Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande,
fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen,
fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Aud Karin Oen, fra Senterpartiet, Christina Nilsson
Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er
enig om at det er behov for å styrke barnevernet for å oppfylle barnevernlovens
formål om å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan
skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til
rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
Komiteen viser til forslagsstillernes
forslag om å innføre en internettbasert tjenesteportal som skal
gi oversikt og sammenligningsgrunnlag mellom barnevernstilbudene.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det er i alles interesse å bevare og videreføre all den verdifulle
kunnskapen, kompetansen og erfaringen som finnes i barnevernssektoren
i dag. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at
det er viktig med mangfold i barnevernssektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre
til brev fra statsråden datert 7. mai 2010 (vedlegg) der statsråden
uttaler følgende:
«Det viktigste ved en barnevernsplassering er å sikre
barnet et best mulig tilpasset tilbud. Jeg mener at den nåværende
ordningen gir kommunene og Bufetat tilstrekkelig informasjon til
å oppnå dette. Jeg mener videre at en internettportal av den typen
forslagsstillerne av den typen forslagsstillerne skisserer, vil
være av begrenset verdi fordi jeg vanskelig kan se at et slikt system vil
bidra til å øke kvaliteten i barnevernets tilbud. Det er staten
ved Bufetat som kjøper institusjonsplasser, og det skjer etter utlyste
konkurranser. Det er derfor noe uklart hvilken nytte en slik portal
kan gi. Portalen vil også kunne bli et fordyrende byråkratisk ledd,
bl.a. fordi den vil måtte være oppdatert til enhver tid. Jeg vil
derfor prioritere andre virkemidler som er mer hensiktsmessige for
å øke kvaliteten i det statlige barnevernet.»
Flertallet slutter seg til disse
vurderingene.
Flertallet viser til komiteens
innstilling til Barne-, likestillings- og integreringsdepartementets
budsjettproposisjon for 2010 (Innst. S. 14 (2009–2010) side 38 der komiteens
flertall uttaler at forutsigbarhet og langsiktighet i barnevernet
best kan ivaretas med bruk av offentlige institusjoner og institusjoner
i regi av ideelle organisasjoner. Flertallet vil
bemerke at private kommersielle institusjoner fortsatt vil være
et viktig supplement til statlige institusjoner og institusjoner
drevet av private ideelle organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg statsrådens brev av 7. mai 2010 der
det fremgår at han ikke ser noen hensikt i nærmere å vurdere en
tilbudsportal for barnevernet. Disse medlemmer viser til
at man har gode erfaringer med en ordning som dette i Danmark. Forslagsstillerne
viser videre til at en portal ikke utelukkende er tenkt for det
statlige barnevernet, men at også det kommunale barnevernet har
et selvstendig behov for å orientere seg blant forskjellige tilbud. Disse
medlemmer viser til at det under den rødgrønne regjeringen
har vært et betydelig bortfall av plasser selv i en situasjon der
behovet for plasser har økt. Disse medlemmer viser
også til at antallet akuttplasseringer har vært økende, og at disse
representerer betydelige merkostnader i systemet. Disse medlemmer mener
en tilbudsportal ville gi bedre tilgjengelighet i formidlingen og
være et positivt bidrag til formidling av plasser til riktig tid,
pris og ikke minst sted. Disse medlemmer merker seg
også at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ikke fører en
politikk der alternativer til dagens ordninger tenkes prøvd ut. Disse
medlemmer mener den prekære situasjonen i barnevernet burde
tilsi en større bredde i utprøving av mulige forbedringer. Disse
medlemmer vil peke på at bortfallet av mange tilbud i barnevernet
har betydd en forringelse av tilbudet totalt sett, og at det er
få tegn som tyder på at dagens system vil føre til større mangfold
i noen del av barnevernet. Disse medlemmer mener
det sentrale hensyn i barnevernspolitikken må være å sørge for et
størst mulig mangfold av godt tilgjengelige tilbud, og at hensynet
til barna i dette bildet må være det sentrale. Disse medlemmer mener således
at spørsmålet om hvem som eier og driver barnevernsinstitusjonen
er av underordnet betydning. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng peke på at Bufetat som eneste innkjøper av de
statlige plassene har full kontroll med de avtalemessige forholdene,
og at det gjennomgående er avkrevd full innsikt i det økonomiske
beregningsgrunnlaget for de enkelte innkjøp. Disse medlemmer mener
man må ha den forventning til Bufetat at de mestrer innkjøpsoppgaven
uavhengig av eierskapet til virksomheten. Disse medlemmer vil
videre peke på at svært mange av de private institusjonene er små og
tuftet på initiativ fra mennesker som brenner for en metode/tilnærming
og som etter eget initiativ organiserer en virksomhet etter gjeldende lovgivning
for å realisere denne. Disse medlemmer mener dette
er en berikelse for barnevernet totalt sett, uavhengig av virksomhetens organisasjonsform.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslagsstillernes
forslag om full likebehandling mellom private og offentlige aktører innenfor
barnevernet. Forslagsstillerne viser til at det statlige barnevernet
i dag har en rekke fordeler og konkurransevridende faktorer i sin favør,
som bidrar til innskrenkninger i og avvikling av private tiltak
og institusjoner. Forslagsstillerne mener man er i ferd med å miste
en rekke faglige retninger og metodiske tilnærminger som kun er
representert i privat regi. Med gjeldende anbudssystem og med politiske
føringer om at man skal begrense bruken av private aktører, står
man i fare for å miste verdifull kunnskap, kompetanse og erfaring
på områder hvor nettopp behovet for mangfoldig tilnærming er påkrevd
for å kunne gi et forsvarlig og godt tilbud.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
statsrådens svarbrev der det understrekes at private kommersielle
institusjoner fortsatt er et viktig supplement til statlige institusjoner
og institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner.
Flertallet er enig med statsråden
i dette og vil understreke at alle private aktører ikke kan sees under
ett. Ideelle organisasjoner og non-profittbaserte institusjoner
har hatt, og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen
av det norske velferdssamfunnet. På mange områder var det nettopp
disse som var starten på mange av de velferdstjenestene Norge har
i dag. Disse har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må
verdsettes og tas i betraktning. Flertallet viser
til at offentlige, kommersielle og ideelle aktører er gjensidig
avhengige av hverandre. Uten en velfungerende stat fungerer ikke
privat sektor, og ideelle og kommersielle aktører utgjør en viktig og
selvfølgelig del av velferdssamfunnet. For at de ideelle institusjonene
skal kunne utvikle seg videre på sine egne premisser må disse gis
vilkår som er tilpasset deres kvaliteter og særpreg. Flertallet er
tilfreds med at private kommersielle institusjoner fortsatt er og
skal være et viktig supplement til statlige institusjoner og institusjoner
drevet av private ideelle organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til statsrådens svar
til Dokument 15:1171 (2009–2010), hvor det fremkommer at avtale med
barnevernsinstitusjon sies opp gjennom at Bufetat definerer vekk
behovet for det avtalte tilbudet. I samme prosess gis det ikke anledning
til å endre målgruppen, men avtalen sies i stedet opp, under henvisning
til at det er «å anse som en vesentlig endring som ikke kan gjøres
innenfor eksisterende avtale». Disse medlemmer er også
av den oppfatning at avtaler ikke bør omgås gjennom å omdefinere
behovet. Disse medlemmer understreker viktigheten
av et variert tilbud med god kvalitet, og synes private barnevernstjenester
fortjener en likeverdig forutsigbarhet som de offentlige.
Disse medlemmer er bekymret over
tempoet i regjeringens nedbygging av institusjonstilbudet for barn
under 12 år, og mener man på denne måten vil havne i en situasjon
hvor en blir sittende igjen med mange barn og ungdommer som har
store behov for hjelp. Disse medlemmer legger til
grunn at det er bekymringsfullt dersom det legges ned tilbud uten
at det er alternativer på plass i forkant, og ber regjeringen ta
hensyn til disse barnas behov ved å sikre alternative plasser før
nedleggelsen skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen iverksette en utredning
om utforming og innføring av en Internett-basert tjenesteportal
med det formål å gi oversikt og et sammenligningsgrunnlag mellom
tilbudene som i dag gis innenfor barnevernet, slik at det blir mulig
å velge det beste tilbudet til det enkelte barn/den enkelte ungdom
som skal plasseres utenfor hjemmet.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om full
likebehandling mellom private og offentlige aktører innenfor barnevernet.»