I dokumentet fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen bevilge øremerkede midler
til forebyggende folkehelsetiltak i regi av kommuner og frivillige
organisasjoner.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for at jenter
født i 1997 får et nytt tilbud om HVP-vaksine i løpet av skoleåret
2010/2011, samt grundig informasjon om fordeler og ulemper med tilbudet.
III
Stortinget ber regjeringen etablere et pilotprosjekt
for screening av tarmkreft.
IV
Stortinget ber regjeringen sørge for å redusere ventetidene
for diagnostikk og behandling.
V
Stortinget ber regjeringen instruere helseforetakene
om umiddelbart å sørge for at behandlingstilbudet til kreftpasienter
har høy kvalitet og er i tråd med oppdatert kunnskap, blant annet
om sammenhengen mellom volum og kvalitet.
VI
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bevilgninger
til utvikling av flere kvalitetsregistre for kreftsykdom. Registrene
skal være pseudonyme, eksternt kryptert og basert på krav om samtykke
eller reservasjonsrett.
VII
Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidet
med å innhente samtykke fra deltakere i mammografiprogrammet gjennomføres
så effektivt som mulig, slik at dataene kan benyttes til forskning
og kvalitetsutvikling.
VIII
Stortinget ber regjeringen utvikle flere kvalitetsindikatorer
for helsetjenesten, herunder for kreftbehandling.
IX
Stortinget ber regjeringen sikre åpenhet om
resultater av kvalitetsmåling, herunder sammenlikning mellom sykehus
og enheter.
X
Stortinget ber regjeringen publisere informasjon om
ventetider for kreftbehandling.
XI
Stortinget ber regjeringen innføre et system
for informasjon og veiledning om utprøvende behandlingstilbud i
Norge og utlandet for pasienter som ikke har effekt av etablert
behandling i Norge, bl.a. kreftrammede.
XII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å styrke enhetene for utprøvende behandling ved Oslo universitetssykehus
Radiumhospitalet, og ved Helse Bergen.
XIII
Stortinget ber regjeringen innføre et nytt beslutningssystem
som sikrer at ny behandling som er trygg og kostnadseffektiv, tas
i bruk i helsetjenesten raskere enn i dag, og at helsetilbudet blir
mer likeverdig. Det skal være klare retningslinjer for vurderingene.
XIV
Stortinget ber regjeringen foreslå forbedringer
i finansieringssystemet som bidrar til at nye medisiner og behandlingsformer
raskere blir tilgjengelige for pasientene.
XV
Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering med konkrete mål og tiltak som
sikrer bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet, også for kreftpasienter.
XVI
Stortinget ber regjeringen styrke tilbudet om
lindrende behandling gjennom kompetansehevende tiltak, samt etablering
av flere ambulante team, hospice og enheter for lindrende behandling.
XVII
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og foreslå forbedringer
i tilbudet om lindrende behandling til barn.
XVIII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en forsterket innsats for utdanning og forskning, herunder helseforskning
blant annet innenfor bioteknologi.
XIX
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og foreslå forbedringer
av de næringspolitiske virkemidler for å fremme bioteknologisk industri
i Norge.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Are Helseth, Espen Granberg Johnsen, Tove Karoline Knutsen,
Stein Erik Lauvås og Sonja Mandt fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, slutter seg til intensjonene i representantforslaget,
som er å videreutvikle og forbedre behandlingstilbudet for kreftrammede
i Norge. Kreftsykdom er, slik komiteen ser det, en
av de største utfordringene Helse-Norge står overfor. Det er derfor
viktig at man har en kontinuerlig utviklingsprosess som sørger for
at helsevesenet til enhver tid er oppdatert faglig, strukturmessig
og kvalitetsmessig i alle ledd av en helhetlig kreftomsorg i Norge.
Komiteen viser til vedlagte brev
av 21. mai 2010 fra helse- og omsorgsministeren til helse- og omsorgskomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til de vurderinger og svar som gis i brevet.
Komiteen vil vise
til at om lag hver tredje nordmann får diagnosen kreft en eller
annen gang i løpet av livsforløpet. Det er imidlertid gledelig at stadig
flere overlever, og blir friske, etter en kreftdiagnose. Det er,
slik komiteen ser det, en viktig målsetting at kreftsykdom
til enhver tid bekjempes med alle virkemidler man har tilgjengelig,
sett i lys av den medisinske utviklingen.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
knyttet til viktigheten av forebyggende helsearbeid, også i sammenheng
med kreftsykdom, og er derfor glad for den tverrpolitiske enigheten
knyttet til viktigheten av forebygging som ble synliggjort gjennom
samhandlingsreformen. Komiteen er av den oppfatning
at øremerkede midler til forebyggende helsearbeid i kommunene er
et fornuftig tiltak, som ivaretar behovet for en styrking av dette
feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over en utvikling
av ventetider for diagnostikk og behandling generelt i helsevesenet, og
på kreftområdet spesielt. Det er derfor viktig at det iverksettes
tiltak som sørger for en reduksjon i ventetidene, fremfor at ventetidene
stadig øker. Disse medlemmer støtter derfor forslagsstillerne
i deres syn på dette feltet.
Komiteen er svært
opptatt av at kvaliteten i behandlingstilbudet er av en god og adekvat
standard. Det må derfor, slik komiteen ser det, stadig
rettes et sterkt fokus mot faglig og kvalitativ utvikling i helsetjenesten
og i kreftomsorgen. Komiteen er av den oppfatning
at nivået på kvaliteten må gjøres offentlig og lett tilgjengelig
for pasientene, slik at det utvikles en sunn konkurranse mellom
ulike sykehus og helsetilbydere i Norge. Komiteen mener
det er en forutsetning at det utvikles flere kvalitetsindikatorer
og måleparametre som ivaretar pasientenes behov for adekvat og god
informasjon om helsetilbudet de mottar.
Komiteen er av den oppfatning
at utviklingen knyttet til nye behandlingsmetoder, diagnostikk og
medikamenter på kreftområdet er inne i en spennende og rask prosess.
Dette medfører derfor, slik komiteen ser det, et
behov for systemer som sørger for at nye metoder og medisiner vurderes
og eventuelt implementeres, og gjøres mer tilgjengelig for kreftpasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også understreke at det
norske helsevesenet må være underlagt systemer som sørger for at nye
legemidler raskt adopteres inn og benyttes for denne pasientgruppen.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av å styrke rehabiliterings- og habiliteringsfeltet,
herunder også rehabilitering og habilitering for kreftrammede. Komiteen viser
i den sammenheng til at det i Nasjonal strategi for habilitering og
rehabilitering 2008–2011 er et mål å sette fokus på og styrke rehabiliteringsfeltet. Komiteen viser
videre til at det i Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009
er et mål at rehabiliteringstilbudet skal styrkes, også for kreftpasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter forslagsstillernes
syn knyttet til en egen opptrappingsplan for dette feltet.
Komiteen er opptatt
av at kreftrammede får et adekvat og godt tilbud knyttet til lindrende
behandling. Det bør derfor, slik komiteen ser det, legges
til rette for gode systemer og en videreutvikling av tilbud som
gir god omsorg og lindrende behandling.
Komiteen er av den oppfatning
at en satsing på palliative enheter, hospice, ambulante team, og et
generelt kompetanseløft, er påkrevd i årene som kommer.
Komiteen er svært opptatt av
at vilkårene for forskning og utvikling for kreftområdet er av en slik
art at man stimulerer til en god prosess i årene som kommer. Komiteen vil
i denne sammenheng understreke betydning av Radiumhospitalet, Kreftregistret,
Oslo Cancer Cluster og stamcellesenteret. Dette er, slik komiteen ser det,
lokomotivet i den norske kampen mot kreft, og må derfor gis gode
rammevilkår som sørger for at kompetansemiljøet utvikles på en
god måte.
Komiteen er videre opptatt av
at rammevilkårene for bioteknologisk industri er gode, sett i lys
av den interessante og raske utviklingen dette feltet innehar knyttet
opp mot medisinsk utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at kreftomsorgen
i Norge må styrkes betydelig på flere områder. Forskning og utvikling
må stå i høysete, samt at behandling og legemiddelbruk må tåle sammenligning
med de beste land i verden. Disse medlemmer er av den
oppfatning at Radiumhospitalet, Kreftregistret og Oslo Cancer Cluster
må utgjøre pilarene i det norske kreftmiljøet. Dette bør skje gjennom en
storstilt satsing på disse kompetansemiljøene i form av merkevarebygging
og rammevilkår som sikrer den videre fremdriften på forskning, utvikling
og behandling av kreft i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til MD Anderson Cancer Center i Houston som har om lag 18 000
mennesker som er ansatt til å forske, utvikle og behandle kreft.
Fremskrittspartiet er svært tilfreds med de tilbakemeldinger disse
medlemmer fikk, på en studiereise til Houston, fra ledende personligheter
ved dette kreftmiljøet, knyttet til det gode samarbeidet de hadde
med Radiumhospitalet. Disse medlemmer mener det er
viktig at Radiumhospitalet gis mulighet til å videreføre det internasjonale
samarbeidet på kreftområdet.
Disse medlemmer vil videre understreke
viktigheten av å gi flere pasienter tilgang til utprøvende behandlingsmetoder
og medisin. Det vises i denne sammenheng til MD Anderson Cancer Center
i Houston, som har en tydelig profil knyttet til å «aldri gi opp»-pasienter
som er rammet av kreft. Disse medlemmer mener det
er viktig at norsk kreftomsorg også baserer seg på samme prinsipp,
og at tilbud om utprøvende behandling må gis til langt flere pasienter
enn hva som gjøres i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener at forebygging av kreft er
et av de viktigste tiltak for å hindre at flere får kreft. Flertallet viser
til de mange tiltak som er satt i gang for å bedre folkehelsen. Flertallet vil
understreke at røyking er en av de absolutt hyppigste årsakene til
kreft, og at forebygging av røyk vil gi store resultater i forhold
til nedgang av kreftforekomst i befolkningen. Flertallet støtter
derfor opp om regjeringens strategier for å hindre at folk og særlig
ungdom begynne å røyke, samt tiltak for å bidra til at folk kan
slutte å røyke.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det nå tilbys vaksine neste skoleår for jenter i 7. klasse
som ikke har fått tilbudet inneværende skoleår. Dette mener flertallet er
fornuftig, slik at flest mulig får benyttet tilbudet. Flertallet viser
til at denne vaksinen på sikt vil spare mange liv og hindre komplikasjoner.
Komiteen viser til
at tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste krefttypen i Norge,
og at forekomsten er økende både for kvinner og menn. Det er viktig
med tidlig diagnostisering, og denne type kreft kan være særlig
egnet for screening.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at flere land har igangsatt screeningprogram
for denne kreftformen, mens andre land avventer resultatene fra
pågående og planlagte studier før de vil starte opp. Flertallet viser
til at Helsedirektoratet anbefaler å igangsette pilotforsøk med
screening av tykk- og endetarmskreft for å få erfaringer før dette
eventuelt blir gjeldende for hele landet. Dette arbeidet skal vurderes
i Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten innen
juni 2010.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser
fram til at departementet etter dette tar en avgjørelse om et eventuelt
pilotprosjekt for screening skal igangsettes.
Komiteen er opptatt
av at fagkompetanse samles og utnyttes best mulig. Komiteen mener
det er viktig at det finnes sterke fagmiljøer med stort volum og
høy faglig kompetanse på kreftfeltet. Komiteen ser
av svarbrevet at dette arbeidet er i gang, og at det der tas hensyn
til at det allerede fins eksisterende miljøer med gode resultater rundt
om i landet. Komiteen er opptatt av at dette følges
nøye opp, og at det i styringsdialogen med de regionale helseforetakene
fortsatt stilles krav om et kvalitativt best mulig behandlingstilbud,
samtidig som volum opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at eksternt krypterte
og pseudonyme helseregistre ikke er til hinder for klinisk forskning,
da det vil være mulig å ta kontakt med pasienten via krypteringsinstansen
og sykehuset eller helsetjenesten som vedkommende i utgangspunktet
har gitt helseopplysninger til. Dette innebærer også at pasienten
må gi sitt samtykke til utlevering av supplerende opplysninger eller deltakelse
i et forskningsprosjekt, i tråd med hovedregelen i helseforskningsloven.
Det vises for øvrig til at systemet med pseudonyme registre med
ekstern kryptering praktiseres av det islandske selskapet De Code
Genetics, som kan vise til betydelig vitenskapelige fremskritt innenfor
bioteknologisk forskning, herunder kreftdiagnostikk.
Komiteen vil understreke
at tiltak for å sikre at dataene innhentet i mammografi- og cervixscreeningen
tas vare på og brukes i framtiden, bør prioriteres høyt. Det er
etter komiteens mening viktige data som kan benyttes
i forskning og for en bedre kreftomsorg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Helse- og omsorgsdepartementet
må ta et ansvar for å avklare de mulige juridiske holdbare handlingsalternativene
for å sikre mest mulig av dataene for fremtidig forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at det nå gjøres en gjennomgang av reglene, slik
at vi for framtiden unngår denne type konflikter. Flertallet har
ingen merknader utover dette, og med bakgrunn i svarbrevet fra statsråden foreslås
det at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at helsetjenesten
bestreber seg på rask diagnostikk og behandling av kreftpasienter,
men påpeker at det faktisk er ventetider for enkelte former for
kreftbehandling og diagnostikk. Dette fremkommer av en rekke henvendelser
fra pasienter. Videre vises det til Helsetilsynets rapport 4/2010
om Risikobildet av norsk kreftbehandling, der det heter at det er stor
risiko for svikt i utredningsfasen, som kan føre til sen diagnostikk.
Dette er den største risikoen for svikt innenfor kreftbehandling,
som svært sannsynlig fører til tap av liv og helse for pasientene.
Helsetilsynet mener man må vurdere myndighetskravene i ventetidsgarantien.
Det vises til helse- og omsorgsministerens brev til
helse- og omsorgskomiteen av 21. mai 2010, der det uttales at:
«Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale
helseforetakene foreløpig vurdert at det er lite hensiktsmessig
å ha med ventetider til kreftbehandling på nettstedet»
Slik disse medlemmer ser det,
er det svært uheldig å holde tilbake informasjon om den faktiske
situasjonen i helsetjenesten, herunder ventetider. Dette forhindrer
en åpenhet som er nødvendig for forbedring av tilbudet, og fratar pasientene
viktig informasjon som også undergraver deres rett til fritt sykehusvalg. Disse medlemmer kan
ikke se noen begrunnelse for at pasienter som har kreft skal ha
mindre rett til informasjon om ventetider enn andre pasienter. Disse
medlemmer forventer at statsråden sørger for at informasjon
om faktiske ventetider for kreftbehandling og diagnostikk gjøres tilgjengelig
for pasientene. Samtidig må denne informasjonen danne grunnlag for
forbedringer i tilbudet.
Komiteen viser til
at Helsetilsynets rapport 4/2010 understreker behovet for å sikre
raskere og bedre diagnostikk, for å forhindre at forsinkelser fører
til dødsfall og helseproblemer som kan unngås. Videre mener Helsetilsynet
at mangler i kvaliteten i helsetilbudet, herunder at for mange sykehus
opererer for få pasienter, representerer en svært alvorlig risiko
for svikt. Komiteen mener det er nødvendig at dette
følges særskilt opp overfor RHF’ene, slik at det kan treffes tiltak
for å redusere risikoen for svikt i tråd med Helsedirektoratets
anbefalinger.
Komiteen viser til
at lindrende behandling tar sikte på å gi pasienten og de pårørende
best mulig livskvalitet i pasientens siste levetid. Det er viktig
at det gis et helhetlig tilbud til pasientene og deres pårørende,
der både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov ivaretas. Mer
enn 50 prosent av kreftpasienter som dør, avslutter livet på sykehus.
Det er imidlertid bare om lag 82 senger i palliative enheter i sykehus. Når
det gjelder senger i palliative enheter i kommunene, viser statistikk
fra nyttår 2010 29 enheter med 179 senger og 41 sykehjem med 65 palliative
enkeltsenger. Det er behov for å styrke tilbudet om lindrende behandling
både kapasitetsmessig og kvalitativt, slik at flere får et tilbud
om pleie og omsorg ved livets slutt. Den demografiske utviklingen
med et økende antall eldre, samt økt forekomst av kreft, kols og
andre sykdommer tilsier at tilbudet må styrkes betydelig. Det må
legges til rette for at pasienter som ønsker det kan avslutte livet
hjemme, gjennom gode ambulante tjenester, pleie og omsorg.
For de som har behov for døgnkontinuerlig omsorg,
kan hospice være et svært godt alternativ som gir en trygg avslutning
på livet i rolige omgivelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det bør etableres
flere hospice, som ivaretar pasientenes og de pårørendes behov for helhetlig
omsorg og et mangfoldig tilbud.
Komiteen viser til
at det i snitt dør 349 barn av alvorlig sykdom hvert år, ifølge
SSB. Blant disse har om lag 35 ondartede svulster som kreft. Barn som
lider av en uhelbredelig sykdom, har ofte et komplekst og sammensatt
sykdomsbilde. Foreningen JA til lindrende enhet og omsorg for barn
er etablert for å rette fokus mot at lindrende behandling også trengs
for barn og deres familier. Det påpekes at mange av de behandlingstilbudene
og hjelpetilbudene som finnes, er beregnet for voksne og ikke tar
inn over seg den spesielle situasjonen som oppstår når et barn er døende.
Det vises til at det i USA og Storbritannia er etablert egne hospiceavdelinger
og andre egnede tilbud for barn som er uhelbredelig syke og døende.
Slik komiteen ser det, er det svært viktig at helsetjenesten
både har kompetanse og egnede tilbud til gi barn og deres familier
et helhetlig tilbud om omsorg og lindrende behandling. Det bør utvikles
nasjonale retningslinjer som sikrer et godt tilbud om en verdig
omsorg ved livets slutt for barn og deres familier. Dette krever
en helhetlig omsorg der barnets og familiens fysiske, sosiale og
åndelige behov ivaretas. Komiteen mener at kompetansen
om lindrende behandling generelt, og spesielt rettet mot barn, må
bedres. Om lag 46 prosent av barn som dør, avslutter livet hjemme.
Familier som ønsker at barnet skal avslutte livet hjemme må gis mulighet
for dette gjennom gode ambulante tjenester, veiledning, støtte og
nødvendig bistand. Det er også viktig at det gis et godt tilbud om
ettervern for foreldre og familier som mister barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til forslag om plan
for livshjelp, Dokument 8:11 S (2009–2010), jf. Innst. 150 S (2009–2010),
der det ble fremmet forslag om en systematisk oppbygging av tilbud
om lindrende behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at bevilgningene
til helseforskning, herunder kreftforskning, må styrkes som en
investering i fremtidige behandlingsmuligheter og bedre helse for
pasientene. Disse medlemmer mener at det bør legges
bedre til rette for å kombinere klinisk arbeid med forskning, uten
at de ansatte må bruke sin fritid til sistnevnte oppgave. Disse
medlemmer viser til at EU har store helseforskningsprogram,
som kan være finansieringskilde for forskningsarbeid også i Norge. Dette
krever imidlertid omfattende administrativt arbeid, og disse
medlemmer ber regjeringen vurdere om det kan etableres en veiledningstjeneste
som bistår norske miljøer med å søke slik finansiering.
Videre viser disse medlemmer til
at helgenomanalyser og bruk av høykapasitets DNA-sekvensering
gir nye og bedre kunnskap om årsaken til sykdom og behandling av
sykdom, blant annet for kreft. Dette gir positive muligheter for
å forbedre behandlingstilbudet til pasientene, men krever både nye
kompetanse og tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer ber
regjeringen vurdere hvordan de positive mulighetene i den bioteknologiske
utviklingen på dette området kan utnyttes best mulig for å forbedre
behandlingstilbudet til pasientene, innenfor rammen av et godt personvern
og etisk forsvarlig bruk av bioteknologien.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen:
Bevilge øremerkede
midler til forebyggende folkehelsetiltak i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.
Etablere et pilotprosjekt for screening
av tarmkreft.
Sørge for å redusere ventetidene for diagnostikk og
behandling.
Instruere helseforetakene om umiddelbart
å sørge for at behandlingstilbudet til kreftpasienter har høy kvalitet
og er i tråd med oppdatert kunnskap, blant annet om sammenhengen
mellom volum og kvalitet.
Fremme forslag om bevilgninger til utvikling
av flere kvalitetsregistre for kreftsykdom. Registrene skal være
pseudonyme, eksternt kryptert og basert på krav om samtykke eller
reservasjonsrett.
Sikre at arbeidet med å innhente samtykke
fra deltakere i mammografiprogrammet gjennomføres så effektivt som
mulig, slik at dataene kan benyttes til forskning og kvalitetsutvikling.
Utvikle flere kvalitetsindikatorer for
helsetjenesten, herunder for kreftbehandling.
Sikre åpenhet om resultater av kvalitetsmåling, herunder
sammenlikning mellom sykehus og enheter.
Publisere informasjon om ventetider for
kreftbehandling.
Innføre et system for informasjon og veiledning om
utprøvende behandlingstilbud i Norge og utlandet, for pasienter
som ikke har effekt av etablert behandling i Norge, bl.a. kreftrammede.
Fremme forslag om å styrke enhetene for
utprøvende behandling ved Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet,
og ved Helse Bergen.
Innføre et nytt beslutningssystem som sikrer
at ny behandling som er trygg og kostnadseffektiv tas i bruk i helsetjenesten
raskere enn i dag, og at helsetilbudet blir mer likeverdig. Det
skal være klare retningslinjer for vurderingene.
Foreslå forbedringer i finansieringssystemet som
bidrar til at nye medisner og behandlingsformer raskere blir tilgjengelige
for pasientene.
Legge frem en opptrappingsplan for habilitering og
rehabilitering med konkrete mål og tiltak som sikrer bedre kapasitet
og kvalitet i tilbudet, også for kreftpasienter.
Styrke tilbudet om lindrende behandling
gjennom kompetansehevende tiltak, samt etablering av flere ambulante
team, hospice og enheter for lindrende behandling.
Gjennomgå og foreslå forbedringer i tilbudet
om lindrende behandling til barn.
Fremme forslag om en forsterket innsats
for utdanning og forskning, herunder helseforskning blant annet
innenfor bioteknologi.
Gjennomgå og foreslå forbedringer av de næringspolitiske
virkemidler for å fremme bioteknologisk industri i Norge. »
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Stortinget ber regjeringen:
Bevilge øremerkede
midler til forebyggende folkehelsetiltak i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.
Etablere et pilotprosjekt for screening
av tarmkreft.
Sørge for å redusere ventetidene for diagnostikk og
behandling.
Instruere helseforetakene om umiddelbart
å sørge for at behandlingstilbudet til kreftpasienter har høy kvalitet
og er i tråd med oppdatert kunnskap, blant annet om sammenhengen
mellom volum og kvalitet.
Fremme forslag om bevilgninger til utvikling
av flere kvalitetsregistre for kreftsykdom. Registrene skal være
pseudonyme, eksternt kryptert og basert på krav om samtykke eller
reservasjonsrett.
Sikre at arbeidet med å innhente samtykke
fra deltakere i mammografiprogrammet gjennomføres så effektivt som
mulig, slik at dataene kan benyttes til forskning og kvalitetsutvikling.
Utvikle flere kvalitetsindikatorer for
helsetjenesten, herunder for kreftbehandling.
Sikre åpenhet om resultater av kvalitetsmåling, herunder
sammenlikning mellom sykehus og enheter.
Publisere informasjon om ventetider for
kreftbehandling.
Innføre et system for informasjon og veiledning om
utprøvende behandlingstilbud i Norge og utlandet, for pasienter
som ikke har effekt av etablert behandling i Norge, bl.a. kreftrammede.
Fremme forslag om å styrke enhetene for
utprøvende behandling ved Oslo Universitetssykehus Radiumhospitalet,
og ved Helse Bergen.
Innføre et nytt beslutningssystem som sikrer
at ny behandling som er trygg og kostnadseffektiv tas i bruk i helsetjenesten
raskere enn i dag, og at helsetilbudet blir mer likeverdig. Det
skal være klare retningslinjer for vurderingene.
Foreslå forbedringer i finansieringssystemet som
bidrar til at nye medisner og behandlingsformer raskere blir tilgjengelige
for pasientene.
Legge frem en opptrappingsplan for habilitering og
rehabilitering med konkrete mål og tiltak som sikrer bedre kapasitet
og kvalitet i tilbudet, også for kreftpasienter.
Styrke tilbudet om lindrende behandling
gjennom kompetansehevende tiltak, samt etablering av flere ambulante
team, hospice og enheter for lindrende behandling.
Gjennomgå og foreslå forbedringer i tilbudet
om lindrende behandling til barn.
Fremme forslag om en forsterket innsats
for utdanning og forskning, herunder helseforskning blant annet
innenfor bioteknologi.
Gjennomgå og foreslå forbedringer av de næringspolitiske
virkemidler for å fremme bioteknologisk industri i Norge.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:102 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Bent Høie og Sonja Irene
Sjøli om forsterket innsats mot kreft – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 21. april 2010 der helse-
og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag
nr. 8:102 S fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Bent Høie
og Sonja Irene Sjøli. I dokumentet fremmes 19 forslag om forsterket
innsats mot kreft.
Regjeringen har gjennom Nasjonal strategi for kreftområdet
2006–2011 prioritert å sikre god kreftbehandling og kreftforskning.
Med kreftstrategien legges det til rette for bedre kvalitet og kompetanse,
tilstrekkelig kapasitet og likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig
organisering og bedre samhandling i og mellom alle ledd på kreftområdet.
Kreftstrategien har nasjonale mål og tiltak for forebyggende arbeid,
screeningtilbudet (masseundersøkelser), diagnostisering og behandling,
rehabilitering og lindrende behandling, personellfeltet og register-
og forskningsvirksomhet.
For å styrke kvalitet og likeverdig behandling,
er det per i dag utarbeidet ni nasjonale handlingsprogrammer (behandlingsretningslinjer)
for kreftbehandling, og det er planlagt seks nye handlingsprogrammer
i løpet av 2010.
Representantforslag nr. 8:102 S inneholder nitten
forslag. Nedfor følger mine uttalelser til forslagene.
I
Stortinget ber regjeringen bevilge øremerkede midler
til forebyggende folkehelsetiltak i regi av kommuner og frivillige
organisasjoner.
Folkehelsearbeidet bygger på strategier som
er lagt i St. meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge
og som er videreført i St. meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal
strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Et viktig
perspektiv for politikken er at forebyggende innsats må rettes både
mot faktorer i omgivelser og samfunn som påvirker befolkningens
helse, og målrettet mot grupper med høy risiko for livsstilsrelatert sykdomsutvikling.
Hver påvirkningsfaktor bidrar ofte til flere ulike helseproblemer
som hjerte- og karsykdommer, ulike kreftformer, astma, kols, skader,
muskel- og skjelettsykdommer, mv.
Det bevilges i dag over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett øremerkede midler til forebyggende folkehelsetiltak til
kommuner og i regi av frivillige organisasjoner. Dette gjelder bl.a. bevilgningen
over kap 719 post 21 og tilskuddsordningen til fysisk aktivitet
over kap 719 post 73 der det er fordelt 500 000 kroner til hvert av
landets fylker til tiltak for å fremme fysisk aktivitet lokalt i
regi av frivillige organisasjoner. 14,5 mill. kroner er over posten
tildelt Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité
til forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet. Videre er
det over denne posten tildelt tilskudd til friluftslivsorganisasjoner
og til Sykle til Jobben-aksjonen. Som ledd i videreutvikling og
oppfølging av grønn resept- ordingen, pågår kommunebasert utvikling
av frisklivstilbud rettet mot risikogrupper for å fremme sunne levevaner
og forebygge livssykdommer. Over kap 719 post 60 er det i statsbudsjettet
for 2010 bevilget 11,9 mill. kroner til kommunetilskudd til folkehelsetiltak.
St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen legger
føringer for å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene. Dette innebærer
blant annet oppbygging av kompetanse og utvikling av systemer for
å få bedre oversikt over helseutfordringene i kommunene. Det legges
vekt på å forankre forbyggingsinnsatsen i kommunenes ordinære plan-
og styringssystemer. Departementet viser i den forbindelse til at
kommunenes frie inntekter i statsbudsjettet for 2010 er styrket
med 2 730 mill. kroner, og at 230 mill. kroner av disse er begrunnet
i styrking av forebyggende helsetjenester i oppfølgingen av samhandlingsreformen.
Den viktigste enkeltårsaken til kreft som det
kan gjøres noe med er tobakksrøyking. Beregninger fra 2006 viste
ca. 6700 dødsfall av totalt 41376 i Norge i 2003 kunne tilskrives
røyking. Det utgjorde 16 % av alle dødsfall (19 % blant menn og 14
% blant kvinner). Effektive tiltak mot tobakk vil være den enkeltsatsingen
som vil ha størst effekt på forekomsten av kreft.
Norge har nylig forpliktet seg til en fornyet innsats
mot tobakk gjennom en omfattende strategi og plan for å redusere
røyking og snusbruk på bakgrunn av en nylig gjennomgang av det norske
tobakksarbeidet i regi av WHO. Helse- og omsorgsdepartementet vil
på grunnlag av denne gjennomgangen nå starte arbeidet med en ny
nasjonal tobakksstrategi for perioden 2011–2015. Arbeidet med å
utvikle et strengere lovverk er allerede i gang.
II
Stortinget ber regjeringen sørge for at
jenter født i 1997 får et nytt tilbud om HVP- vaksine i løpet av
skoleåret 2010/2011, samt grundig informasjon om fordeler og ulemper
med tilbudet.
Folkehelseinstituttet har i brev av 15. april
2010 anbefalt Helse- og omsorgsdepartementet å åpne for at jenter
i 7. klasse som av ulike grunner ikke fikk tilbud om HPV-vaksine
i løpet av dette skoleåret (2009/2010) skal få et nytt tilbud i
løpet av neste skoleår (skoleåret 2010/2011). Helse- og omsorgsdepartementet
har vurdert dette, og besluttet å følge anbefalingen fra Folkehelseinstituttet.
Dette vil være i tråd med praksis for de øvrige vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet
hvor helsesøstrene aktivt tilbyr en vaksine til de som av ulike
grunner ikke ble vaksinert i forrige skoleår. Et annet argument
er at mange kommuner ikke kom raskt nok i gang med HPV-vaksinasjon
pga pandemien.
III
Stortinget ber regjeringen etablere et pilotprosjekt
for screening av tarmkreft.
Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigst forekommende
krefttypen i Norge, og forekomsten er økende både for kvinner og
menn. Tidlig diagnostisering av kreft gir god mulighet for radikal
behandling med helbredelse. Dette gjør at denne kreftformen er potensielt
godt egnet for screening, og det finnes flere aktuelle screeningmetoder.
Flere land har igangsatt screeningprogrammer, mens
andre land har valgt å vente på resultater fra pågående eller planlagte
studier. Det pågår samtidig en teknologisk utvikling som på sikt har
mulighet for å gi screeningmetoder som medfører mindre ulemper for
den som screenes.
Kreftstrategien vurderer at Norge bør innføre
et screeningprogram for tykk- og endetarmskreft. Helsedirektoratet
har nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med å forberede et pilotforsøk
med screening for tykk- og endetarmskreft. Piloten vil ha til hensikt
å skaffe erfaring før et screeningprogram eventuelt innføres for
hele Norge. Spørsmålet om innføring av nasjonalt screeningprogram
for tykk- og endetarmskreft vil bli behandlet i Nasjonalt råd for
kvalitet og prioritering i helsetjenesten i begynnelsen av juni.
Departementet vil avvente Rådets vedtak i denne saken før det tas
en endelig beslutning om igangsetting av pilotforsøk for screening
av tykk- og endetarmskreft i Norge.
IV
Stortinget ber regjeringen sørge for å redusere ventetidene
for diagnostikk og behandling.
Gjennom oppdragsdokumentet for 2010 er det gitt
styringssignal om at de regionale helseforetakene innenfor sine
økonomiske rammer skal iverksette tiltak for å redusere ventetidene
til behandling, herunder gjøre bruk av private aktører der dette
bidrar til å redusere ventetider på en kostnadseffektiv måte.
Ved mistanke om kreft angis ikke ventetider, fordi
disse pasientene skal gis utredning og behandling raskt. Det er
innen behandlingsmiljøene i Norge enighet om at ved mistanke om kreftsykdom
skal pasienten gis prioritet både for diagnostikk og behandling.
Dette gjelder både kurativ, livsforlengende og palliativ behandling.
Pasienter som henvises fra fastlege med mistanke
om kreft skal tas raskt inn til vurdering og utredning i spesialisthelsetjenesten.
Pasienter som henvises til sykehus eller spesialistpoliklinikk har
i henhold til pasientrettighetsloven rett til å få sin helsetilstand
vurdert innen 30 virkedager etter at henvisning er mottatt. Ved
mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, slik som kreft, har
pasienten rett til raskere vurdering.
I helseforetakene har det i flere år vært en
prosess mot funksjonsfordeling og flerregionalt samarbeid, både
innen kreftkirurgi og for andre områder der dokumentert kunnskap
har påvist sammenheng mellom volum og kvalitet. Dette er likevel
ingen garanti for at det ikke kan oppstå ventetider. Funksjonsfordeling
og flerregionalt samarbeid må derfor også ha fokus på logistikk og
organisering av behandlingstilbudet for å unngå flaskehalser.
Som ledd i en nasjonal kreftstrategi er det
nå utarbeidet ni handlingsprogrammer og det er forventet at det
i løpet av 2010 kommer ytterligere seks handlingsprogrammer.
Handlingsprogrammene inneholder standarder for
hele behandlingsforløpet for de ulike kreftformene; fra mistanke
om kreft til utredning, diagnostikk og behandling.
Hvis behandlingsforløp for alle relevante sykdomsgrupper
og underdiagnoser tas inn i handlingsprogrammene, antar man at dette
vil gi pasientene en bedre og mer effektiv utredning og behandling.
Gjennom oppdragsdokumentet er det gitt styringssignal
om at de regionale helseforetakene skal utarbeide/revidere regionale
planer for pasienter med de hyppigste kreftformer. Planene skal
identifisere sentrale flaskehalser, f.eks. kapasitet innen radiologi
og laboratorietjenester, rehabiliteringskapasitet, tilgang på spesialister
og evt. annet helsepersonell, og kapasitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten.
Helsedirektoratet har laget prioriteringsveiledere med
veiledertabeller for flere fagområder og disse inneholder maksimumsfrister
for ventetid. Prioriteringsveilederne skal legges til grunn for
å sikre enhetlig vurdering av rett til nødvendig helsehjelp. Det
innebærer at pasienter som får rett til prioritert helsehjelp skal
få en medisinsk forsvarlig frist for når helsehjelpen senest skal starte.
V
Stortinget ber regjeringen instruere helseforetakene
om umiddelbart å sørge for at behandlingstilbudet til kreftpasienter
har høy kvalitet og er i tråd med oppdatert kunnskap, blant annet om
sammenhengen mellom volum og kvalitet.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene
er det gjennomgående stilt krav om kvalitet i tjenestene. I oppdragsdokumentet
for 2009 ble de regionale helseforetakene spesielt bedt om å sikre
kvaliteten i den kirurgiske kreftbehandlingen ved å gjennomgå hvilke
enheter som utfører kreftbehandling spesielt innen kreft i spiserør,
bukspyttkjertel, lever, prostata, endetarm, tykktarm, lunger og
bryst.
I en tilbakemelding fra de regionale helseforetakene
i januar 2010 kom det fram at de regionale helseforetakene har,
eller er i ferd med å foreta en gjennomgang av kreftkirurgien. Helse Sør-
Øst RHF har gjort vedtak om å opprette regionale fagråd, blant annet
for kreft. Fagrådet for kreft skal innen 1. juli 2010 bl.a. ferdigstille
en vurdering av funksjons- og oppgavefordelingen innenfor kreftområdet
i regionen. Helse Vest har i 2009 startet en ny gjennomgang av funksjonsfordelingen
innen kreftkirurgi. Helse Midt-Norge RHF foretok en samling av kreftkirurgien i
2004. Når det gjelder kreft i prostata har Helse Midt-Norge RHF
gitt tilbakemelding om at de vil se på innretningen i regionen i
lys av de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet fra desember
2009. Helse Nord RHF har i sin lokalsykehusstrategi planlagt at
tykktarmskreft skal gjøres ved ett sykehus i hvert helseforetak.
Strategien er nå på høring og vil bli iverksatt mot sommeren 2010.
Når dette er gjennomført, har Helse Nord RHF regulert all kreftkirurgi
i sitt opptaksområde.
Jeg forventer at de regionale helseforetakene kontinuerlig
utvikler et kvalitativt godt behandlingstilbud til kreftpasienter
i tråd med oppdatert kunnskap og departementets føringer i oppdragsdokumentene
til de regionale helseforetakene.
VI
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om bevilgninger til utvikling av flere kvalitetsregistre for kreftsykdom.
Registrene skal være pseudonyme, eksternt kryptert og basert på
krav om samtykke eller reservasjonsrett.
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre gir et meget
viktig kunnskapsgrunnlag for kvalitetsforbedring, forskning og utvikling
av kvalitetsindikatorer. Det er et mål å ha nasjonale medisinske
kvalitetsregistre på alle fagområder, herunder kreft. Kreftregisteret
har som mål å etablere kvalitetsregistre for alle krefttyper.
Regjeringen har de siste to årene øremerket midler
innenfor inntektsrammen til de regionale helseforetakene, med formål
å utvikle og implementere felles organisatorisk og teknisk infrastruktur
for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Vi har også gjennomført
forprosjekt for Nasjonalt helseregisterprosjekt og hatt på høring
rapporten «Gode helseregistre – bedre helse. Strategi for modernisering
og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre
2010–2020». Ett av hovedgrepene i strategien er forslaget om etablering
av fellesregistre, bestående av et basisregister med underliggende
kvalitetsregistre. Denne modellen er inspirert av Kreftregisteret.
Regjeringen arbeider nå, på bakgrunn av høringsuttalelsene,
med å utforme en endelig strategi og handlingsplan. Forslag om utvikling
av flere kvalitetsregistre, herunder også for kreftsykdommer, skal
vurderes i forhold til denne strategien for å sikre en helhetlig
og strategisk utvikling av registerområdet.
Helseregisterlovens utgangspunkt er at registrering
og behandling av helseopplysninger skal baseres på samtykke fra
den opplysningene knytter seg til.
Det er imidlertid for Kreftregisteret gjort
unntak fra dette utgangspunktet, jf. helseregisterloven § 8 tredje
ledd og kreftregisterforskriften. Gjeldende regelverk åpner for
at Kreftregisteret kan utvikle nye kvalitetsregistre uten å innhente samtykke
fra de registrerte såfremt dette skjer innenfor de rammer som er
oppstilt i kreftregisterforskriften. Et krav om at nye kvalitetsregistre
på kreftområdet skal være pseudonyme, eksternt krypterte og basert
på krav om samtykke eller reservasjonsrett vil i praksis medføre
at Kreftregisteret stilles overfor nye praktiske og juridiske utfordringer
ved etablering av kvalitetsregistre. Det bemerkes videre at de foreslåtte
endringene vanskelig lar seg forene med systematikken i gjeldende
regelverk. Pseudonyme registre ville i tillegg hindre muligheten
for klinisk oppfølging av pasientene. Registrene skal selvsagt ha
en høy grad av sikkerhet og personvernet skal ivaretas. Regelverket
for medisinske kvalitetsregistre vil bli utredet som del av Nasjonalt
helseregisterprosjekt.
VII
Stortinget ber regjeringen sikre at arbeidet
med å innhente samtykke fra deltakere i mammografiprogrammet gjennomføres
så effektivt som mulig, slik at dataene kan benyttes til forskning
og kvalitetsutvikling.
Datatilsynet fattet 17. mars 2009 vedtak om
sletting eller anonymisering av opplysninger lagret i strid med
reglene i kreftregisterforskriften. Datatilsynets vedtak ble påklaget
til Personvernnemnda, som i sin avgjørelse av 26. august 2009 ga
Kreftregisteret en utvidet frist til innen utgangen av 2011 å innhente
samtykke fra de kvinner det gjelder (ca. 600 000).
Kreftregisteret har utarbeidet en framdriftsplan for
innhenting av samtykke til permanent lagring av personidentifiserbare
opplysninger ved negative funn i mammografiprogrammet, og har startet
innhenting av samtykke fra og med 15. juni 2009 fra de kvinnene
som møter i programmet. Det er imidlertid to grupper kvinner som ikke
kan nås gjennom ordinært oppmøte. Dette er kvinner som ikke møter
i den inneværende screeningrunden innen utgangen av 2011, og de kvinnene
som er ute av programmet på grunn av alder. I følge Kreftregisteret
vil de be om samtykke fra disse kvinnene på andre måter, blant annet
gjennom brev, via kampanjer mv.
Det er av stor betydning at screeningdataene
er så komplette som mulig, både av hensyn til selve driftingen av
screeningprogrammet (innkalling og oppfølging av kvinnene) og av
hensyn til kvalitetssikring og evaluering av programmet. På bakgrunn
av signaler om at praksis for innhenting av samtykke i de to screeningprogrammene
(mammografiprogrammet og livmorhalsprogrammet) ikke var i tråd med
gjeldende regelverk, ba departementet derfor i brev av 27.10. 2008
om at Helse Sør- Øst RHF gjorde en gjennomgang av rutinene.
Helse- og omsorgsdepartementet har siden Datatilsynets
varsel om at det ville bli fattet vedtak med pålegg om sletting
av data i Kreftregisterets mammografiprogram fulgt nøye med på Kreftregisterets
oppfølging og håndtering av saken. Helse- og omsorgsdepartementet
har også bidratt i arbeidet med å finne mulige løsninger på de utfordringer
som denne saken medfører for Kreftregisteret innenfor rammene av
gjeldende regelverk. I den forbindelse har departementet blant annet
hatt flere møter med Kreftregisteret og Helse Sør- Øst RHF.
Ut fra de opplysninger jeg har fått kan det
bli vanskelig å løse alle de utfordringer som Kreftregisteret står
overfor innenfor rammene av gjeldende regelverk. Departementet har
derfor igangsatt en prosess med å vurdere behovet for endringer
i regelverket. Dette først og fremst for å forhindre at lignende
saker oppstår i fremtiden, men også for å avklare om endringer i
regelverket kan bidra til å hindre at verdifulle data går tapt.
VIII
Stortinget ber regjeringen utvikle flere kvalitetsindikatorer
for helsetjenesten, herunder for kreftbehandling.
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider kontinuerlig
med å videreutvikle systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer.
Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å videreutvikle det nasjonale kvalitetsindikatorsettet
og å inkludere nye områder i helsetjenesten.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har
Helsedirektoratet i samarbeid med regionale helseforetak startet
arbeidet med å utarbeide forslag til styringsvariabler/ indikatorer
på gode forløp for de hyppigste kreftformer, pasienter med hjerneslag
og for pasienter innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbruk.
Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten deltar også i et kvalitetsindikatorprosjekt i regi
OECD og Nordisk Ministerråd. Prosjektene skal bidra til å etablere kvalitetsindikatorer
som er anvendbare i land som Norge kan sammenlikne seg med, herunder på
kreftområdet. Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet
et forslag til et rammeverk for kvalitetsindikatorsystem for helsetjenesten
som Helsedirektoratet får til vurdering i juni d.å.
Som vist til innledningsvis, er det for å styrke kvalitet
og likeverdig behandling, per i dag utarbeidet ni nasjonale handlingsprogrammer
(behandlingsretningslinjer) for kreftbehandling, og det er planlagt
seks nye handlingsprogrammer i løpet av 2010.
IX
Stortinget ber regjeringen sikre åpenhet
om resultater av kvalitetsmåling, herunder sammenligning mellom
sykehus og enheter.
Departementet ønsker åpenhet om kvalitet. De nasjonale
kvalitetsindikatorene presenteres på Helsedirektoratets hjemmeside
under statistikk/indikatorer. Her er det mulig å sammenlikne resultatene
mellom sykehusene og regionene. De indikatorene som vurderes som
relevante for fritt sykehusvalg publiseres i tillegg på nettstedet www.frittsykehusvalg.no.
Her sammenliknes sykehusene ut fra landsgjennomsnittet.
Etablering av kvalitetsindikatorer som sammenlikner
resultater mellom sykehus i Norge fordrer god datakvalitet og metoder
som justerer for pasientsammensetning. Satsningen på nasjonale medisinske
kvalitetsregistre og øvrige sentrale helseregistre forventes å ha
positiv effekt på utviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer.
X
Stortinget ber regjeringen publisere informasjon om
ventetider for kreftbehandling.
Når det er mistanke om kreft, skal pasienten
komme raskt til diagnostikk og behandling. Det betyr at pasientene
i de fleste tilfeller får raskere behandling (der hvor dette er
riktig ut fra en faglig vurdering) enn det tar å oppdatere nettsiden for
fritt sykehusvalg og å bytte sykehus.
Nettstedet for fritt sykehusvalg oppdateres
en gang i måneden, og viser hovedsakelig ventetider for diagnoser
som behandles på mange steder og som har stor etterspørsel. På nettstedet
vises de forventede ventetidene til behandling, basert på rapportering
fra institusjonene. Ventetidstall som publiseres av Norsk pasientregister
er historiske ventetider og danner grunnlaget for offisiell statistikk.
Med det nye personidentifiserbare registeret vil det på sikt være
mulig å publisere ventetider på spesielle prosedyrer. Helsedirektoratet
har i samarbeid med de regionale helseforetakene foreløpig vurdert
at det er lite hensiktsmessig å ha med ventetider til kreftbehandling
på nettstedet.
XI
Stortinget ber regjeringen innføre et system
for informasjon og veiledning om utprøvende behandlingstilbud i
Norge og utlandet for pasienter som ikke har effekt av etablert
behandling i Norge, bl.a. kreftrammede.
For å kunne gi pasienter informasjon om pågående
kliniske studier, er det ønskelig med en felles nasjonal database
som gir en oversikt over alle typer kliniske studier i Norge, både
når det gjelder introduksjon av nye legemidler og andre typer intervensjon
og behandling. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor gitt de
regionale helseforetakene i oppdrag i samarbeid å etablere en felles
database over kliniske studier i Norge. Databasen skal sees i sammenheng
med databasene som etableres av de regionale etiske komiteene over
alle forskningsprosjekter på mennesker. Dette vil bidra til økt
informasjon om pågående kliniske studier og kunne danne et godt
grunnlag for å øke informasjonen om utprøvende behandling i Norge.
Helsetjenestens veiledningssenter er opprettet for
å veilede pasienter om deres rettigheter til behandling. Pasienter
har imidlertid ingen rett til deltakelse i utprøvende behandling.
I hvilken grad pasienter får tilbud om deltakelse i kliniske studier
vil være avhengig av om det gjennomføres kliniske studier for den
aktuelle pasientgruppen i Norge, og i tillegg om den aktuelle pasienten
tilfredsstiller kravene i den aktuelle protokollen for forsøket.
Det vil si at inklusjon er basert på vitenskapelige kriterier og
er ikke en rettighet.
Det er et mål å øke omfanget av kliniske studier. Vi
har derfor satt klinisk forskning og behov for god infrastruktur
for gjennomføring av disse, i fokus i oppdraget til de regionale
helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet finansierer også
et eget forskningsprogram for klinisk forskning gjennom Norges
forskningsråd, som særskilt prioriterer større flerregionale og
nasjonale kliniske studier. Helse- og omsorgsdepartementet vil også
sondere mulighetene for et tettere og mer omfattende nordisk samarbeid
om kliniske studier. Dette vil kunne bidra til et økt omfang av
kliniske studier i Norge, og derved også gi flere pasienter tilgang
til utprøvende behandlingstilbud.
I henhold til forskrift om prioritering av spesialisthelsetjenester
og rett til nødvendig helsehjelp mv. finansieres som hovedregel
ikke utprøvende behandling i utlandet, med mindre dette skjer som
et ledd i en eksisterende avtale mellom helseforetak og tilbyder
i utlandet. Det er helseforetakene som inngår avtaler om dette og
henviser ved behov. Jeg anser det ikke aktuelt på nåværende tidspunkt
å opprette en offentlig tjeneste som gir råd om de svært mange ulike
tilbudene i utlandet som ikke skjer som et ledd i helseforetakenes
system for utenlandsbehandling.
XII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å styrke enhetene for utprøvende behandling ved Oslo universitetssykehus
Radiumhospitalet, og ved Helse Bergen.
Enheter for utprøvende behandling er en viktig del
av infrastrukturen for å gjennomføre kliniske studier. Dette er
også løftet frem i Innovasjonsmeldingen.
Kliniske utprøvingsenheter finnes ved alle landets
universitetssykehus, men er kanskje ikke i stor nok grad samordnet
for å sikre en best mulig nasjonal ressursutnyttelse. Departementet
har derfor bedt alle regionale helseforetak å gi en samlet nasjonal
oversikt over infrastruktur for klinisk forskning samt å sikre god
infrastruktur for kliniske utprøvinger. Denne informasjonen vil
være viktig for å sikre en mest mulig hensiktsmessig og samordnet
nasjonal infrastruktur for kliniske studier. Ansvaret for eventuell
etablering og drift av kliniske utprøvingsenheter ligger til de
regionale helseforetakene, og må prioriteres gjennom ordinære budsjettsystemer eller
sikres finansiering gjennom søkbare midler til forskningsinfrastruktur.
XIII
Stortinget ber regjeringen innføre et nytt
beslutningssystem som sikrer at ny behandling som er trygg og kostnadseffektiv,
tas i bruk i helsetjenesten raskere enn i dag, og at helsetilbudet
blir mer likeverdig. Det skal være klare retningslinjer for vurderingene.
Som nevnt i representantforslaget utarbeidet Helsedirektoratet
rapporten «Nye og kostnadskrevende metoder. Forslag til system for
håndtering av ny teknologi» i 2009. Helse- og omsorgsdepartementet
er, på bakgrunn av denne rapporten, i ferd med å utarbeide et forslag
til et helhetlig system for håndtering av nye metoder. Det tas sikte
på å presentere systemet i den kommende nasjonale helse- og omsorgsplanen.
Med metoder menes legemidler, medisinsk teknisk utstyr, prosedyrer
og diagnostiske tester. Systemet skal ikke endre på aktørenes ansvarsforhold, men
skal tydeliggjøre hvilke vurderingskriterier som skal ligge til
grunn for beslutninger på de ulike nivåene.
XIV
Stortinget ber regjeringen foreslå forbedringer
i finansieringssystemet som bidrar til at nye medisiner og behandlingsformer
raskere blir tilgjengelige for pasientene.
Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til
et felles europeisk godkjenningssystem for en rekke viktige nye
legemidler. Dette innebærer at disse legemidlene godkjennes (får
markedsføringstillatelse) samtidig i hele Europa. Det er altså ikke
slik at nye viktige legemidler blir godkjent seinere i Norge enn
i resten av Europa.
Den offentlige legemiddelfinansieringen i Norge er
todelt. Som hovedregel har de regionale helseforetakene ansvar for
å finansiere legemidler som brukes i sykehus, mens folketrygden
finansierer legemidler som administreres av den enkelte pasient.
Kommunene har ansvar for å finansiere utgiftene til legemidler
i alders- og sykehjem.
Legemidler i sykehus finansieres på linje med annen
behandling gjennom basisbevilgningen og ISF- refusjon for gjennomførte
behandlinger. Sykehusenes medikamentkostnader føres i sykehusenes
regnskaper og inkluderes i grunnlaget for beregning av refusjoner
for den enkelte behandling. Hovedprinsippet for den innsatsstyrte finansieringen
er at alle kostnader knyttet til sykehusopphold eller polikliniske
kontakter finansieres, ikke bare legemiddelbruken. Systemet innebærer
at det i enkelttilfeller vil kunne være avvik mellom ISF- refusjon
og faktisk ressursbruk for den enkelte behandling.
Folketrygden finansierer det enkelte pasientadministrerte
legemiddel. Finansieringen av legemidler på sykehus er derfor ikke
like synlig som finansieringen av legemidler over folketrygdens
budsjett.
Det er viktig at ISF- ordningen som system er mest
mulig riktig og rettferdig. Flere forhold kan påvirke dette, bl.a.
innholdet i den enkelte DRG, vektingen og kvaliteten på den medisinske
kodingen. ISF- systemets viktigste funksjon er å legge til rette
for at et fastsatt aktivitetsmål oppnås på en mest mulig effektiv
måte. Systemet skal suppleres med andre virkemidler i styringen av
spesialisthelsetjenesten, for eksempel faglige retningslinjer.
Som en del av det kontinuerlige arbeidet med
å forbedre kvaliteten på ISF- ordningen, arbeides det med å utvikle
systemets evne til å håndtere nye legemidler og behandlingsmetoder
der hvor legemiddelkostnadene utgjør en betydelig del av kostnadene
ved et sykehusopphold eller poliklinisk kontakt. Et eksempel på
dette er at det i 2010 er etablert egne DRGer for poliklinisk infusjonsbehandling
av ulike lidelser. Dette gir en bedre oversikt over bruken av disse
kostbare behandlingene, og finansieringen blir mer treffsikker.
Tidligere ble finansieringen av disse kostbare behandlingene også
basert på annen og billigere behandling.
Målsetningen med ISF-systemet er å gjenspeile faktisk
medisinsk praksis på en mest mulig riktig og rettferdig måte. Et
viktig prinsipp er at finansieringssystemet ikke skal brukes til
å styre de medisinskfaglige vurderingene, men legge til rette for
at legemidler og behandlingsformer som etter en forutgående vurdering
av kostnader og nytte bør tilbys norske pasienter.
XV
Stortinget ber regjeringen legge frem en
opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering med konkrete
mål og tiltak som sikrer bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet,
også for kreftpasienter.
Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering
2008–2011 ble lagt fram for å bidra til å sette fokus på og styrke
rehabiliteringsfeltet. Gjennomgangen i 2009 viste at mange av intensjonene
og tiltakene i den nasjonale strategien er godt i gang halvveis
i strategiperioden.
Det forutsettes at alle som har behov for habiliterings-
og rehabiliteringstiltak skal få det. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten
har et ansvar for at pasientene får helhetlige tiltak.
I Nasjonal strategi for kreftområdet 2006–2009 er
det et mål at rehabiliteringstilbudet skal styrkes, også for kreftpasienter.
Det må legges til rette for samhandling mellom fagmiljøer, tjenester
og forvaltningsnivåer. Samhandlingsreformen er et viktig redskap
på dette området.
Når det gjelder rehabiliteringstilbud for kreftpasienter,
finnes det flere tilbud. Montebello-Senteret er et landsdekkende
kurssenter. Hovedmålsettingen er at kursdeltakerne skal bli best mulig
rustet til å mestre livet videre. Kursene er ulike og tilpasset
den enkeltes diagnose og livssituasjon.
Røros Rehabiliteringssenter, som har avtale
med Helse Midt-Norge RHF, tilbyr rehabiliteringskurs for kreftpasienter.
Videre har de regionale helseforetakene ulike tilbud. Vardesenteret,
som er et samarbeid mellom Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus,
tilbyr rehabilitering til kreftpasienter. I Helse Nord finnes et
kompetanseprogram innenfor rehabilitering og habilitering, der kreftrehabilitering
er et satsingsområde. Flere lærings- og mestringssentre gir tilbud
til kreftpasienter.
Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene
er halvveis i strategiperioden godt i gang med intensjonene og tiltakene
i den nasjonale strategien for habilitering og rehabilitering. Helsedirektoratet
la i 2009 blant annet fram en handlingsplan for habilitering av
barn og unge. Det forutsettes at oppfølging av nasjonal strategi for
habilitering og rehabilitering og oppfølging av samhandlingsreformen
bidrar til helhetlige prosesser, som er viktig for å få til god
rehabilitering.
XVI
Stortinget ber regjeringen styrke tilbudet
om lindrende behandling gjennom kompetansehevende tiltak, samt etablering
av flere ambulante team, hospice og enheter for lindrende behandling.
Regjeringen vil som del av Omsorgsplan 2015 øke
kunnskapen og kompetansen i den kommunale omsorgssektoren i sin
helhet, inkludert lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, gjennom
Kompetanseløftet 2015. Det er også en egen tilskuddsordning for
særskilte utviklingstiltak, herunder tiltak for å styrke kompetansen og
kapasiteten innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt,
utenfor sykehus.
I tillegg har regjeringen fått på plass et eget
øremerket tilskudd til bygging og modernisering av heldøgns omsorgsplasser
i kommunene. Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til
å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for
personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig
av alder, diagnose eller funksjonshemming. Regjeringen har som mål
å gi tilsagn til etablering av 12 000 nye heldøgns omsorgsplasser
i perioden 2008–2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen
fra kommunene tilsier det.
Modernisering og utbygging skal være utformet slik
at det spesielt er tilrettelagt og tilpasset beboere med demens
og kognitiv svikt, i tråd med det som er lagt til grunn i regjeringens
Demensplan 2015. Det er i tillegg understreket i tilskuddets retningslinjer
at støtte også gis til utbygging av palliativt tilbud i kommunene,
og regjeringen oppfordrer kommunene til å bygge ut og utvikle den
palliative omsorgen da dette er en del av de ordinære kommunale
oppgaver.
XVII
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og
foreslå forbedringer i tilbudet om lindrende behandling til barn.
Lindrende behandling utføres ved kliniske sykehusavdelinger
og i primærhelsetjenesten i kommunene. Om lag 95 prosent av pasientene
på palliative enheter på sykehus utgjøres i dag av kreftpasienter.
Også i primærhelsetjenesten utgjør kreftpasientene den største gruppen
blant de palliative pasientene. Mange kommune driver også egne hospicer.
I 2007 lanserte Helsedirektoratet et handlingsprogram med retningslinjer for
palliativ behandling i kreftomsorgen, der deler av handlingsprogrammet
også er relevant for andre lidelser enn kreft. Handlingsprogrammet gjelder
for alle pasientgrupper, og det er ikke gjort noe skille mellom
voksne og barn.
I handlingsprogrammet foreslås det standarder for
det palliative tilbudet ved de ulike organisatoriske enhetene i
spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, blant annet
smerteklinikker på sykehus og regionalt palliativt senter, som skal
bygge opp kompetanse og spre kompetanse i palliasjon i regionen.
I tillegg anbefaler handlingsprogrammet at det etableres
palliative sentre på sykehus med et tverrfaglig behandlingsteam
(palliativt team) med ambulant funksjon til bl.a. hjemmebesøk. Teamet
skal være et bindeledd mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det palliative
senteret kan også inneholde senger (palliativ enhet). Ved utgangen av
2008 var det 32 palliative sentre på sykehus i Norge med palliative
team, poliklinikker, senger eller en kombinasjon av disse tilbudene.
Ansvaret for hjemmebasert omsorg vil i all hovedsak
ligge i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Hemmesykepleien
og fastlegen skal samarbeide med palliativt team når dette er nødvendig
for å gi god behandling og pleie.
I oppdragsdokumentet for 2010 er det stilt krav til
de regionale helseforetakene om at tilbudet til kroniske smertepasienter
skal styrkes kapasitets- og kompetansemessig. De regionale helseforetakene
er innen utgangen av 1. tertial 2010 bedt om å gi en oversikt over
tilbudet til kroniske smertepasienter og planer for å styrke dette.
I tillegg har departementet i 2010 gitt Helsedirektoratet i oppdrag
å foreta en gjennomgang av handlingsprogrammet med retningslinjer
for palliativ behandling og vurdere behovet for eventuelle utdypninger
i retningslinjene, herunder vurdere om det er behov for å klargjøre barns
behov spesielt.
XVIII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om en forsterket innsats for utdanning og forskning, herunder helseforskning
blant annet innenfor bioteknologi.
Medisinsk og helsefaglig forskning er, og skal fortsatt
være, et prioritert område i regjeringens forskningspolitikk. I
forskningsmeldingen «Klima for forskning» er helse og helsetjenester
et prioritert område. Vi arbeider for å sikre fortsatt gode rammevilkår
for medisinsk og helsefaglig forskning, det gjelder også for kreftforskning
og bioteknologi. Den årlige rapporten fra NIFU STEP viser at medisinsk
og helsefaglig forskning omfatter en stadig større andel av den
totale forskningsinnsatsen i Norge. Det har også vært en økning
i midler til helseforskning gjennom Norges forskningsråd i de senere
år. I tillegg prioriterer helseforetakene forskning høyt, og nasjonale
målesystemer viser at det har vært et økt omfang av medisinsk og
helsefaglig forskning i helseforetakene etter sykehusreformen i
2002. Viktig virkemidler har vært lovregulering av forskning kombinert
med etablering av et delvis resultatbasert tilskudd til forskning
og økt styringsmessig fokus.
I forskningsmeldingen «Klima for forskning» meldes
det at det skal arbeides systematisk med å utvikle kunnskapsgrunnlaget
på de brede teknologiområdene (IKT, bioteknologi, materialteknologi/nanoteknologi)
med tanke på å utvikle balanserte strategier for grunnforskning, næringsrettet
forskning, utvikling og kommersialisering innenfor områdene. Kunnskapsdepartementet
følger dette opp på det bioteknologiske området.
XIX
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og
foreslå forbedringer av de næringspolitiske virkemidler for å fremme
bioteknologisk industri i Norge.
Forskning innenfor det medisinske området samt bioteknologi
er prioriterte områder for regjeringen, jf Forskningsmeldingen og
virkemidlene på disse områdene som ligger under nærings- og handelsministeren
og forskningsministeren. Regjeringen satser på både grunnleggende
forskning (FUGE) og næringsrettet forskning(BIA). Gjennom den nasjonale
satsingen innen bioteknologi, FUGE, er det lagt et godt fundament
for fremtidig biomedisinsk forskning. Norges forskningsråd og Innovasjon Norge
arbeider med å legge forholdene til rette for å utnytte forskningsresultater
i næringsmessig sammenheng innen det medisinske området.
Det er etablert teknologioverføringsenheter
som skal sørge for at forskningsresultater ved våre universiteter
og høyskoler samt i helseforetakene utnyttes også kommersielt. Regjeringen
er opptatt av å forankre kommersialiseringsaktivitetene sterkere
i forskningsinstitusjonene, samt å bidra til å utvikle kompetansen
og slagkraften til teknologioverføringskontorene og kommersialiseringsenhetene.
Det er også viktig å få bedre koblinger mellom forskningsmiljøer
og investorer/næringsliv i idéutviklings- og etableringsfasene.
Slik sett åpner sammenslåingen av Birkeland Innovasjon og Medinnova
for spennende perspektiver. Kommersialiseringsrelaterte aktiviteter,
herunder FORNY-programmet, er viktige virkemidler for å fremme bioteknologisk
og medisinsk næringsvirksomhet i Norge.
Regjeringen ønsker å utnytte den høye kompetansen
vi har innen det medisinske området. Vi har en pågående 5-årig satsing
(2007–2011) på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren.
Bruk av forsknings- og utviklingskontrakter er et viktig instrument
i så måte. I henhold til Stortingets behandling av St.meld. nr.
7 (2008–2009) – Et nyskapende og bærekraftig Norge vil regjeringen
vurdere å forlenge og utvide denne satsingen med fem nye år, og
til også å omfatte forskningsbasert innovasjon. Dette forutsetter
en positiv halvveisevaluering.
Norges forskningsråd sitt program Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) er et sentralt næringsrettet verktøy for bedrifter innen bioteknologi og
medisinsk sektor.
Vi tror at mulighetene også for norsk næringsutvikling
innen det medisinske området er store. Regjeringens arbeid vil skje
med utgangspunkt i eksisterende ordninger og virkemidler. Dette
vil ellers kreve en langsiktig satsing som må involvere både offentlige
og private aktører.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 3. juni 2010
Bent Høie |
Morten Stordalen |
leder |
ordfører |