på opplæring i sitt skriftspråk og
gratis læremidler i grunnskolen. Samisk er følgelig et av disse
fire språkene og omfattes, slik disse medlemmer ser
det, av allerede eksisterende lovverk og bevilgninger gjennom støtte
til kommunene. Disse medlemmer ønsker å fjerne særbehandlingen
av et av skriftspråkene og ønsker derfor å fjerne denne posten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at oversettelse
av læremidler fra norsk til finsk og utvikling av nye læremidler
på finsk er svært viktig for å sikre finsk-kvenske barn god opplæring
i og på finsk/kvensk. Også finsk-kvenske barn må gis mulighet til
å ivareta og utvikle sin språklige identitet.
Flertallet mener statlige myndigheter
har et ansvar for å bevare og videreutvikle den finsk-kvenske kulturen,
som også er en del av den kulturelle arven i Norge. Det er viktig
at anerkjente minoriteter gis et tilbud til eget språk, kultur og samfunnsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark
skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i
finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn
er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette
må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til
å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet
med øvrig satsing på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fjerne denne tilskuddsordningen. Disse
medlemmer påpeker at opplæring i kvensk-finsk som førstespråk
er ivaretatt av eksisterende regelverk.
Komiteen viser til
behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja og de
respektive partienes merknader når det gjelder frafall i videregående
opplæring. Komiteen vil trekke fram at alle partier
har sluttet seg til at det skal gjennomføres utprøving av henholdsvis mentorordninger
for elever som er i faresonen for å avbryte opplæringen, og forkurs
i overgangen til videregående skole for elever med mangelfulle kunnskaper
og ferdigheter. Komiteen er kjent med at ulike modeller
vurderes og forventer at arbeidet følges opp videre i satsingen Ny GIV. Komiteen vil
understreke behovet for tiltak rettet mot de elevene som stiller
med svake grunnleggende kunnskaper ved overgangen fra ungdomsskolen
til videregående skole.
Komiteen har merket seg at regjeringen
til sammen foreslår 425 mill. kroner til ulike målrettede tiltak
for å øke gjennomføringen i videregående opplæring (Ny GIV – Gjennomføring
i videregående opplæring). Dette innebærer en økning på 175 mill.
kroner. Midlene skal blant annet brukes til tiltak rettet mot overgangen
mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, til å gi et etterutdanningstilbud
for lærere på ungdomstrinnet og til å bedre yrkesrettingen av den
videregående opplæringa.
Innenfor post 60 foreslår regjeringen å bevilge 35
mill. kroner til ulike tiltak for å gi tettere oppfølging av elever
med svake grunnleggende kunnskaper og høyt fravær på ungdomsskolen. Komiteen støtter
dette. Rapporter fra fylkeskommunene viser stor bredde i lokale
tiltak rettet mot denne elevgruppen. Komiteen vil derfor
påpeke at en i dette arbeidet bør legge til rette for rask evaluering
og erfaringsutveksling fra skoler, slik at tiltak som kan vise til
gode resultater, raskt kan komme andre skoler til gode.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener dette er et
område der et samarbeid mellom skole og frivillig sektor vil kunne
være nyttig i arbeidet med å fange opp og gi et tilbud til de elevene
som trenger særskilt oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener informasjonsflyt
mellom skoler er en avgjørende faktor når det kommer til å sikre
en tett og kvalitativt god oppfølging av den enkelte elev. Det er
viktig at det er et samarbeid både mellom skole, frivillig sektor
og det private næringsliv når det kommer til å fange opp de elevene
som trenger en særskilt oppfølging.
Videre peker komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti på
at det også er viktig å sørge for en god informasjonsflyt mellom
ungdoms- og videregående skole, og at dette skal skje automatisk
for de elevene som en ser står i fare for å kunne droppe ut av videregående
skole senere.
Komiteen har merket
seg at statistikken for videregående opplæring er mangelfull og
at det er viktig å få statistikk som gjør at utviklingen i frafall
og gjennomføring kan følges år for år og med sammenlignbare tall
for fylkene. Bedre statistikk vil bidra til bedre måling av effekten
av tiltak som settes inn, og bidra til å legge til rette for gode
målrettede tiltak. Komiteen er derfor tilfreds med
at departementet har initiert et arbeid for å bedre statistikkgrunnlaget
i sektoren i samarbeid med fylkeskommunene, KS og SSB, og at det
skal utarbeides klare mål for arbeidet mot frafall som en del av
prosjekt NyGIV.
Komiteen mener elevenes
foresatte spiller en nøkkelrolle i motivasjon og oppfølging av elever som
står i fare for å droppe ut av videregående opplæring. Et tett samarbeid
mellom skole og hjem er i så måte en viktig ressurs innenfor prosjektet
Ny GIV.
Komiteen registrerer
at det er stort fokus på ulike tiltak for å øke lesegleden blant
barn og ungdom, blant annet gjennom Leselystaksjonen, Bok til alle,
tXt og Ungdommens Kritikerpris. Komiteen mener slike
tiltak er avgjørende for å nå målet om gode leseferdigheter, og
ber regjeringen være en aktiv medspiller i gjennomføringen av slike
tiltak.
Komiteen har merket
seg den formidable økningen i antall besøkende ved de regionale vitensentrene
over de siste tre årene. Dette er en svært gledelig utvikling, ikke
minst med sikte på å vekke elevenes interesse for og kunnskap innen
realfag. De regionale vitensentrene gir verdifulle bidrag til arbeidet
med å gi elever, lærere og foreldre et tilbud som kan bidra til
å øke rekrutteringen innen kompetanseområder som Norge har behov
for framover.
Komiteen er kjent med at First
Scandinavia har initiert en rekke Newtonrom i hele landet. Komiteen mener
at satsingen på Newtonrom er et svært viktig bidrag for å styrke
barn og ungdoms interesse for og kunnskap om realfag. Det er etter komiteens mening
viktig å styrke realfagsopplæringen i skolen. Etablering av Newtonrom
som gir læreplansbasert undervisning, vil være et godt bidrag som
særlig er godt egnet for distriktene hvor det ikke er mulig eller ønskelig
å opprette vitensentre. Etableringen av slike rom særlig i distriktene
er også i tråd med «Strategien for styrking av realfag og teknologi 2010–2014»
hvor det heter:
«Vitensentrene skal ha kompetanse i interaktiv formidling
og være en ressurs for lærerutdanningene. Videre skal de utvikle
samarbeidet med ulike lokale formidlere av realfaglig formidling innen
sin region, som vitenskaps- og naturhistoriske museer, Newtonrom
og andre formidlere av realfaglig kompetanse.»
Komiteen er kjent med at de enkelte
Newtonrommene har blitt finansiert lokalt, men at det er behov for
en koordinering av aktivitetene. First Scandinavia gjør i dag denne
jobben for alle Newtonrommene. Dette innbefatter initiering av nye
rom, utvikling og godkjenning av kursopplegg, drift av undervisningsportalen
samt generell oppfølging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil på denne bakgrunn øremerke 1 mill. kroner innenfor kap. 226 til
Newtonprosjektet som en del av realfagssatsingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten
av en styrkning av realfagsatsingen i Norge. Vitensentrene er med
på å skape interesse og engasjement rundt realfagene og er således
viktig for senere rekruttering til disse fag. Videre peker disse
medlemmer på Newtonrommenes rolle i dette arbeidet. Disse
sentrene er langt mindre kostnadskrevende enn de øvrige regionale
vitensentrene, og deres nettbaserte tilbud sørger for at barn og unge
fra hele landet får mulighet til å benytte seg av tilbudet.
Disse medlemmer viser til at
Norge har behov for å øke utdanningen av arbeidskraft innen realfag
og teknologi i årene som kommer. Disse medlemmer viser
derfor til viktigheten av å styrke interessen for realfag blant
barn og unge, stimulere flere til å velge realfaglig utdanning samt
heve kunnskapsnivået blant skoleelever innen matematikk og andre
realfag. Disse medlemmer er bekymret for den utvikling
som fremgår av TIMMSS-undersøkelsene, og som viser at norske elevers
kunnskapsnivå innen realfag har sunket markert de siste 10 årene. Disse
medlemmer er derfor positive til regjeringens strategi «Realfag
for framtida», men vil understreke at planen må følges opp med konkrete
tiltak og vilje til å prioritere de tiltak som synes å være mest
effektive. Disse medlemmer viser til at studien «Valg
og bortvalg av realfag» foretatt av Naturfagsenteret ved Universitetet
i Oslo, dokumenterer at generelle kampanjer, brosjyrer og nettsteder
har liten betydning for elevers valg av realfag. Viktigere synes
å være personlige møter, forbilder og rollemodeller, samt venner,
familie og læreres påvirkning. Disse medlemmer viser
til at for eksempel Universitetet i Bergen har lyktes i å rekruttere
20 pst. flere søkere til realfag gjennom en større kampanje rettet
mot videregående skoler, der elevene gjennom møter med studenter
og forskere ble motivert og inspirert. Disse medlemmer viser
også til forsk-ningsprosjektet «Vilje-con-valg», som påviser at
20 pst. av studentene som startet på realfag i 2008 oppga vitensentrene
som kilde til inspirasjon og mer styrende for valg enn rådgivere
i skolen eller reklamekampanjer. Disse medlemmer er
derfor kritiske til regjeringens manglende vilje til å styrke de
statlige tilskuddene til vitensentrene, og viser til at en ekstern
evaluering av det norske vitensenterprogrammet konkluderte med at
den statlige finansieringen burde dobles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å bedre rådgivningstjenesten
i skolen. Sentralt i dette er deling av tilbudet i en sosialpedagogisk
og yrkesrettet del, innføring av veiledende kompetansekrav for rådgivere
og opprettelse av flere karriereveiledningssentre. I tillegg får
fylkene et ekstratilskudd for å styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten
på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Styrking av faget
«Utdanningsvalg og utprøving av Arbeidslivsfag» er også et ledd
i satsingen for at ungdom skal ta mer bevisste yrkesvalg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en god rådgivningstjeneste
i ungdoms- og videregående skole er av avgjørende betydning både
for å redusere frafallet i den videregående opplæringen og for å styrke
elevenes fremtidige studieløp. Flere elever oppgir at de savner
en god karriereveiledning i skolen, og savner veiledere med nok kunnskap
om dagens studietilbud og arbeidsmarked.
Disse medlemmer viser til SINTEFs
rapport om rådgivningstjenesten i grunn- og videregående skole fra
2010, som viser at andelen av rådgivere uten relevant utdanning
har økt fra 27 pst. til 41 pst. de siste ti år. Disse medlemmer er
bekymret for denne utviklingen og viser til at halvparten av landets
skoler oppgir at de ikke følger Udanningsdirektoratets anbefaling om
å stille krav til rådgiverkompetanse ved tilsetting. Disse
medlemmer understreker at det er behov for et kompetanseløft
innen rådgivningstjenesten, og at rådgiverne må prioriteres ved
etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser
til at 70 pst. av rådgiverne oppgir at de særlig har behov for økt
kompetanse om arbeidsmarkedets behov.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten
ut over regjeringens forslag, og viser i denne forbindelse blant
annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164
(2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner over
kap. 225 post 78 (ny).
Komiteen fremholder
at innsatsen mot mobbing må ha høy prioritet.
Komiteen viser i den sammenheng
til at regjeringen vil fornye Manifest mot mobbing for en ny periode
fra 2011 og at det er gjennomført flere andre tiltak. Komiteen ber
departementet om å vurdere hvordan innsatsen eventuelt kan utvides
eller følges opp på andre måter.
Komiteen viser til at Utdanningsdirektoratet har
påpekt at opplæringslova kap. 9A og § 13-10 pålegger alle skoler
å arbeide systematisk mot mobbing, og at det skal finnes konkrete
planer for dette. Komiteen har merket seg at det
i 2010 og 2011 blir gjennomført nasjonalt tilsyn med denne bestemmelsen
og forventer at dette følges opp. Komiteen understreker
viktigheten av at hver enkelt skole tar tak i problemet, og at skoleeier
må iverksette tiltak på skoler som eventuelt ikke følger opp kartlegginger
og handlingsplaner tilfredsstillende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at alle partier på Stortinget er enige om at det skal
være nulltoleranse mot mobbing i skolen. Elevundersøkelsen gir det
beste datagrunnlaget for å tallfeste hvor mange elever som fortsatt
opplever mobbing. Undersøkelsen er relativt stabil fra år til år,
men flertallet konstaterer likevel en liten nedgang
fra 2005–2010 i andelen elever som har blitt utsatt for mobbing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II startet «Manifest mot mobbing» og lanserte sin Null-visjon.
Mens mobbingen økte med gjennomsnittlig ti pst. i året i perioden
1995 til 2001, var mobbingen i 2004 redusert med 30 pst. Disse
medlemmer viser til at flere undersøkelser som er lagt frem
de siste år, viser at utviklingen igjen går den gale veien. Antallet
elever som blir mobbet øker, og færre skoler tar i bruk antimobbeprogram. Disse
medlemmer mener dette understreker at kampen mot mobbing
ikke er gjort en gang for alle, men at den må føres hele tiden.
Disse medlemmer har merket seg
at mobbing fortsatt er et stort problem i den norske skolen, og
at omfanget ifølge Senter for Adferdsforskning har økt de siste
fire årene. En forsterking av arbeidet for og fokuset på forebygging
av mobbing er derfor nødvendig. Disse medlemmer peker
på informasjonstiltak og rettigheter i forhold til krav om erstatning
for mobbeoffer som viktige tiltak, og ønsker derfor dette implementert
i denne økningen. Videre ønsker disse medlemmer å
peke på undersøkelser som viser at flere skoler bryter med retningslinjene
gitt i opplæringslova, da spesielt § 9A om elevens psykososiale
miljø.
På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
for hvordan intensjonen bak § 9 i opplæringslova følges opp og for
hvordan en ønsker en fremtidig satsing på forebygging av mobbing
i grunnutdanningen.»
Disse medlemmer viser videre
til at mange av bruddene som gjøres i opplæringslova går på helse,
miljø og sikkerhet, og flere skoler har ikke godkjent inneklima.
Dette ville man ikke akseptert ellers i arbeidslivet.
Elevenes arbeidsmiljø når det kommer til undervisningsrom
er svært viktig, og en har dessverre flere eksempler hvor luftkvalitet,
temperatur og liknende er svært mangelfull. Videre peker disse
medlemmer på at det er ulik praksis for brudd på opplæringsloven
på dette feltet. Private skoler må ha en nasjonal godkjenning av
HMS, og dersom de ikke har denne, blir de nektet å bruke skolebygget.
Offentlige skoler, derimot, blir kontrollert av lokale offentlige
styringsorganer og får ofte en frist på 2–3 år på å forbedre inneklimaet.
Disse medlemmer mener en slik
forskjellsbehandling av private og offentlige skoler er feil, og
fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av
regelverket rundt HMS-krav knyttet til offentlige og private skolebygg,
slik at offentlige og private blir likestilt med hensyn til sanksjoner.»
Disse medlemmer viser til at
det å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som
blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å
bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå
på skolen. De vet at de igjen skal bli plaget, fornedret og trakassert,
bli utstøtt og ensomme. Mange bruker hele livet til å bearbeide
vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene.
Disse medlemmer mener man for
å unngå mobbing trenger tydelige voksne, engasjerte lærer og politikere,
og medelever som bryr seg. Det trengs en dyp mobilisering av holdninger
basert på at man ikke vil ha mobbing i skolen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Representantforslag 9 S (2009–2010)
fra Kristelig Folkeparti om forsterket innsats i kampen mot mobbing
i skolen. Her foreslår dette medlem å innføre klare
krav om at alle skoler skal ha et antimobbeprogram eller en handlingsplan
mot mobbing. Videre foreslås det å innføre et mobbeombud i hvert
fylke. Mobbeombudet skal både være elevens og foreldrenes talerør
og en ressurs i den løpende innsatsen mot mobbing, og når problemet
ikke kan løses lokalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at størstedelen
av frafallet i videregående skole er blant elever på programfag.
En av årsakene til dette er mangelen på læreplasser. Disse
medlemmer viser til at Forsvaret og næringslivet har vært
flink i opprettelsen av læreplasser, mens kommuner, fylkeskommuner
og staten langt ifra har oppfylt sitt ansvar. Disse medlemmer mener
det er behov for inngåelse av en ny samfunnskontrakt hvor det offentlige
oppretter langt flere læreplasser enn i dag. Spesielt gjelder dette
i den kommunale helse- og omsorgssektoren hvor behovet er prekært.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende
strategi for hvordan departementenes indre og ytre etater, samt
offentlig sektor for øvrig, kan påta seg en større del av ansvaret
for inntak av lærlinger.»
Disse medlemmer viser til behandlingen
av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja og konstaterer at
arbeidet med en ny samfunnskontrakt mellom stat, kommune og næringsliv
ikke har vært gitt den nødvendige prioritet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at en ny samfunnskontrakt er avgjørende for at
partene skal forplikte seg og bidra til å fremskaffe et tilstrekkelig
antall læreplasser. I tillegg er det behov for både læreplasser
og praksisplasser for elever med behov for særskilt tilrettelegging.
For å forebygge frafall i overgangen fra skole til læreplass er
det viktig at lærekontrakter kan tegnes tidlig og at opplæringen
i bedrift kan komme i gang samtidig med skolestart.
Disse medlemmer viser til at
det er i de yrkesfaglige studieretningene at en ser størst frafall,
og at de som ikke får lærlingeplass, har enda større risiko for
ikke å fullføre enn de som får det.
Derfor mener komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at
lærlingetilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger, er for
lavt og bør økes for å stimulere til enda flere lærlingeplasser.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i Representantforslag 52 S (2009–2010) om nye
læreplaner og mer fleksible opplæringsløp for yrkesfagene, har pekt
på ulike tiltak for å motvirke frafall.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne
arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. januar 2011. Etter dette
medlems mening er dette et bedre og mer varig effektivt
tiltak enn økt lærlingtilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at antallet
elever som ikke fullfører videregående skole, er bekymringsfullt. Tidligere
tall har vist at en av tre ikke fullfører videregående opplæring,
mens tallene er enda høyere for innvandrerungdom, og særlig gutter. Disse
medlemmer mener samfunnet har sviktet i å gi alle unge en
mulighet til utdanning og arbeid. Disse medlemmer mener
årsakene til frafall er mange, det er viktig å understreke at også
elever som stryker i ett enkelt fag er en del av tallene. Disse
medlemmer viser imidlertid til at man dessverre finner mange
av de menneskene som er en del av denne statistikken, igjen i andre
statistikker senere, knyttet til sosialhjelp og arbeidsledighet.
Derfor er det for disse medlemmer avgjørende å raskt
sette i gang tiltak for å bidra til at flere fullfører videregående. Disse
medlemmer har merket seg at det foregår mye gode lokale
tiltak på skolene for å snu denne utviklingen. Disse medlemmer mener
man i langt større grad må nyttiggjøre seg disse gode eksemplene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at en i dag har tilfeller hvor skolesvake elever, noen med lærevansker,
dysleksi eller andre lidelser, ikke blir fanget opp av lærer før
påbegynt videregående utdanning. Videre vet en at frafallet i videregående
utdanning ofte kommer som en konsekvens av manglende oppfølging
og tilegnelse av basiskunnskap fra grunnskolen. Disse medlemmer mener
en trenger et system som fanger opp elevenes nivå fra en tidligere
alder for å lettere kunne tilby ekstra hjelp til de svakere elevgruppene,
samtidig som at en kan gi større utfordringer til de som har behov
for det. Disse medlemmer peker videre på at loven
om tilpasset opplæring er viktig å følge, og at dette arbeidet vil
gjøres enklere ved en bedre kartlegging av elevenes kunnskaper i
de ulike fagene. Disse medlemmer mener derfor det
er nødvendig med innføring av karakterer fra og med 5. trinn.
Videre peker disse medlemmer på
at differensiert undervisning vil styrke målet om tilpasset opplæring.
På denne måten sikres elevene mer undervisning tilpasset eget nivå,
både for de som trenger ekstra oppfølging og for de som har behov
for ekstra utfordringer utenfor det ordinære studieforløpet innenfor
de enkelte fag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å opprette en tiltakspost på 25 mill. kroner hvor
det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker
mulighet til å fullføre skoleløpet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader vedrørende frafall under pkt. 2.5 og innledningsvis
under pkt. 3.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning skal være
satsingsområde i norsk skole.
Disse medlemmer mener det er
viktig at lærerutdanningen vektlegger entreprenørskap og forbereder
studentene på dette.
Disse medlemmer viser til at
Sentrumsregjeringen i 1997 la frem en strategiplan hvor entreprenørskap
og etableringsperspektivet skulle være en integrert del av opplæringen. Dette
medlem mener entreprenørskap skal være et redskap for en
mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og
pågangsmot. Det handler like mye om en tenkemåte som et tiltak eller
en metode. «Oppdragelse» til entreprenørskap krever engasjement
ikke bare fra skolens side, men også fra foreldre, nærings- og arbeidsliv,
offentlige etater og fra frivillige organisasjoner. Dette medlem mener
det er viktig at skolene benytter seg av de potensielle samarbeidspartenes
innsikt og kompetanse for å bedre kunne styrke de unges deltagelse
i utvikling av både skolen og lokalmiljøet.
Disse medlemmer er opptatt av
å legge til rette for at Ungt Entreprenørskap fortsatt skal videreføre
sitt viktige arbeid med å stimulere og legge til rette for bred
deltagelse fra elevbedrifter på de årlige fylkesmessene som fungerer
som uttak til den nasjonale messen der elevbedriftene innenfor en
rekke disi-pliner gis mulighet til å konkurrere om å være best i
landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er kjent med at Ungt Entreprenørskap fra 2011
ikke lenger vil motta støtte fra Frifondsmidlene. Konsekvensen av
dette vil være at elevbedrifter landet over vil miste reisestøtten
og at mange elever ikke lenger vil ha mulighet til å delta på fylkesmessene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett på Næringsdepartementets
budsjettområde foreslår å øke bevilgningen til Ungt Entreprenørskap med
10 mill. kroner for blant annet å motivere skolene til fortsatt
satsing på elevbedrifter og sikre bred deltagelse fra elevbedrifter
på fylkesmessene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at læreren i dag har svært mange roller
og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som pedagog. Sosialarbeider,
administrator, kurator, mekler, litt mamma og pappa osv. er noen
av oppgavene en lærer utfordres på i løpet av skoledagen. Disse
medlemmer mener en i sterkere grad må ta på alvor at det
samfunnet en ser utenfor skolen, også gjenspeiles i skolen. Et barns
behov for voksenkontakt, en å snakke med, en som ser, stopper ikke
utenfor skoledøra. Lærere ønsker å bety noe for barna de møter og
gi dem det de trenger for resten av livet. Da kan det ikke være overraskende
at de tar på seg oppgaver fordi samfunnet ellers svikter. Disse
medlemmer mener skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet
den er en del av. Derfor er disse medlemmer av den
oppfatning at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et
bidrag til å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing
på foreldreveiledning, barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning
o.l. vil være med å skape gode oppvekstvilkår og ha en positiv effekt
på elevens fokusering på læring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor partiet blant annet foreslo å øke bevilgningen til det statlige
barnevernet med 100 mill. kroner og det kommunale barnevernet med 200
mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom
å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste
og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart å
dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil
ha en ny kurs i skolepolitikken hvor en i stedet for flere timer
satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp
mot frafallet i videregående. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å omprioritere midlene regjeringen vil bruke på flere timer og 8
gratis SFO timer til blant annet å bruke 290 mill. kroner til å
øke lærertettheten, 230 mill. kroner på etter- og videreutdanning
for lærerne, 75 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen,
75 mill. kroner til igangsetting av obligatorisk introduksjonsår
for lærere, 50 mill. kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp
i kommunal og frivillig regi og 25 mill. kroner til en tiltakspost for
å begrense frafallet i videregående opplæring. Dette medlem mener
dette viser hvordan en målrettet hadde kunnet heve kvaliteten i
skolen hvis en hadde prioritert riktig.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig innsats. Dette
medlem er ikke uenig i dette, men konstaterer at regjeringen
glemmer ungdomsskolen. Til tross for gjentatte oppfordringer fra
Kristelig Folkeparti har dagens regjering fortsatt ikke tatt tak
i ungdomsskolens store utfordringer. Det er gjort lite eller ingen
forskning på dette området. Undervisningen er for teoritung, det
er store utfordringer knyttet til bråk og uro og mange lærere gruer
seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette
forplanter seg videre og fører til at man har en dramatisk høy frafallsprosent
i videregående. Dette medlem mener det ikke hjelper
med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene
avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen
må bli en mestringsarena for barn og unge. Når elever ikke henger
med i det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Dette
medlem mener det er behov for en langt sterkere satsing
på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner til kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen. Dette medlem mener videre at en
av løsningene ligger i å få enda flere yrkesgrupper inn i skolen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 66 039 000
under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at ingen norske elever benyttet seg av tilbudet om å ta Vg3
ved Mosk-vaskolen i skoleåret 2009–2010 og at antallet elever svinger
betydelig. Komiteen vil peke på at Russland er en
viktig samarbeidspartner i nordområdene og et viktig marked for
norsk eksport, og mener flere norske elever bør stimuleres til å
ta russisk. Moskvaskolen i regi av Akershus fylkeskommune og Murmanskskolen
i regi av Troms fylkeskommune legger til rette for at norske elever
kan lære språket mens de oppholder seg i Russland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ser dette utdanningstilbudet som sentralt
i nordområdesammenheng for å bidra til å styrke russisk språk og
kulturforståelse hos unge mennesker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør vurderes
å gi fast tilskudd til Murmanskskolen (kap. 226) på lik linje med
Moskvaskolen, og ser også dette utdanningstilbudet som sentralt
i nordområdesammenheng for å bidra til å styrke russisk språk og
kulturforståelse hos unge mennesker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det viktige
arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud om attføring
og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemning har
behov for tilrettelagt opplæring. Disse medlemmer mener det
er samfunnsøkonomisk fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar
til å aktivisere mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som
passiv trygdemottaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjett, der tilskuddet til internatdriften
ved Krokeide yrkesskole er økt med 1 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 3 068 936 000
under dette kapitlet.
Komiteen er tilfreds
med at departementet har utarbeidet en ny modell for utregning av
tilskudd til private grunnskoler som i større grad reflekterer kostnadsbildet
i den offentlige skolen i alle kommuner i landet og at omleggingen
innebærer at samtlige private grunnskoler vil få økt statstilskudd.
Komiteen har videre merket seg
at det også er lagt inn midler til økt undervisningstimetall og leksehjelp
på linje med den offentlige skolen.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
har tatt initiativ til å endre lovverket om utvidet rett til videregående
opplæring for elever ved private skoler. I høringsnotat datert 19.
oktober 2010 foreslås det at retten til å få utvidet tid i videregående
opplæring blir lovfestet i privatskoleloven, slik at elever kan
velge å ta ut retten i private skoler med rett til statstilskudd
på tilsvarende vilkår som i offentlig skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til
at friskolene er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene
sliter med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen. Disse
medlemmer har fått flere tilbakemeldinger på at 20-dagersregelen
slår uheldig ut og tvinger skolene til i realiteten å drive veldedighet. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å hjelpe elever til å
fullføre og at friskolene bør stimuleres til dette i stedet for
at skolen fratas statsstøtte ved fravær utover 20 dager.
Likeledes mener disse medlemmer regelverket
knyttet til inntak av voksne uten rett bør gjennomgås. Det er god
samfunnsøkonomi å få flest mulig til å gjennomføre videregående
opplæring.
Disse medlemmer viser til at
alle elever i Norge avlegger kartleggingsprøve i bl.a. matematikk.
Alle fylkeskommunene har fått mulighet til å søke om midler for
å sette inn tiltak for elever som sliter i matematikk. Dette har
ikke friskolene fått mulighet til. Disse medlemmer mener
dette er en urimelig forskjellsbehandling og at det er viktig å
kunne sette inn tiltak for å hjelpe en elev uavhengig av om eleven
går på en offentlig skole eller en friskole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener valgfrihet i skolesektoren er viktig,
og at en må sørge for at eleven og dens foresatte selv får anledning
til å velge skolegangen de mener er rett for sine barn. Videre er
det et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle har lik tilgang
til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Disse
medlemmer er derfor mot den statlige forskjellsbehandlingen
gjennom finansieringen av private og offentlige utdanningsinstitusjoner
i dag, da den i realiteten tvinger private skoler til å ta foreldrebetaling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
i 2006 fjernet kapitaltilskuddet til friskolene. Dette medlem mener
en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende
grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor den statlige finansieringsandelen
til private skoler oppjusteres med mål om en total likebehandling av
private og offentlige skoler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er fortsatt forbedringspotensial i
hvordan friskolene behandles på enkelte områder.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill.
kroner for å opprette et kapitaltilskudd for friskoler. Dette
medlem foreslo videre å bevilge 10 mill. kroner til etter-
og videreutdanning av lærere ved friskoler.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk
og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet
til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn.
På sikt ønsker dette medlem en offentlig finansiering
av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet en offentlig
skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 15 mill. kroner over kap. 228 post 70 til dekning
av friskolenes kapitalkostnader.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle ordningen
med frukt og grønt, reversere timetallsutvidelser fra 2009/2010
og omfordele bevilgningen fra den lovfestede leksehjelpsordningen til
en ikke-lovpålagt støtteordning for leksehjelp i regi av skole-eiere
og organisasjoner. Som en følge av disse endringene vil bevilgningene
knyttet til nevnte formål over kap. 228 post 70 måtte reduseres
med til sammen 10,9 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at toppidrettsgymnasene er svært populære, og med tilbud i halvparten
av landets fylker har stadig flere elever fått et tilbud i eller
nær hjemfylket. Komiteen er oppmerksom på at det
følger særskilte kostnader med idrettsdelen av utdanningen og ser
det som viktig at toppidrettsgymnasenes økonomi ikke virker ekskluderende
og at elever uavhengig av foreldrenes økonomi kan gis mulighet til å
ta slik videregående opplæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er positivt
at taket på elevtall på landets toppidrettsgymnas er fjernet og
at støtten heretter gis pr. skole og ikke pr. elev.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at taket på elevtall på landets toppidrettsgymnas er
fjernet. Disse medlemmer er for øvrig mot omlegging
av den statlige støtten til denne skolen, og mener den statlige
støtten bør gis pr. elev.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre stiller seg svært positive til at videregående
skoler har mulighet til å spesialisere seg på ulike felt slik at
en kan dyrke frem talenter på flere områder i samfunnet. Det er
viktig at elever med særskilte evner innenfor et felt, det være
seg praktiske eller teoretiske ferdigheter, får mulighet til å styrke
dette ytterligere. Disse medlemmer mener dette ikke bare
bør gjelde idrett, men også for realfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
derfor til representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet
om å legge til rette for etablering av fire nasjonale videregående
skoler for realfag, jf. Representantforslag 167 S (2009–2010).
Komiteen mener god
maritim utdanning fra videregående skole er grunnleggende for å
sikre rekrutteringen til sjøfartsnæringen som har lange tradisjoner
i Norge. I denne sammenheng har skoleskipene M/S Sjøkurs i regi
av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S Gann i regi av
Rogaland videregående aspirantskole vist seg å være et verdifullt
supplement til landbaserte opplæringstilbud. Komiteen ser
positivt på at det er foreslått en økning i bevilgningen til M/S
Sjøkurs og M/S Gann og er opptatt av at opplæringstilbudet sikres
en økonomi som gjør det mulig å drifte skipene på en forsvarlig
måte samtidig som opplæringen holder nødvendig kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere understreke
at M/S Gann og M/S Sjøkurs gjennom sin utdanning bidrar med kompetanse
for å utvikle sektorens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Institusjonen
har utdannet sjøfolk i over 50 år, og skoleskipene er et utmerket
redskap for opplæringen i sjøfartsfagene. Skolene hadde i inneværende
mange flere søkere enn elevplasser, og det er en god blanding av
jenter og gutter blant elevene. Disse medlemmer viser
til høringen hvor representanter for Rederiforbundet uttalte at
en trenger en slik norsk utdanning og at de leverer kvalitetssjøfolk. Disse
medlemmer viser til at skolene kan vise til svært lavt frafall
i sin utdanning, og så godt som alle elever får tilbud om læreplass
etter endt utdanning. Disse medlemmer viser til at
den økonomiske situasjonen ennå ikke er tilfredsstillende og at
det er behov for mer midler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til MS Gann (Rogaland Videregående
Sjøaspirantskole) og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole med 6
mill. kroner. Dette medlem mener det ligger et stort
potensial i å styrke tilbudet.
Komiteen støtter tiltak
som kan bidra til å kvalitetssikre opplæringen til norske elever
som oppholder seg i utlandet og vil peke på de mulighetene nettskolen
gir for elever som ikke har et fysisk skoletilbud i sin nærhet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Kunnskapsdepartementet tidligere
har besluttet å legge om tilskuddsordningen for kompletterende undervisning
f.o.m. skoleåret 2010/2011 slik at bare virksomheter (internasjonale
og utenlandske grunnskoler og nettskoler) kan motta tilskudd. I
forbindelse med omleggingen har det blitt etablert en overgangsordning
for enkeltpersoner som mottar tilskudd som gradvis vil bli avviklet
(2012).
Disse medlemmer er kjent med
at omleggingen skaper betydelige utfordringer for en del familier
med barn i skolepliktig alder som bor i utlandet i kortere eller
lengre perioder. For eksempel vil det i Brussel, etter det disse
medlemmer kjenner til, ikke være en eneste offentlig skole
som kan tilby kompletterende undervisning fra 2012.
Disse medlemmer er kjent med
at elever i utlandet bl.a. kan benytte Globalskolen, som er det kompletterende
norske undervisningstilbudet som tilbys via nettet. Dette er imidlertid
ikke et godt alternativ for mange foreldre som ønsker å ha sine
barn i en offentlig skole på stedet der de bor, og som så langt
har hatt mulighet til å få den kompletterende undervisningen i forbindelse med
skoledagen. Etter disse medlemmers mening er det
viktig at man fortsatt sikrer gode tilbud for familier som bor i
utlandet og har behov for kompletterende undervisning.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 22 212 000
til Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar (Vea).
Komiteen viser til
at skolen er i en omstillingsfase og skal i 2011 arbeide for å øke
studenttallet gjennom fleksible og tilpassede studieopplegg. Skolen
vil også utvikle faglige samarbeid med nasjonale og internasjonale
miljø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring
innen gartner og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener
derfor det kan settes spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen
statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse
medlemmer mener derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole
Vea må legges ned. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag
for at fylkeskommunen kan overta driften av skolen etter nærmere
bestemmelser og avtale med departementet. Disse medlemmer mener
det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning
frem til fagbrev.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 700 261 000
til drift og utstyr ved det statlige spesialpedagogiske støttesystemet
(Statped). Beløpet må sees i sammenheng med flytting av midler til
kap. 220 og til kap. 1510 Fylkesmannembetene under Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet for oppfølging av spesialundervisning og tilpasset
opplæring.
Komiteen viser til
at det i juli 2009 ble fremlagt rapport fra Midtlyngutvalget som
skulle gjennomgå tiltakskjedene for barn, unge og voksne med særskilte
opplæringsbehov. Komiteen viser til at midler er
satt av for oppfølging av denne rapporten. Bevilgningene innebefatter
også utvikling, produksjon og distribusjon av spesialpedagogiske
læremiddel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Midtlyngutvalget samlet
gikk inn for regionalisering av Statped og opprettelse av flerfaglige
sentra, og at enkelte hø-rings-instanser har vært kritiske, blant annet
ut ifra et ønske om å ivareta dagens spisskompetanse. Flertallet viser
til proposisjonen hvor det blant annet heter at «samtidig må den nye
strukturen syte for at spisskompetansen i Statpedsystemet blir teken
var på». Flertallet imøteser stortingsmeldingen som
regjeringen vil legge fram i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at Statped skal omorganiseres fra 13 ulike virksomheter
til færre regionsenter, og at denne samorganiseringen vil bli lagt
fram i stortingsmeldingen.
Flertallet viser til at målsettingen
med omorganisering av Statped er å møte behovene kommunene har for
kompetanse slik at de skal kunne gi best mulig støtte til barn,
unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Flertallet understreker
at det må være et mål å koordinere tjenestene til denne gruppen
bedre, og unngå at det er foreldre som må fungere som koordinatorer for
offentlige tjenester. Dette vil motvirke at Statpeds struktur er
fragmentert og at hvert senter jobber med deler av en problemstilling.
En regionalisering av Statped og etablering av flerfaglige sentre
vil sette Statped i stand til å se individenes behov under ett,
i tillegg til at sentrene vil kunne jobbe målrettet for å bedre
kompetansen på lokalt nivå i sine regioner.
Flertallet viser til at en rekke
beslutninger gjenstår i den videre prosessen knyttet til inndeling
av regioner, lokalisering av kontorer og arbeidsfordeling, og at
det er en fordel at denne prosessen nå kan komme i gang og skje
i mest mulig åpenhet. På denne bakgrunn mener flertallet det
er en fordel at det kan tas en prinsipiell beslutning om regionalisering
allerede høsten 2010. Flertallet forutsetter at det
videre føres en involverende prosess og en tett dialog både med
brukerorganisasjoner og ansattes organisasjoner, slik at man finner
fram til gode løsninger både for de ansatte i Statped, for elever
og foreldre, og for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er uheldig at regjeringen i forkant
av den varslede stortingsmeldingen om Midtlyngutvalget går langt
i å forskuttere løsninger når det gjelder fremtidig organisering
av Statped. Disse medlemmer vil vise til at en rekke
høringsinstanser under budsjetthøringen i komiteen protesterte mot
at det i forslag til statsbudsjett for 2011 legges føringer som
binder opp behandlingen av en fremtidig stortingsmelding, som det
forventes grundige høringer på. Disse medlemmer er opptatt
av at regjeringen avstår fra å trekke konklusjoner før helheten
i saken er presentert og berørte brukere og deres organisasjoner
har fått anledning til å uttale seg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at departementet allerede nå,
før den varslede stortingsmeldingen om Midtlyngutvalget, velger
å konkludere på spørsmålet om regionalisering. Dette medlem mener
en slik fremgangsmåte vil kunne svekke berørte parters mulighet
til å fremme sine standpunkt. Dette medlem vil på
denne bakgrunn vise til at departementet mener det er nødvendig å
få større og færre enheter i Statped og at en vil komme tilbake
til Stortinget med konkrete løsninger for en slik samorganisering. Dette medlem viser
til at Midtlyngutvalget foreslo fire regioner med en stor-region
Sørøst. Dette medlem mener en for å sikre nærhet
til brukerne bør splitte region Sørøst opp i to eller tre regio-ner
(flerfaglige regionsentre). Dette medlem mener en
stor-region med sentralisering av fagfolk til Oslo-området vil være
svært uheldig sett fra et brukerperspektiv. Dette medlem mener
videre at en for å sikre barn og unge på Sørlandet nærhet til spesialpedagogisk spisskompetanse,
bør et av region-sentrene være et Statped Sør.