Til Stortinget
Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram en proposisjon
der regjeringen ber om Stortingets samtykke til ratifikasjon av
Haag-konvensjonen av 23. november 2007 om internasjonal innkreving
av underholdsbidrag til barn og andre former for underhold til familie.
I den nevnte proposisjonen gjøres det rede for det nærmere innholdet
av konvensjonen. I proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer som
er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning til Haag-konvensjonen
av 2007.
Norge har allerede ratifisert de tidligere internasjonale konvensjoner
på området, Haag-konvensjon 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding
av avgjørelser om underholdsbidrag til barn og Haag-konvensjon 2. oktober
1973 om anerkjennelse og fullbyrdelse om underholdsbidrag. Den nye
konvensjonen legger først og fremst større vekt på å legge til rette
for administrativt samarbeid om fastsettelse og innkreving av underholdsbidrag
på tvers av landegrensene enn de tidligere konvensjonene. Bakgrunnen
er et ønske om å unngå problemet med «sovende» medlemsstater, som
har sluttet seg til en eller flere av de tidligere konvensjonene
uten å foreta de nødvendige skritt for å oppfylle pliktene etter
konvensjonene.
Etter den nye konvensjonen skal medlemsstatene ha en operativ
sentralmyndighet som skal motta og sende søknader og bistå søkeren
i prosessen fram mot innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konvensjonen,
i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av
søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen
innebærer blant annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med
opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold,
selv om det foreløpig ikke foreligger et krav om innkreving av bidrag.
Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bidrag
i den anmodende staten. De aktuelle opplysningene er underlagt taushetsplikt
i henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt
3 i proposisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkrevingsloven
§ 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge til rette for å oppfylle
opplysningsplikten til andre lands sentralmyndigheter etter konvensjonen.
En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private bidragsavtaler
på visse vilkår kan anerkjennes og tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
Etter de tidligere Haag-konvensjonene av 1958 og 1973 er det kun
administrative avgjørelser, dommer eller rettsforlik som er tvangskraftige
ved oversendelse til utlandet. Anerkjennelse og tvangsinnkreving
av avtaler om underholdsbidrag inngått mellom foreldrene er imidlertid
fullt ut akseptert innenfor de nordiske land.
I Norge er det et uttalt mål at bidragsordningen skal bidra til
at foreldre i størst mulig grad avtaler og formidler bidrag privat
seg imellom uten innblanding fra offentlige myndigheter. Norsk rett
har imidlertid ingen ordning for offentlig godkjennelse eller registrering
av privat inngåtte avtaler, hvilket etter konvensjonen er en forutsetning
for at en avtale skal kunne sendes til utlandet for innkreving på
linje med en dom eller administrativ avgjørelse. I proposisjonen foreslås
det derfor endringer i bidragsinnkrevingsloven § 2 og en ny § 83
b i barnelova slik at det legges til rette for at norske avtaler
skal kunne sendes for innfordring etter den nye konvensjonen. Etter
forslaget skal avtaler som begjæres innkrevd på grunnlag av konvensjonen
forelegges Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral med henblikk
på formell godkjenning og attestasjon av at avtalen er tvangskraftig
i Norge.
Barnets rettskrav på underhold fra begge foreldre står sentralt
i Haag-konvensjonen av 2007. Konvensjonen legger vekt på å fjerne
hindringer for at dette rettskravet anerkjennes i praksis når barnet
og den bidragspliktige er bosatt i forskjellige stater. Informasjonsutveksling
mellom sentralmyndighetene er en vesentlig og nødvendig del for
å oppnå dette.
Oversendelse av en avgjørelse for innkreving i et annet land
vil måtte innebære at det andre landet gjøres kjent med de private
partenes identitet, slektskapet og hvilket bidrag som bidragspliktige
forutsettes å betale. Det vil også framgå hvilke opplysninger som
er lagt til grunn når det gjelder partenes økonomi (for så vidt
dette har betydning for det fastsatte bidraget). Uten disse opplysningene
vil det andre landet ikke kunne foreta seg noe med saken. Ved oversendelsen
av en sak for innkreving til fordel for en bidragsmottaker i Norge,
vil en vesentlig del av personvernhensynet i realiteten være ivaretatt
gjennom at saken bare vil kunne sendes med bidragsmottakers skriftlige
samtykke/godkjenning. Bidragspliktige vil imidlertid kunne tenkes
å ha interesse av å påberope seg personvernhensyn for å unngå å
betale bidrag til sitt barn.
Etter Arbeidsdepartementets vurdering er det både i partenes
og samfunnets interesse at bidragssakene blir avgjort på en riktig
måte og at barnet ikke blir rettsløst på grunn av at skyldner bor
i et annet land. Det vesentlige i denne sammenhengen er å sikre betryggende
prosesser når disse spørsmålene skal avgjøres. Departementet mener
derfor, i likhet med Arbeids- og velferdsdirektoratet, at Haag-konvensjonen av
2007 representerer et framsteg i denne sammenhengen, blant annet
nettopp på grunn av reglene om informasjonsflyt og de krav som konvensjonen
stiller til saksbehandlingen i de tilsluttede landene.
Departementet oppfatter Datatilsynets merknader i høringsrunden
slik at personopplysningslovens regler om utlevering av opplysninger
til utlandet ikke er til hinder for at Norge oppfyller plikten etter
konvensjonen til å gi og eventuelt framskaffe opplysninger om partenes
bosted og økonomiske forhold. Personopplysningsloven § 29 oppstiller
et strengt utgangspunkt, ved at opplysninger bare kan gis til land som
har gjennomført EU-direktivet om personvern eller tilsvarende. I
lovens § 30 første ledd bokstavene a til h gis imidlertid adgang
til utlevering av opplysninger til utlandet i en rekke andre tilfelle,
hvorav flere av unntakene må få anvendelse her. Blant annet tillates
overføring av opplysninger når dette følger av en folkerettslig
avtale og når det er nødvendig for å gjøre et rettskrav gjeldende.
Haag-konvensjonen av 2007 i relasjon til overføring av opplysninger
innebærer ikke utvidelser i forhold til de tidligere Haag-konvensjonene
når det gjelder typen opplysninger som overføres. Det nye er utelukkende
at klart ikke-sensitive opplysninger som bosted og inntekt skal
kunne kreves også uten at det foreligger en formell søknad om innkreving
eller fastsettelse av bidrag i et annet land, eksempelvis i forbindelse
med bidragsfastsettelse i staten som ber om opplysninger.
På grunn av den strenge taushetsplikten i arbeids- og velferdsforvaltningsloven
§ 7 vil det kunne oppstå uklarheter og usikkerhet ved anvendelsen
av konvensjonen, og da særlig de nye bestemmelsene om utlevering
av informasjon til bruk for eksempel ved bidragsfastsettelse i andre
land. Blant annet vil det kunne være uklart i hvilken utstrekning
opplysninger vil kunne innhentes med sikte på videresending til
utenlandske myndigheter.
Departementet foreslår på denne bakgrunn, i samråd med Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet og i tråd med forslagene
i høringsnotatet om ratifikasjon av Haag-konvensjonen, at det tilføyes
et nytt fjerde ledd i bidragsinnkrevingsloven og en ny § 83 a i
barnelova om utlevering av opplysninger til andre land når dette
følger av en internasjonal konvensjon eller avtale. Opplysningene,
som ifølge lovforslaget begrenses til opplysninger om de private partenes
navn og adresse og økonomiske forhold, skal etter forslaget også
kunne innhentes med sikte på slik utlevering etter reglene om innhenting
av opplysninger i respektive bidragsinnkrevingsloven kapittel 3
og barnelova § 10 andre ledd.
Det vises til lovforslaget.
Etter 2007-konvensjonen utvides tvangskraftige grunnlag til også
å omfatte private avtaler om underholdsbidrag, som dermed vil kunne
sendes andre land for innkreving.
En innfordringsbar avtale i konvensjonens forstand må ha vært
gjennom en eller annen form for registrering eller godkjenning hos
det offentlige.
Etter norsk rett er en privat avtale tvangsgrunnlag ved innkreving
hos Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral uten spesiell
godkjennelse eller registrering. Det er imidlertid usikkert om dette
vil være tilstrekkelig i forhold til kravene i Haag-konvensjonen
av 2007.
Det er viktig å fremme partenes selvbestemmelsesrett på dette
området. Samarbeid mellom foreldrene er det beste for barna og det
er fordelaktig at partene i størst mulig grad selv avtaler bidragets
størrelse, ettersom det er de som vet best hva som er nødvendig
for å opprettholde en god og rimelig levestandard for barnet i dets
individuelle situasjon. En styrking av bidragsavtalenes stilling
i internasjonal innkreving vil kunne bidra til at flere foreldre
vil velge å avtale bidragets størrelse seg imellom etter et samlivsbrudd.
Departementet mener at det bør legges til rette for offentlig
innkreving av private bidragsavtaler også over landegrensene gjennom
å etablere en ordning for formell godkjenning av avtaler i forbindelse
med oversendelse til utenlandske myndigheter.
Det antas i den forbindelse at det verken vil være nødvendig
eller hensiktsmessig å etablere en generell godkjenningsordning
for avtaler. Så lenge partene ordner betaling mv. seg imellom, har
det offentlige ingen oppfordring til å gripe inn. Dersom etaten
mottar krav om innfordring av en avtale, vil det imidlertid nødvendigvis
skje en form for kontroll med avtalen før innkreving iverksettes.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn i bidragsinnkrevingsloven
§ 2 nytt femte ledd og barnelova ny § 83 b at en avtale som ønskes
sendt til utlandet for innkreving må forelegges Arbeids- og velferdsetatens
innkrevingssentral. Dersom innkrevingssentralen kommer til at avtalen
fyller vilkårene for innkreving nasjonalt, utstedes en formell attest om
at avtalen er godkjent og er tvangskraftig i Norge. Endringene foreslått
her og ovenfor innebærer at bidragsinnkrevingsloven nåværende § 2
fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
Det vises til lovforslaget.
Departementet foreslår at endringene i bidragsinnkrevingsloven
og barnelova trer i kraft straks.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande,
fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen,
fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina
Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, slutter
seg til forslaget og har ellers ingen merknader. Komiteen viser
til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i bidragsinnkrevingsloven og
barnelova (tilpasninger til Haag-konvensjonen
av 2007)
I
I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag
mv. gjøres følgende endringer:
§ 2 nye fjerde og femte ledd skal
lyde:
I den utstrekning avtaler som nevnt i første og
andre ledd har regler om utveksling av informasjon mellom medlemslandene,
kan andre medlemsland gis opplysninger om identitet, adresse eller
inntekts- og formuesforhold for partene i en bidragssak uten hinder
av taushetsplikt, eventuelt etter at opplysningene er innhentet
etter kapittel 3 i loven her eller barnelova § 10 andre ledd.
Når en part begjærer innkreving av en privat bidragsavtale,
jf. barnelova § 70 første ledd, i medhold av en avtale som nevnt
i første og andre ledd, skal den private avtalen sendes Arbeids-
og velferdsetatens innkrevingssentral for godkjenning. Sentralen skal
kontrollere at vilkårene for innkreving av avtalen etter norske
regler er oppfylt. Om vilkårene er oppfylt, skal sentralen godkjenne
avtalen og gi skriftlig erklæring om at avtalen er godkjent og tvangskraftig
i Norge.
Nåværende § 2 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
II
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres
følgende endringer:
Ny § 83 a skal lyde:§ 83 a Henting og utlevering av opplysningar etter avtale
med framand stat
Når avtaler med framand stat med heimel i § 85 andre
stykket i lova her eller i bidragsinnkrevingsloven § 2 har reglar
om utveksling av informasjon, kan Arbeids- og velferdsetaten utan
hinder av teieplikt gi andre medlemsland opplysningar om identitet, adresse
eller inntekts- og formuestilhøve for partane i ei bidragssak, eventuelt
etter at opplysningane er henta etter § 10 andre stykket i lova
her eller etter bidragsinnkrevingsloven kapittel 3.
Ny § 83 b skal lyde:§ 83 b Godkjenning av private avtaler for
innkrevjing i utlandet
Når ein part med heimel i ei avtale med framand stat
ber om innkrevjing av ei avtale om tilskot etter § 70 første stykket,
skal avtala sendast Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral
for godkjenning. Sentralen skal kontrollere at vilkåra for innkrevjing av
avtala etter norske reglar er oppfylte. Om vilkåra er oppfylte,
skal sentralen godkjenne avtala og gi skriftleg fråsegn om at avtala
er godkjent og tvangskraftig i Noreg.
III
Loven her trer i kraft straks.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 3. juni 2010
Gunn Karin Gjul |
Gunn Olsen |
leder |
ordfører |