Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Stoltenberg II nå har styrt landet siden 2005, da de kom til duk
og dekket bord. Etter så mange år ved makten, begynner nå resultatene
av regjeringens næringspolitikk å vise seg. NHOs Konkurranseevnebarometer
2008 viser at Norge har tapt terreng i forhold til sine viktigste
handelspartnere siden 2005. Norge gjør det blant annet dårligere
på de områdene som Stortinget, gjennom handlingsregelen, har bestemt
seg for å satse på: infrastruktur, forskning og utdanning, samt
vekstskapende skattelettelser. I målingen oppnår Norge ingen plasseringer blant
de tre beste på noen politikkområder. NHOs direktør for næringspolitikk
Petter H. Brubakk uttalte i forbindelse med presentasjonen av Konkurransebarometeret
at: «Vi har ikke brukt de gode tidene, de fete årene, på å forberede
oss på de dårlige.» Disse medlemmer viser videre
til rapporten «Entreprenørskap i Norge 2008», som viser at 8,7 pst.
av den voksne befolkningen er involvert i entreprenøraktivitet,
mot 9,1 pst. i 2006 og 9,3 pst. i 2005. I rapporten «Entreprenørskap
i Norge 2008» fremkommer at «Det er et inntrykk blant ekspertene
at entreprenørskap ikke løftes godt nok opp på den politiske agendaen
i Norge, og at det er behov for en sterkere politisk prioritering
av entreprenørskap som virkemiddel for å nå målene om økonomisk
vekst fremover.» European Innovation Scoreboard 2009 ble offentliggjort
av Europa-kommisjonen 17. mars 2010, og deler landene inn i grupper
basert på resultater. Norge rangeres i en «tapende» gruppe med blant annet
Tsjekkia, Ungarn, Polen, Hellas og Slovakia, som såkalte Moderate
innovators, med en innovasjonsprestasjon under EU27-gjennomsnittet.
Statistisk sentralbyrås rapport 2009/46 som målte Innovasjon i norsk
næringsliv 2004–2006, viser at Norge har den klart laveste innovasjonsaktiviteten
i Norden.
Disse medlemmer mener det er
viktig ikke å svartmale situasjonen for norsk næringsliv, og oljeformuen
bidro blant annet til at vi kunne iverksette tiltak mot den finanskrisen.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at målet
på om norsk næringspolitikk er vellykket eller ikke, må være hvilke
resultater som oppnås sett i lys av forutsetningene. Dessverre viser
undersøkelser på stadig flere områder at regjeringen Stoltenberg
II til tross for sine fantastiske muligheter, svekker norsk næringsliv
istedenfor å styrke det. Disse medlemmer ser ikke
bort fra at de mest krevende årene ligger foran regjeringen Stoltenberg
II. Finanskrisen er nok på mange måter over, men konsekvensene for
realøkonomien består. Da sentralbanksjef Svein Gjedrem 18. mai 2010
deltok på en høring i Stortingets finanskomité gikk han langt i
å spå industridød i Norge. Ifølge Gjedrem vil industrien og industristeder komme
under press, og hele industrigrener kan gå tapt. Disse medlemmer mener
sentralbanksjefens uttalelser på en god måte får frem sårbarheten
til enkelte deler av norsk næringsliv, og hvor viktig det er med
en fremtidsrettet næringspolitikk.
Disse medlemmer vil understreke
at usikkerheten til om krisetidene er over er store, fordi mange
land sliter med store gjeldsproblemer. Spørsmålet er om finanskrisen
av 2008 vil bli avløst av en ny finanskrise, drevet av at mange
land har levd på lånte penger. I Sør- Europa er turbulensen nå stor,
noe krisen i Hellas dessverre er et godt eksempel på. Statsminister
George Papandreou kunne søndag 2. mai formidle at Hellas var blitt
enige med EU og Det internasjonale valutafondet (IMF) om sparetiltak
som vil gi landet milliardhjelp. Hellas må låne 110 mrd. euro i året
de neste tre årene, og motytelsen er tiltak som berører lønnsmottakere
og pensjonister i den offentlige sektoren. Dette er upopulære tiltak
som har medført store demonstrasjoner. Disse medlemmer registrerer
at også den norske regjeringen ser implikasjonene dette kan ha for Norge,
og viser til uttalelser fra statsråd Rigmor Aaserud og statsråd
Sigbjørn Johnsen til E24 8. mai, om at Hellas-krisen vil bremse
for lønnsveksten til en halv million offentlig ansatte i Norge.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge har særegne utfordringer knyttet til konkurransekraften.
17. mai i år bød på den sterkeste kronen mot euro siden 2007. Siden
har situasjonen snudd, men kronekursen byr likevel på utfordringer
for eksportnæringene, og det er enighet blant økonomene om at kronen
sannsynligvis vil holde seg sterk sett noe lenger fremover. Kombinert
med lavere etterspørsel og priser i markedene for viktige norske
eksportprodukter har en styrking av kronen bidratt til en krevende situasjon
for mange konkurranseutsatte næringer. I verfts- og verkstedsindustrien,
som står for over 40 pst. av industrisysselsettingen, bidrar redusert
ordretilgang til lavere aktivitet. Selv om lønnsvekstanslaget i
2010 er satt ned fra 3 1/2 pst. i nasjonalbudsjettet 2010 til 3 1/4
pst. nå, ligger kostnadsveksten i Norge klart høyere enn hos våre
handelspartnere. Kostnadsnivået i Norge er høyt, og norske bedrifter
er sårbare for en ytterligere styrking av kronen. I DN 27. mai 2010
fremkommer det at OECD mener Norge bør stramme inn, og at Norges
Bank anbefales å heve renten for å stagge inflasjonen. OECD advarer
mot at økt oljepengebruk kan føre til for høy etterspørselsvekst,
og den mener budsjettpolitikken må strammes raskt inn for å gi pengepolitikken
rom for å reagere dersom nye tall viser at oppgangen i eiendomsprisene
er symptom på noe sterkere underliggende prispress.
Disse medlemmer mener norske
arbeidstakere fortjener en regjering som tør å prioritere arbeidsplasser
før de er på randen av å gå tapt, noe som har blitt en slags mønster
med denne regjeringen. Først måneder etter at opposisjonen, og næringslivet,
så behovet for en krisepakke mot finanskrisen, kom regjeringen med
sine tiltak. Den såkalte verftspakken, som får stort rom i årets
reviderte budsjett, viser med all tydelighet en regjering som er
«på hælene» i forhold til næringens behov. Disse medlemmer mener regjeringen
gjorde en grov feilvurdering da den reduserte krisetiltakene til
verftsnæringen fra 2009 i budsjettet for 2010. Finanskrisen var over,
men ikke krisen i realøkonomien. Dette var åpenbart i fjor sommer
og høst da budsjettet ble lagt frem. Utvidelsen av GIEK-rammene
burde kommet tidligere, og økningen i rammene for Innovasjon Norge
er for små. Disse medlemmer viser til at Høyre og
Venstre hadde større bevilgninger til dette allerede i fjor høst
i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener videre
at det må inn større fleksibilitet i forhold til hvem som får glede
av den såkalte verftspakken og at innovasjon og gründerskap ikke
må bli taperne i konkurransen om stimuleringstiltakene.