Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 282 160 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil påpeke Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i det å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.

Komiteen registrerer at Utdanningsdirektoratet i 2011 vil følge opp tiltak som er vektlagt i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, jf. Innst. S. nr. 192 (2009–2010).

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige oppgaver i oppfølgingen av kvaliteten i skolen, tilsynet med elevenes rettigheter og i å følge ressursutviklingen i grunnopplæringen. Komiteen har merket seg at det skal legges økt vekt på støtte til kommuner med svake resultater, og understreker betydningen av at kommunene gis god støtte og veiledning i å ivareta sitt ansvar.

Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 13 358 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine oppgaver og ansvar er betydelig utvidet. I tillegg til grunnskolen har det også ansvaret for det første året i videregående opplæring. Det nyopprettede Foreldreutvalget for barnehager (FUB) skal ha felles sekretariat med FUG.

Komiteen mener at et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen mener at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av sosial utjevning. Det er viktig aktivt å involvere alle foreldre og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider aktivt med skole/hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles dersom foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av elevens opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever som sliter, men også for elever som trenger større faglige utfordringer. Komiteen har merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at FUGs mandat er endret til også å omfatte hjem/skole-samarbeid i videregående opplæring og at Foreldreutvalget for barnehager blir integrert sammen med FUG. Regjeringen vil på tross av dette redusere bevilgningene til utvalget. Dette medlem mener det tvert om er behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 6 mill. kroner.

Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Departementet foreslår en bevilgning på kr 105 137 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. Flertallet mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur, som også er en del av den felles kulturarven i Norge. Flertallet viser til sin merknad om dette under kapittel 2.2.3 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler for en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener likebehandling er viktig og er derfor prinsipielt mot særbevilgninger fra statlig hold. Disse medlemmer mener derfor at statens samiske videregående skoler på sikt skal avvikles. Disse medlemmer understreker samtidig viktigheten av en avviklingstid slik at allerede påbegynte elever kan fullføre skoleåret.

Kap. 223 Sametinget

Departementet foreslår en bevilgning på kr 35 420 000 under dette kapitlet, som har endret navn fra Samisk utdanningsadministrasjon til Sametinget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at departementet vektlegger god kommunikasjon med Sametinget og dets utdanningsadministrasjon siden Sametinget ivaretar viktige oppgaver med hensyn til opplæring til samiske elever.

Flertallet mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at urfolk sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Flertallet viser til at oversettelse av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin språklige identitet. Flertallet viser til at det fortsatt er stor mangel på samiske læremidler.

Flertallet viser videre til viktigheten av at Sametinget produserer og utvikler samiske læremidler, herunder også spesialpedagogiske læremidler, og at Sametinget fortsetter arbeidet med læreplaner og gir råd og veiledning om samisk opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer understreker at alle innbyggerne har samme rettigheter og myndighet, og betrakter samenes egne lover og politiske organ som en uønsket særbehandling. De oppgaver samisk utdanningsadministrasjon har, utføres i de instanser som bærer ansvaret for skolesektoren som helhet. Disse medlemmer peker på at administrasjonen hører under Sametinget, og viser til sitt standpunkt om å legge dette ned. Disse medlemmer anser derfor at midlene til grunn- og videregående opplæring, som kanaliseres gjennom Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid på tre måneder. Disse medlemmer forventer at administrative og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige instanser gjennom avviklingstiden.

Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 85 448 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring av digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.

Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen ble varslet at sentrale oppgaver innenfor IKT-feltet skulle samles i et nasjonalt senter for IKT i utdanningen. Senteret vil ha kontor i Tromsø og i Oslo, med hovedkontor i Tromsø, og det ble etablert og driftet fra 2010. Målgruppen er i hovedsak grunnopplæringen, barnehagesektoren og lærerutdanninga. Senteret skal være et nav for samarbeid om IKT i utdanningen og arbeide sammen med blant annet Utdanningsdirektoratet og de nasjonale sentrene for å sette sektoren i stand til å benytte IKT mer effektivt for bedre læringsutbytte og læringsstrategier.

Komiteen vil påpeke at digitale ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis reell mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener det nye senteret for IKT i utdanningen også må rette oppmerksomheten mot digitale læremidler.

Komiteen vil samtidig understreke behovet for å videreutvikle IKT-støtte til elever med ulike vansker i skolen, slik som dysleksi. Komiteen ber departementet vurdere hvordan senter for IKT i utdanningen kan bidra til å fremme utvikling og god bruk av IKT til støtte for elever med særlige behov i skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av kunnskap om og kompetanse i IKT i skolen. Både for å sette elevene i stand til å mestre de store deler av samfunnet som stiller krav til denne type kompetanse i dag, og for å bedre kunne nytte seg av dette verktøyet i undervisningssammenheng. IKT i utdanningen skal først og fremst være et middel i opplæringen. Forskning på hvordan dette kan anvendes i undervisningssammenheng må styrkes, og en videre utvikling av digital pedagogikk må tas på alvor, skal en få de ønskede effektene av et slikt virkemiddel.

Disse medlemmer mener det er galt av regjeringen å fjerne støtteordningen til PC for dyslektikere. Dette hjelpemiddelet er en viktig faktor for at disse elevene skal kunne lykkes i skolen.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 114 784 000 under dette kapitlet.

Komiteen er fornøyd med at alle bevilgninger til eksamen og nasjonale prøver er samlet under kap. 225 og mener dette er hensiktsmessig fordi det gir bedre oversikt.

Håndverksfag

Komiteen viser til at det er dokumentert stor mangel på utdanningsplasser eller mangel på søkere som gjør at mange håndverksfag er i ferd med å bli borte, og viser til at det fra norsk side nå tas et ansvar for de små håndverksfagene. Komiteen er tilfreds med at Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å gjennomgå de små og verneverdige fagene.

Komiteen viser videre til at Nordisk Ministerråd vil gjennomføre et samarbeidsprosjekt om små håndverksfag som skal resultere i samarbeidsmodeller for fagene og informasjonssteder for samarbeid mellom utdanningstilbydere i de nordiske landene og de selvstyrende områdene.

Det er komiteen tilfreds med og anmoder om at det nå vurderes hvordan det kan legges til rette for bedre informasjon om små håndverksfag, blant annet rettet mot aktuelle søkere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:

«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk handverksutvikling (NHU) har siden 1995 hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning for håndverkere på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Disse medlemmer mener ordningen må gjøres permanent, og omfatte minimum to nye stipendiater pr. år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger inkludert 6 til håndverksfag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 3,5 mill. kroner i 2011, noe som muliggjør seks løpende stipendiatstillinger pr. år. Bevilgningen føres teknisk over kap. 226 post 21.

Landslinjer (post 60)

Komiteen har merket seg at regjeringen vurderer å innføre en ny finansieringsordning for nye landslinjetilbud fra 2012 og at regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012. Komiteen mener landslinjeordningen er sentral for å kunne sikre et videregående opplæringstilbud innenfor små og/eller kostbare fag det ikke er grunnlag for å ha mange steder i landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Vg2 ur- og instrumentmaker ved Kongsberg videregående skole siden høsten 2008 har hatt status som landslinjetilbud, finansiert gjennom det øremerkede tilskuddet til landslinjer. Tilskuddet på posten omfatter både driftstilskudd og utstyrstilskudd. Kongsberg videregående skole får driftstilskudd for inntil 15 elever for Vg2 ur- og instrumentmaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut og at det i Norge mangler utdanningstilbud til mange av disse fagene. Blant annet er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon. Flere av de andre nordiske land har de samme utfordringene, og Nordisk Håndverksforum har pekt på at de nordiske land kan samarbeide om å tilby utdanning for disse fagene. Nordisk Håndverksforum har dokumentert at så mange som 50 håndverksfag kan inngå i et samarbeid mellom de nordiske land. Disse medlemmer viser til omtalen under kap. 226 av det initiativ som er tatt i Nordisk Råd for å få en fortgang i arbeidet med å samordne utdanningstilbudene for håndverksfagene. Disse medlemmer forutsetter at Norge bidrar til å få fortgang i dette arbeidet slik at norsk ungdom fortsatt kan få utdanning innen viktige håndverksfag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene senest i statsbudsjettet for 2012.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til omtale av behovet for finansiering av stipendiatstillinger innenfor tradisjonelle håndverksfag under kap. 226.

Asylsøkere (post 64)

Komiteen viser til at det store antallet enslige mindreårige asylsøkere har gjort at det er blitt opprettet omsorgssentre i flere kommuner. Kommunene som har tatt på seg dette store ansvaret, har utfordringer knyttet til kostnadene for grunnskoleutdanningen for disse barna. Dette er barn som trenger ekstra oppfølging, også i skolesammenheng. I 2009 ble sats for grunnskoleopplæring av enslige mindreårige asylsøkere bosatt i omsorgssentre økt til mer enn det dobbelte. Det innebærer at satsen i 2010 er 149 958 kroner pr. barn pr. skoleår.

Komiteen viser til at tilskuddsordningen under post 64 skal medvirke til finansiering, slik at mindreårige asylsøkere kan få grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at de har kommet til landet. Ordningen omfatter barn og unge i statlige asylmottak og omsorgssentre og er etter komiteens mening et sentralt tiltak for å sikre unge mennesker et best mulig utgangspunkt ved integrering i det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at selv om tilskuddet til grunnskole for asylsøkerbarn er økt, er det likevel lavere enn gjennomsnittlig utgift for en vanlig skoleplass. Det gis heller ingen kompensasjon for spesialundervisning av asylsøkerbarn. Disse medlemmer viser til at mange vertskommuner har store utgifter som følge av at de er lovpålagt å gi spesialundervisning til barn i asylmottak. Disse medlemmer mener det er et stort problem at regjeringen til stadighet pålegger kommunene oppgaver uten at det følger nødvendige midler med. Disse medlemmer mener departementet ikke kan fraskrive seg ansvaret for at alle barn, også asylsøkerbarn, får en god og tilpasset skolegang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak. Kortere oppholdstid på asylmottak vil gi mindre behov for støtte til opplæring. Videre peker disse medlemmer på at med deres politikk vil antallet unge asylsøkere til landet reduseres med 25 pst. Disse medlemmer reduserer derfor denne posten i sitt alternative budsjett tilsvarende en forventet reduksjon i antallet som vil ha behov for denne tjenesten.

Leirskole (post 66)

Komiteen viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elevene et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er opptatt av at leirskolene er et godt pedagogisk tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen er kjent med tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GIS) som tyder på at de fleste elevene får tilbud om leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Komiteen her merket seg evalueringen av ordningen som i tillegg viser læreres vurdering av det faglige utbyttet av et leirskoleopphold for elevene. Komiteen viser til at det der blant annet trekkes frem at leirskolen har gitt elevene en større forståelse for miljøansvaret og samspillet med naturen, verdsetting av naturen, lokalhistorisk kunnskap, verdien av samarbeid, av å ta ansvar og av mestring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold er en viktig opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.

Kriminalomsorg (post 68)

Komiteen mener det er viktig at opplæringstilbudet i våre fengsler er blitt mer fleksibelt og bedre tilpasset også for dem som soner kortere dommer. Vektlegging av kurs og delkurs relatert til kompetansemål i Kunnskapsløftet og opplæring i grunnleggende ferdigheter kan bidra til å gi mange et bedre grunnlag og motivasjon til videre opplæring etter løslatelse. Det er positivt at flere tar eksamen, inngår lærekontrakter, tar fagbrev og gjennomfører arbeidskvalifiserende kurs fordi dette kan gjøre det lettere å få innpass i arbeidsmarkedet og etablere et kriminalitetsfritt liv etter soning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at nye Halden fengsel har landets mest moderne undervisnings- og opplæringsfasiliteter og mener fengselet bør forbeholdes innsatte med oppholdstillatelse som aktivt kan nyttiggjøre seg dette opplæringstilbudet.

Yrkesfaglige utdanningsprogram (post 70)

Komiteen vil vise til at frafallet er særlig høyt innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram og at mange elever har behov for særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen har merket seg at det under budsjetthøringene er pekt på at slik tilrettelegging bidrar til at flere deltar i opplæringen og at slik tilrettelegging er kostnadskrevende. Ordningen er foreslått styrket med 10 mill. kroner i 2011, og komiteen forutsetter at regjeringen følger utviklingen og vurderer ytterligere styrking av denne posten dersom det er behov for det.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det tilrettelegges bedre for de elever som ikke klarer å gjennomføre det ordinære studieforløpet i den videregående skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener praksisbrevordningen er et viktig alternativ for denne gruppen, og at det må arbeides bedre med å sørge for at alle skoler og elever er klar over og kan benytte seg av denne ordningen.

Musikk og kultur (post 71)

Komiteen ser positivt på samarbeidet mellom musikk- og kulturskolene og Den kulturelle skolesekken og anser god oppfølging av kulturskolelærere og ‑ledere som avgjørende for å sikre kvalitet i tilbudet. Komiteen mener tiltak som Ungdommens musikkmesterskap, fylkesutstillinger for visuell kunst og en rekke lokale arrangementer er med på å synliggjøre elevenes utbytte og resultatet av opplæringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser behovet for fortsatt videreutvikling av tilbudet ved landets musikk- og kulturskoler og mener det er viktig å stimulere til effektiv drift og organisering av tilbudet på kommunalt plan for å kunne gi et godt tilbud til enda flere barn og unge. Et økt fokus på kulturskolene har bidratt til større søkning, som igjen har ført til lengre køer; det er nå om lag 27 000 barn i kø.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil trekke frem musikk- og kulturskolen som en av de viktigste arenaene for å gi alle barn en likeverdig mulighet til kulturaktivitet og til å utvikle sine kunstneriske ferdigheter. Musikk- og kulturskolen er en viktig rekrutteringsarena for framtidens kulturutøvere. Over hundre tusen elever i musikk- og kulturskolen bidrar til å utvikle kulturen i kommunene. Disse medlemmer viser til konklusjonene fra kulturskoleutvalget hvor det bes om at det i større grad må drives utvik-lingsarbeid i musikk- og kulturskolen og at gode lokale erfaringer aktivt må spres mellom skolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene skal være ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og et eventuelt samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse medlemmer registrerer at private musikk- og kulturskoler er i konkurranse med de kommunale, og at slike tilskudd dermed er konkurransevridende. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at de ønsker å fjerne den lovpålagte kulturskolen, og heller stimulere kommunene til å satse mer helhetlig på ungdom og generelt forebyggende arbeid. På bakgrunn av dette foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett å halvere tilskuddet til musikk- og kulturskolene, med sikte på avvikling av den statlige støtteordningen på lengre sikt.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke det gode arbeidet musikk- og kulturskolene i landet gjør med å spre gode erfaringer seg imellom, og for å samarbeide om blant annet å styrke talentutviklingen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett som styrker utviklingsmidlene for musikk- og kulturskolene med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser kulturskolene som en viktig del av den offentlige utdanningen og som grunnlag for de frivillige musikk- og kulturorganisasjoners virksomhet lokalt. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og sosiale profil på tilbudet.»

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 1,9 mill. kroner til utvikling av musikk- og kulturskolene.

Internasjonalisering (post 72/73)

Komiteen støtter norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram. Samarbeidet skal bidra til internasjonalisering av norsk utdanning, styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet. Komiteen ser det også som viktig at det fortsatt legges til rette for at både elever og lærere skal ha mulighet til å få skolegang og studieopphold i utlandet.

Andre tema

Komiteen viser til at barn og unge med dysleksi skal få tilstrekkelig opplæring i den offentlige skolen av dyktige lærere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til at endringer i tilskuddsatsene til PC har blitt endret, og ber departementet følge dette nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. Disse medlemmer er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud, hvor den enkelte elev får følelsen av mestring i sin skolehverdag, vil føre til at færre individer med disse dia-gnosene blir satt på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet. Videre peker disse medlemmer på at elever i denne gruppen ofte ikke har tilgang på nødvendige læremidler som for eksempel lydbøker.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har avviklet støtten til PC for dyslektiske elever. Oppgaven er ifølge regjeringen overført til kommunene uten at det fulgte penger med. En slik omlegging av ordningen innebærer at elever som har rett til slike hjelpemidler, heretter må henvende seg til kommunen for å få PC og til Nav hjelpemiddelordningen for å få installert den programvaren eleven trenger. Systemet er blitt mer tungvint, og ifølge tall fra Dysleksiforbundet denne høsten får nå færre elever slike hjelpemidler. Det kan bety at elever som trenger det, ikke får tilgang til viktige hjelpemidler og dermed ikke innfridd retten til tilpasset opplæring.

Disse medlemmer er opptatt av at gruppen dyslektikere fortsatt skal ha ett sted å henvende seg for å få nødvendige hjelpemidler, PC og programvare, slik at de kan få et best mulig læringsutbytte av skolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke opplæringen for dyslektiske elever, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett, ny post 77. Disse medlemmer mener disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning.

Disse medlemmer ser det videre som viktig at elever som er blinde eller svaksynte får et tilfredsstillende opplæringstilbud. På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjett, ny post 78. Tilskuddet burde, slik disse medlemmer ser det, utbetales via en stykkprisordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å opprettholde tilskudd til datautstyr til dyslektiske elever og å styrke kap. 2661 post 75 på Arbeidsdepartementets budsjett med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor dette medlem foreslår å opprettholde tilskuddet til datautstyr for elever med dysleksi og styrke kap. 2661 post 75 på Arbeidsdepartementets budsjett med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår disse medlemmer å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner over kap. 226 post 21 til prøveordningen.

Dette medlem viser til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til tiltaket under kap. 225 ny post 51.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 194 716 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Dette innebefatter både finansiering av statlige virkemidler i form av strategiske tiltak og bevilgninger til lokalt initierte kvalitetsutviklingstiltak. Komiteen vil innledningsvis understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den enkelte skole og de lokale myndigheter som skoleeiere.

Komiteen viser til proposisjonen og har merket seg at statlige støttetiltak for å forbedre den lokale kapasiteten i kvalitetsutviklingsarbeidet er definert som et sentralt mål også for 2011. Komiteen støtter dette og viser til undersøkelser og evalueringer som peker på store forskjeller i kommunenes evne og forutsetninger til å drive kvalitetsutviklingsarbeid.

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen som viser at arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæring blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske tiltak som finansieres over dette kapitlet (post 21).

Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere

Komiteen viser til omtalen i proposisjonen av videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere».

Komiteen merker seg at de lærerne som deltok i opplegg forrige skoleår, gir uttrykk for at innholdet i tilbudene og tilretteleggingen ved skolene er tilfredsstillende og at de enkelte tilbudene er av god kvalitet. Fordelingen av søkere mellom fag er også i hovedsak i tråd med vedtatt prioritering.

Komiteen er kjent med at det er en økning i antall søkere fra 2009 til 2010, men at oppslutningen om tilbudene fremdeles er lavere enn ønsket. Det er også variasjon i oppslutningen mellom fylkene. Komiteen viser til at det er gjort endringer som skal fremme økt søkning, og blant annet skal tilbudene framover være lettere tilgjengelig regionalt i samarbeid med lærerutdanningsregionene. Komiteen ber departementet arbeide videre sammen med partene i satsingen for å sikre at lærerne og skolene faktisk gjør bruk av de plassene som er til disposisjon.

Komiteen har merket seg at tilbudet om skolelederutdanning har økning i søkertallet. Dette er positivt med sikte på skoleutvikling ved den enkelte skole, der rektor har en nøkkelrolle i å lede arbeidet med kvalitetsutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det fra høsten 2010 er iverksatt veiledningsordning for nyutdannede lærere. Dette er et tilbud som det knytter seg store forventninger til som et viktig tiltak både for å bedre kvaliteten i undervisningen og å beholde nyutdannede lærere i skolen. Flertallet viser til avtalen mellom staten og KS, og er tilfreds med at det nå etableres utdanning av veiledere. Flertallet vil framheve betydningen av veiledningen til nye lærere og at det legges til rette for at ordningen med veiledning til alle nye lærere skal realiseres i tråd med intensjonene i St.meld. nr 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen. Flertallet er kjent med at det vil komme en statusrapport for gjennomføringen av den nye veiledningsordningen i løpet av høsten 2010, og forutsetter at det blir gjort tiltak dersom denne viser at mange ikke får veiledning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at læreren er den viktigste faktoren for elevens læring og faglige engasjement. Derfor er det viktig å tilrettelegge for en best mulig og kvalitativ kompetanseutvikling for lærerne som arbeider i skoleverket. Videre er skolelederen en viktig faktor når det kommer til pedagogisk oppfølging og videreutvikling av lærerne. Disse medlemmer påpeker viktigheten av at den etter- og videreutdanningen som det offentlige er med på å finansiere, skal føre til formelt kompetansebevis.

Disse medlemmer mener at dagens programfagslærere må få muligheten til å følge sitt yrkes teknologiske fremskritt og utvikling. Majoriteten av programfagslærere i dag er fagarbeidere med ekstrautdanning innenfor pedagogikk, som må gis anledning til å følge moderniseringen i forhold til arbeidsmetoder og ny teknologi innenfor sitt yrke. Disse medlemmer mener det må komme på plass en nasjonal hospiteringsordning for program-fags-lærere hvor de får mulighet til å hospitere i bedrift på regelmessig basis. På denne måten får de oppdatert sin fagkunnskap i tråd med utviklingen. Disse medlemmer mener dette vil bidra til et faglig løft for de aktuelle lærerne, styrke engasjementet rundt eget fag, gjøre undervisningen mer knyttet til dagens arbeidsmarked og på sikt bidra til et kvalitetsløft innenfor programfagopplæringen i den videregående skole.

Disse medlemmer mener det er svært betenkelig at det står ledig studieplasser for videreutdanning i nøkkelfag samtidig med at andelen lærere uten godkjent utdanning på det trinnet de underviser har økt hvert år siden 2005. Videre vet vi at om lag 40 pst. av landets lærere ikke har noen faglig fordypning i de fagene de underviser i. I tillegg har regjeringen sendt på høring forslag om nye kompetansekrav for undervisning. Dette underbygger behovet for forsterket innsats fra både stat og kommune for at norske elever skal oppleve å møte dyktige lærere gjennom hele skoleløpet.

Disse medlemmer vil igjen påpeke behovet for mer fleksible utdanningstilbud og forutsetter at regjeringen vil bidra til bedre tilrettelegging slik at utdanningskapasiteten innenfor etter- og videreutdanning kan utnyttes til å møte det store behovet for etter- og videreutdanning norske lærere selv oppgir at de har.

Disse medlemmer viser til at regjeringens bevilgninger knyttet til et «varig system for videreutdanning for lærere» i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet til kompetanseheving av lærere. Det har således ikke vært snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng. Disse medlemmer viser videre til at videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for, skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere pr. år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter prinsippet bak dagens innretning i forhold til finansieringen av videre- og etterutdanningen for lærerne hvor ansvaret er fordelt mellom lærer selv, kommunen og staten. Samtidig ønsker disse medlemmer å peke på at systemets rigide form har ført til en situasjon hvor ikke alle lærere som ønsker det, har muligheten til å delta på et slikt opplegg. Disse medlemmer understreker derfor behovet for et mer fleksibelt system, både når det kommer til finansieringen og gjennomføringen av videre- og etterutdanningsløp for lærerne.

Videre peker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet på behovet for en økt andel statlig finansiering av tilbudet, og viser til sitt alternative budsjett hvor økte midler er satt av til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Representantforslag 50 S (2009–2010) fra stortingsrepresentanter fra Høyre om rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere og mer fleksible studietilbud, der det foreslås en markert opptrapping av tilbudet. Erfaringene fra de reformbaserte etterutdanningstiltakene ved innføring av Kunnskapsløftet er at mange kommuner opplyser at de fikk vesentlig mer igjen for pengene når de kunne organisere opplæringen selv. Dagens system med tildeling av statlig oppkjøpte studieplasser via utdanningsdirektøren virker fordyrende og gjør det vanskelig å etter- og videreutdanne mange lærere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener en god skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Disse medlemmer mener læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp til.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil derfor øke lærertettheten gjennom å bevilge 290 mill. kroner til flere lærere. Dette medlem vil også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere og bevilger 230 mill. kroner til dette. Dette medlem mener det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere enklere og vil derfor bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster man lærerne bedre til å møte elevene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er av avgjørende betydning at man har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige har ordningen «Lärarlyftet», en omfattende kompetansehevingsreform der videreutdanning er det bærende element. Disse medlemmer viser til tidligere forslag i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregåendes skole.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det disse partier har tatt til orde for.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge ytterligere 350 mill. kroner under kap. 226 post 22 (ny) til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning. Dette medlem vil understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning med jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere. Bakgrunnen for dette forslaget er bekymringen som bl.a. er målbrakt gjennom mediene knyttet til at ordningen med videreutdanning for lærere ikke fungerer etter intensjonen – i den forstand at videreutdanningsplassene ikke har blitt fylt opp. Det finnes flere begrunnelser for den manglende etterspørselen og ufrivillige avbrudd i påbegynte studier, blant annet vikartilfang, lokalisering av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid hovedbegrunnelsen å være knyttet til stram kommuneøkonomi. Kostnadene knyttet til videreutdanning fordeles i dag med 40/40/20 pst. mellom stat, kommune og deltaker.

Etter disse medlemmers syn er det nødvendig at man i en overgangsperiode bruker mer statlige midler på videreutdanning av lærere enn i dag, for på denne måten å sikre økt deltakelse i ordningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 62,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene fra 40 pst. til 50 pst.

Lærerrekruttering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mangelen på lærere er en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.

Disse medlemmer savner en vilje fra regjeringens side til å ta rekrutteringsspørsmålet tilstrekkelig på alvor. Det er fint med rekrutteringskampanjer, men disse medlemmer mener at det også må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvik-les strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etab-lere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Mentorordning

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Dette medlem mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur.

Dette medlem ser det som avgjørende for å beholde lærere i skolen at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring som utvilsomt har økt. Man må unngå det praksissjokket mange nyutdannede lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette medlem mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette medlem mener en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har fremmet forslag om en obligatorisk mentorordning.

Dette medlem mener det bør være en klar ambisjon og mål å gjøre en mentorordning i form av et introduksjonsår obligatorisk for alle nyutdannede lærere. Roller og ansvar må bli formalisert og klargjort i lovverk, veiledere og retningslinjer for de ulike aktørene. De nyutdannede lærerne vil være ansatt ved skolen gjennom introduksjonsåret.

Dette medlem mener et obligatorisk introduksjonsår blant annet bør omfatte: Et skreddersydd program for utvikling og støtte til den nyutdannede læreren med observasjoner, samarbeide med andre lærere, besøke andre skoler, deltakelse i formell opplæring m.m. Nyutdannede lærere selv må bidra aktivt i utformingen. Det må være 10 pst. reduksjon i obligatorisk undervisning for å utvikle lærerferdigheter, i tillegg til den tid lærere på det nivået har krav på til planlegging, forberedelse og vurdering. Den enkelte må ha en egen mentor som jevnlig overvåker og gir støtte. Mentorene må fritas fra andre plikter slik at veiledningen ikke blir en ekstraoppgave. Det vil også være viktig med jevnlig gjennomgang av framgangen og formelle diskusjoner ved slutten av hvert semester med veiledende lærer og/eller rektor.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et opplegg for en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår for nyutdannede lærere.»

Dette medlem mener det også bør vurderes nærmere om introduksjonsåret bør avsluttes med en sertifisering. Dette medlem viser til at i det norske skoleverket er det lærernes arbeidsgiver som har ansvar for å påse at vedkommende er tilstrekkelig kvalifisert. Bestått lærerutdanning kvalifiserer til læreryrket. Dette medlem mener at en sertifisering forutsetter et sertifiseringsorgan og formelle prosedyrer for å ivareta bl.a. kvalitet og rettssikkerhet. I tillegg vil det være behov å utvikle profesjonelle standarder om krav til kvalifikasjoner for nyutdannede lærere etter introduksjonsperioden.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere en avsluttende sertifisering av lærere i tilknytning til en obligatorisk mentorordning under et introduksjonsår for nyutdannede lærere.»

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår for nye lærere.

Arbeidslivsfag

Komiteen viser til at forsøksordningen med det nye arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet er utvidet inneværende skoleår. Det er nå 135 skoler i 81 kommuner som er med i forsøket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, registrerer at søkningen om å få delta i forsøket har vært overveldende, noe som viser at faget imøtekommer et stort behov i skolen for å gi et tilbud som er mer praktisk orientert undervisning.

Flertallet viser til at forsøket skal evalueres underveis og imøteser en nærmere orientering om de erfaringene som høstes gjennom forsøket med sikte på å gi alle skoler mulighet til å tilby flere innganger til praksis i opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å understreke viktigheten av at praktisk kompetanse likestilles med teoretisk kompetanse i skolen. Disse medlemmer er positive til innføringen av et praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen, og mener denne ordningen bør gjøres permanent slik at alle skoler og elever får mulighet til å velge dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen prøver ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser til at svakheten ved dette faget er at det ikke skal være for alle og løser dermed ikke mangelen på praktiske fag i skolen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at faget heller ikke løser problemet med den teoritunge undervisningen i ungdomsskolen. Disse medlemmer mener derfor at dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung ungdomsskole. Disse medlemmer mener at alle vil kunne ha nytte av praktiske fag i skolen uansett evner og anlegg. Den store søknadsmengden fra skolene viser at det er et enormt behov for en mer praktisk ungdomsskole.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener derfor det vil være mer viktig å få tilbake valgfagene i ungdomsskolen. Både arbeidslivsfag og 2. fremmedspråk vil her kunne være mulig å velge for de som ønsker det, og alle vil kunne stå fritt til å velge studiespesialisering eller yrkesfag etter 10. klasse. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å omprioritere 10,7 mill. kroner som skal gå til utprøving av arbeidslivsfaget, slik at de i stedet går til utprøving av praktiskrettet teori i ungdomsskolen.

Leksehjelp (post 21)

Komiteen viser til at Røde Kors tilbyr gratis leksehjelp i svært mange kommuner, hvor flere av de frivillige er eldre personer med ulik yrkesbakgrunn. Prosjektene er som regel støttet økonomisk av den enkelte kommune, med bidrag fra Røde Kors Norge. Mange av de som trenger leksehjelp har liten voksenkontakt og er derfor tilfreds med at de treffer eldre leksehjelpere. Eldre er en viktig ressurs som sitter på mye kunnskap. I Røde Kors Leksehjelp nyttiggjøres denne kompetansen slik at skoleelever hever sine resultater samtidig som dette er en arena hvor eldre bidrar med meningsfylt frivillighetsarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å legge til rette for at eldre i større grad kan være en ressurs i leksehjelpstilbudet, og at det bevilges 1 mill. kroner til Røde Kors Norge for å støtte dette arbeidet. Tildelingen skal brukes til konkrete tiltak for å rekruttere flere eldre som leksehjelpere og gi disse nødvendig opplæring.

Flertallet går på denne bakgrunn inn for at kap. 226 post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 1 mill. kroner til slik leksehjelp, jf. også finansinnstillingen. Flertallet vil samtidig nedjustere kap. 226 post 21 med 2,35 mill. kroner mot tilsvarende oppjustering av andre kapitler og poster, jf. kap. 255 post 74, kap. 258 post 21 og kap. 2410 post 72, jf. oversikten under punkt 6. Samlet bevilgning under post 21 blir etter dette kr 1 135 374 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett legger til rette for leksehjelp på ungdomstrinnet basert på lokale ønsker og behov og har foreslått å bevilge 160 mill. kroner til dette formål. Dette innebærer at den enkelte kommune kan velge om man vil organisere dette i egen regi eller om man vil samarbeide med frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors som i dag gir tilbud om leksehjelp en rekke steder.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen fra denne høsten av har innført økt timetall på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers gratis SFO i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige periode. Dette medlem mener regjeringen kommer nærmere og nærmere den rød-grønne drømmen om en heldagsskole. Dette medlem vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever. Dette medlem vil likevel advare mot å fjerne hjemmeleksene. Dette medlem vil påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag. Det er her ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr seg om sine barns skolegang. Dette medlem mener lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning av nytt stoff. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gikk imot å lovfeste en plikt for kommuner og private skoler til å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4. årstrinn. Dette medlem har merket seg at regjeringen ikke har løst de mange utfordringene som har kommet frem i denne saken. Dette medlem viser til budsjetthøringen i komiteen hvor KS uttalte at pensjonskostnadene for fagarbeidere var estimert for lavt i utgangspunktet og at dette ennå ikke er justert.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det i stedet for å innføre 8 timers gratis SFO i form av leksehjelp ble foreslått å blant annet prioritere 50 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem viser til at blant andre Røde Kors Leksehjelp driver et viktig arbeid som bidrar til å forhindre frafall fra videregående skole. Dette medlem har merket seg at Røde Kors etterlyser anerkjennelse av frivillige organisasjoners arbeid for å hjelpe barn og ungdom i skolen, samt tilstrekkelige midler til sine leksehjelpstiltak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående har foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener at leksehjelpsordningen som nå er innført, ikke er god nok. I tillegg ser dette medlem tiltaket som en ytterligere utvidelse av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes ønske om heldagsskole, og går på denne bakgrunn mot forslaget om bevilgningen til tiltaket i 2011. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i stedet foreslås å bevilge 175 mill. kroner over kap. 226 post 76 (ny) til ikke-lovpålagte leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.

Seksualundervisning (post 21)

Komiteen er opptatt av at skolen skal gi god opplæring i temaer knyttet til seksualitet. God sek-sual-undervisning er et viktig middel for å styrke ungdoms evne til å ta selvstendige og informerte valg rundt sin egen seksualitet.

Komiteen er kjent med at Utdanningsdirektoratet nå reviderer et veiledningshefte til bruk i skolen om seksualundervisningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, har merket seg at organisasjonen Sex og Politikk jobber med å innføre undervisningsopplegget Uke Sex i Norge, etter en modell fra Danmark, og at dette er støttet av Helsedirektoratet i Norge. Flertallet vil støtte at et lignende konsept gjøres tilgjengelig gratis for skolene i Norge. Flertallet understreker at skolene selv velger hvilke ressurser de vil trekke inn i opplæringen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil støtte undervisningsopplegget Uke Sex gjennom en øremerking av 1 mill. kroner innenfor kap. 226 post 21.

Samisk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Flertallet viser til at oversettelse av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin språklige identitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at dette tilskuddet blant annet går til å styrke den økonomiske evnen til kommunene til opplæring i og på samisk. Disse medlemmer påpeker at vi i Norge har fire likestilte språk. Videre følger det av lovverket at alle elever både har krav på opplæring i sitt skriftspråk og gratis læremidler i grunnskolen. Samisk er følgelig et av disse fire språkene og omfattes, slik disse medlemmer ser det, av allerede eksisterende lovverk og bevilgninger gjennom støtte til kommunene. Disse medlemmer ønsker å fjerne særbehandlingen av et av skriftspråkene og ønsker derfor å fjerne denne posten.

Finsk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at oversettelse av læremidler fra norsk til finsk og utvikling av nye læremidler på finsk er svært viktig for å sikre finsk-kvenske barn god opplæring i og på finsk/kvensk. Også finsk-kvenske barn må gis mulighet til å ivareta og utvikle sin språklige identitet.

Flertallet mener statlige myndigheter har et ansvar for å bevare og videreutvikle den finsk-kvenske kulturen, som også er en del av den kulturelle arven i Norge. Det er viktig at anerkjente minoriteter gis et tilbud til eget språk, kultur og samfunnsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig satsing på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fjerne denne tilskuddsordningen. Disse medlemmer påpeker at opplæring i kvensk-finsk som førstespråk er ivaretatt av eksisterende regelverk.

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner og Ny GIV

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja og de respektive partienes merknader når det gjelder frafall i videregående opplæring. Komiteen vil trekke fram at alle partier har sluttet seg til at det skal gjennomføres utprøving av henholdsvis mentorordninger for elever som er i faresonen for å avbryte opplæringen, og forkurs i overgangen til videregående skole for elever med mangelfulle kunnskaper og ferdigheter. Komiteen er kjent med at ulike modeller vurderes og forventer at arbeidet følges opp videre i satsingen Ny GIV. Komiteen vil understreke behovet for tiltak rettet mot de elevene som stiller med svake grunnleggende kunnskaper ved overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole.

Komiteen har merket seg at regjeringen til sammen foreslår 425 mill. kroner til ulike målrettede tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring (Ny GIV – Gjennomføring i videregående opplæring). Dette innebærer en økning på 175 mill. kroner. Midlene skal blant annet brukes til tiltak rettet mot overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, til å gi et etterutdanningstilbud for lærere på ungdomstrinnet og til å bedre yrkesrettingen av den videregående opplæringa.

Innenfor post 60 foreslår regjeringen å bevilge 35 mill. kroner til ulike tiltak for å gi tettere oppfølging av elever med svake grunnleggende kunnskaper og høyt fravær på ungdomsskolen. Komiteen støtter dette. Rapporter fra fylkeskommunene viser stor bredde i lokale tiltak rettet mot denne elevgruppen. Komiteen vil derfor påpeke at en i dette arbeidet bør legge til rette for rask evaluering og erfaringsutveksling fra skoler, slik at tiltak som kan vise til gode resultater, raskt kan komme andre skoler til gode.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener dette er et område der et samarbeid mellom skole og frivillig sektor vil kunne være nyttig i arbeidet med å fange opp og gi et tilbud til de elevene som trenger særskilt oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener informasjonsflyt mellom skoler er en avgjørende faktor når det kommer til å sikre en tett og kvalitativt god oppfølging av den enkelte elev. Det er viktig at det er et samarbeid både mellom skole, frivillig sektor og det private næringsliv når det kommer til å fange opp de elevene som trenger en særskilt oppfølging.

Videre peker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti på at det også er viktig å sørge for en god informasjonsflyt mellom ungdoms- og videregående skole, og at dette skal skje automatisk for de elevene som en ser står i fare for å kunne droppe ut av videregående skole senere.

Forskning og statistikk

Komiteen har merket seg at statistikken for videregående opplæring er mangelfull og at det er viktig å få statistikk som gjør at utviklingen i frafall og gjennomføring kan følges år for år og med sammenlignbare tall for fylkene. Bedre statistikk vil bidra til bedre måling av effekten av tiltak som settes inn, og bidra til å legge til rette for gode målrettede tiltak. Komiteen er derfor tilfreds med at departementet har initiert et arbeid for å bedre statistikkgrunnlaget i sektoren i samarbeid med fylkeskommunene, KS og SSB, og at det skal utarbeides klare mål for arbeidet mot frafall som en del av prosjekt NyGIV.

Hjem/skole-samarbeid

Komiteen mener elevenes foresatte spiller en nøkkelrolle i motivasjon og oppfølging av elever som står i fare for å droppe ut av videregående opplæring. Et tett samarbeid mellom skole og hjem er i så måte en viktig ressurs innenfor prosjektet Ny GIV.

Leseglede

Komiteen registrerer at det er stort fokus på ulike tiltak for å øke lesegleden blant barn og ungdom, blant annet gjennom Leselystaksjonen, Bok til alle, tXt og Ungdommens Kritikerpris. Komiteen mener slike tiltak er avgjørende for å nå målet om gode leseferdigheter, og ber regjeringen være en aktiv medspiller i gjennomføringen av slike tiltak.

Realfag, vitensentre og Newtonrom

Komiteen har merket seg den formidable økningen i antall besøkende ved de regionale vitensentrene over de siste tre årene. Dette er en svært gledelig utvikling, ikke minst med sikte på å vekke elevenes interesse for og kunnskap innen realfag. De regionale vitensentrene gir verdifulle bidrag til arbeidet med å gi elever, lærere og foreldre et tilbud som kan bidra til å øke rekrutteringen innen kompetanseområder som Norge har behov for framover.

Komiteen er kjent med at First Scandinavia har initiert en rekke Newtonrom i hele landet. Komiteen mener at satsingen på Newtonrom er et svært viktig bidrag for å styrke barn og ungdoms interesse for og kunnskap om realfag. Det er etter komiteens mening viktig å styrke realfagsopplæringen i skolen. Etablering av Newtonrom som gir læreplansbasert undervisning, vil være et godt bidrag som særlig er godt egnet for distriktene hvor det ikke er mulig eller ønskelig å opprette vitensentre. Etableringen av slike rom særlig i distriktene er også i tråd med «Strategien for styrking av realfag og teknologi 2010–2014» hvor det heter:

«Vitensentrene skal ha kompetanse i interaktiv formidling og være en ressurs for lærerutdanningene. Videre skal de utvikle samarbeidet med ulike lokale formidlere av realfaglig formidling innen sin region, som vitenskaps- og naturhistoriske museer, Newtonrom og andre formidlere av realfaglig kompetanse.»

Komiteen er kjent med at de enkelte Newtonrommene har blitt finansiert lokalt, men at det er behov for en koordinering av aktivitetene. First Scandinavia gjør i dag denne jobben for alle Newtonrommene. Dette innbefatter initiering av nye rom, utvikling og godkjenning av kursopplegg, drift av undervisningsportalen samt generell oppfølging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil på denne bakgrunn øremerke 1 mill. kroner innenfor kap. 226 til Newtonprosjektet som en del av realfagssatsingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten av en styrkning av realfagsatsingen i Norge. Vitensentrene er med på å skape interesse og engasjement rundt realfagene og er således viktig for senere rekruttering til disse fag. Videre peker disse medlemmer på Newtonrommenes rolle i dette arbeidet. Disse sentrene er langt mindre kostnadskrevende enn de øvrige regionale vitensentrene, og deres nettbaserte tilbud sørger for at barn og unge fra hele landet får mulighet til å benytte seg av tilbudet.

Disse medlemmer viser til at Norge har behov for å øke utdanningen av arbeidskraft innen realfag og teknologi i årene som kommer. Disse medlemmer viser derfor til viktigheten av å styrke interessen for realfag blant barn og unge, stimulere flere til å velge realfaglig utdanning samt heve kunnskapsnivået blant skoleelever innen matematikk og andre realfag. Disse medlemmer er bekymret for den utvikling som fremgår av TIMMSS-undersøkelsene, og som viser at norske elevers kunnskapsnivå innen realfag har sunket markert de siste 10 årene. Disse medlemmer er derfor positive til regjeringens strategi «Realfag for framtida», men vil understreke at planen må følges opp med konkrete tiltak og vilje til å prioritere de tiltak som synes å være mest effektive. Disse medlemmer viser til at studien «Valg og bortvalg av realfag» foretatt av Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, dokumenterer at generelle kampanjer, brosjyrer og nettsteder har liten betydning for elevers valg av realfag. Viktigere synes å være personlige møter, forbilder og rollemodeller, samt venner, familie og læreres påvirkning. Disse medlemmer viser til at for eksempel Universitetet i Bergen har lyktes i å rekruttere 20 pst. flere søkere til realfag gjennom en større kampanje rettet mot videregående skoler, der elevene gjennom møter med studenter og forskere ble motivert og inspirert. Disse medlemmer viser også til forsk-ningsprosjektet «Vilje-con-valg», som påviser at 20 pst. av studentene som startet på realfag i 2008 oppga vitensentrene som kilde til inspirasjon og mer styrende for valg enn rådgivere i skolen eller reklamekampanjer. Disse medlemmer er derfor kritiske til regjeringens manglende vilje til å styrke de statlige tilskuddene til vitensentrene, og viser til at en ekstern evaluering av det norske vitensenterprogrammet konkluderte med at den statlige finansieringen burde dobles.

Rådgivningstjenesten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å bedre rådgivningstjenesten i skolen. Sentralt i dette er deling av tilbudet i en sosialpedagogisk og yrkesrettet del, innføring av veiledende kompetansekrav for rådgivere og opprettelse av flere karriereveiledningssentre. I tillegg får fylkene et ekstratilskudd for å styrke samarbeidet mellom rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Styrking av faget «Utdanningsvalg og utprøving av Arbeidslivsfag» er også et ledd i satsingen for at ungdom skal ta mer bevisste yrkesvalg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en god rådgivningstjeneste i ungdoms- og videregående skole er av avgjørende betydning både for å redusere frafallet i den videregående opplæringen og for å styrke elevenes fremtidige studieløp. Flere elever oppgir at de savner en god karriereveiledning i skolen, og savner veiledere med nok kunnskap om dagens studietilbud og arbeidsmarked.

Disse medlemmer viser til SINTEFs rapport om rådgivningstjenesten i grunn- og videregående skole fra 2010, som viser at andelen av rådgivere uten relevant utdanning har økt fra 27 pst. til 41 pst. de siste ti år. Disse medlemmer er bekymret for denne utviklingen og viser til at halvparten av landets skoler oppgir at de ikke følger Udanningsdirektoratets anbefaling om å stille krav til rådgiverkompetanse ved tilsetting. Disse medlemmer understreker at det er behov for et kompetanseløft innen rådgivningstjenesten, og at rådgiverne må prioriteres ved etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til at 70 pst. av rådgiverne oppgir at de særlig har behov for økt kompetanse om arbeidsmarkedets behov.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten ut over regjeringens forslag, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner over kap. 225 post 78 (ny).

Skolemiljø

Komiteen fremholder at innsatsen mot mobbing må ha høy prioritet.

Komiteen viser i den sammenheng til at regjeringen vil fornye Manifest mot mobbing for en ny periode fra 2011 og at det er gjennomført flere andre tiltak. Komiteen ber departementet om å vurdere hvordan innsatsen eventuelt kan utvides eller følges opp på andre måter.

Komiteen viser til at Utdanningsdirektoratet har påpekt at opplæringslova kap. 9A og § 13-10 pålegger alle skoler å arbeide systematisk mot mobbing, og at det skal finnes konkrete planer for dette. Komiteen har merket seg at det i 2010 og 2011 blir gjennomført nasjonalt tilsyn med denne bestemmelsen og forventer at dette følges opp. Komiteen understreker viktigheten av at hver enkelt skole tar tak i problemet, og at skoleeier må iverksette tiltak på skoler som eventuelt ikke følger opp kartlegginger og handlingsplaner tilfredsstillende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at alle partier på Stortinget er enige om at det skal være nulltoleranse mot mobbing i skolen. Elevundersøkelsen gir det beste datagrunnlaget for å tallfeste hvor mange elever som fortsatt opplever mobbing. Undersøkelsen er relativt stabil fra år til år, men flertallet konstaterer likevel en liten nedgang fra 2005–2010 i andelen elever som har blitt utsatt for mobbing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II startet «Manifest mot mobbing» og lanserte sin Null-visjon. Mens mobbingen økte med gjennomsnittlig ti pst. i året i perioden 1995 til 2001, var mobbingen i 2004 redusert med 30 pst. Disse medlemmer viser til at flere undersøkelser som er lagt frem de siste år, viser at utviklingen igjen går den gale veien. Antallet elever som blir mobbet øker, og færre skoler tar i bruk antimobbeprogram. Disse medlemmer mener dette understreker at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for alle, men at den må føres hele tiden.

Disse medlemmer har merket seg at mobbing fortsatt er et stort problem i den norske skolen, og at omfanget ifølge Senter for Adferdsforskning har økt de siste fire årene. En forsterking av arbeidet for og fokuset på forebygging av mobbing er derfor nødvendig. Disse medlemmer peker på informasjonstiltak og rettigheter i forhold til krav om erstatning for mobbeoffer som viktige tiltak, og ønsker derfor dette implementert i denne økningen. Videre ønsker disse medlemmer å peke på undersøkelser som viser at flere skoler bryter med retningslinjene gitt i opplæringslova, da spesielt § 9A om elevens psykososiale miljø.

På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding for hvordan intensjonen bak § 9 i opplæringslova følges opp og for hvordan en ønsker en fremtidig satsing på forebygging av mobbing i grunnutdanningen.»

Disse medlemmer viser videre til at mange av bruddene som gjøres i opplæringslova går på helse, miljø og sikkerhet, og flere skoler har ikke godkjent inneklima. Dette ville man ikke akseptert ellers i arbeidslivet.

Elevenes arbeidsmiljø når det kommer til undervisningsrom er svært viktig, og en har dessverre flere eksempler hvor luftkvalitet, temperatur og liknende er svært mangelfull. Videre peker disse medlemmer på at det er ulik praksis for brudd på opplæringsloven på dette feltet. Private skoler må ha en nasjonal godkjenning av HMS, og dersom de ikke har denne, blir de nektet å bruke skolebygget. Offentlige skoler, derimot, blir kontrollert av lokale offentlige styringsorganer og får ofte en frist på 2–3 år på å forbedre inneklimaet.

Disse medlemmer mener en slik forskjellsbehandling av private og offentlige skoler er feil, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av regelverket rundt HMS-krav knyttet til offentlige og private skolebygg, slik at offentlige og private blir likestilt med hensyn til sanksjoner.»

Disse medlemmer viser til at det å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. De vet at de igjen skal bli plaget, fornedret og trakassert, bli utstøtt og ensomme. Mange bruker hele livet til å bearbeide vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene.

Disse medlemmer mener man for å unngå mobbing trenger tydelige voksne, engasjerte lærer og politikere, og medelever som bryr seg. Det trengs en dyp mobilisering av holdninger basert på at man ikke vil ha mobbing i skolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Representantforslag 9 S (2009–2010) fra Kristelig Folkeparti om forsterket innsats i kampen mot mobbing i skolen. Her foreslår dette medlem å innføre klare krav om at alle skoler skal ha et antimobbeprogram eller en handlingsplan mot mobbing. Videre foreslås det å innføre et mobbeombud i hvert fylke. Mobbeombudet skal både være elevens og foreldrenes talerør og en ressurs i den løpende innsatsen mot mobbing, og når problemet ikke kan løses lokalt.

Læreplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at størstedelen av frafallet i videregående skole er blant elever på programfag. En av årsakene til dette er mangelen på læreplasser. Disse medlemmer viser til at Forsvaret og næringslivet har vært flink i opprettelsen av læreplasser, mens kommuner, fylkeskommuner og staten langt ifra har oppfylt sitt ansvar. Disse medlemmer mener det er behov for inngåelse av en ny samfunnskontrakt hvor det offentlige oppretter langt flere læreplasser enn i dag. Spesielt gjelder dette i den kommunale helse- og omsorgssektoren hvor behovet er prekært.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende strategi for hvordan departementenes indre og ytre etater, samt offentlig sektor for øvrig, kan påta seg en større del av ansvaret for inntak av lærlinger.»

Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja og konstaterer at arbeidet med en ny samfunnskontrakt mellom stat, kommune og næringsliv ikke har vært gitt den nødvendige prioritet. Disse medlemmer er av den oppfatning at en ny samfunnskontrakt er avgjørende for at partene skal forplikte seg og bidra til å fremskaffe et tilstrekkelig antall læreplasser. I tillegg er det behov for både læreplasser og praksisplasser for elever med behov for særskilt tilrettelegging. For å forebygge frafall i overgangen fra skole til læreplass er det viktig at lærekontrakter kan tegnes tidlig og at opplæringen i bedrift kan komme i gang samtidig med skolestart.

Disse medlemmer viser til at det er i de yrkesfaglige studieretningene at en ser størst frafall, og at de som ikke får lærlingeplass, har enda større risiko for ikke å fullføre enn de som får det.

Derfor mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at lærlingetilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger, er for lavt og bør økes for å stimulere til enda flere lærlingeplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre i Representantforslag 52 S (2009–2010) om nye læreplaner og mer fleksible opplæringsløp for yrkesfagene, har pekt på ulike tiltak for å motvirke frafall.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. januar 2011. Etter dette medlems mening er dette et bedre og mer varig effektivt tiltak enn økt lærlingtilskudd.

Frafall

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at antallet elever som ikke fullfører videregående skole, er bekymringsfullt. Tidligere tall har vist at en av tre ikke fullfører videregående opplæring, mens tallene er enda høyere for innvandrerungdom, og særlig gutter. Disse medlemmer mener samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdanning og arbeid. Disse medlemmer mener årsakene til frafall er mange, det er viktig å understreke at også elever som stryker i ett enkelt fag er en del av tallene. Disse medlemmer viser imidlertid til at man dessverre finner mange av de menneskene som er en del av denne statistikken, igjen i andre statistikker senere, knyttet til sosialhjelp og arbeidsledighet. Derfor er det for disse medlemmer avgjørende å raskt sette i gang tiltak for å bidra til at flere fullfører videregående. Disse medlemmer har merket seg at det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu denne utviklingen. Disse medlemmer mener man i langt større grad må nyttiggjøre seg disse gode eksemplene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at en i dag har tilfeller hvor skolesvake elever, noen med lærevansker, dysleksi eller andre lidelser, ikke blir fanget opp av lærer før påbegynt videregående utdanning. Videre vet en at frafallet i videregående utdanning ofte kommer som en konsekvens av manglende oppfølging og tilegnelse av basiskunnskap fra grunnskolen. Disse medlemmer mener en trenger et system som fanger opp elevenes nivå fra en tidligere alder for å lettere kunne tilby ekstra hjelp til de svakere elevgruppene, samtidig som at en kan gi større utfordringer til de som har behov for det. Disse medlemmer peker videre på at loven om tilpasset opplæring er viktig å følge, og at dette arbeidet vil gjøres enklere ved en bedre kartlegging av elevenes kunnskaper i de ulike fagene. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med innføring av karakterer fra og med 5. trinn.

Videre peker disse medlemmer på at differensiert undervisning vil styrke målet om tilpasset opplæring. På denne måten sikres elevene mer undervisning tilpasset eget nivå, både for de som trenger ekstra oppfølging og for de som har behov for ekstra utfordringer utenfor det ordinære studieforløpet innenfor de enkelte fag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å opprette en tiltakspost på 25 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker mulighet til å fullføre skoleløpet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader vedrørende frafall under pkt. 2.5 og innledningsvis under pkt. 3.2.

Entreprenørskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning skal være satsingsområde i norsk skole.

Disse medlemmer mener det er viktig at lærerutdanningen vektlegger entreprenørskap og forbereder studentene på dette.

Disse medlemmer viser til at Sentrumsregjeringen i 1997 la frem en strategiplan hvor entreprenørskap og etableringsperspektivet skulle være en integrert del av opplæringen. Dette medlem mener entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot. Det handler like mye om en tenkemåte som et tiltak eller en metode. «Oppdragelse» til entreprenørskap krever engasjement ikke bare fra skolens side, men også fra foreldre, nærings- og arbeidsliv, offentlige etater og fra frivillige organisasjoner. Dette medlem mener det er viktig at skolene benytter seg av de potensielle samarbeidspartenes innsikt og kompetanse for å bedre kunne styrke de unges deltagelse i utvikling av både skolen og lokalmiljøet.

Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for at Ungt Entreprenørskap fortsatt skal videreføre sitt viktige arbeid med å stimulere og legge til rette for bred deltagelse fra elevbedrifter på de årlige fylkesmessene som fungerer som uttak til den nasjonale messen der elevbedriftene innenfor en rekke disi-pliner gis mulighet til å konkurrere om å være best i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er kjent med at Ungt Entreprenørskap fra 2011 ikke lenger vil motta støtte fra Frifondsmidlene. Konsekvensen av dette vil være at elevbedrifter landet over vil miste reisestøtten og at mange elever ikke lenger vil ha mulighet til å delta på fylkesmessene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett på Næringsdepartementets budsjettområde foreslår å øke bevilgningen til Ungt Entreprenørskap med 10 mill. kroner for blant annet å motivere skolene til fortsatt satsing på elevbedrifter og sikre bred deltagelse fra elevbedrifter på fylkesmessene.

Andre tema

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at læreren i dag har svært mange roller og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som pedagog. Sosialarbeider, administrator, kurator, mekler, litt mamma og pappa osv. er noen av oppgavene en lærer utfordres på i løpet av skoledagen. Disse medlemmer mener en i sterkere grad må ta på alvor at det samfunnet en ser utenfor skolen, også gjenspeiles i skolen. Et barns behov for voksenkontakt, en å snakke med, en som ser, stopper ikke utenfor skoledøra. Lærere ønsker å bety noe for barna de møter og gi dem det de trenger for resten av livet. Da kan det ikke være overraskende at de tar på seg oppgaver fordi samfunnet ellers svikter. Disse medlemmer mener skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet den er en del av. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et bidrag til å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing på foreldreveiledning, barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning o.l. vil være med å skape gode oppvekstvilkår og ha en positiv effekt på elevens fokusering på læring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor partiet blant annet foreslo å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 100 mill. kroner og det kommunale barnevernet med 200 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart å dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor en i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å omprioritere midlene regjeringen vil bruke på flere timer og 8 gratis SFO timer til blant annet å bruke 290 mill. kroner til å øke lærertettheten, 230 mill. kroner på etter- og videreutdanning for lærerne, 75 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, 75 mill. kroner til igangsetting av obligatorisk introduksjonsår for lærere, 50 mill. kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi og 25 mill. kroner til en tiltakspost for å begrense frafallet i videregående opplæring. Dette medlem mener dette viser hvordan en målrettet hadde kunnet heve kvaliteten i skolen hvis en hadde prioritert riktig.

Dette medlem har merket seg at regjeringen har valgt å sette fokuset på behovet for tidlig innsats. Dette medlem er ikke uenig i dette, men konstaterer at regjeringen glemmer ungdomsskolen. Til tross for gjentatte oppfordringer fra Kristelig Folkeparti har dagens regjering fortsatt ikke tatt tak i ungdomsskolens store utfordringer. Det er gjort lite eller ingen forskning på dette området. Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til at man har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Dette medlem mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Når elever ikke henger med i det teoretiske, må de tilbys en mer praktisk skolehverdag. Dette medlem mener det er behov for en langt sterkere satsing på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 75 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Dette medlem mener videre at en av løsningene ligger i å få enda flere yrkesgrupper inn i skolen.

Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 66 039 000 under dette kapitlet.

Moskvaskolen (post 60)

Komiteen har merket seg at ingen norske elever benyttet seg av tilbudet om å ta Vg3 ved Mosk-vaskolen i skoleåret 2009–2010 og at antallet elever svinger betydelig. Komiteen vil peke på at Russland er en viktig samarbeidspartner i nordområdene og et viktig marked for norsk eksport, og mener flere norske elever bør stimuleres til å ta russisk. Moskvaskolen i regi av Akershus fylkeskommune og Murmanskskolen i regi av Troms fylkeskommune legger til rette for at norske elever kan lære språket mens de oppholder seg i Russland.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser dette utdanningstilbudet som sentralt i nordområdesammenheng for å bidra til å styrke russisk språk og kulturforståelse hos unge mennesker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør vurderes å gi fast tilskudd til Murmanskskolen (kap. 226) på lik linje med Moskvaskolen, og ser også dette utdanningstilbudet som sentralt i nordområdesammenheng for å bidra til å styrke russisk språk og kulturforståelse hos unge mennesker.

Krokeide yrkesskole (post 71)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemning har behov for tilrettelagt opplæring. Disse medlemmer mener det er samfunnsøkonomisk fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar til å aktivisere mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjett, der tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole er økt med 1 mill. kroner.

Kap. 228 Tilskudd til private skoler o.a.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 3 068 936 000 under dette kapitlet.

Private grunnskoler (post 70)

Komiteen er tilfreds med at departementet har utarbeidet en ny modell for utregning av tilskudd til private grunnskoler som i større grad reflekterer kostnadsbildet i den offentlige skolen i alle kommuner i landet og at omleggingen innebærer at samtlige private grunnskoler vil få økt statstilskudd.

Komiteen har videre merket seg at det også er lagt inn midler til økt undervisningstimetall og leksehjelp på linje med den offentlige skolen.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen har tatt initiativ til å endre lovverket om utvidet rett til videregående opplæring for elever ved private skoler. I høringsnotat datert 19. oktober 2010 foreslås det at retten til å få utvidet tid i videregående opplæring blir lovfestet i privatskoleloven, slik at elever kan velge å ta ut retten i private skoler med rett til statstilskudd på tilsvarende vilkår som i offentlig skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at friskolene er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen. Disse medlemmer har fått flere tilbakemeldinger på at 20-dagersregelen slår uheldig ut og tvinger skolene til i realiteten å drive veldedighet. Disse medlemmer mener det er avgjørende å hjelpe elever til å fullføre og at friskolene bør stimuleres til dette i stedet for at skolen fratas statsstøtte ved fravær utover 20 dager.

Likeledes mener disse medlemmer regelverket knyttet til inntak av voksne uten rett bør gjennomgås. Det er god samfunnsøkonomi å få flest mulig til å gjennomføre videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til at alle elever i Norge avlegger kartleggingsprøve i bl.a. matematikk. Alle fylkeskommunene har fått mulighet til å søke om midler for å sette inn tiltak for elever som sliter i matematikk. Dette har ikke friskolene fått mulighet til. Disse medlemmer mener dette er en urimelig forskjellsbehandling og at det er viktig å kunne sette inn tiltak for å hjelpe en elev uavhengig av om eleven går på en offentlig skole eller en friskole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener valgfrihet i skolesektoren er viktig, og at en må sørge for at eleven og dens foresatte selv får anledning til å velge skolegangen de mener er rett for sine barn. Videre er det et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle har lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Disse medlemmer er derfor mot den statlige forskjellsbehandlingen gjennom finansieringen av private og offentlige utdanningsinstitusjoner i dag, da den i realiteten tvinger private skoler til å ta foreldrebetaling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen i 2006 fjernet kapitaltilskuddet til friskolene. Dette medlem mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor den statlige finansieringsandelen til private skoler oppjusteres med mål om en total likebehandling av private og offentlige skoler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er fortsatt forbedringspotensial i hvordan friskolene behandles på enkelte områder.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner for å opprette et kapitaltilskudd for friskoler. Dette medlem foreslo videre å bevilge 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere ved friskoler.

Komiteens medlem fra Venstre mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn. På sikt ønsker dette medlem en offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 15 mill. kroner over kap. 228 post 70 til dekning av friskolenes kapitalkostnader.

Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å avvikle ordningen med frukt og grønt, reversere timetallsutvidelser fra 2009/2010 og omfordele bevilgningen fra den lovfestede leksehjelpsordningen til en ikke-lovpålagt støtteordning for leksehjelp i regi av skole-eiere og organisasjoner. Som en følge av disse endringene vil bevilgningene knyttet til nevnte formål over kap. 228 post 70 måtte reduseres med til sammen 10,9 mill. kroner.

Toppidrett (post 70)

Komiteen er kjent med at toppidrettsgymnasene er svært populære, og med tilbud i halvparten av landets fylker har stadig flere elever fått et tilbud i eller nær hjemfylket. Komiteen er oppmerksom på at det følger særskilte kostnader med idrettsdelen av utdanningen og ser det som viktig at toppidrettsgymnasenes økonomi ikke virker ekskluderende og at elever uavhengig av foreldrenes økonomi kan gis mulighet til å ta slik videregående opplæring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er positivt at taket på elevtall på landets toppidrettsgymnas er fjernet og at støtten heretter gis pr. skole og ikke pr. elev.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at taket på elevtall på landets toppidrettsgymnas er fjernet. Disse medlemmer er for øvrig mot omlegging av den statlige støtten til denne skolen, og mener den statlige støtten bør gis pr. elev.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre stiller seg svært positive til at videregående skoler har mulighet til å spesialisere seg på ulike felt slik at en kan dyrke frem talenter på flere områder i samfunnet. Det er viktig at elever med særskilte evner innenfor et felt, det være seg praktiske eller teoretiske ferdigheter, får mulighet til å styrke dette ytterligere. Disse medlemmer mener dette ikke bare bør gjelde idrett, men også for realfag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser derfor til representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet om å legge til rette for etablering av fire nasjonale videregående skoler for realfag, jf. Representantforslag 167 S (2009–2010).

Maritim utdanning (post 76)

Komiteen mener god maritim utdanning fra videregående skole er grunnleggende for å sikre rekrutteringen til sjøfartsnæringen som har lange tradisjoner i Norge. I denne sammenheng har skoleskipene M/S Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole vist seg å være et verdifullt supplement til landbaserte opplæringstilbud. Komiteen ser positivt på at det er foreslått en økning i bevilgningen til M/S Sjøkurs og M/S Gann og er opptatt av at opplæringstilbudet sikres en økonomi som gjør det mulig å drifte skipene på en forsvarlig måte samtidig som opplæringen holder nødvendig kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere understreke at M/S Gann og M/S Sjøkurs gjennom sin utdanning bidrar med kompetanse for å utvikle sektorens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Institusjonen har utdannet sjøfolk i over 50 år, og skoleskipene er et utmerket redskap for opplæringen i sjøfartsfagene. Skolene hadde i inneværende mange flere søkere enn elevplasser, og det er en god blanding av jenter og gutter blant elevene. Disse medlemmer viser til høringen hvor representanter for Rederiforbundet uttalte at en trenger en slik norsk utdanning og at de leverer kvalitetssjøfolk. Disse medlemmer viser til at skolene kan vise til svært lavt frafall i sin utdanning, og så godt som alle elever får tilbud om læreplass etter endt utdanning. Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen ennå ikke er tilfredsstillende og at det er behov for mer midler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til MS Gann (Rogaland Videregående Sjøaspirantskole) og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole med 6 mill. kroner. Dette medlem mener det ligger et stort potensial i å styrke tilbudet.

Elever ute (post 78)

Komiteen støtter tiltak som kan bidra til å kvalitetssikre opplæringen til norske elever som oppholder seg i utlandet og vil peke på de mulighetene nettskolen gir for elever som ikke har et fysisk skoletilbud i sin nærhet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kunnskapsdepartementet tidligere har besluttet å legge om tilskuddsordningen for kompletterende undervisning f.o.m. skoleåret 2010/2011 slik at bare virksomheter (internasjonale og utenlandske grunnskoler og nettskoler) kan motta tilskudd. I forbindelse med omleggingen har det blitt etablert en overgangsordning for enkeltpersoner som mottar tilskudd som gradvis vil bli avviklet (2012).

Disse medlemmer er kjent med at omleggingen skaper betydelige utfordringer for en del familier med barn i skolepliktig alder som bor i utlandet i kortere eller lengre perioder. For eksempel vil det i Brussel, etter det disse medlemmer kjenner til, ikke være en eneste offentlig skole som kan tilby kompletterende undervisning fra 2012.

Disse medlemmer er kjent med at elever i utlandet bl.a. kan benytte Globalskolen, som er det kompletterende norske undervisningstilbudet som tilbys via nettet. Dette er imidlertid ikke et godt alternativ for mange foreldre som ønsker å ha sine barn i en offentlig skole på stedet der de bor, og som så langt har hatt mulighet til å få den kompletterende undervisningen i forbindelse med skoledagen. Etter disse medlemmers mening er det viktig at man fortsatt sikrer gode tilbud for familier som bor i utlandet og har behov for kompletterende undervisning.

Kap. 229 Andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 22 212 000 til Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar (Vea).

Komiteen viser til at skolen er i en omstillingsfase og skal i 2011 arbeide for å øke studenttallet gjennom fleksible og tilpassede studieopplegg. Skolen vil også utvikle faglige samarbeid med nasjonale og internasjonale miljø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring innen gartner og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener derfor det kan settes spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse medlemmer mener derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea må legges ned. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag for at fylkeskommunen kan overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser og avtale med departementet. Disse medlemmer mener det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning frem til fagbrev.

Kap. 230 Kompetansesentre for spesialundervisning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 700 261 000 til drift og utstyr ved det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped). Beløpet må sees i sammenheng med flytting av midler til kap. 220 og til kap. 1510 Fylkesmannembetene under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet for oppfølging av spesialundervisning og tilpasset opplæring.

Komiteen viser til at det i juli 2009 ble fremlagt rapport fra Midtlyngutvalget som skulle gjennomgå tiltakskjedene for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Komiteen viser til at midler er satt av for oppfølging av denne rapporten. Bevilgningene innebefatter også utvikling, produksjon og distribusjon av spesialpedagogiske læremiddel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Midtlyngutvalget samlet gikk inn for regionalisering av Statped og opprettelse av flerfaglige sentra, og at enkelte hø-rings-instanser har vært kritiske, blant annet ut ifra et ønske om å ivareta dagens spisskompetanse. Flertallet viser til proposisjonen hvor det blant annet heter at «samtidig må den nye strukturen syte for at spisskompetansen i Statpedsystemet blir teken var på». Flertallet imøteser stortingsmeldingen som regjeringen vil legge fram i 2011.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til at Statped skal omorganiseres fra 13 ulike virksomheter til færre regionsenter, og at denne samorganiseringen vil bli lagt fram i stortingsmeldingen.

Flertallet viser til at målsettingen med omorganisering av Statped er å møte behovene kommunene har for kompetanse slik at de skal kunne gi best mulig støtte til barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Flertallet understreker at det må være et mål å koordinere tjenestene til denne gruppen bedre, og unngå at det er foreldre som må fungere som koordinatorer for offentlige tjenester. Dette vil motvirke at Statpeds struktur er fragmentert og at hvert senter jobber med deler av en problemstilling. En regionalisering av Statped og etablering av flerfaglige sentre vil sette Statped i stand til å se individenes behov under ett, i tillegg til at sentrene vil kunne jobbe målrettet for å bedre kompetansen på lokalt nivå i sine regioner.

Flertallet viser til at en rekke beslutninger gjenstår i den videre prosessen knyttet til inndeling av regioner, lokalisering av kontorer og arbeidsfordeling, og at det er en fordel at denne prosessen nå kan komme i gang og skje i mest mulig åpenhet. På denne bakgrunn mener flertallet det er en fordel at det kan tas en prinsipiell beslutning om regionalisering allerede høsten 2010. Flertallet forutsetter at det videre føres en involverende prosess og en tett dialog både med brukerorganisasjoner og ansattes organisasjoner, slik at man finner fram til gode løsninger både for de ansatte i Statped, for elever og foreldre, og for kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er uheldig at regjeringen i forkant av den varslede stortingsmeldingen om Midtlyngutvalget går langt i å forskuttere løsninger når det gjelder fremtidig organisering av Statped. Disse medlemmer vil vise til at en rekke høringsinstanser under budsjetthøringen i komiteen protesterte mot at det i forslag til statsbudsjett for 2011 legges føringer som binder opp behandlingen av en fremtidig stortingsmelding, som det forventes grundige høringer på. Disse medlemmer er opptatt av at regjeringen avstår fra å trekke konklusjoner før helheten i saken er presentert og berørte brukere og deres organisasjoner har fått anledning til å uttale seg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at departementet allerede nå, før den varslede stortingsmeldingen om Midtlyngutvalget, velger å konkludere på spørsmålet om regionalisering. Dette medlem mener en slik fremgangsmåte vil kunne svekke berørte parters mulighet til å fremme sine standpunkt. Dette medlem vil på denne bakgrunn vise til at departementet mener det er nødvendig å få større og færre enheter i Statped og at en vil komme tilbake til Stortinget med konkrete løsninger for en slik samorganisering. Dette medlem viser til at Midtlyngutvalget foreslo fire regioner med en stor-region Sørøst. Dette medlem mener en for å sikre nærhet til brukerne bør splitte region Sørøst opp i to eller tre regio-ner (flerfaglige regionsentre). Dette medlem mener en stor-region med sentralisering av fagfolk til Oslo-området vil være svært uheldig sett fra et brukerperspektiv. Dette medlem mener videre at en for å sikre barn og unge på Sørlandet nærhet til spesialpedagogisk spisskompetanse, bør et av region-sentrene være et Statped Sør.